Bør utroskap forbys?

[a l'orange]

⭐️

Endret 23. november 2020 av a l'orange

[Gjest noe tilfeldig]

På 18.1.2017 den 13.26, a l'orange skrev:

Og jeg synes dette innlegget vitner om at det eneste du har å komme med er et angrep på andres (manglende) erfaring. Din livserfaring er liksom det eneste argumentet du har å komme med, og det er liksom helt i orden å angripe mennesker som ikke bretter ut om sitt liv og sin erfaring, ved å anta at de ikke har noe liv og erfaring.

Det er en grunn til at man oppretter profesjoner for å heve standarden og unngå gubbeargumenter som "personlig erfaring" og "livets harde skole" hos mennesker som arbeider med mennesker.

Hold deg saklig og rasjonell, så kan vi ta diskusjonen.

skrev du ikke for noen innlegg siden at man skulle se bort fra skolebøker og heller lære av det virkelige liv? Her vender kappen med vinden ser jeg. Uansett så er faktisk erfaring relevant her. Om du laget en spørreundersøkelse om utroskap i ekteskap burde kriminaliseres, og majoriteten av de som faktisk er gift i langvarige ekteskap svarer nei, hvorav de som ikke har erfaring med ekteskap men lever i en naiv Disney verden om hva de tror ekteskap og langvarig parforhold egentlig er; svarer ja. Hvem sin mening bør vektlegges ..?  Bare her i tråden skriver en langvarig gift kvinne med barn at for hennes del kunne et feilgrep av mannen iform av utroskap være noe hun ikke ønsket å vite om eller lage en stor sak utav. Nettopp fordi De har barn. Du skriver i innlegget ovenfor som en påstand av sannhet at utroskap er skadelig for barna. Ser du ikke at du kommet med "fakta" og påstander som ikke nødvendigvis er gyldig for alle? Det er mange hull i denne teorien om å gjøre utroskap straffbart: 1.) alle definerer ikke utroskap likt. 2.) kosekvensene av utroskap er overhodet ikke likt. 3.) all utroskap er ikke lik. 4.) hvor mye mer skal staten invadere familielivet og regulere moral? Også Ved løgn? Eller svik? 5.) du snakker om polyamorøse og monogame, som om dette er permanente ordninger. Menneskers seksualitet kan være flytende; et monogamt ektepar kan i fylla kysse begge to med et annet par, eller tilogmed ha sex med dem. Og angre i ettertid. Eller den ene tillater det, men angrer. Eller man har misforstått hva som var greit eller ikke. Hvordan skal staten "regulere" dette?? 6.) hvor mye ressurser skal settes av til dette? Skal utroskap føres gjennom rettssystemet slik som ved vodltekt, om noen nekter for å ha vært utro men beskyldes for det? Eller skal man ha en "utroskapsnemnd? - isåfall 7.) har du tenkt på at en slik prosess med å få "skittentøyet" dratt frem for en rettsak/nemnd kan være langt mer belastende for begge parter og ikke minst barna? Du argumenterer da for en sosial gapestokk. 

Endret 21. januar 2017 av noe tilfeldig
Innlegg ryddet for brukerdebatt i sitat

[a l'orange]

⭐️

Endret 23. november 2020 av a l'orange

[Gjest O.G.]

15 timer siden, Maleficenta skrev:

Det er mer økonomisk trygghet ved evt dødsfall

 Den avdøde kan ha hatt gjeld man ikke visste noe om og så sier man takk til arv og så er helvete i realiteten løs.

[Gjest noe tilfeldig]

På 18.1.2017 den 13.50, a l'orange skrev:

T Y Klart erfaring skal vektlegges, men da i form av ordentlig forskning og ikke snushaner på nett.

Til dere som eventuelt lurer; Ja jeg er lykkelig. Det betyr IKKE at jeg på noe som helst vis mangler erfaring, også på vanskelige ting. Kanskje nettopp tvert i mot.

de fleste skolebøker idag baseres vel nettopp på forskning, derfor er jo "skolelitteratur" relevant i dr fleste sammenhenger.

Men nå kan vi flytte fokus over på tema igjen og ikke deg? De punktene jeg ramser opp er gode poenger som illustrerer hvorfor kriminalisering av utroskap ikke vil fungere. Har du noen konkrete løsninger på disse problemene ? Nei, det tror jeg ikke du har. Har du tenkt på det overhodet hvordan et slikt "straffesystem" skal fungere i praksis ? Det er lett å sitte å lage seg ville teorier på nett, men å gjøre dem praktisk gjennomførbart er noe helt annet, og som punktene mine viser, så er kriminalisering av utroskap ufattelig vanskelig å skulle gjennomføre i realiteten, eller er du uenig i det? 

Endret 21. januar 2017 av noe tilfeldig
innlegg ryddet for brukerdebatt i sitat og svar til dette

[AnonymBruker]

Jeg kan virkelig ikke forstå hvilken hensikt kriminalisering skulle tjene. Alle er jo enige om at utroskap er galt (med mindre det er avtalt mellom partene og dermed ikke utroskap). Tror man virkelig at et ris bak speilet i form av kriminalisering vil ha preventiv effekt? Det finnes en milliard ris bak speilet allerede. Alle som er utro vet jo at de risikerer straff - om ikke i rettsvesenet, så i form av brudd med partner, fordømmelse fra omgivelsene eller andre ting.

Anonymkode: 4ea58...2f7

[Gjest supernova_87]

Enda et argument mot kriminalisering av utroskap er hvordan kriminalisering er stigmatiserende. Og ikke bare for den det gjelder, den som har vært utro. Det vil ikke kun virke som en sosial sanksjonering mot den som har vært utro og hindre ham/henne fra å være utro igjen, det vil også stigmatisere og kjennes invaderende for partneren og familien at alle/noen skal vite om dette. Jeg ser ikke for meg hvordan dette skulle fungert, men jeg ser for meg at det hadde gått på innmelding av andre, og uansett hadde politiet visst om det. Hvis man hadde skapt et slags innmeldingssamfunn der man meldte naboene til politiet for å ha affærer ser jeg ikke at det hadde vært langt til å så gå å snakke om det bak ryggen på folk. I en del tilfeller tror jeg utroskap hadde vært mye verre hvis bydgesladringa gikk på at mannen din hadde vært utro enn at han hadde vært det. Det hadde i alle fall vært en ekstra belastning. Og skulle barna måtte få vite om det i alle tilfeller? Det er i alle fall ikke hensiktsmessig. 

Jeg skjønner at noen kan argumentere for at man er i mot ekteskapsloven, og hvordan den tilrettelegger for ulike grupper (polyamorøse og f.eks tidligere homofile), men jeg synes ikke å argumentere for kriminalisering av utroskap i ekteskap er den riktige måten hvis det er avskaffing av ekteskapsloven man egentlig ønsker. 

[AnonymBruker]

Det er synd at diskusjonen går i retning av livserfaring. Jeg har jo blitt beskyldt for å drive med slike hersketeknikker selv.

Og uansett er det kanskje ikke rart at livserfaring kommer på banen så fort her. Min erfaring er at jeg har sett et utro menneske som utfordret forestillingen min om hvordan utro mennesker er. Jeg har også opplevd svik fra partner som jeg opplevde som verre enn utroskap. Jeg har derfor landet på at utroskap ikke er det verste som kan skje her i verden. Og jeg tror barna mine ville bli mer rammet av en skilsmisse enn av at jeg hadde blitt i forholdet selv om jeg ble bedratt. Men noen andre av dere har kanskje opplevd å bli bedratt, og lar dere påvirke av det, forståelig nok. Eller opplevd notorisk utroskap, hva vet jeg.

Jeg vil fram til at jeg har erfaringer som har formet meg. At jeg framhever dem er ikke for å si at dere som ikke har de samme erfaringene er dummere enn meg.

Men det er vanskelig å ta et felt med så mange variabler og gråsoner og flytte det over i jussen. Jeg har virkelig ingen tro på at det kan fungere.

Anonymkode: 4ea58...2f7

[AnonymBruker]

Nei synes ikke det. Folk må ta ansvar for eget følelseliv og hvem de er sammen med. 

Anonymkode: 8b8f9...54e

[Gjest noe tilfeldig]

6 minutter siden, Rainstorm skrev:

Enda et argument mot kriminalisering av utroskap er hvordan kriminalisering er stigmatiserende. Og ikke bare for den det gjelder, den som har vært utro. Det vil ikke kun virke som en sosial sanksjonering mot den som har vært utro og hindre ham/henne fra å være utro igjen, det vil også stigmatisere og kjennes invaderende for partneren og familien at alle/noen skal vite om dette. Jeg ser ikke for meg hvordan dette skulle fungert, men jeg ser for meg at det hadde gått på innmelding av andre, og uansett hadde politiet visst om det. Hvis man hadde skapt et slags innmeldingssamfunn der man meldte naboene til politiet for å ha affærer ser jeg ikke at det hadde vært langt til å så gå å snakke om det bak ryggen på folk. I en del tilfeller tror jeg utroskap hadde vært mye verre hvis bydgesladringa gikk på at mannen din hadde vært utro enn at han hadde vært det. Det hadde i alle fall vært en ekstra belastning. Og skulle barna måtte få vite om det i alle tilfeller? Det er i alle fall ikke hensiktsmessig. 

Jeg skjønner at noen kan argumentere for at man er i mot ekteskapsloven, og hvordan den tilrettelegger for ulike grupper (polyamorøse og f.eks tidligere homofile), men jeg synes ikke å argumentere for kriminalisering av utroskap i ekteskap er den riktige måten hvis det er avskaffing av ekteskapsloven man egentlig ønsker. 

Nettopp, dette var også mitt poeng når jeg nummererte en rekke problematikker med å kriminalisere utroskap. Å ha problemer i et parforhold som naboene vet om er allerede et form for  "sosialt nederlag". At partneren skal "dømmes" for utroskap er dermed enda verre. Det er direkte ydmykende. Og ærlig talt kan det få en motsatt effekt; kanskje tørr ikke den som er såret å snakke med venner og søke støtte hos andre, av frykt for at partneren skal bli "meldt inn" og dømt. 

Endret 18. januar 2017 av noe tilfeldig

[Gjest supernova_87]

Jeg synes også at all argumentasjon som går på svik, smerte og skade gjort på barna ikke kan brukes hvis man kun skal ha at utroskap er kriminalisert i ekteskap. For dette sviket, denne smerten og skaden gjort på barna er like stor hvis det samme skjer i eksklusive samboerskap. 

Siden ekteskapet er en juridisk, statlig innblanding i samlivet så mener man at man skal kunne regulere mer overfor dem som tar del i disse, men med hvilken hensikt? Å vise dem at ekteskapet har gått ut på dato og at de burde velge som en selv, å leve i samboerskap uten den ekteskaplige institusjonen? Jeg forstår ikke problemet med å la ekteskapet forbli en etterlevning fra fortiden, og la det være et symbolsk luftslott for dem som ønsker det. Å kriminalisere utroskap virker som en måte å skremme folk vekk fra ekteskapet type "se her, se hvor dumt ekteskapet er, her kan vi regulere hele deres liv! dere er pålagt sex 1 gang i uka, og å tilfredsstille partneren hvis ikke kommer staten med lovens lange arm og sanksjonerer dere", det er nærmest absurd. 

Det kunne kommet forskning og statistikk på at det ble færre skilsmisser av en slik lovgivning, men jeg ville fremdeles vært uenig, for jeg tror på at mennesker skal være (relativt) frie, selv om de velger å gå inn i en etterlevning fra fortiden som ikke har så veldig stor funksjon lenger. Når det gjelder barn og vold synes jeg samfunnet og lovens lange arm skal ha innsyn og påvirkning i andres liv, men jeg tror å la staten regulere utroskap vil være et skritt i gal retning. 

Dette handler også om hva vil man prioritere ressurser på, og å kriminalisere utroskap kommer aldri til å bli noe man bruker ressurser på i Norge (tror jeg/håper jeg!). Hvis man argumenterer med svik og smerte og skade gjort på andre burde heller f.eks mobbing kriminaliseres (i større grad enn det er i dag). 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig med deg. Jeg har lest statistikker som sier at 25% har vært utro. Det er forferdelig mange mennesker. Jeg tenker ikke at alle disse menneskene er drittsekker (men noen er det sikkert), jeg tenker at samliv er grusomt vanskelig. Og mennesker gjør feil. Men nå er jeg også blant dem som tenker at det at mannen min kom hjem og fortalte at han hadde vært utro ikke er det verste som kunne ha rammet oss. Jeg tenker også at jeg ikke ville ønsket å vite om det, hvis det var et feiltrinn han visste han ikke ville begå flere ganger. Og hvorfor det? Fordi vi har felles barn, og fordi hensynet til dem veier tyngst.

Anonymkode: 4ea58...2f7

Jeg må bare spørre, er det sånn at hvis mannen din hadde en langvarig affære med en annen som handlet om mer enn bare sex, men et emosjonelt og følelsesmessig utroskap i tillegg, ønsker du fortsatt å være uvitende om det? At han ikke skal fortelle deg om det? 

Anonymkode: 948c0...83b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare spørre, er det sånn at hvis mannen din hadde en langvarig affære med en annen som handlet om mer enn bare sex, men et emosjonelt og følelsesmessig utroskap i tillegg, ønsker du fortsatt å være uvitende om det? At han ikke skal fortelle deg om det? 

Anonymkode: 948c0...83b

Det avhenger av hvordan han stilte seg til affæren og hvordan han så for seg videre samliv med meg. Hvis det var meg han ville fortsette med og denne affæren var fullstendig avsluttet ville jeg ikke visst om det. 

Jeg er også litt annerledes innstilt ift forelskelse. Jeg har mer forståelse for utroskap når det er forelskelse i bildet. Er det bare sex bør det være enklere å unngå, tenker jeg. Bare sex er mer meningsløst, på en måte.

Anonymkode: 4ea58...2f7

[AnonymBruker]

På 16.1.2017 den 17.56, AnonymBruker skrev:

Utroskap fører mye galt med seg. Først og fremst for den som bli bedratt. Mange blir syke og deprimerte. Men det koster også samfunnet enorme summer i form av økt sykemeldinger og generelt større tiltak mot mental helse og for å hjelpe de som blir psykisk syke av dette.

Hadde man forbydd utroskap, hadde tilfellene gått drastisk ned, og man hadde også fått opp moralen blant folket. Det er kun de som blir bedratt som virkelig forstår hvilke påkjenninger det her er snakk om, og for en enorm belastning et kan være.

Hva mener dere, bør utroskap forbys?

Anonymkode: 84129...32e

Nei. Pga "utroskap" kun er basert på føleri og kan aldri bli noen forbrytelse.

Anonymkode: aadd6...005

[AnonymBruker]

Det er én ting jeg oppriktig lurer på. Når historier om utroskap fortelles er ofte svaret "Det finnes ingen unnskyldning for utroskap". Det er implisitt at det ikke finnes forklaringer, kun unnskyldninger og bortforklaringer. Konsekvensen av et slikt syn er at alle utro tilsynelatende lider av umoral eller karakterbrist. Konsekvensen er også at vi ikke forstår noe mer av fenomenet. Hvorfor mennesker ender opp med å gjøre gale ting på tross av at de så inderlig godt vet at det er galt. 

 

Er det dårlig oppdragelse som har skylda da? Dårlig personlighet? Kan man aldri forklare utroskap i hvert fall delvis med ytre omstendigheter? Og hva betyr det, at det heller ikke finnes håp for at et utro menneske, at det aldri vil kunne bli moralsk godt igjen?

 

Litt på siden, dette, altså.

Anonymkode: 4ea58...2f7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er én ting jeg oppriktig lurer på. Når historier om utroskap fortelles er ofte svaret "Det finnes ingen unnskyldning for utroskap". Det er implisitt at det ikke finnes forklaringer, kun unnskyldninger og bortforklaringer. Konsekvensen av et slikt syn er at alle utro tilsynelatende lider av umoral eller karakterbrist. Konsekvensen er også at vi ikke forstår noe mer av fenomenet. Hvorfor mennesker ender opp med å gjøre gale ting på tross av at de så inderlig godt vet at det er galt. 

 

Er det dårlig oppdragelse som har skylda da? Dårlig personlighet? Kan man aldri forklare utroskap i hvert fall delvis med ytre omstendigheter? Og hva betyr det, at det heller ikke finnes håp for at et utro menneske, at det aldri vil kunne bli moralsk godt igjen?

 

Litt på siden, dette, altså.

Anonymkode: 4ea58...2f7

Bytt ut ordet 'utroskap' med ordet 'vold', og still de samme spørsmålene. Selvsagt mangler man empati med andre mennesker eller evne til å styre sine egne handlinger dersom man er utro. Det betyr ikke at man ikke kan bli en bedre person.

Men kan du forklare meg hvorfor det er straffbart å utøve vold, men ikke straffbart å være utro? Begge deler handler om å ta ansvar for egne handlinger og den skaden deres handlinger påfører andre mennesker, ofte en hel familie.

Denne tråden har utviklet seg til å bli den reneste forsvarstale for alle som ikke evner å oppføre seg bra og ønsker å bortforklare ugjerningene sine ved å skylde på alle andre enn den som har utført utroskapen: nemlig de selv.

Anonymkode: 133db...b7e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bytt ut ordet 'utroskap' med ordet 'vold', og still de samme spørsmålene. Selvsagt mangler man empati med andre mennesker eller evne til å styre sine egne handlinger dersom man er utro. Det betyr ikke at man ikke kan bli en bedre person.

Men kan du forklare meg hvorfor det er straffbart å utøve vold, men ikke straffbart å være utro? Begge deler handler om å ta ansvar for egne handlinger og den skaden deres handlinger påfører andre mennesker, ofte en hel familie.

Denne tråden har utviklet seg til å bli den reneste forsvarstale for alle som ikke evner å oppføre seg bra og ønsker å bortforklare ugjerningene sine ved å skylde på alle andre enn den som har utført utroskapen: nemlig de selv.

Anonymkode: 133db...b7e

At du ikke evner å ha empati med noen som utøver vold betyr ikke at alle vi andre tenker slik. Det er da ofte en grunn til at man tyr til vold annet enn at man er et ondt/dårlig menneske. Det betyr ikke at det er greit, at det burde være lov eller at jeg er for vold.

Men det er absolutt en fordel å forstå bedre hva som fører til at noen tyr til vold, i hvilke situasjoner det oppstår, hva som kan avverge det, etc. Er du ikke enig? Og det samme tenker kanskje AB..2f7 om utroskap. Hvis man avfeier 25 % av befolkningen (dersom tallene nevnt tidligere i tråden på hvor mange som har vært utro) som dårlige mennesker alt håp er ute for.. eller forsøker å avdekke utroskapen og fengsle dem.. er virkelig det rett vei å gå? Og vil det hindre at 25 % av generasjonen etter dem vil slutte å være utro i frykt for straffen, eller er det andre ting som kan avverge utroskap? Jeg mener det er et feilspor, derfor mener jeg at straff blir feil, OG at det er veldig lite konstruktivt å fokusere på å være et hylekor som fordømmer utroskap.

Anonymkode: 2f744...69f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du ikke evner å ha empati med noen som utøver vold betyr ikke at alle vi andre tenker slik. Det er da ofte en grunn til at man tyr til vold annet enn at man er et ondt/dårlig menneske. Det betyr ikke at det er greit, at det burde være lov eller at jeg er for vold.

Men det er absolutt en fordel å forstå bedre hva som fører til at noen tyr til vold, i hvilke situasjoner det oppstår, hva som kan avverge det, etc. Er du ikke enig? Og det samme tenker kanskje AB..2f7 om utroskap. Hvis man avfeier 25 % av befolkningen (dersom tallene nevnt tidligere i tråden på hvor mange som har vært utro) som dårlige mennesker alt håp er ute for.. eller forsøker å avdekke utroskapen og fengsle dem.. er virkelig det rett vei å gå? Og vil det hindre at 25 % av generasjonen etter dem vil slutte å være utro i frykt for straffen, eller er det andre ting som kan avverge utroskap? Jeg mener det er et feilspor, derfor mener jeg at straff blir feil, OG at det er veldig lite konstruktivt å fokusere på å være et hylekor som fordømmer utroskap.

Anonymkode: 2f744...69f

Nå vrir du på det jeg skriver!

Jeg sier ikke at jeg ikke har empati med mennesker som utøver vold eller utroskap. Jeg sier at de som utøver vold eller utroskap enten mangler empati eller evnen til å styre sine egne handlinger.

Dere må GJERNE studere årsakene til vold og utroskap. Stakkars små mennesker som ikke kan noe for det liksom. Kanskje du kan bli sosionom når du blir stor. Men her er det snakk om ofrene av utrsoskap. Så lenge vi tillater utroskap uten straff, så sier vi at utroskap er helt greit.

Det et en verden jeg ikke kjenner meg igjen i. I min verden tar man ansvar for de som lider av bøller, ikke bare for å forstå bøllene.

Anonymkode: 133db...b7e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du ikke evner å ha empati med noen som utøver vold betyr ikke at alle vi andre tenker slik. Det er da ofte en grunn til at man tyr til vold annet enn at man er et ondt/dårlig menneske. Det betyr ikke at det er greit, at det burde være lov eller at jeg er for vold.

Men det er absolutt en fordel å forstå bedre hva som fører til at noen tyr til vold, i hvilke situasjoner det oppstår, hva som kan avverge det, etc. Er du ikke enig? Og det samme tenker kanskje AB..2f7 om utroskap. Hvis man avfeier 25 % av befolkningen (dersom tallene nevnt tidligere i tråden på hvor mange som har vært utro) som dårlige mennesker alt håp er ute for.. eller forsøker å avdekke utroskapen og fengsle dem.. er virkelig det rett vei å gå? Og vil det hindre at 25 % av generasjonen etter dem vil slutte å være utro i frykt for straffen, eller er det andre ting som kan avverge utroskap? Jeg mener det er et feilspor, derfor mener jeg at straff blir feil, OG at det er veldig lite konstruktivt å fokusere på å være et hylekor som fordømmer utroskap.

Anonymkode: 2f744...69f

Og jeg tror at straff kan avverge utroskap. Det er jo derfor vi har denne tråden.

Anonymkode: 133db...b7e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg tror at straff kan avverge utroskap. Det er jo derfor vi har denne tråden.

Anonymkode: 133db...b7e

Enig. Straff til den som er utro, for å avverge. Oppreising til den som er blitt sviktet, for å vise støtte slik at dette ikke skal gå så hardt utover familien.

Anonymkode: 133db...b7e