Bør utroskap forbys?

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tja, mannen til venninna mi var utro og vet du hvordan hun fant ut av det? Hun fikk beskjed etter noen blodprøver at hun hadde fått kjønnssykdommer. Hun måtte også teste seg for hiv. Så nei du, det er ikke bare to stykker som har sex som om ingenting har skjedd. 

Anonymkode: 948c0...83b

Jepp, dette er baksiden med det. Men også den eneste.

Hvordan folk kan få seg til å gå fra hverandre når de funker på de fleste plan pga at noen har pult noen andre, fatter jeg ikke.

Man kan gjøre stort sett hva som helst med andre i et forhold. Men om vi roter med det selvpåførte vepsebolet sex med andre, da må vi oppføre oss som hodeløse høns.

Som om din partner oppfører seg annerledes om han har pult noen andre en stakket stund? Nei. Det er fortsatt den samme partneren som spilte golf med naboen. H*n har pult andre både før og kommer til å gjøre det etter deg. Makes no difference om du skal eie kjønnet på personen.

Verden vil bedras. Null sympati til de som blir "bedratt" Det har null å si praktisk. Galskapen finnes kun i ditt eget hode. Dette er også det eneste som lager slikt vas.Man "må" reagere på det. Samfunnet, normen og miljøet tilsier det.

Anonymkode: aadd6...005

[tussi84]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En historie:

Jeg kjenner til en kvinne som er utro. Hun er gift på tjuende året, hun og mannen giftet seg svært unge. De har hatt et veldig godt forhold. De har to barn sammen. For seks år siden fikk mannen en alvorlig sykdom han kommer til å dø av i løpet av et par år. Han er sterkt pleietrengende, men vil bo hjemme. De får hjelp, men det er en svært, svært belastende situasjon for hele familien. Mannen har, forståelig nok, blitt både bitter og deprimert. Livet hans har jo forsvunnet. De har ikke noe samliv å snakke om, den følelsesmessige nærheten er ikke som den var, det fysiske samlivet er ikke-eksisterende.

Etter fire år på denne måten ble kona utbrent. Hun har slitt veldig med å se meningen med tilværelsen sin. Hun har det tungt, men (igjen, naturlig nok) er det mannen hennes som er den mest synlige i denne situasjonen. Hun har barna hun må følge opp alene.

Så møtte hun en annen mann via jobb. De forelsket seg i hverandre, og de er nå sammen. Mannen hennes vet ikke om det. Han ville aldri akseptert en slik ordning. Men den nye mannen er den som holder henne oppe. Skal jeg være ærlig har det vært en lettelse å treffe denne kvinnen igjen i det siste, og se at hun kan glede seg litt over livet igjen.

Men det er likevel utroskap. Og hvis utroskap er utroskap og vi ser svart-hvitt på det, så er dette helt galt. Kanskje til og med ekstra galt, fordi det er en dødssyk og pleietrengende mann som blir bedratt.

Jeg vil fram til at livet ikke er så svart-hvitt. Det er mange situasjoner man kan havne i som gjør at livet tar andre retninger enn man trodde. Jeg er lei av denne oppfatningen av at utroskap oppstår i et vakuum og alltid er totalt forkastelig. Iblant handler ikke utroskap om sex. Utroskap kan også handle om å redde seg selv, om å være i en umulig livssituasjon, om å føle seg levende.

Anonymkode: 4ea58...2f7

Stakkars døende mann som har en slik kone. Det hadde garantert vært andre løsninger her enn at hun skulle finne seg en annen på si. utroskap kan ikke forsvares uansett grunn. 

Men generelt til svar på hovedtråd. For min del synes jeg at folk skulle bli straffet for det.  straffet på den måten at man ble fordømt av venner og familie. At man ble sett ned på så mye at man mistet selvtillit og fikk det veldig dårlig med seg selv i lang tid. For på den måten ville folk hatt mye høyere terskel for å være utro.. Og jeg skulle gjerne også sett at folk fikk bøter og fengsel for det. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En historie:

Jeg kjenner til en kvinne som er utro. Hun er gift på tjuende året, hun og mannen giftet seg svært unge. De har hatt et veldig godt forhold. De har to barn sammen. For seks år siden fikk mannen en alvorlig sykdom han kommer til å dø av i løpet av et par år. Han er sterkt pleietrengende, men vil bo hjemme. De får hjelp, men det er en svært, svært belastende situasjon for hele familien. Mannen har, forståelig nok, blitt både bitter og deprimert. Livet hans har jo forsvunnet. De har ikke noe samliv å snakke om, den følelsesmessige nærheten er ikke som den var, det fysiske samlivet er ikke-eksisterende.

Etter fire år på denne måten ble kona utbrent. Hun har slitt veldig med å se meningen med tilværelsen sin. Hun har det tungt, men (igjen, naturlig nok) er det mannen hennes som er den mest synlige i denne situasjonen. Hun har barna hun må følge opp alene.

Så møtte hun en annen mann via jobb. De forelsket seg i hverandre, og de er nå sammen. Mannen hennes vet ikke om det. Han ville aldri akseptert en slik ordning. Men den nye mannen er den som holder henne oppe. Skal jeg være ærlig har det vært en lettelse å treffe denne kvinnen igjen i det siste, og se at hun kan glede seg litt over livet igjen.

Men det er likevel utroskap. Og hvis utroskap er utroskap og vi ser svart-hvitt på det, så er dette helt galt. Kanskje til og med ekstra galt, fordi det er en dødssyk og pleietrengende mann som blir bedratt.

Jeg vil fram til at livet ikke er så svart-hvitt. Det er mange situasjoner man kan havne i som gjør at livet tar andre retninger enn man trodde. Jeg er lei av denne oppfatningen av at utroskap oppstår i et vakuum og alltid er totalt forkastelig. Iblant handler ikke utroskap om sex. Utroskap kan også handle om å redde seg selv, om å være i en umulig livssituasjon, om å føle seg levende.

Anonymkode: 4ea58...2f7

Tøys! Det du holder på med der er et følelsesmessig forsvar av utroskap. 'Jamen stakkars damen MÅTTE være utro'. Det må hun så visst ikke.

Du skriver at mannen ikke ville ha akseptert en slik ordning. Neivel, så gi han i det minste muligheten til å kaste henne ut, så han får gjort det rette den siste tiden han har igjen!

Toppen av uverdighet! Å svikte et døende menneske ved å tenke at man selv vet bedre enn han.

Anonymkode: 133db...b7e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, tussi84 skrev:

Stakkars døende mann som har en slik kone. Det hadde garantert vært andre løsninger her enn at hun skulle finne seg en annen på si. utroskap kan ikke forsvares uansett grunn. 

Helt enig. De finner ALLTID en grunn de selv synes er god og driter i hva den andre vil. I dette tilfellet visste kona at han ikke ville ha det sånn, så da fant hun på en passelig unnskyldning for seg selv: Han skal dø, men det er meg det er synd på altså!

Helt utrolig at man klarer å være så egoistisk over tid!

Anonymkode: 133db...b7e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tøys! Det du holder på med der er et følelsesmessig forsvar av utroskap. 'Jamen stakkars damen MÅTTE være utro'. Det må hun så visst ikke.

Du skriver at mannen ikke ville ha akseptert en slik ordning. Neivel, så gi han i det minste muligheten til å kaste henne ut, så han får gjort det rette den siste tiden han har igjen!

Toppen av uverdighet! Å svikte et døende menneske ved å tenke at man selv vet bedre enn han.

Anonymkode: 133db...b7e

Denne saken har splittet omgivelsene i to. Halvparten forstår henne, halvparten fordømmer henne. Det var grusomt å se et menneske så knekt som hun var, det må jeg virkelig si. Mange år i en slik livssituasjon er helt ekstremt. Det tror jeg kanskje ikke man klarer å forstå før man har vært der eller vært vitne til det.

Anonymkode: 4ea58...2f7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig. De finner ALLTID en grunn de selv synes er god og driter i hva den andre vil. I dette tilfellet visste kona at han ikke ville ha det sånn, så da fant hun på en passelig unnskyldning for seg selv: Han skal dø, men det er meg det er synd på altså!

Helt utrolig at man klarer å være så egoistisk over tid!

Anonymkode: 133db...b7e

Ja det er rart det der. Ser alltid at folk skal forsvare utroskap med at verden ikke er svart/hvit. Hva i alle dager har det med saken å gjøre? Selvsagt er den ikke det, men i bunn og grunn er det slik at hvis forholdet er så dårlig at man ønsker nærhet hos noen andre, så avslutter man nåværende forhold. Det er så svakt at man ikke bare kan stå for at man har gjort en stygg og dårlig handling, men heller må prøve og forsvare seg selv med å bortforklare det man kan gjort. Stå for dritten din liksom! Man fremstår bare som et enda mer dårlig menneske når man kommer med dårlige unnskyldninger. 

Anonymkode: 948c0...83b

[AnonymBruker]

Hvorfor er man et forferdelig menneske fordi en har sex med noen annen? Hvor ligger den grusomme, utilgivelige handlingen her?

Altså: Hva galt har overhodet skjedd?

Anonymkode: aadd6...005

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er rart det der. Ser alltid at folk skal forsvare utroskap med at verden ikke er svart/hvit. Hva i alle dager har det med saken å gjøre? Selvsagt er den ikke det, men i bunn og grunn er det slik at hvis forholdet er så dårlig at man ønsker nærhet hos noen andre, så avslutter man nåværende forhold. Det er så svakt at man ikke bare kan stå for at man har gjort en stygg og dårlig handling, men heller må prøve og forsvare seg selv med å bortforklare det man kan gjort. Stå for dritten din liksom! Man fremstår bare som et enda mer dårlig menneske når man kommer med dårlige unnskyldninger. 

Anonymkode: 948c0...83b

Nemlig. Ser at samme mennesket er i gang igjen, med samme slemme og sleipe forsvarstale. 'Og de som ikke forstår henne stakkars, de mangler nok empati! Og har ingen erfaring!'

Hva vet vel de om vår erfaring?

Anonymkode: 133db...b7e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er man et forferdelig menneske fordi en har sex med noen annen? Hvor ligger den grusomme, utilgivelige handlingen her?

Altså: Hva galt har overhodet skjedd?

Anonymkode: aadd6...005

Vi snakker ikke om sex. Vi snakker om utroskap. Lær deg forskjellen.

Anonymkode: 133db...b7e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nemlig. Ser at samme mennesket er i gang igjen, med samme slemme og sleipe forsvarstale. 'Og de som ikke forstår henne stakkars, de mangler nok empati! Og har ingen erfaring!'

Hva vet vel de om vår erfaring?

Anonymkode: 133db...b7e

Ja, her er samme menneske igjen ;) Det finnes en hel masse utroskap jeg er i mot. Jeg prøver bare å si at det finnes forskjellige former for utroskap, og vi har ulik aksept for dem. Det er ikke mulig å si at du tar feil når du mener denne handlingen er gal. Men du kan jo heller ikke si at jeg tar feil heller. Dette er spørsmål det finnes veldig delte meninger om.

Dermed er det er det også problematisk å gjøre utroskap straffbart. Synes JEG. 

Anonymkode: 4ea58...2f7

[Gjest noe tilfeldig]

18 timer siden, Rainstorm skrev:

Så du mener utroskap skal være lovlig så lenge man ikke er i et juridisk ekteskap? 

Det er jo noe alvorlig galt med moralen til menneskeheten (ikke at jeg ikke har sett nettopp det på andre områder allerede da) når man trenger lover og regler for noe sånt som å ikke bedra partneren sin. Jeg er i mot et samfunn der det eneste som er moralens vokter er juridiske sanksjoner. Hvis man ikke liker ekteskapet som institusjon så er man faktisk helt fri til å ikke ta del i dem, men å kriminalisere utroskap fordi man mener at andre ikke tar ekteskapene sine alvorlig nok synes jeg er en overskridelse inn i andres privatliv. 

Veldig enig i det som skrives her. Å kriminalisere utroskap blir for dumt. Hva ellers skal kriminaliseres? Løgn? Svik ? Å ikke holde avtaler ? Gunnar skal på fest og lover kona Kari å ikke drikke eller bli sein. Gunnar sa til Kari at han ikke drakk, men Per og Ola sier han gjorde det likevel,  så det blir 100kr i bot. Dessuten lovet jo Gunnar å komme hjem klokka to men han var ikke hjemme før fem. Det blir hundrede kroner til og en klask på lanken. - Altså, ja, både løgn, utroskap og svik er sårende for den som utsettes for det, men nei; det er et massivt overtramp om staten skulle gå inn i privatlivet til mennesker og styre dette. jeg synes det er helt sykt at voksne mennesker i Norge 2017 diskuterer dette seriøst. Og vedrørende H.I; så blir man ikke automatisk psykisk syk heller, av utroskap. Eller løgn. Eller svik. Såret: ja. Deprimert: Kanskje. Det er dog en naturlig del av livet. Det virker som enkelte er så innpakket i vatt idag at tanken på å møte motstand og kjipe ting er noe man skal vernes helt for. Og møter man noe slikt så krakelerer man fullstendig, skal medisineres og helst selvdiagnostisere seg og få time til psykolog ASAP. Og just for the Record; JA jeg har opplevd utroskap, så jeg vet utmerket godt hva jeg snakker om. 

[a l'orange]

⭐️

Endret 23. november 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, her er samme menneske igjen ;) Det finnes en hel masse utroskap jeg er i mot. Jeg prøver bare å si at det finnes forskjellige former for utroskap, og vi har ulik aksept for dem. Det er ikke mulig å si at du tar feil når du mener denne handlingen er gal. Men du kan jo heller ikke si at jeg tar feil heller. Dette er spørsmål det finnes veldig delte meninger om.

Dermed er det er det også problematisk å gjøre utroskap straffbart. Synes JEG. 

Anonymkode: 4ea58...2f7

Det burde være KG-straffbart å bitche om at man har så jævlig mye mer erfaring enn hva andre har. Det er et så sleip hersketeknikk at jeg gjerne skulle sett et forum uten.

Ikke vår feil at dere mangler rasjonelle argumenter.

Jo. Vi som mener at svik er feil i ekteskapet, har lovens formål på vår side: i alle andre hensyn er svik galt. Om dere ikke tåler den tanken kan dere kanskje være så vennlig å ikke gifte dere og love ting dere ikke kan holde?

Blunk blunk blunk...

Anonymkode: 133db...b7e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det burde være KG-straffbart å bitche om at man har så jævlig mye mer erfaring enn hva andre har. Det er et så sleip hersketeknikk at jeg gjerne skulle sett et forum uten.

Ikke vår feil at dere mangler rasjonelle argumenter.

Jo. Vi som mener at svik er feil i ekteskapet, har lovens formål på vår side: i alle andre hensyn er svik galt. Om dere ikke tåler den tanken kan dere kanskje være så vennlig å ikke gifte dere og love ting dere ikke kan holde?

Blunk blunk blunk...

Anonymkode: 133db...b7e

Kanskje vi begge skal legge hersketeknikkene til side - det var ikke slik jeg mente det. Jeg formulerte meg slik fordi det var et sjokk for meg å se et menneske ha det så forferdelig. Å gå fra å være en optimistisk og utadvendt person med masse overskudd, til å bli en skygge av seg selv, langvarig sykemeldt, med perioder med suicidale tanker. Hun hadde fått lagt hele livet sitt i grus, mannen hennes også. Fremtiden de hadde sett fram til var ikke lenger mulig. Hun var et knekt menneske. Jeg oppdaget at det gjorde noe med måten jeg tenkte på. Før tenkte jeg at utroskap var galt i absolutt alle tilfeller. Etter dette tenkte jeg ikke lenger slik. Og slik var det også for mange av våre felles bekjente. Det er ikke bestandig det finnes gode rasjonelle argumenter, det er jeg fullstendig enig i. Men så er heller ikke mennesker bestandig rasjonelle, og det kan være både en god og en grusomt dårlig ting.

Jeg har ikke noe mål om å overbevise deg. Hva du mener er du heldigvis fri til å bestemme selv

Anonymkode: 4ea58...2f7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

En historie:

Jeg kjenner til en kvinne som er utro. Hun er gift på tjuende året, hun og mannen giftet seg svært unge. De har hatt et veldig godt forhold. De har to barn sammen. For seks år siden fikk mannen en alvorlig sykdom han kommer til å dø av i løpet av et par år. Han er sterkt pleietrengende, men vil bo hjemme. De får hjelp, men det er en svært, svært belastende situasjon for hele familien. Mannen har, forståelig nok, blitt både bitter og deprimert. Livet hans har jo forsvunnet. De har ikke noe samliv å snakke om, den følelsesmessige nærheten er ikke som den var, det fysiske samlivet er ikke-eksisterende.

Etter fire år på denne måten ble kona utbrent. Hun har slitt veldig med å se meningen med tilværelsen sin. Hun har det tungt, men (igjen, naturlig nok) er det mannen hennes som er den mest synlige i denne situasjonen. Hun har barna hun må følge opp alene.

Så møtte hun en annen mann via jobb. De forelsket seg i hverandre, og de er nå sammen. Mannen hennes vet ikke om det. Han ville aldri akseptert en slik ordning. Men den nye mannen er den som holder henne oppe. Skal jeg være ærlig har det vært en lettelse å treffe denne kvinnen igjen i det siste, og se at hun kan glede seg litt over livet igjen.

Men det er likevel utroskap. Og hvis utroskap er utroskap og vi ser svart-hvitt på det, så er dette helt galt. Kanskje til og med ekstra galt, fordi det er en dødssyk og pleietrengende mann som blir bedratt.

Jeg vil fram til at livet ikke er så svart-hvitt. Det er mange situasjoner man kan havne i som gjør at livet tar andre retninger enn man trodde. Jeg er lei av denne oppfatningen av at utroskap oppstår i et vakuum og alltid er totalt forkastelig. Iblant handler ikke utroskap om sex. Utroskap kan også handle om å redde seg selv, om å være i en umulig livssituasjon, om å føle seg levende.

Anonymkode: 4ea58...2f7

Jeg kan se at hun har hatt det tøft osv, men du beskriver også at mannen ikke hadde godtatt en slik ordning så ikke bare sliter han og er døende, men kona bedrar han? Og ikke kun med sex men at hun er forelsket og har fått seg kjæreste?. Kanskje hun heller burde vurdert å gått fra han isteden for å være utro? For det gjør henne ikke til et dårligere mennesker av å gå fra an syk mann, det er verre å bedra en syk mann som hun vet at ikke hadde syns dette var greit og fått seg ny kjæreste. Så du er inne på detta ja, mulig det er ekstra galt for hun bedrar en pleietrengende og dødssyk mann.

Tanken på at min kjære hadde funnet seg en ny kjæreste mens jeg slet på mitt verste, fysj så sårt  

Utroskap handler ikke om å redde seg selv, da går man ut av situasjonen man ønsker og redde seg selv fra, og drar ikke andre med i fallet. 

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er man et forferdelig menneske fordi en har sex med noen annen? Hvor ligger den grusomme, utilgivelige handlingen her?

Altså: Hva galt har overhodet skjedd?

Anonymkode: aadd6...005

Klarer du ikke å se forskjellen? Det som har skjedd vet utroskap er løgn og tillitsbrudd da man har en enighet om å være med hverandre, selve sexen er ikke problemet. Så man er et forferdelig mennesket fordi man går bak ryggen til den man elsker, løyet, brudd noe grunnleggende man har en enighet om og dermed sviket den man elsker. Om man ønsker å ha sex med andre er det greit nok, men dette klarere man jo og da er man heller ikke utro. 

Anonymkode: 8776a...644

[a l'orange]

⭐️

Endret 23. november 2020 av a l'orange

[Gjest noe tilfeldig]

9 minutter siden, a l'orange skrev:

Du stiller kanskje det viktigste spørsmålet i hele tråden. Som jeg ser det, er det nettopp hensynet til barn som gjør at vi bør stille strengere krav til foreldrene, for å unngå at barna blir følelsesmessig lidende, slik de tross alt ofte blir, all den tid den sviktede forelderen ikke har mulighet til noen form for kompensasjon og heller velger å ta ut sinnet sitt ved andre metoder.

La den som svikter få en klekkelig straff, så har i alle fall den sviktede fått støtte i at dette er galt. Men straffen skal ikke være mindre tid med ungene.

Jeg synes utsagnet her vitner om hvor lite du kjenner til familieliv. De fleste idag har skyhøye krav til både segselv, partneren og hvordan familieliv/ekteskap skal være. Partene skal ikke trå feil, de skal begge være hardt dedikert til hverandre og ikke minst barna. Det "forventes" at man skal ha sex hyppig, hele livet, og den skal såklart være spenennde og ikke ensformig. Er det rart man ender med mange skilsmisser og ødelagte hjem? (Skal sies at denne statistikken endelig er snudd og mer på vei ned) - nei: for barna sin del så trenger ikke foreldre MERE KRAV og FLERE regler. Tvert imot trenger de å lære om toleranse og tilgivelse. Og ha realistiske krav til et forhold! Årsaken til folk "i gamle dager" holdt sammen var neppe fordi de hadde høyere moral da, begikk mindre løgn/utroskap og svik. Men de valgte å se gjennom fingrene på visse ting. Og nei; jeg mener ikke man skal leve i et parforhold hvor det bare er dritt og elendighet. Såklart ikke. Dog er det helt urealistisk at du kan lovregulere noen til å aldri gjøre en moralsk feil iløpet av ett liv. 

[a l'orange]

⭐️

Endret 23. november 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Jeg synes utsagnet her vitner om hvor lite du kjenner til familieliv. De fleste idag har skyhøye krav til både segselv, partneren og hvordan familieliv/ekteskap skal være. Partene skal ikke trå feil, de skal begge være hardt dedikert til hverandre og ikke minst barna. Det "forventes" at man skal ha sex hyppig, hele livet, og den skal såklart være spenennde og ikke ensformig. Er det rart man ender med mange skilsmisser og ødelagte hjem? (Skal sies at denne statistikken endelig er snudd og mer på vei ned) - nei: for barna sin del så trenger ikke foreldre MERE KRAV og FLERE regler. Tvert imot trenger de å lære om toleranse og tilgivelse. Og ha realistiske krav til et forhold! Årsaken til folk "i gamle dager" holdt sammen var neppe fordi de hadde høyere moral da, begikk mindre løgn/utroskap og svik. Men de valgte å se gjennom fingrene på visse ting. Og nei; jeg mener ikke man skal leve i et parforhold hvor det bare er dritt og elendighet. Såklart ikke. Dog er det helt urealistisk at du kan lovregulere noen til å aldri gjøre en moralsk feil iløpet av ett liv. 

Jeg er helt enig med deg. Jeg har lest statistikker som sier at 25% har vært utro. Det er forferdelig mange mennesker. Jeg tenker ikke at alle disse menneskene er drittsekker (men noen er det sikkert), jeg tenker at samliv er grusomt vanskelig. Og mennesker gjør feil. Men nå er jeg også blant dem som tenker at det at mannen min kom hjem og fortalte at han hadde vært utro ikke er det verste som kunne ha rammet oss. Jeg tenker også at jeg ikke ville ønsket å vite om det, hvis det var et feiltrinn han visste han ikke ville begå flere ganger. Og hvorfor det? Fordi vi har felles barn, og fordi hensynet til dem veier tyngst.

Anonymkode: 4ea58...2f7

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Jeg synes utsagnet her vitner om hvor lite du kjenner til familieliv. De fleste idag har skyhøye krav til både segselv, partneren og hvordan familieliv/ekteskap skal være. Partene skal ikke trå feil, de skal begge være hardt dedikert til hverandre og ikke minst barna. Det "forventes" at man skal ha sex hyppig, hele livet, og den skal såklart være spenennde og ikke ensformig. Er det rart man ender med mange skilsmisser og ødelagte hjem? (Skal sies at denne statistikken endelig er snudd og mer på vei ned) - nei: for barna sin del så trenger ikke foreldre MERE KRAV og FLERE regler. Tvert imot trenger de å lære om toleranse og tilgivelse. Og ha realistiske krav til et forhold! Årsaken til folk "i gamle dager" holdt sammen var neppe fordi de hadde høyere moral da, begikk mindre løgn/utroskap og svik. Men de valgte å se gjennom fingrene på visse ting. Og nei; jeg mener ikke man skal leve i et parforhold hvor det bare er dritt og elendighet. Såklart ikke. Dog er det helt urealistisk at du kan lovregulere noen til å aldri gjøre en moralsk feil iløpet av ett liv. 

Jeg syns i grunn ikke at det skal bli lovregulert men om det hadde blitt det hadde man i grunn ikke stilt strenge krav og flere regler til foreldre/ektefeller for dette ligger allerede inne og er en uskreven regel om at man ikke er utro. Det burde i hvert fall gjort det hos de fleste. 

Selvsagt kan man gjør feil (selv om jeg ser på utroskap som en grov feil som ikke bør forekomme), men lovregulert eller ei så ligger de samme "kravene" inne angående utroskap. Det skal være ikke eksisterende. 

Anonymkode: 8776a...644