Snehvit sin:) Mister og mister, men gir ikke opp

[Gjest Blondie65]

4 timer siden, Huldra-78 skrev:

Denne fikk jeg tårer i øya av! Så nydelig skrevet.

Jeg heier på deg Snøhvit, håper du vil dele litt fra livet ditt med baby også.

Jeg også 😢

[Sinsiew]

På 21.5.2019 den 2.59, snehvit88 skrev:

Alt ligger så bra til rette som det kan med morkake bak, men det kommer jo også an mye annet ja🤔 Hjerteformen er liten, kun en myk vegg på 1 cm. Har bestilt time til ultralyd neste uke. Magen har vokst masse så det kan hende hun har ekstra god plass. Men jeg vil gjerne se om hun henger med i veksten. Gyn kan å måle blodgjennomstrømning i morkake/navlestrengen. Det er noe han tilbyr hos foster med liten vekst eller lite liv. Ikke at det er påvist hos meg, men jeg spør likevel. Han kjenner historien vår. At en blodåre kan tette seg er en bekymring mtp overproduksjonen av anti-kardiolipid. Jeg vil gjerne vite om den blodfortynnende medisinen gjør jobben sin akkurat som den skal. 

Det er samtidig lett og vanskelig å ikke tenke vond tanker. På den ene siden er jeg positiv, på den andre siden er stresset og de dumme tankene. 

Hvor lenge sov fosteret ditt av gangen? Så rart å kjenne inntil ryggraden🙊

Det der skjønner jeg ikke at går an🙊 Da har de klart å forklare bevegelsene/sparkene med andre fordøyelsesbesvær. Kanskje de ikke har hatt tydelige spark.

For en vakker historie😍 Takk som deler❤️ Så godt å se at de vonde tankene ikke er synonymt med at det som ikke skal skje skjer. Hvordan var bekymringene etter at datteren din er født? Er det som de sier at de aldri gir seg?

Det er fortsatt lenge til🤔

Jeg tenker det er veldig bra at gyn vet om historien deres, og at han tar det på alvor! 

Og jeg forstår at det er vanskelig å være positiv når det har feilet så mange ganger før. Kjenner til den selv. Hele forrige svangerskap var jeg livredd for å miste, fordi jeg tidligere var blitt fortalt at et svangerskap ikke var mulig for min del. Kjenner det også godt nå, når vi prøver på en til. Det er mye "hva hvis". 

Men så tenker jeg at det er sånn det skal være. Det viser bare at dette er noe vi virkelig ønsker. 

Jeg husker ikke helt men det kunne gå et par timer hvor jeg ikke kjente liv, for så å bli totalt baluba inni der. Bare å glede seg til ribbeinsspark, blæreklyp og en mage som plutselig sparker tallerkenen ut av henda på deg 😂😍

[snehvit88]

På 23.5.2019 den 7.37, skruf skrev:

Snikleser som har heiet på deg lenge melder seg 🙋🏼‍♀️ Jeg er så utrolig glad på din og mannen din sin vegne, at det lille frøet nå endelig har festet seg og vokser til et større frø  Tenk da, det er ikke lenge igjen nå til du kan holde en sprell levende mjuk og god baby i armene dine, en liten krabat som lukter helt himmelsk godt (finnes ikke noe i hele verden som lukter like godt som en helt ny baby, ikke engang nystekte kanelsnurrer) Bare rett over sommeren nå, så har du henne i armene dine! Det er ikke lenge til 

Jeg er så velsignet har to fine jenter selv, men jeg har en sorg i hjertet for alle de jeg kunne hatt her hos meg. Har mistet i SA og MA så utrolig mange ganger, og det var heller ikke en selvfølge at minstejenta skulle vokse opp til å bli i dag en kjempefin 16-åring da hun kom til verden i hui og hast prematurt. Så jeg er så inderlig takknemlig for de to jeg har (og for å bøte litt på savnet etter de som ikke ble så har jeg fylt opp huset med firbeinte pelsdotter, både hunder og katter) 

Jeg forstår veldig godt engstelsen og angsten din for å ikke kjenne bevegelse hver dag. Og det er ingen skam å ringe lege eller etterhvert føden for å få en sjekk. Med din historie så bør lista være lav for å reise inn og få en sjekk. Jeg er så glad for å lese at du har en utrolig empatisk lege som virkelig bryr seg og tar redselen din på alvor. Heldigvis så er det ikke lenge igjen nå før du passerer den uka der de kommer til å prøve å berge den lille hvis noe skulle skje. Husker jeg selv fant det beroligende

Ang daglige spark og bevegelser så er det litt tidlig enda til å kjenne et mønster. Den lille har fortsatt god plass inni der, så den kan godt røre seg uten at du kjenner det så godt. Det kommer an på hvor den sparker også, er det mot morkaken så vil du ikke kjenne det så godt. I tillegg er det forskjell på disse små hybelboerne også, noen er bedagelige mens andre har fullt raveparty inni der :) 

Mine to var veldig ulike. Storesøster var bedagelig anlagt, var i siste trimester flere ganger inne på føden for i sjekke om det var liv da jeg ikke hadde kjent noe på lenge. Hun hadde heller ikke noe hast med å bli født; gikk ei uke over termin og brukte 26 timer på å komme seg ut. Lillesøster derimot var helt propell, kommende kickbokser. Jeg var støl i magen og hun sparket helt pusten ut av meg. Hun ble faktisk født med sår på tærne som i følge jordmora kom av all sparkinga mot ribbeina mine. I tillegg var hun ute på 5min ved hjelp av katastrofesnitt mange uker før termin. Det morsomme er at de er ganske like sånn som de var i magen. Storesøster er rolig og bedagelig, hun er glad i å sove og er B-menneske på sin hals. En tenker som er filosofisk anlagt. Toppkarakterer og er nå halveis i et langt studie. Alt hun gjør er veloverveid. Lillesøster derimot lever etter mottoet Gripe Dagen med begge hendene, full fart og vi har hatt flere runder på kirurgisk skadevakt enn hva vi kan telle. Hun var den ungen som spilte fotball med gutta og som klatret høyest i trærne. Fullstendig fryktløs, ser ingen farer bare muligheter. Og hun er født A-menneske, våkner opp før fuglene fiser. De er egentlig litt som Solan og Ludvig. 

Så; prøv å ikke bekymre deg om det ikke er like mye liv enda. Bevegelsesmønsteret til et foster varierer igjennom graviditeten. Nå fremover vil det bli mere regelmessig og kraftigere enn da du begynte å kjenne liv. Mens mot slutten av svangerskapet vil det endre seg igjen pga det blir mindre plass inni magen. Særlig mot slutten når den lille snur seg og hodet fester seg. Men ikke vær redd for å kontakte føden for en sjekk hvis du blir urolig. Med din historie så vil de vise forståelse for det. Og det er uansett bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite 

Jeg er iallefall utrolig glad på din vegne🌺🌺

 

At baby lukter bedre enn kanelsnurrer🙊😂 Det hørtes litt kanibalistisk ut😂

Tusen takk❤️ 

Får et nytt perspektiv på det å bli forelder nå❤️

Vet du hva som er grunnen til at dere mistet? Ønsker å forebygge mest mulig hvis vi vil ha en til. Eller har vi bare hatt kjempeflaks?🙈

21 timer siden, Zoey skrev:

Anfall av hetta gikk stort sett over når babyen oppførte seg som normalt igjen. Men bekymring er en stor del av denne pakka med å få barn. Og jeg er ikke sikker på når det slutter.

Jeg hadde det "verst" de første månedene med babyen ute. Jeg sleit med å sove, fordi jeg var redd noe skulle skje dem når de sov. At de trengte meg eller mat, eller mistet en sokk... Og da ønsket jeg dem tilbake i magen. Andre er ikke som meg og er lettet når de kan se barnet og telle tær og fingre. 

Også blir de 2 år og våkner med luft i magen og har språk nok til å rope au og rope på mamma og gråter og vrir seg og du er fra deg av bekymring og skulle ønske du hadde en lege med MR og CT maskin på badet under stellebordet. 

Også blir de 4 år og du leser bok for dem på sengekanten, og når de slukker lyset så kommer en gråtkvalt "Bestevennen min sa at vi ikke er venner mer i dag.." fra den lille og magen din vrenges og i de neste fem ukene så tenker du på hvordan den lille har det i barnehagen... Selv om bestevennene ble bestevenner igjen neste morgen og barnet har det fint. 

Også blir de 6 år og du... Tar sikkert poenget. 

Jeg tenker stadig at bare de blir litt eldre så.. Men jeg innser at når yngste er 16 eller eldste er 28 så kommer de trolig til å stjele nattesøvnen min og gi meg magevondt av bekymringer da også. Så gir jeg dem en klem i stedet og forsøker å nyte alle de øyeblikkene som er helt perfekte. Disse fine øyeblikkene hvor den ene har klippet håret på den andre, eller en har funnet sprittusj og sminket seg "som mamma" med permanent eyeliner i Kizz/ACDC stil. Eller når de velter koppen med melk på frokostbordet. Kommer lykkelig inn med en edderkopp de har bestemt seg for skal hete Stian. Plukker alle stemorsblomstene jeg nettopp plantet i en krukke på terrassen og sier "til deg, mamma" med stolte øyne og møkkete hender. 

Du vet, alle de krisene og problemene som ikke er kriser eller problemer i det hele tatt, fordi de kan enten fikses, vokser ut igjen eller så er bare TING, ikke sårede følelser eller ødelagt helse, og du sparer på historiene og kveler latteren til kvelden.

Det er veldig fint å være mamma. Du har mye å glede deg til. Og en million bekymringer. I uka. Circa. Helt normalt. Bare ikke la bekymringene få overtaket. Tvihold på gleden og se det fine i det som skjer. Da holder du deg mentalt stabil. Det virker for meg!

Edit; rettet en skrivefeil. Du kommer til å bekymre deg nok, ikke bekymre deg for de fremtidige gangene du kommer til å få hetta. Det kommer av seg selv. Se heller frem til neste spark, neste dult, anfall av hikking i magen, første fingertelling og første smil. Ikke bekymre seg for tårer og blødende knær. De også kommer helt av seg selv. Vit at du kommer til å fikse det. Tårer tørkes og knær gror. Gi dem en klem. Til den dagen du kan gi barnet en klem, gi mannen din en - fordi du kanskje trenger en. 

Herregud så vakkert @Zoey😭❤️

 

17 timer siden, Huldra-78 skrev:

Denne fikk jeg tårer i øya av! Så nydelig skrevet.

Jeg heier på deg Snøhvit, håper du vil dele litt fra livet ditt med baby også.

Det skal jeg☺️

 

12 timer siden, Sinsiew skrev:

Jeg tenker det er veldig bra at gyn vet om historien deres, og at han tar det på alvor! 

Og jeg forstår at det er vanskelig å være positiv når det har feilet så mange ganger før. Kjenner til den selv. Hele forrige svangerskap var jeg livredd for å miste, fordi jeg tidligere var blitt fortalt at et svangerskap ikke var mulig for min del. Kjenner det også godt nå, når vi prøver på en til. Det er mye "hva hvis". 

Men så tenker jeg at det er sånn det skal være. Det viser bare at dette er noe vi virkelig ønsker. 

Jeg husker ikke helt men det kunne gå et par timer hvor jeg ikke kjente liv, for så å bli totalt baluba inni der. Bare å glede seg til ribbeinsspark, blæreklyp og en mage som plutselig sparker tallerkenen ut av henda på deg 😂😍

Gleder meg allerede😂

 

22+3

I natt drømte jeg at jenta vår døde i magen og at jeg tenkte at nå må jeg igang med å fortelle dette til alle. Og da jeg skulle i gang med å skrive det her i dagboken våknet jeg innså at det bare var en drøm. Det var en lettelse å våkne til masse bevegelse og spark. Denne gangen høyt oppe på magen så jeg lurer på om hun ligger med hodet ned. Men fy søren for en ekkel trist drøm. 

Kjenner meg ikke bekymret i dag. Hun sparker masse og jeg klarer å glemme dette litt midt opp i huskjøp og vasking og jobb. Det er betryggende å vite at på tirsdag blir det ultralyd, og jeg føler det ikke er nødvendig. Men tenk om! Tenk om vi finner noe som må følges opp som viser seg å være livsviktig at ble oppdaget nå! Håper vi får se ansiktet hennes i 3D😍

[Gjest Blondie65]

Uff for en drøm. Kjekt at Snøfnugget kunne trøste mammaen på sin helt egne måte ❤️❤️❤️ 

[Zoey]

Æsj. Drømmer var noe jeg hadde heftig mye av som gravid også, både skumle, triste og stressende eller fine. Jeg våknet et par ganger og lette etter magen fordi jeg hadde drømt at jeg hadde født, våknet og så ingen baby i nærheten. Drømmene var ekstra livaktige når jeg var gravid også. Så det må ha vært helt grusomt å drømme at du mistet, og jeg er veldig glad for å høre at du ble raskt beroliget. ❤️ Håper bare det hjelper å høre at flere har vært på tuppa også.

Du er langt på vei, med en fin og frisk med god puls og jeg tipper at du om et år setter deg ned i sofaen etter å ha gjort nøyaktig det samme som jeg nettopp har gjort... Gått kveldspatruljen og sjekket sovende barn. (Beste som fins. Vel, så lenge de sover rolig og man kan rette på kosedyr og være stolt og smyge seg tilbake til Netflix og tekoppen).

Jeg føler veldig med deg på mange måter, fordi jeg husker den følelsen av å ikke ha kontroll, hvor redd man blir og hvor liten man føler seg i frykten (gjerne forsterket følelse av å være liten fordi man er den eneste som virkelig kjenner dette barnet og man tenker at andre tror man er hysterisk og at det "bare er et foster")... Men vet du hva? Jeg er litt sjalu også. Ikke misunnelig, for jeg unner deg dette! Men litt sjalu, for vi har bestemt oss for å ikke få flere og jeg tenker at du har så mye spesielt foran deg nå. Det er så spesielt å lage en baby. Og møte dem. Og bli kjent med disse rare skapningene man lager. 

Trøst deg med at ikke bare er babyen din tilsynelatende helt frisk og fin etter alle kontroller... Men at du også er helt normal! Og det tegner på en feiende flott mamma. Den lille bølla i magen er heldig. 

Håper, håper, håper at du klarer å nyte 878% mer enn du er redd. For det er fælt å være redd før man kan ta den kveldspatruljen. 

[snehvit88]

På 24.5.2019 den 21.09, Blondie65 skrev:

Uff for en drøm. Kjekt at Snøfnugget kunne trøste mammaen på sin helt egne måte ❤️❤️❤️ 

Ja😘❤️

På 24.5.2019 den 22.26, Zoey skrev:

Æsj. Drømmer var noe jeg hadde heftig mye av som gravid også, både skumle, triste og stressende eller fine. Jeg våknet et par ganger og lette etter magen fordi jeg hadde drømt at jeg hadde født, våknet og så ingen baby i nærheten. Drømmene var ekstra livaktige når jeg var gravid også. Så det må ha vært helt grusomt å drømme at du mistet, og jeg er veldig glad for å høre at du ble raskt beroliget. ❤️ Håper bare det hjelper å høre at flere har vært på tuppa også.

Du er langt på vei, med en fin og frisk med god puls og jeg tipper at du om et år setter deg ned i sofaen etter å ha gjort nøyaktig det samme som jeg nettopp har gjort... Gått kveldspatruljen og sjekket sovende barn. (Beste som fins. Vel, så lenge de sover rolig og man kan rette på kosedyr og være stolt og smyge seg tilbake til Netflix og tekoppen).

Jeg føler veldig med deg på mange måter, fordi jeg husker den følelsen av å ikke ha kontroll, hvor redd man blir og hvor liten man føler seg i frykten (gjerne forsterket følelse av å være liten fordi man er den eneste som virkelig kjenner dette barnet og man tenker at andre tror man er hysterisk og at det "bare er et foster")... Men vet du hva? Jeg er litt sjalu også. Ikke misunnelig, for jeg unner deg dette! Men litt sjalu, for vi har bestemt oss for å ikke få flere og jeg tenker at du har så mye spesielt foran deg nå. Det er så spesielt å lage en baby. Og møte dem. Og bli kjent med disse rare skapningene man lager. 

Trøst deg med at ikke bare er babyen din tilsynelatende helt frisk og fin etter alle kontroller... Men at du også er helt normal! Og det tegner på en feiende flott mamma. Den lille bølla i magen er heldig. 

Håper, håper, håper at du klarer å nyte 878% mer enn du er redd. For det er fælt å være redd før man kan ta den kveldspatruljen. 

Det hjelper veldig å høre at andre er på tuppa også❤️ Tar de stille dagene med mer ro nå og tenker på dere her inne som skriver om nettopp dette.Merker også at når det er mye å gjøre og tenke på kjenner jeg mindre. Om hun gjemmer seg og at det er tilfeldig, om hun påvirkes av stress eller om man er distrahert og ikke kjenner like godt etter er jo vanskelig å si. Men nå hadde hun er par heftige dager, og tilbake på jobb er det roligere igjen. Og det er helt normalt😊 Er innstilt på det. Kan hende jeg tar det såpass med ro akkurat nå fordi jeg skal på ul i dag, 23+0. Se om gyn finner noe avvik. Ønsker å se om blodet flyter fint i morkake. Og håper hun ligger slik til at vi får se ansiktet hennes. Kanskje hun er litt rundere nå og ligner mindre på en tynn gammel mann😂

Så koselig det høres ut å være mamma☺️ (Så lenge man har en sovebaby uten kolikk eller lignende😅). Har bestemt meg for at baby skal sove i egen seng fra start. Tør ikke ha henne i sengen for samsoving. Er for redd for legge meg oppå henne. Og hvis hun tidlig blir vant til å sove i egen seng så kanskje vi slipper unna problemet en venninne har, med en 5 åring og en 3 åring som nekter å sove i egen seng. Det høres så slitsomt ut. Og pratet med en som hadde noe som registrerer om babyen slutter å puste og det da utløses en alarm. Det vil jeg også høre om er mulig å få tak i, og å gå førstehjelpskurs for små barn. Alt for å forebygge😅

Kan også tenke meg at noen ganger ønsker man babyen tilbake i magen😂 som det er skrevet av en annen bruker tidligere. Selv om man ikke har kontroll når den er der. Akkurat den biten er vel glemt når baby er ute. 

Mesteparten av tiden nyter jeg, til min egen overraskelse. Noen vonde dager må man jo ha, det har tydeligvis de aller aller fleste❤️ 

Ikke vær sjalu da😅 Jeg kommer også dit du er, når den lille spedbarnstiden er over og man ønsker seg en ny. Men kanskje har bestemt seg for å ikke få flere eller i verste fall ikke klarer å bli gravid igjen.

[Zoey]

Førstehjelp for barn er utrolig smart! Ting er ofte helt annerledes med babyer og barn enn med voksne. Ikke glem at sånne kurs kan man smelle rett inn på CVen også.

[snehvit88]

23+0

Alt på svangerskapskontroll hos fastlege var bra. BT 115/75, hjerteslag på baby ca 144 pr min. 

På ultralyd hos privat gynekolog i dag viser god gjennomstrømning i morkake. Hun har lange lårben og god og rund rundt magen. 3D bildet av henne er helt fantastisk😍 Hun ser virkelig ut som en baby! 

Men selvfølgelig er det noe å bekymre seg for🙈 Uansett hvor mye gyn skryter av babyen så henger jeg meg opp i at hun blir satt enda en dag tilbake siden OUL basert på størrelse på hodet! Lengde på hodet er akkurat på referanselinjen, men bredden på hodet er litt smal. Basert på hodeomkrets  måler hun i dag 22+4, men er egentlig 23+0. 

Endret 28. mai 2019 av snehvit88

[LoveTrain]

Jeg har sagt det før. Men husk at alle referanser baserer seg på et gjennomsnitt. Noen MÅ være under og over snittet, ellers hadde vi vært identisk alle sammen😜. I mange andre land fastsetter de ikke termin basert på UL i uke 18 engang, og enda mindre i uke 23, fordi de individuelle forskjellene er så store da. Om en liten uke så er hun levedyktig utenfor magen også❤️ 

[snehvit88]

2 timer siden, LoveTrain skrev:

Jeg har sagt det før. Men husk at alle referanser baserer seg på et gjennomsnitt. Noen MÅ være under og over snittet, ellers hadde vi vært identisk alle sammen😜. I mange andre land fastsetter de ikke termin basert på UL i uke 18 engang, og enda mindre i uke 23, fordi de individuelle forskjellene er så store da. Om en liten uke så er hun levedyktig utenfor magen også❤️ 

Gyn bedyret at alt var veldig bra... meeen😂 Alle er individuelle og det var jo ingen avvik. Ul på sykehuset om 4 nye uker. Da får vi se om hun fortsatt henger med❤️

Akkurat nå er jeg forbanna på gubben. Det er langt over sengetid og han spiller PS med høy lyd! Vi må få oss større plass enn det vi har nå🤦‍♀️ Jeg skal stenge han inne på et lydtett rom så kan han spille så mye han bare vil😂

[skruf]

Det er veldig vanlig å få flyttet litt på termindato ved OUL  Ingen har jo de nøyaktig samme målene, og noen dager fra eller til har ingen betydning. Har hørt at selv de som blir gravide ved hjelp av ivf kan få endret termindato selv om de vet med sikkerhet dato for når befruktning fant sted. 

Jeg ble flyttet 4 uker frem med min første, så ble plutselig en måned mere gravid! Den blødningen som jeg trodde var mens helt i starten av svangerskapet var tydeligvis ikke mensen men ei blødning som var like kraftig og langvarig som en mens. Så jeg gikk fra uke 19 til 23 på 1-2-3 

Og han mannen din da.....ville fått han til å gamet med headset på. Eller så hadde jeg tatt sikringa 😄

[Zoey]

Håhå. Bråk når man skal sove. 

Et eller annet sted her inne delte jeg min rasende telefon til politiet etter midnatt pga en fest med dårlig musikk i nabolaget. Jeg var halvveis og sov dårlig og det var varmt og med vinduer åpne så hørte jeg den dårlige musikken og bassen fra langt borte. 

Lang historie kort så var det utendørs DDE-konsert som jeg forsøkte å stoppe. 

Gi ham headset! Alle irritasjoner og følelser forsterkes med kroppen på hormonkjøret! 

[Gjest Blondie65]

8 timer siden, Zoey skrev:

Lang historie kort så var det utendørs DDE-konsert som jeg forsøkte å stoppe. 

Helt enig i at det er bråk, altså.

Hilsen Ikke-DDE fan  

[Gjest Maria3]

Hva blodtype har du snehvit?

[snehvit88]

.

Endret 9. juni 2019 av snehvit88

[Rucula]

Hvordan går det Snehvit?

[Missyme2]

Håper alt er bra, Snehvit? 

Blir litt bekymret når du ikke har skrevet her inne på en stund. 

[snehvit88]

På 9.6.2019 den 22.43, Rucula skrev:

Hvordan går det Snehvit?

 

4 minutter siden, Missyme2 skrev:

Håper alt er bra, Snehvit? 

Blir litt bekymret når du ikke har skrevet her inne på en stund. 

 

Det går veldig bra med baby😋 Livlig inne i magen og magen vokser (mannen kaller meg tjukka😂) Dagene er veldig travle med jobb fra morgen til kveld så derfor har jeg ikke skrevet. Vi er også midt oppe i flytting inn i nytt hus! Så snart kan vi for alvor begynne å handle inn babyting😍 

Endret 12. juni 2019 av snehvit88

[Missyme2]

6 minutter siden, snehvit88 skrev:

 

 

Det går veldig bra med baby😋 Livlig inne i magen og magen vokser (mannen kaller meg tjukka😂) Dagene er veldig travle med jobb fra morgen til kveld så derfor har jeg ikke skrevet. Vi er også midt oppe i flytting inn i nytt hus! Så snart kan vi for alvor begynne å handle inn babyting😍 

 Gratulerer med nytt hus! Godt å se at ting ordner seg for deg

[snehvit88]

1 time siden, Missyme2 skrev:

 Gratulerer med nytt hus! Godt å se at ting ordner seg for deg

Takk☺️❤️

Endret 12. juni 2019 av snehvit88