Gå til innhold

Snehvit sin:) Mister og mister, men gir ikke opp


snehvit88

Anbefalte innlegg

13 timer siden, Rucula skrev:

Min hadde hele tiden litt mindre hode enn normalen og litt større mage enn normalen. 😅

 

12 timer siden, Zoey skrev:

Vil bare si at det er ofte flere cm forskjell i hodeomkrets på babyer som fødes. Og at mine ikke var like i målene (jenta mi sin mage var estimert én uke bak resten, hun er tynn i dag) så det er nok noe individuelle forskjeller. Og noen babyer fødes til termin med 33 cm rundt hodet og noen med 36. Og noen store med 38.

Uten at det betyr noe for utvikling ellers :)

Godt å høre det går bra med dere! 

 

9 timer siden, Million skrev:

Hodemål er jo forskjellig på alle! Både nyfødte babyer, unger generelt og på voksne! Det er derfor merkelig om absolutt alle fostere skulle være prikk like på millimeteren. Det er umulig. Det er et gjennomsnitt de jobber ut i fra, men noen vil jo alltid være litt større eller litt mindre enn gjennomsnittet på hodemål.

Ingenting å gruble på, sånn er vi mennesker bare. Det finnes så mye forskjellige folk at det skulle bare mangle om det ikke fantes forskjellige babyer og fostere også :)

 

Takk dere😍 som dere skriver og annet jeg har funnet viser jo at alt går an. Det virker jo som et eneste rot! Så store variasjoner. Og at karaktertrekk faktisk synes så tidlig er beroligende. Jeg har smalt hode, barnefar har bredt. Hun ligner vel på meg der da😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gratulerer! Viss det roer deg ned, så kan du tenke at du har nå gjennomført en nesten så grundig undersøkelse det går an å gjøre, gjort av høyt utdannede personer, som er trent til å se etter avvik. Om det hadde vært noe å bekymre seg for, så hadde de sagt at de ville følge deg opp ekstra for å se hvordan ting vokser. Det er de ganske klare på, og det er sikkert mange som har bekymret seg oppigjennom over at jordmor har krevd ekstra kontroller for ting som kanskje ikke var farlig, men for å være på den sikre siden. Så om de på sykehuset ikke ble bekymret, så trenger du i hvert fall ikke være det. Mye lettere sagt enn gjort, selvsagt! Men kanskje noe å prøve å gjenta for seg selv når uroen kommer?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.5.2019 den 7.49, svakni skrev:

Gratulerer! Viss det roer deg ned, så kan du tenke at du har nå gjennomført en nesten så grundig undersøkelse det går an å gjøre, gjort av høyt utdannede personer, som er trent til å se etter avvik. Om det hadde vært noe å bekymre seg for, så hadde de sagt at de ville følge deg opp ekstra for å se hvordan ting vokser. Det er de ganske klare på, og det er sikkert mange som har bekymret seg oppigjennom over at jordmor har krevd ekstra kontroller for ting som kanskje ikke var farlig, men for å være på den sikre siden. Så om de på sykehuset ikke ble bekymret, så trenger du i hvert fall ikke være det. Mye lettere sagt enn gjort, selvsagt! Men kanskje noe å prøve å gjenta for seg selv når uroen kommer?

Takk😘 Dette du skriver her har jeg har jeg prøvd å tenke endel på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19+4

Nå er jeg så fryktelig redd at jeg ligger i sengen å griner.

Vi fortalte nyheten til svigerfamilien i går og nå er alt bare fælt. Jenta i magen min har i hele går vært så stille. Svigerfamilien ble så overrasket og kjempeglade! Og det var veldig gøy akkurat da, det var ikke noe jeg hadde forventet (jeg satt med litt blandede følelser da..) Nå er det nyheten kommet ut og jeg føler vi jinxa alt. Det var så trygt og godt å holde det lavt. Jeg har ikke engang lyst å fortelle det til min egen familie i dag. 

Har dyttet på magen nå om morgenen og av og til fått tilbake et og annet spark men det blir med det. Hvorfor kjenner jeg ikke noe? Hun har jo holdt sparkeorkester morgen og kveld og vekket meg om natta med sparking. Akkurat nå kjente jeg ett spark. Men når det er så lite og jeg syns det er mer forsiktig enn før, så blir jeg så redd.. 

Har stresset mye i uken som har vært og vært ganske irritert på enkelte mennesker. Jeg er kanskje sliten. Men hvorfor sparker hun så lite? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, snehvit88 skrev:

19+4

Nå er jeg så fryktelig redd at jeg ligger i sengen å griner.

Vi fortalte nyheten til svigerfamilien i går og nå er alt bare fælt. Jenta i magen min har i hele går vært så stille. Svigerfamilien ble så overrasket og kjempeglade! Og det var veldig gøy akkurat da, det var ikke noe jeg hadde forventet (jeg satt med litt blandede følelser da..) Nå er det nyheten kommet ut og jeg føler vi jinxa alt. Det var så trygt og godt å holde det lavt. Jeg har ikke engang lyst å fortelle det til min egen familie i dag. 

Har dyttet på magen nå om morgenen og av og til fått tilbake et og annet spark men det blir med det. Hvorfor kjenner jeg ikke noe? Hun har jo holdt sparkeorkester morgen og kveld og vekket meg om natta med sparking. Akkurat nå kjente jeg ett spark. Men når det er så lite og jeg syns det er mer forsiktig enn før, så blir jeg så redd.. 

Har stresset mye i uken som har vært og vært ganske irritert på enkelte mennesker. Jeg er kanskje sliten. Men hvorfor sparker hun så lite? 

Har du prøvd å drikke sukkerholdig drikke, legge deg ned og telle sparkene? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Suss81 skrev:

Har du prøvd å drikke sukkerholdig drikke, legge deg ned og telle sparkene? 

Har drukket et glass saft nå og skal sette meg på krakken i dusjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, snehvit88 skrev:

19+4

Nå er jeg så fryktelig redd at jeg ligger i sengen å griner.

Vi fortalte nyheten til svigerfamilien i går og nå er alt bare fælt. Jenta i magen min har i hele går vært så stille. Svigerfamilien ble så overrasket og kjempeglade! Og det var veldig gøy akkurat da, det var ikke noe jeg hadde forventet (jeg satt med litt blandede følelser da..) Nå er det nyheten kommet ut og jeg føler vi jinxa alt. Det var så trygt og godt å holde det lavt. Jeg har ikke engang lyst å fortelle det til min egen familie i dag. 

Har dyttet på magen nå om morgenen og av og til fått tilbake et og annet spark men det blir med det. Hvorfor kjenner jeg ikke noe? Hun har jo holdt sparkeorkester morgen og kveld og vekket meg om natta med sparking. Akkurat nå kjente jeg ett spark. Men når det er så lite og jeg syns det er mer forsiktig enn før, så blir jeg så redd.. 

Har stresset mye i uken som har vært og vært ganske irritert på enkelte mennesker. Jeg er kanskje sliten. Men hvorfor sparker hun så lite? 

Jeg kjenner meg mye igjen av angsten du beskriver. Etter selv å ha forsøkt i mange år, og deretter lykkes for kun å miste. Særlig frem til jeg begynte å kjenne liv. Jeg har kjent liv daglig fra jeg var 17+4, men i starten var det kanskje fem tilfeldige bevegelser i løpet av en dag. 

Da jeg var som du er nå var hun derimot blitt helt vill noen dager, for så å bli rolig(ere). Det er enda god tumleplass. Snur hun seg er det plutselig mye vanskeligere å kjenne. Og det st du har stresset kan absolutt påvirke. Husker en dag rundt uke 23/24 hvor jeg hadde stresset mye dagen før. Dagen etterpå (lørdag) skulle jeg til frisøren og gledet meg til i å bare å sitte i stolen, slappe av og kjenne på jenta mi. Men jeg kjente ingenting på morgningen. Og i løpet av de tre timene hos frisøren kjente jeg et par små pinglete bevegelser. Jeg hadde fullstendig angst, men hun våknet til ut på ettermiddagen.

visst skal man være bevisst på endret mønster, men det er først fra og med uke 24-25 du SKAL kjenne liv hver dag. Selvom jeg selv kjente fra og med uke 18. Erfaringen min har imidlertid vært (selv helt til nå - uke 35) at der varierer fra dag til dag, og særlig før uke 28, når de enda har god tumleplass. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, snehvit88 skrev:

Har drukket et glass saft nå og skal sette meg på krakken i dusjen

Ikke sitt, ligg. Da kjenner du alt mye bedre. Ta 20 min og tell sparkene. Det var det de så til meg på føden den gangen jeg var bekymret. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk hvor liten hun er enda ❤️  det er ca 250 g og 22 cm rundt denne tiden. Om hun har snudd seg med ryggen ut vil du ikke kjenne henne på samme måte eller i det hele tatt. 

Jeg forstår godt bekymringen din da! Man vil jo helst at det skal kjennes likt ut hele tiden. Fremdeles er det siste jeg tenker på når jeg sovner når jeg kjente han sist og jeg vil kjenne liv med en gang jeg våkner om morgenen. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble så redd at jeg ringte legevakta og forklarte situasjonen. De sa det var helt i orden og at jeg kunne komme inn. Jeg tenkte det verste og legen brukte lang tid på å finne hjertelyden. Da han fant den telte han seg frem til 152 slag i minuttet. Prøver å samle meg igjen nå og begynner å føle meg som meg selv igjen. Vi må bare fortelle det til min familie i dag og bruke helgen på å roe ned igjen.

3 timer siden, Butter skrev:

Jeg kjenner meg mye igjen av angsten du beskriver. Etter selv å ha forsøkt i mange år, og deretter lykkes for kun å miste. Særlig frem til jeg begynte å kjenne liv. Jeg har kjent liv daglig fra jeg var 17+4, men i starten var det kanskje fem tilfeldige bevegelser i løpet av en dag. 

Da jeg var som du er nå var hun derimot blitt helt vill noen dager, for så å bli rolig(ere). Det er enda god tumleplass. Snur hun seg er det plutselig mye vanskeligere å kjenne. Og det st du har stresset kan absolutt påvirke. Husker en dag rundt uke 23/24 hvor jeg hadde stresset mye dagen før. Dagen etterpå (lørdag) skulle jeg til frisøren og gledet meg til i å bare å sitte i stolen, slappe av og kjenne på jenta mi. Men jeg kjente ingenting på morgningen. Og i løpet av de tre timene hos frisøren kjente jeg et par små pinglete bevegelser. Jeg hadde fullstendig angst, men hun våknet til ut på ettermiddagen.

visst skal man være bevisst på endret mønster, men det er først fra og med uke 24-25 du SKAL kjenne liv hver dag. Selvom jeg selv kjente fra og med uke 18. Erfaringen min har imidlertid vært (selv helt til nå - uke 35) at der varierer fra dag til dag, og særlig før uke 28, når de enda har god tumleplass. 

Da begynte vi å kjenne bevegelse samtidig. Og legen på legevakten sa det er bare vært flaks å kjenne bevegelse hver dag så tidlig. Han ringte gyn og fikk beskjed om det. Og at det er fra rundt 26 uker man skal kjenne det daglig. Jeg leste meldingen din før jeg gikk inn og spurte om stress kunne påvirke hvor dem til å bli roligere. Han sa at det kunne vel påvirke mors evne til å kjenne bevegelse fordi man er distrahert. Jeg kjenner faktisk litt nå når jeg er helt rolig tvers igjennom. Det er godt å høre det du sier. At det kan variere fra dag til dag❤️

3 timer siden, Suss81 skrev:

Ikke sitt, ligg. Da kjenner du alt mye bedre. Ta 20 min og tell sparkene. Det var det de så til meg på føden den gangen jeg var bekymret. 

Har lagt meg ned nå😅 skal ligge å kjenne litt på henne.

2 timer siden, lillemeg90 skrev:

Husk hvor liten hun er enda ❤️  det er ca 250 g og 22 cm rundt denne tiden. Om hun har snudd seg med ryggen ut vil du ikke kjenne henne på samme måte eller i det hele tatt. 

Jeg forstår godt bekymringen din da! Man vil jo helst at det skal kjennes likt ut hele tiden. Fremdeles er det siste jeg tenker på når jeg sovner når jeg kjente han sist og jeg vil kjenne liv med en gang jeg våkner om morgenen. 

Ja det er helt sant❤️ Det er så deilig å få kjenne❤️

2 timer siden, Albbas skrev:

Hun har helt sikkert bare snudd seg. Eller har en lat dag. ❤️

Det kan hende❤️

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, snehvit88 skrev:

Jeg ble så redd at jeg ringte legevakta og forklarte situasjonen. De sa det var helt i orden og at jeg kunne komme inn. Jeg tenkte det verste og legen brukte lang tid på å finne hjertelyden. Da han fant den telte han seg frem til 152 slag i minuttet. Prøver å samle meg igjen nå og begynner å føle meg som meg selv igjen. Vi må bare fortelle det til min familie i dag og bruke helgen på å roe ned igjen.

Da begynte vi å kjenne bevegelse samtidig. Og legen på legevakten sa det er bare vært flaks å kjenne bevegelse hver dag så tidlig. Han ringte gyn og fikk beskjed om det. Og at det er fra rundt 26 uker man skal kjenne det daglig. Jeg leste meldingen din før jeg gikk inn og spurte om stress kunne påvirke hvor dem til å bli roligere. Han sa at det kunne vel påvirke mors evne til å kjenne bevegelse fordi man er distrahert. Jeg kjenner faktisk litt nå når jeg er helt rolig tvers igjennom. Det er godt å høre det du sier. At det kan variere fra dag til dag❤️

Har lagt meg ned nå😅 skal ligge å kjenne litt på henne.

Ja det er helt sant❤️ Det er så deilig å få kjenne❤️

Det kan hende❤️

 

Ja, det er det jeg og tenkte. At man er heldig om man kjennerliv  hver dag liv så tidlig. Men så blir man jo vant til det, og får panikk om man ikke kjenner noe. Som selvfølgelig kan være av helt naturlige årsaker.

Nå var det dagen etter at jeg stresset jeg kjente lite den gangen, og ikke mens jeg stresset. Mulig det var tilfeldig, men jeg var helt utslitt dagen i forveien. Ellers er det visst (dessverre) bare å vende seg til at det varierer fra dag til dag. 

Nå kjenner jeg masse liv hver dag, men samtidig har jo terskelen for hva jeg synes er «nok» blitt langt høyere. Så nå stresser jeg om det går lang tid mellom hver gang, hvis det er mindre eller svakere enn før. Men jeg har måttet venne meg til at hun har sine dager hun også, som alle vi andre. Men som @lillemeg90 skriver, vil man gjerne at det skal være likt. Noe det dessverre ikke er fra dag til dag. 

Håper virkelig at alt står bra til ❤️❤️❤️.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Butter skrev:

Ja, det er det jeg og tenkte. At man er heldig om man kjennerliv  hver dag liv så tidlig. Men så blir man jo vant til det, og får panikk om man ikke kjenner noe. Som selvfølgelig kan være av helt naturlige årsaker.

Nå var det dagen etter at jeg stresset jeg kjente lite den gangen, og ikke mens jeg stresset. Mulig det var tilfeldig, men jeg var helt utslitt dagen i forveien. Ellers er det visst (dessverre) bare å vende seg til at det varierer fra dag til dag. 

Nå kjenner jeg masse liv hver dag, men samtidig har jo terskelen for hva jeg synes er «nok» blitt langt høyere. Så nå stresser jeg om det går lang tid mellom hver gang, hvis det er mindre eller svakere enn før. Men jeg har måttet venne meg til at hun har sine dager hun også, som alle vi andre. Men som @lillemeg90 skriver, vil man gjerne at det skal være likt. Noe det dessverre ikke er fra dag til dag. 

Håper virkelig at alt står bra til ❤️❤️❤️.

Godt å høre at du fikk komme inn på legevakten og høre hjertet ❤️❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Blondie65

Jeg synes det er så leit at du må kjenne på denne angsten, men det er jo ikke noe vi får sagt eller gjort for å roe den heller. Og ja, det er jo også fullt forståelig. Skulle ønske jeg kunne båret noe av angsten for deg.

Håper du kan glede deg over å fortelle din familie dette i dag. Jeg tror ikke noe på at det at du forteller jinx'er det selv om jeg forstår tanken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi utsatte til uke 16 med å fortelle folk, nettopp fordi det kjentes ut som om vi jinxa det. Total angst etterpå, den varte alt for lenge.. Men det gikk bra det og 😊 Jeg var vel i uke 20 før jeg kjente skikkelig liv, før det var det bare diffuse dunk. Men det har vært mange runder etter det hvor han plutselig er stille litt for lenge. Har og vært på UL og sett at han spreller rundt, selv om jeg ikke kjenner det. Og da han bytta fra seteleie til hodeleie så endra hele magen seg, det var spesielt skummelt..

Men det går fremdeles bra. Og det skal det gjøre med dere og ❤️ Ring føden hvis det blir for stille for lenge. Her funker musikk og pappaens stemme ganske bra, de gangene søt og kald drikke ikke har hjulpet, da spreller det vilt. Har ikke funnet ut om det er fordi han ikke liker det han hører og prøver å stikke av, eller om han faktisk blir glad av det 😛

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Perioden 20-22 uker var spesielt skremmende for meg. Da var det liksom så tilfeldig om jeg kjente liv i det hele tatt på en stund, mens jeg rett før hadde kjent masse liv daglig en periode. Måtte på legevakt en gang jeg også, fordi jeg ikke hadde kjent noe spark på et døgn. Så satt jeg på venterommet hos legen med UL apparat, og så kjente jeg plutselig et spark igjen 🙂 Hos legen ble det også bekreftet at det var fullt med liv. Det rare var at jeg ikke kjente noe av det jeg så på skjermen! Det er vanskelig å ta inn over seg og skjønne, egentlig, når man går der gravid og er livredd.

Du har vel sett det selv, Snøhvit, at når du ligger der på UL og ser på skjermen, så er det masse fekting med armer og hender og kanskje spark med beina på skjermen, mens du i magen og din egen kropp ikke kjenner noe av det du SER? Sånn er det nå i denne perioden på noen uker fremover. Du vil ikke alltid kjenne bevegelser hver dag, hele tiden. Fosteret er for lite til det ennå, og må bli større først.

Lykke til Snøhvit. Har du noen avtaler om UL ukentlig nå fremover?

Endret av Million
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
På 4.5.2019 den 14.47, Butter skrev:

Ja, det er det jeg og tenkte. At man er heldig om man kjennerliv  hver dag liv så tidlig. Men så blir man jo vant til det, og får panikk om man ikke kjenner noe. Som selvfølgelig kan være av helt naturlige årsaker.

Nå var det dagen etter at jeg stresset jeg kjente lite den gangen, og ikke mens jeg stresset. Mulig det var tilfeldig, men jeg var helt utslitt dagen i forveien. Ellers er det visst (dessverre) bare å vende seg til at det varierer fra dag til dag. 

Nå kjenner jeg masse liv hver dag, men samtidig har jo terskelen for hva jeg synes er «nok» blitt langt høyere. Så nå stresser jeg om det går lang tid mellom hver gang, hvis det er mindre eller svakere enn før. Men jeg har måttet venne meg til at hun har sine dager hun også, som alle vi andre. Men som @lillemeg90 skriver, vil man gjerne at det skal være likt. Noe det dessverre ikke er fra dag til dag. 

Håper virkelig at alt står bra til ❤️❤️❤️.

Det er den forestillingen om at det skal være likt hver dag🙈 

Skulle fortsatt ønske, som @Rucula og jeg snakket om for lenge siden, at magen hadde fargekoder. At den lyste grønt når alt var Ok. Hadde man blitt redd kunne man bare ta en titt under genseren☺️

I dag har hun sprellet masse heldigvis. 

På 4.5.2019 den 14.49, Butter skrev:

Godt å høre at du fikk komme inn på legevakten og høre hjertet ❤️❤️

Ja, Alle er så snille! 

På 4.5.2019 den 15.19, Blondie65 skrev:

Jeg synes det er så leit at du må kjenne på denne angsten, men det er jo ikke noe vi får sagt eller gjort for å roe den heller. Og ja, det er jo også fullt forståelig. Skulle ønske jeg kunne båret noe av angsten for deg.

Håper du kan glede deg over å fortelle din familie dette i dag. Jeg tror ikke noe på at det at du forteller jinx'er det selv om jeg forstår tanken.

Vi hoppet i det og fortalte det i går. Mamma satt under hele middagen å kikket frem og tilbake på søster og meg. Hun har lurt på hvem av oss som er gravide, og hun har sagt til søster på forhånd at noe kommer til å skje under denne middagen. Hun ble veldig overrasket selv om hun har hatt mistanker lenge. Hun sa hun har sett det på utstrålingen min. På storesøster har hun lurt litt på magen hennes, men hun har bare lagt på seg litt. Mødre altså😍 

2 timer siden, Ginny skrev:

Vi utsatte til uke 16 med å fortelle folk, nettopp fordi det kjentes ut som om vi jinxa det. Total angst etterpå, den varte alt for lenge.. Men det gikk bra det og 😊 Jeg var vel i uke 20 før jeg kjente skikkelig liv, før det var det bare diffuse dunk. Men det har vært mange runder etter det hvor han plutselig er stille litt for lenge. Har og vært på UL og sett at han spreller rundt, selv om jeg ikke kjenner det. Og da han bytta fra seteleie til hodeleie så endra hele magen seg, det var spesielt skummelt..

Men det går fremdeles bra. Og det skal det gjøre med dere og ❤️ Ring føden hvis det blir for stille for lenge. Her funker musikk og pappaens stemme ganske bra, de gangene søt og kald drikke ikke har hjulpet, da spreller det vilt. Har ikke funnet ut om det er fordi han ikke liker det han hører og prøver å stikke av, eller om han faktisk blir glad av det 😛

Husker sist vi pratet sammen var du vel 15 uker? Hvor langt er du nå?

Det er så fint å høre at mange opplever dette! Føden får man vel info om litt senere? Jeg har ingen kontaktinfo. 

Da er det ikke godt å vite om han prøver å stikke av eller om han blir glad😂

2 timer siden, Million skrev:

Perioden 20-22 uker var spesielt skremmende for meg. Da var det liksom så tilfeldig om jeg kjente liv i det hele tatt på en stund, mens jeg rett før hadde kjent masse liv daglig en periode. Måtte på legevakt en gang jeg også, fordi jeg ikke hadde kjent noe spark på et døgn. Så satt jeg på venterommet hos legen med UL apparat, og så kjente jeg plutselig et spark igjen 🙂 Hos legen ble det også bekreftet at det var fullt med liv. Det rare var at jeg ikke kjente noe av det jeg så på skjermen! Det er vanskelig å ta inn over seg og skjønne, egentlig, når man går der gravid og er livredd.

Du har vel sett det selv, Snøhvit, at når du ligger der på UL og ser på skjermen, så er det masse fekting med armer og hender og kanskje spark med beina på skjermen, mens du i magen og din egen kropp ikke kjenner noe av det du SER? Sånn er det nå i denne perioden på noen uker fremover. Du vil ikke alltid kjenne bevegelser hver dag, hele tiden. Fosteret er for lite til det ennå, og må bli større først.

Lykke til Snøhvit. Har du noen avtaler om UL ukentlig nå fremover?

Har sett masse fekting og sprelling på ul uten å ha kjent noe. Hun har også hatt det med å legge seg med ryggen til! 

Jeg har ingen avtaler om ul. Venter på et brev i posten om en oppfølgning på ul i uke 28 pga litt trøblete stoffskifte. Nå bruker jeg spark til å få bekreftet liv, og blir jeg i tvil løper jeg til fastlegen😍

 

Har begynt å gjøre klart barnerom. Har ryddet og pyntet. Har en body og et par sokker. Nå må vi få kjøpt en sprinkelseng❤️

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, snehvit88 skrev:

Har sett masse fekting og sprelling på ul uten å ha kjent noe. Hun har også hatt det med å legge seg med ryggen til! 

Jeg har ingen avtaler om ul. Venter på et brev i posten om en oppfølgning på ul i uke 28 pga litt trøblete stoffskifte. Nå bruker jeg spark til å få bekreftet liv, og blir jeg i tvil løper jeg til fastlegen😍

 

Har begynt å gjøre klart barnerom. Har ryddet og pyntet. Har en body og et par sokker. Nå må vi få kjøpt en sprinkelseng❤️

Ja, jeg leser at du har en utrolig herlig fastlege, så benytt deg av det når du blir altfor usikker og engstelig :)

Har du merket om babyen reagerer med bevegelser og spark når du får i deg mye sukker? Mange gravide bruker dette for å sjekke om alt står bra til, hvis det er stille. Men det er jo ikke alltid det funker da, hvis babyen sover tungt f.eks.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Million skrev:

Ja, jeg leser at du har en utrolig herlig fastlege, så benytt deg av det når du blir altfor usikker og engstelig :)

Har du merket om babyen reagerer med bevegelser og spark når du får i deg mye sukker? Mange gravide bruker dette for å sjekke om alt står bra til, hvis det er stille. Men det er jo ikke alltid det funker da, hvis babyen sover tungt f.eks.

 

Det har jeg ikke merket så mye til. Har forsøkt. Hvis hun sover tungt eller ligger med ryggen ut er det vel vanskelig å kjenne😅

Han er en fantastisk fastlege😍

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, snehvit88 skrev:

Husker sist vi pratet sammen var du vel 15 uker? Hvor langt er du nå?

Det er så fint å høre at mange opplever dette! Føden får man vel info om litt senere? Jeg har ingen kontaktinfo. 

Da er det ikke godt å vite om han prøver å stikke av eller om han blir glad😂

 

29+1 i dag 😊 

Jeg var på første kontroll hos jordmor i uke 15 tror jeg, da skrev hun på detaljer om føden og helsestasjon vi tilhører etter at babyen er født. Det står nederst på helsekortet for gravide 😊

Aner ikke hva bevegelsene betyr, men jeg håper han er happy, ellers har han dårlig musikksmak 🤣

Det ble mer regelmessig etterhvert, men det tok noen uker etter at jeg kjente de første skikkelige bevegelsene. Nå er det der at hvis han er for stille så dulter jeg bare litt borti magen, så får jeg som regel svar 😛 Men jeg er veldig med på den fargekodinga! Det hadde gjort livet veldig mye enklere!

Så koselig med babyrom 😍 Her skal begge soverommene bygges om og pusses opp i løpet av mai, så blir det vel en tur på Ikea for seng etterpå 😍

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...