''Helene sjekker inn'' på NRK1

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

lol

Anonymkode: 94152...422

Jo, faktisk! Har du sett hvordan han var da han intervjuet i kvinnefengsel for eksempel? Går Helene en høy gang.

Anonymkode: 20aa5...4c9

[Alice123]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helene prøver å ta en "Louis Theroux", men det går bare ikke. Hun feiler jo hardt, hun virker ikke oppriktig interessert, det er som om hun prøver å bry seg, men hun gjør det jo egentlig ikke. Synes hun verken er flink til å intervjue eller vise følelser på en god måte som egner seg på TV-en.

Men, programsjangeren, tematikken osv. er såpass god at det er verdt å se det, selv om jeg hadde elsket det om Helene ble byttet med for eks. Thomas Seltzer.

Anonymkode: 20aa5...4c9

Thomsd Seltzer tror jeg hadde passet perfekt som programleder med "Helene sjekker inn"-konseptet! Han har jo gjort lignende greier i forbindelse med Trygdekontoret (Bredtvedt fengsel med tema "mødre bak murene" er det jeg kommer på i farta). Det fungerte veldig bra, syntes jeg.

[AnonymBruker]

18 timer siden, Pipaluk skrev:

Ville dere stilt opp som pasienter i noen av disse programmene? 
 

I dag: nei. For flere år siden: muligens. Fordi jeg ville være flink pasient med fokus på at åpenhet er bra. Men jeg ville angret som faen senere. 

Anonymkode: 9288c...270

[Pipaluk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I dag: nei. For flere år siden: muligens. Fordi jeg ville være flink pasient med fokus på at åpenhet er bra. Men jeg ville angret som faen senere. 

Anonymkode: 9288c...270

Jeg tenker at det kunne vært et hinder for jobb senere. Om noen fikk vite at jeg hadde en slik lidelse kunne det bli brukt mot meg. Man vil koble alle ting til det. Om jeg ble sykemeldt pga langvarig stress ( som kan skje alle) så ville det blitt spekulasjoner om jeg var inne i en dårlig fase i sykdommen. 
Er jeg ukritisk( det kan også skje folk uavhengig av psykisk lidelse) vil det også kunne forklart ut fra det. 
så nei, det ville jeg ikke stilt opp på. 

[Silva Pluvialis]

.

 

Endret 10. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

2 timer siden, Gorilla skrev:

Jeg skjønner hva du mener, men samtidig så tenker jeg at om en arbeidsgiver ikke ville hatt meg fordi jeg var åpen om mine psykiske lidelser, så tenker jeg at jeg ikke ville jobbet der heller. Jeg ønsker å bli mer åpen og leve mer transparent, og ikke gjemme meg eller skamme meg som jeg har gjort i årevis. Det er noe med å være ærlig om hvem man er.

 

Jeg er enig i det du skrive. Men samtidig... et menneskeliv er langt. Jeg hadde i flere år helsesituasjon som tilsa at jeg hypotetisk sett kunne vært på "Helene sjekker inn" eller tilsvarende program.

Etter jeg ble frisk har jeg tatt utdannelse og jobber i dag i en slag konsulentstilling. Jeg vil ikke gå for mye i detaljer rundt jobben min, men poenger er at jeg er ansatt i et firma, og jobben min er å dra rundt til firma Y, X og Z og hjelpe dem med ulike utfordringer som jeg har kompetanse innenfor. Nå er jeg helt anonym. Men firma Y, X og Z googler de som kommer til dem. Hadde det vært slik at mitt navn hadde dukket opp i sammenheng med "Helene sjekker inn" eller tilsvarende kan jeg ganrantere at jeg ikke hadde vært like aktuell. Hverken for firmaet jeg er ansatt i, eller for firma Y, X og Z.

Anonymkode: 0df79...f0e

[Silva Pluvialis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i det du skrive. Men samtidig... et menneskeliv er langt. Jeg hadde i flere år helsesituasjon som tilsa at jeg hypotetisk sett kunne vært på "Helene sjekker inn" eller tilsvarende program.

Etter jeg ble frisk har jeg tatt utdannelse og jobber i dag i en slag konsulentstilling. Jeg vil ikke gå for mye i detaljer rundt jobben min, men poenger er at jeg er ansatt i et firma, og jobben min er å dra rundt til firma Y, X og Z og hjelpe dem med ulike utfordringer som jeg har kompetanse innenfor. Nå er jeg helt anonym. Men firma Y, X og Z googler de som kommer til dem. Hadde det vært slik at mitt navn hadde dukket opp i sammenheng med "Helene sjekker inn" eller tilsvarende kan jeg ganrantere at jeg ikke hadde vært like aktuell. Hverken for firmaet jeg er ansatt i, eller for firma Y, X og Z.

Anonymkode: 0df79...f0e

Men det er jo dette som er trist! Derfor bør folk delta på slike programmer - for at arbeidsgivere skal forstå at det er mange som sliter med psykiske lidelser uten at det dermed vil si at de bør bli ekskludert fra arbeidslivet! Det er jo nettopp når arbeidsgivere stigmatiserer at vi bør jobbe mot stigmaet slik at det bekjempes. Det skal ikke være sånn at man blir mindre aktuell og mindre attraktiv i en jobb fordi man sliter psykisk. Det er diskriminering og det er IKKE ok. Det er jo ikke slik at arbeidsgivere ikke vil ansette folk som tidligere har hatt kreft eller hjerteinfarkt. Da bør det heller ikke være slik at man blir ekskludert eller ikke ansatt om man tidligere har vært psykotisk eller deprimert. 

Veldig bra du har blitt frisk foresten ❤️

 

[Pipaluk]

8 timer siden, Gorilla skrev:

Jeg skjønner hva du mener, men samtidig så tenker jeg at om en arbeidsgiver ikke ville hatt meg fordi jeg var åpen om mine psykiske lidelser, så tenker jeg at jeg ikke ville jobbet der heller. Jeg ønsker å bli mer åpen og leve mer transparent, og ikke gjemme meg eller skamme meg som jeg har gjort i årevis. Det er noe med å være ærlig om hvem man er.

 

Arbeidslivet i dag er beintøft! Selv om mange arbeidsgivere ønsker å gi alle en sjanse, så er det ikke alltid sånn at de har ressurser til å gi folk med ulike hindre en mulighet.  Det jeg vil frem til er at diagnosen risikerer å følge deg, og alt kan bli forklart ut fra det. 

En ting er arbeidsgiver, noe annet er kolleger.  Jeg ville ikke vært " hun som har hatt psykoser,  PTSD, generalisert angstlidelse, tvangstanker osv".  Ikke alt man gjør kan forklares ut fra diagnoser, men det blir veldig lett at man hekter alt på den, man vil gjerne ha en forklaring på at en ansatt er sykemeldt, kom i konflikt med andre, generelt gjør en ræva jobb i en periode. Da er det lett å glemme at alle arbeidstakere vil ha perioder hvor man yter mindre, gjør tabber på jobben, gjør seg upopulær på jobben osv.   Du kan ende opp med å alltid forsvare deg mot dette. Det er ikke så heldig på sikt.

Og selv om du møter en forståelsesfull arbeidsgiver som tar deg for den du er, så er det ikke sikkert at den nye sjefen ser ting på samme måte.  Jeg vet om en som klarte å fungere i jobben pga en forståelsesfull arbeidsgiver som la ting til rette. Hun hadde selv slitt med psykiske plager. Så ble det en ny sjef etter det, som ikke så det på samme måte. Hun ble til slutt skvist ut av den jobben og er i dag arbeidssøker. Så sånn kan det gå.

[Silva Pluvialis]

3 timer siden, Pipaluk skrev:

Arbeidslivet i dag er beintøft! Selv om mange arbeidsgivere ønsker å gi alle en sjanse, så er det ikke alltid sånn at de har ressurser til å gi folk med ulike hindre en mulighet.  Det jeg vil frem til er at diagnosen risikerer å følge deg, og alt kan bli forklart ut fra det. 

En ting er arbeidsgiver, noe annet er kolleger.  Jeg ville ikke vært " hun som har hatt psykoser,  PTSD, generalisert angstlidelse, tvangstanker osv".  Ikke alt man gjør kan forklares ut fra diagnoser, men det blir veldig lett at man hekter alt på den, man vil gjerne ha en forklaring på at en ansatt er sykemeldt, kom i konflikt med andre, generelt gjør en ræva jobb i en periode. Da er det lett å glemme at alle arbeidstakere vil ha perioder hvor man yter mindre, gjør tabber på jobben, gjør seg upopulær på jobben osv.   Du kan ende opp med å alltid forsvare deg mot dette. Det er ikke så heldig på sikt.

Og selv om du møter en forståelsesfull arbeidsgiver som tar deg for den du er, så er det ikke sikkert at den nye sjefen ser ting på samme måte.  Jeg vet om en som klarte å fungere i jobben pga en forståelsesfull arbeidsgiver som la ting til rette. Hun hadde selv slitt med psykiske plager. Så ble det en ny sjef etter det, som ikke så det på samme måte. Hun ble til slutt skvist ut av den jobben og er i dag arbeidssøker. Så sånn kan det gå.

Akkurat! Det er jo derfor jeg sier at det er så viktig at noen tørr å være åpne, for det skal ikke være sånn som det der. Det er diskriminering!

Man må ikke bare godta at det er slik det er og underordne seg det, men heller jobbe mot at dette skal endres.

 

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Gorilla skrev:

Akkurat! Det er jo derfor jeg sier at det er så viktig at noen tørr å være åpne, for det skal ikke være sånn som det der. Det er diskriminering!

Man må ikke bare godta at det er slik det er og underordne seg det, men heller jobbe mot at dette skal endres.

 

Tror ikke det noensinne vil komme til å endres. Det er en grunn til at folk med psykiske lidelser med lite/middels arbeidsevne ( 20-30-40%) så ofte blir skvist ut av arbeidslivet og heller satt på 100% uføretrygd. Arbeidsgivere vil ikke ha ansatte som ikke alltid vet om de vil være istand til å jobbe eller kan komme til å måtte sykemelde seg ofte på ubestemt tid pga diffuse plager. Jeg har selv en 27 år gammel søster som er 100% ung ufør til tross for at hun selv sier hun kunne jobbet hvis hun hadde hatt en jobb hvor det var greit at timene varierte ut ifra dagsform. Dessverre er ikke dette mulig idag.

Jeg jobber også med unge mennesker som er psykisk syke og som ikke vil kunne klare seg i en arbeidshverdag med mindre det blir tilrettelagt for sykdommene deres. De fleste av disse er enten på AAP eller allerede uføretrygdet.

Anonymkode: d2bc5...ae2

[AnonymBruker]

5 timer siden, Gorilla skrev:

Akkurat! Det er jo derfor jeg sier at det er så viktig at noen tørr å være åpne, for det skal ikke være sånn som det der. Det er diskriminering!

Man må ikke bare godta at det er slik det er og underordne seg det, men heller jobbe mot at dette skal endres.

 

Men se på det fra en arbeidsgivers perspektiv da. Det er fryktelig slitsomt å ha ustabile ansatte, som enten er sykemeldt ofte eller har veldig varierende dagsform, som plutselig ikke kan jobbe på jobb eller må dra hjem tidlig ofte. Om det er somatisk eller psykisk sykdom spiller ingen rolle. Som arbeidsgiver er det også tungvint med mødre med små barn som er syke hele tiden. 

Sistnevnte får man ikke gjort noe med, med mindre man kun ansetter menn eller kvinner som ikke får unger. Diskriminering ja, men for små bedrifter med få ansatte kan man ikke tilrette legge for alle, enten man vil eller ei. 

Anonymkode: e4a1b...79f

[Pipaluk]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men se på det fra en arbeidsgivers perspektiv da. Det er fryktelig slitsomt å ha ustabile ansatte, som enten er sykemeldt ofte eller har veldig varierende dagsform, som plutselig ikke kan jobbe på jobb eller må dra hjem tidlig ofte. Om det er somatisk eller psykisk sykdom spiller ingen rolle. Som arbeidsgiver er det også tungvint med mødre med små barn som er syke hele tiden. 

Sistnevnte får man ikke gjort noe med, med mindre man kun ansetter menn eller kvinner som ikke får unger. Diskriminering ja, men for små bedrifter med få ansatte kan man ikke tilrette legge for alle, enten man vil eller ei. 

Anonymkode: e4a1b...79f

At arbeidsgivere vil være skeptisk til å ansette en med helseplager, er som du sier ikke alltid sammenheng med fordommer, men heller en redsel for dårlig produktivitet og fravær  

Hadde jeg vært sjef på min jobb så hadde jeg selv vært i stuss om jeg fikk inn jobbsøkere som åpenbart slet med noe. Ikke fordi jeg personlig skulle ha noe imot ulike lidelser, men pga høyt sykefravær og vikarbruk er veldig kostbart. Derfor hadde jeg foretrukket å ikke vite om sånt på forhånd. 

I denne tiden her hvor flere bedrifter skal stable seg på beina etter krisen  så blir det viktigere enn noensinne å velge riktig ansatt. Så da kan småbarnsmødre være i faresonen i en del yrker  

 

[AnonymBruker]

18 timer siden, Gorilla skrev:

Men det er jo dette som er trist! Derfor bør folk delta på slike programmer - for at arbeidsgivere skal forstå at det er mange som sliter med psykiske lidelser uten at det dermed vil si at de bør bli ekskludert fra arbeidslivet! Det er jo nettopp når arbeidsgivere stigmatiserer at vi bør jobbe mot stigmaet slik at det bekjempes. Det skal ikke være sånn at man blir mindre aktuell og mindre attraktiv i en jobb fordi man sliter psykisk. Det er diskriminering og det er IKKE ok. Det er jo ikke slik at arbeidsgivere ikke vil ansette folk som tidligere har hatt kreft eller hjerteinfarkt. Da bør det heller ikke være slik at man blir ekskludert eller ikke ansatt om man tidligere har vært psykotisk eller deprimert. 

Veldig bra du har blitt frisk foresten ❤️

 

På generelt grunnlag er jeg enig, men jeg vil ikke offre mitt yrkesaktive liv for å være en del av en "bevegelse".

Jeg har nå utdannelse og en jobb jeg elsker og ikke minst er flink i. Om jeg hadde vært "fullt navn og bilde på nrk"-åpen om sykdommen min da jeg var på mitt sykeste, hadde jeg antageligvis ikke hatt jobben jeg har nå. Det ville vært en enorm høy pris å betale for å KANSKJE nå fram til et par seere.

Anonymkode: 0df79...f0e

[Silva Pluvialis]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På generelt grunnlag er jeg enig, men jeg vil ikke offre mitt yrkesaktive liv for å være en del av en "bevegelse".

Jeg har nå utdannelse og en jobb jeg elsker og ikke minst er flink i. Om jeg hadde vært "fullt navn og bilde på nrk"-åpen om sykdommen min da jeg var på mitt sykeste, hadde jeg antageligvis ikke hatt jobben jeg har nå. Det ville vært en enorm høy pris å betale for å KANSKJE nå fram til et par seere.

Anonymkode: 0df79...f0e

Det har jeg full forståelse for. Det er ikke alle som ønsker å dele privatlivet sitt offentlig, og det er jo også greit 😊

Jeg synes bare det er trist at det er slik at man ikke får enkelte jobber om man er åpen om tidligere sykdom. Jeg skjønner jo at man ikke får jobbe som lege eller psykolog om man er psykopat, liksom, men det er helt hull i hodet at man ikke skal kunne jobbe som lærer f.eks om man har en angstlidelse som ikke påvirker arbeidssituasjonen. 

 

[Pipaluk]

18 timer siden, Gorilla skrev:

Men det er jo dette som er trist! Derfor bør folk delta på slike programmer - for at arbeidsgivere skal forstå at det er mange som sliter med psykiske lidelser uten at det dermed vil si at de bør bli ekskludert fra arbeidslivet! Det er jo nettopp når arbeidsgivere stigmatiserer at vi bør jobbe mot stigmaet slik at det bekjempes. Det skal ikke være sånn at man blir mindre aktuell og mindre attraktiv i en jobb fordi man sliter psykisk. Det er diskriminering og det er IKKE ok. Det er jo ikke slik at arbeidsgivere ikke vil ansette folk som tidligere har hatt kreft eller hjerteinfarkt. Da bør det heller ikke være slik at man blir ekskludert eller ikke ansatt om man tidligere har vært psykotisk eller deprimert. 

Veldig bra du har blitt frisk foresten ❤️

 

Sammenlikner du her en vegring mot å ansette noen med helseplager opp mot diskriminering og stigma?

Alle arbeidsplasser vil ha ansatte som kan yte 100 prosent eller mer. Det er kostbart med mye sykefravær eller lavere produktivitet. At de vegrer seg betyr ikke at de ser ned på den ansatte eller ikke vil gi en sjanse, men at de ikke har de tiltakene som skal til for at det kan fungere hvis det viser seg at vedkommende får problemer underveis. 

Hadde jeg vært sjef der jeg jobbet før, så hadde jeg foretrukket å ikke vite alt mulig om den ansatte, enten det er hjerteproblemer, tidligere kreftsykdom, bipolar lidelse, schizofreni osv.  Da hadde jeg fort blitt bekymret når sykemeldingene tikket inn på arbeidsplassen.

Og i disse tidene hvor bedriftene skal komme seg på beina så har de ikke så mye slingringsmonn for ansatte med utfordringer i det hele tatt.  Da kan det også være småbarnsmødre som føler seg diskriminert.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Pipaluk skrev:

Sammenlikner du her en vegring mot å ansette noen med helseplager opp mot diskriminering og stigma?

Alle arbeidsplasser vil ha ansatte som kan yte 100 prosent eller mer. Det er kostbart med mye sykefravær eller lavere produktivitet. At de vegrer seg betyr ikke at de ser ned på den ansatte eller ikke vil gi en sjanse, men at de ikke har de tiltakene som skal til for at det kan fungere hvis det viser seg at vedkommende får problemer underveis. 

Hadde jeg vært sjef der jeg jobbet før, så hadde jeg foretrukket å ikke vite alt mulig om den ansatte, enten det er hjerteproblemer, tidligere kreftsykdom, bipolar lidelse, schizofreni osv.  Da hadde jeg fort blitt bekymret når sykemeldingene tikket inn på arbeidsplassen.

Og i disse tidene hvor bedriftene skal komme seg på beina så har de ikke så mye slingringsmonn for ansatte med utfordringer i det hele tatt.  Da kan det også være småbarnsmødre som føler seg diskriminert.

Men hva er alternativet da? Uføretrygd er det billigere for samfunnet?

Anonymkode: 29799...201

[Silva Pluvialis]

4 minutter siden, Pipaluk skrev:

Sammenlikner du her en vegring mot å ansette noen med helseplager opp mot diskriminering og stigma?

Alle arbeidsplasser vil ha ansatte som kan yte 100 prosent eller mer. Det er kostbart med mye sykefravær eller lavere produktivitet. At de vegrer seg betyr ikke at de ser ned på den ansatte eller ikke vil gi en sjanse, men at de ikke har de tiltakene som skal til for at det kan fungere hvis det viser seg at vedkommende får problemer underveis. 

Hadde jeg vært sjef der jeg jobbet før, så hadde jeg foretrukket å ikke vite alt mulig om den ansatte, enten det er hjerteproblemer, tidligere kreftsykdom, bipolar lidelse, schizofreni osv.  Da hadde jeg fort blitt bekymret når sykemeldingene tikket inn på arbeidsplassen.

Og i disse tidene hvor bedriftene skal komme seg på beina så har de ikke så mye slingringsmonn for ansatte med utfordringer i det hele tatt.  Da kan det også være småbarnsmødre som føler seg diskriminert.

Jeg forstår at man ønsker ansatte som kan yte 100 %, men selv om personen tidligere har hatt en sykdom så betyr jo ikke det at personen ikke kan yte 100 % nå? Og om personen har en psykisk lidelse, så er det ikke sikkert det påvirker jobben i nevneverdig grad? Det kommer helt an på hvilket type arbeid det er og hvilken lidelse det gjelder. 
 

[Pipaluk]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva er alternativet da? Uføretrygd er det billigere for samfunnet?

Anonymkode: 29799...201

Jeg mener at dette er en oppgave som staten  må ta seg av. De må bevilge penger og ressurser til arbeidssteder.  Man kan ikke bare skylde på arbeidsgiverne fordi man ikke får jobb, og har ulike vansker som det må tas hensyn til.

Det må opprettes flere arbeidsplasser hvor det er innafor at mennesker jobber i redusert og fleksibelt tempo. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Pipaluk skrev:

Jeg mener at dette er en oppgave som staten  må ta seg av. De må bevilge penger og ressurser til arbeidssteder.  Man kan ikke bare skylde på arbeidsgiverne fordi man ikke får jobb, og har ulike vansker som det må tas hensyn til.

Det må opprettes flere arbeidsplasser hvor det er innafor at mennesker jobber i redusert og fleksibelt tempo. 

Ja, det kan jeg være enig i. Men ved kronisk sykdom kan man søke om å få dekket utgifter i forbindelse med egenmelding og sykemelding slik at arbeidsgiver ikke sitter med den økonomiske byrden.

Anonymkode: 29799...201

[Pipaluk]

4 minutter siden, Gorilla skrev:

Jeg forstår at man ønsker ansatte som kan yte 100 %, men selv om personen tidligere har hatt en sykdom så betyr jo ikke det at personen ikke kan yte 100 % nå? Og om personen har en psykisk lidelse, så er det ikke sikkert det påvirker jobben i nevneverdig grad? Det kommer helt an på hvilket type arbeid det er og hvilken lidelse det gjelder. 
 

Problemet er at man ikke vet noe om det før man har sett personen i jobb.  Hadde jeg skulle ansette noen,  så hadde det helt klart vært en fordel om vedkommende hadde et tidligere arbeidsforhold med referanser.  Da vet man litt mer.   Men har personen hatt en spiseforstyrrelse/psykoselidelse så vet man en del om at stress kan gjøre ting enda verre. Det må man ta i betraktning hvis det er en stressjobb. 

Det beste ville være om personen kom inn via tilkalling og senere fikk jobbet seg opp til en fast stilling.