Bør utroskap forbys?

[AnonymBruker]

Vi er et sivilisert samfunn! Det er klart vi må stå opp og si fra at mennesker ikke kan oppføre seg som bøller!

Anonymkode: 133db...b7e

[Frøken Scott]

Jeg vil ikke at utroskap skal være kriminelt, men ønsker meg en holdningsendring blant de mange som mener det ikke er verdens undergang å pule andre. For mange føles det slik, og det varierer veldig hvor lang tid det tar å komme seg på beina igjen. Man utsettes for svik og smerte som er helt unødvendig å utsette andre for. Jeg skulle ønske det var så moralsk forkastelig, og så uakseptabelt i samfunnet at det rett og slett føltes helt uaktuelt å gjøre. Jada, en utopi, I know. Men likevel en drøm.

Jeg har prøvd i over ett år å leve med min manns massive utroskap fra tidligere år. Jeg elsker ham, og jeg hadde håp, jeg var villig til å prøve alt. Men etter å ha blitt diagnostisert med PTSD forstår jeg endelig hva dette har gjort med meg. Stadige flashbacks, lyder og lukter som har trigget bølger av smerte, musikk, stedsnavn, ting jeg forbinder med alle kvinnene, mareritt nesten hver natt, dårlig søvn, 14 kg ned i vekt.  Alt dette er i ferd med å knekke meg totalt. Minnene mine, fotografiene mine, steder vi var i de årene han pulte rundt, alt er skitnet til, har mistet sin verdi. Alt jeg trodde vi delte, alt jeg trodde jeg var, alt jeg gjorde for ham, kroppen min, seksualiteten min, alt smuldrer vekk. Jeg trodde det skulle bli bedre. Det gjør ikke det. Jeg har kommet meg gjennom de siste ukene ved hjelp av manisk husvasking, Sobril og kaffekopper fulle av whiskey. Det sier seg selv at det ikke går lenger. Jeg har forlatt ham i håp om at det finnes en mulighet for å komme meg opp fra denne sumpa av smerte, sorg, raseri og avmakt. 

Ikke gjør det. Vær så snill.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå vrir du på det jeg skriver!

Jeg sier ikke at jeg ikke har empati med mennesker som utøver vold eller utroskap. Jeg sier at de som utøver vold eller utroskap enten mangler empati eller evnen til å styre sine egne handlinger.

Dere må GJERNE studere årsakene til vold og utroskap. Stakkars små mennesker som ikke kan noe for det liksom. Kanskje du kan bli sosionom når du blir stor. Men her er det snakk om ofrene av utrsoskap. Så lenge vi tillater utroskap uten straff, så sier vi at utroskap er helt greit.

Det et en verden jeg ikke kjenner meg igjen i. I min verden tar man ansvar for de som lider av bøller, ikke bare for å forstå bøllene.

Anonymkode: 133db...b7e

Ja, det har du helt rett i - jeg leste deg feil. Beklager! Jeg ble litt provosert, og på helt feil grunnlag. Sorry. 

Og hva vet du om jeg er (ferdig utdannet) sosionom eller hva? Jeg er voksen nok til å ha en legitim mening i denne debatten i alle fall, og mener fortsatt at straff blir for dumt. 

Anonymkode: 2f744...69f

[Fru Uperfekt]

5 timer siden, a l'orange skrev:

Det er et kjent problem innen polymiljøet at dersom to er gift, så får de problemer med å finne en tredje, da den tredje føler seg utenfor og uforpliktet. 

Jeg har ikke så store meninger om hvordan ekteskapsloven burde lyde, for min del kunne man kanskje like godt avskaffe den. Det jeg etterlyser er en fruktbar debatt, heller enn masse roping om ting man ikke har tenkt så nøye gjennom. Men dersom man skal beholde den, synes jeg at utroskap, altså svik mellom partene og brudd på forpliktelsene - hva enn de er - bør forbys og straffes. Det handler i stor grad om at loven bør utdypes og inneholde noe som gjør forholdet mellom partene vesentlig annerledes enn andre forhold hvor man ikke er gift.

Vedrørende polyforhold tenker jeg at man kanskje like godt burde få lov til å være gift med flere siden det nå en gang er sånn at mennesker har barn med flere. Man må tilpasse loven til virkeligheten, eller virkeligheten til loven.

Er uenig i at utroskap burde forbys, og det har vel sine grunner at utroskap ikke lenger automatisk kvalifiserer til skilsmisse ved dom.

Er enig i at forskjelle mellom f.eks samboende og gifte burde vært større og ikke slik som nå som det er tilnærmet likt.

Når det kommer til en utvidelse av ekteskapskontrakt så finnes det jo muligheter til det ved å lage en avtale både før og etter ekteskapsinngåelse som regulerer dette. 

F.eks har jeg særeie samt at vi ved første felles barn lagde en samværskontrakt i tilfelle brudd, denne kontrakten omfatter både samvær, bidrag ekstrakostnader (det økonomiske er satt opp med en brøk i forhold til hvem som evt tjener mest til ethvert tidspunkt) Fordeling av felles firmaer, aksjer og ting ærvervet i ekteskapet (denne gjennomgås en gang i året) m.m Så her står en allerede temmelig fritt til å legge inn klausuler i forhold til diverse typer utroskap.

Er klar over denproblemstillingen for gifte polyamorøse men det er og de som får det til å fungere via å ha f.eks en kontrakt med den/de som kommer inn i forholdet.

Om Norge åpner opp for Polygami så tror jeg at det vil skade mer enn det gavner og da spesielt i forhold til de nye landsmennene som sverger til en relgion som oppfordrer til flerkoneri, tror det vil gjøre intregeringen dårligere enn den allerede er.

Om enkelte skulle giftet seg med de de har barn med så ville det nok til slutt blitt enkelte som hadde hatt mange ektefeller/koner og når en da snakker om utroskap så sier det seg selv at det hadde blitt mye søl.

F.eks Per går på by'n og gjør Kari gravid og de gifter seg. Per ønsker etter en stund å ha flere partnere imenst Kari vil at de skal være eksklusive likevel blir Per sammen med Anne som han litt senere venter barn med då han gifter seg med henneog imot Karis vilje osv osv....

Tror du ser hvor jeg vil her.

[Fru Uperfekt]

3 minutter siden, Frøken Scott skrev:

Jeg vil ikke at utroskap skal være kriminelt, men ønsker meg en holdningsendring blant de mange som mener det ikke er verdens undergang å pule andre. For mange føles det slik, og det varierer veldig hvor lang tid det tar å komme seg på beina igjen. Man utsettes for svik og smerte som er helt unødvendig å utsette andre for. Jeg skulle ønske det var så moralsk forkastelig, og så uakseptabelt i samfunnet at det rett og slett føltes helt uaktuelt å gjøre. Jada, en utopi, I know. Men likevel en drøm.

Jeg har prøvd i over ett år å leve med min manns massive utroskap fra tidligere år. Jeg elsker ham, og jeg hadde håp, jeg var villig til å prøve alt. Men etter å ha blitt diagnostisert med PTSD forstår jeg endelig hva dette har gjort med meg. Stadige flashbacks, lyder og lukter som har trigget bølger av smerte, musikk, stedsnavn, ting jeg forbinder med alle kvinnene, mareritt nesten hver natt, dårlig søvn, 14 kg ned i vekt.  Alt dette er i ferd med å knekke meg totalt. Minnene mine, fotografiene mine, steder vi var i de årene han pulte rundt, alt er skitnet til, har mistet sin verdi. Alt jeg trodde vi delte, alt jeg trodde jeg var, alt jeg gjorde for ham, kroppen min, seksualiteten min, alt smuldrer vekk. Jeg trodde det skulle bli bedre. Det gjør ikke det. Jeg har kommet meg gjennom de siste ukene ved hjelp av manisk husvasking, Sobril og kaffekopper fulle av whiskey. Det sier seg selv at det ikke går lenger. Jeg har forlatt ham i håp om at det finnes en mulighet for å komme meg opp fra denne sumpa av smerte, sorg, raseri og avmakt. 

Ikke gjør det. Vær så snill.

Selv om jeg heldigvis aldri har vært der du er nå så ønsker jeg deg lykke til.

Vet wt det kan tære på mange og at det oftest er best å la det gå og gå ut av forholdet for tillit er vanskelig å bygge opp igjen når den først er knust så ettertrykkelig.

[Frøken Scott]

7 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Selv om jeg heldigvis aldri har vært der du er nå så ønsker jeg deg lykke til.

Vet wt det kan tære på mange og at det oftest er best å la det gå og gå ut av forholdet for tillit er vanskelig å bygge opp igjen når den først er knust så ettertrykkelig.

Takk

[a l'orange]

⭐️

Endret 23. november 2020 av a l'orange

[Gjest Axl Rose]

Hadde det vert opp til meg så skulle utroskap straffes med tortur! Jeg kunne med glede vert med å torturert.

[AnonymBruker]

@Frøken Scott godt å lese at du nå går videre! Du fortjener SÅ mye bedre!! 

Anonymkode: 1f7e4...369

[Frøken Scott]

24 minutter siden, a l'orange skrev:

Aller først; Gratulerer for at du har kommet deg bort fra han! Jeg tror det er eneste måten å komme til hektene igjen.

Du er en av de som har argumentert så godt for at "den andre kvinnen", eller for den saks skyld mannen, skal ha en del av ansvaret ved utroskap, at du tilogmed har omvendt meg. Jeg synes det står respekt av måten du jevnt og trutt har tatt den kampen her inne.

Er helt enig med deg i dette med holdningsendring. Vi burde ta vare på hverandre. Ikke minst burde vi ta vare på hverandre all den tid vi ønsker å føle oss kulturelt overlegne andre  

Takk.

Jeg har fremdeles det samme synet på den (i mitt tilfelle så smertelig mange) andre kvinnen. Jeg forstår fremdeles ikke at man kan synke så lavt. Forakten min er endeløs. 

Jeg måtte vel nå bunnen før jeg krøp vekk. Alt er vondt og tungt nå, tilliten til menn er borte for godt, tror jeg. Ingen slipper noensinne innenfor igjen, jeg er ribbet for alle illusjoner. Alt jeg håper på er en slags ro så jeg kan fullføre dette livet på en ålreit måte. Skulle ønske smerte var synlig, at den svarte seige pinen kunne ses av de som tar så lett på dette. 

[Frøken Scott]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

@Frøken Scott godt å lese at du nå går videre! Du fortjener SÅ mye bedre!! 

Anonymkode: 1f7e4...369

Takk

[AnonymBruker]

Vi kan prøve å lage institusjoner som ekteskap men til syven og sist så har vi fri vilje, og det er en bra ting mener jeg. Men på denne måten så vet du også hva som er ekte. Om en person er trofast mot deg kun for å ikke bli straffa av staten, er det egentlig et forhold som betyr så mye?

Anonymkode: 8b8f9...54e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi kan prøve å lage institusjoner som ekteskap men til syven og sist så har vi fri vilje, og det er en bra ting mener jeg. Men på denne måten så vet du også hva som er ekte. Om en person er trofast mot deg kun for å ikke bli straffa av staten, er det egentlig et forhold som betyr så mye?

Anonymkode: 8b8f9...54e

Om en person lar være å slå deg og stjele fra deg kun for å ikke få straff av staten, er det egentlig noe som betyr noe?

Klart det betyr noe at mennesker oppfører seg fint uansett hvorfor de gjør det!

Anonymkode: 133db...b7e

[Maleficenta]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Straff til den som er utro, for å avverge. Oppreising til den som er blitt sviktet, for å vise støtte slik at dette ikke skal gå så hardt utover familien.

Anonymkode: 133db...b7e

Tror ikke jeg. Tror folk bare blir flinkere til å skjule det

[Uredd]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bytt ut ordet 'utroskap' med ordet 'vold', og still de samme spørsmålene. Selvsagt mangler man empati med andre mennesker eller evne til å styre sine egne handlinger dersom man er utro. Det betyr ikke at man ikke kan bli en bedre person.

Men kan du forklare meg hvorfor det er straffbart å utøve vold, men ikke straffbart å være utro? Begge deler handler om å ta ansvar for egne handlinger og den skaden deres handlinger påfører andre mennesker, ofte en hel familie.

Denne tråden har utviklet seg til å bli den reneste forsvarstale for alle som ikke evner å oppføre seg bra og ønsker å bortforklare ugjerningene sine ved å skylde på alle andre enn den som har utført utroskapen: nemlig de selv.

Anonymkode: 133db...b7e

Det er da en god del tilfeller hvor vold kan forsvares. Dette er det til og med tatt høyde for i straffeloven.

[Gjest YourMan]

På 17.1.2017 den 16.50, a l'orange skrev:

Dersom man gifter seg med noen, og lover å elske og ære hverandre, og den andre ikke gjør det, da har man brutt den avtalen, vært seksuelt eller emosjonelt utro, og det bør jo få konsekvenser? Viss ikke man har planer om å være trofast eller evnen til å være det, eller i det minste til å ta straffen som medfølger, kan man jo like godt la være å gifte seg.

Men hva hvis den ene parten ikke lenger vil ha sex, og rett og slett nekter den andre parten sex, har ikke han/hun også brutt avtalen? Det er jo åpenbart at i en avtale om å "elske og ære hverandre" så må jo alle grunnleggende behov være inkludert, og da selvsagt et av det viktigste i et forhold; nemlig sex? Mange sier at sex er "limet" i et forhold, og det er noe jeg kan kjenne meg igjen i. Et kjærlighetsforhold uten sex ville vært helt dødt for meg i allefall. Mange er utro for spenningen skyld og "puler rundt" pga det, men svært mange utroskap kommer jo nettopp av mangel på tilfredsstillelse på hjemmebane.

Nå vil mange si at da må man bare skille seg, og avslutte forholdet. Men for mange er det ikke så enkelt som det. Dessuten er det mange som også får store problemer etter samlivsbrudd også, i likhet med utroskap. Om noen finner en annen, og dermed skiller seg, vil dette også være veldig tøft for den andre. Skal det også forbys?

Tanken bak å forby utroskap er fullt forståelig, men fullstendig umulig å håndheve.

[Nordvesta]

Tråden ryddet for brukerdebatt, spekulasjoner og avsporinger, samt svar til alt dette

Nordvesta, mod.

[a l'orange]

⭐️

Endret 23. november 2020 av a l'orange