''Helene sjekker inn'' på NRK1

[AnonymBruker]

On 5/1/2020 at 6:00 PM, AnonymBruker said:

Etisk overtramp. De demente kan ikke ta det valget så noen andre har da tatt det for dem (pårørende og/eller verge. Om de demente som er på tv har ment det har vært greit den gangen de var oppegående synes jeg heller ikke er noe man kan ta med i beregningen da de er blitt sårbare på en helt annen måte nå som de er demente. At pårørende synes det er greit å være på TV  er ikke synonymt med at de som ble utlevert hadde ønsket det. Jeg hadde blitt rasende om noen av mine pårørende hadde utlevert meg på den måten der hvis jeg hadde vært i en tilstand hvor jeg ikke var samtykkekompetent.

Helene har vært innom på min arbeidsplass i en av episodene fra de første årene, og verken jeg eller kollegaene mine var imponerte over henne og denne måten å lage tv på.

Anonymkode: d2bc5...ae2

Nar du har blitt dement er jo du "død" på en måte. Den personen du er akkurat nå og idag eksisterer ikke lenger. Hjernen din er redusert til der du har blitt en ny person. Og den personen er ikke egentlig deg. Jeg som er meg idag ville aldri vært på TV. Den meg som er dement er ikke meg lenger og det kan godt være den ville vært på TV eller ikke forstått hva det betydde. Uansett så har ikke dement meg noe med meg å gjøre, for å si det sånn. Jeg ville vært død og den demente ville vært noen som ikke var meg

Anonymkode: 7a8e1...b7b

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nar du har blitt dement er jo du "død" på en måte. Den personen du er akkurat nå og idag eksisterer ikke lenger. Hjernen din er redusert til der du har blitt en ny person. Og den personen er ikke egentlig deg. Jeg som er meg idag ville aldri vært på TV. Den meg som er dement er ikke meg lenger og det kan godt være den ville vært på TV eller ikke forstått hva det betydde. Uansett så har ikke dement meg noe med meg å gjøre, for å si det sånn. Jeg ville vært død og den demente ville vært noen som ikke var meg

Anonymkode: 7a8e1...b7b

For et horribelt syn på mennesker som har demens. 

Anonymkode: 3f498...f34

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

For et horribelt syn på mennesker som har demens. 

Anonymkode: 3f498...f34

At de ikke er den personen de var når de var friske? Det er jo ganske åpenbart. Tror også de fleste ikke vil at den demente versjonen av seg selv skal bli sett på som om det er "dem". En mann på 50 har ikke lyst at andre skal tenke han er den puppeknipende og ekle mannen han ble som dement. At det er den han egentlig var før han ble syk også

Anonymkode: 7a8e1...b7b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At de ikke er den personen de var når de var friske? Det er jo ganske åpenbart. Tror også de fleste ikke vil at den demente versjonen av seg selv skal bli sett på som om det er "dem". En mann på 50 har ikke lyst at andre skal tenke han er den puppeknipende og ekle mannen han ble som dement. At det er den han egentlig var før han ble syk også

Anonymkode: 7a8e1...b7b

Slike innfall handler bare om hvilke deler av hjernen som er affisert. Det er altså et sykdomstegn. Jeg er helt uenig i at personer med demens er "døde på en måte", og argumentert med at det er OK å vise demente på TV. 

Anonymkode: 3f498...f34

[Nightcrawler00]

Helene minner meg veldig om ei venninne jeg hadde. Denne venninna studerte selvfølgelig psykologi, noe ingen av oss forstod noe av, da hun virket å ha veldig vanskelig for å forstå andres opplevelser/ta hensyn til dem/interessere seg nevneverdig for dem. Husker spesielt godt en gang vi satt på en kafé, og hun hadde tatt med ei venninne jeg ikke kjente fra før, med den hensikt at jeg og denne nye jenta skulle prate om en vond erfaring vi delte, da denne jenta visst nok hadde behov for å møte en likesinnet. Jeg gikk med på det, selv om det selvfølgelig føltes litt merkelig å skulle gjøre det på en kafé, og med venninna mi. Det var selvfølgelig et rart møte, da det er personlige greier det er snakk om, og vi ikke kjente hverandre fra før. Det tok lang tid å komme i gang med samtalen, den nye var sjenert og forsiktig, men til slutt begynte hun å fortelle meg noe veldig privat. Det var tydelig at hun ikke hadde snakket noe særlig om dette før. Venninna mi hadde så langt sittet litt i bakgrunnen, som seg hør og bør i en slik situasjon, men plutselig utbrøt hun, høyt, sånn at de andre kafégjestene snudde seg mot oss: "Dette er så utrolig gøy! Det er akkurat sånn her det blir når jeg er ferdig utdanna og har gruppeterapi! Dere sitter liksom sånn triste og trauste... Nei, dette var gøy. Føler jeg får en forsmak på hvordan det blir å jobbe."

Jeg og den nye kikket på hverandre. Selvfølgelig var samtalen over nå. Hele tiden mens vi hadde sittet der; den nye som hadde det vanskelig nok med bare å få ut ordene, og jeg som jobbet for å vise meg som en tillitsfull person hun kunne fortelle dette til, på en KAFÉ, og "fremskrittet" vi endelig gjorde. Venninna mi som satt stille i bakgrunnen, og det at jeg faktisk hadde blitt imponert over hvor sympatisk det fikk henne til å virke. Nå var det hele ødelagt. Ikke fordi venninna mi er ond, for det tror jeg ikke. Hun er bare ufattelig dum når det kommer til hva som passer seg. Hvilke tanker hun bør dele i hvilken setting, og hvilke ansiktsuttrykk og hvilket tonefall som sømmer seg i den gitte situasjon - det er som at antennene hennes er vridd innover. 

Litt sånn synes jeg Helene virker. Jeg har sett alle episodene, fordi temaene interesserer meg, men Helene gjør det vanskelig å slappe av. Jeg synes ikke hun gjør noe så kritikkverdig at jeg anser henne som slem, men jeg synes hele tiden hun er litt "off", som da hun kommenterte matmengden til de innlagte under et fellesmåltid på et senter for SPISEFORSTYRRELSER (…). Generelt synes jeg hun sier hei på en merkelig måte, ha det på en merkelig måte, vi snakkes senere på en merkelig måte. Som at hun ikke skjønner hvor hun er, og at hun ikke klarer å tilpasse seg miljøet i det hele tatt. Jeg synes hun stiller en del nedlatende spørsmål ("var det så lurt da?"), og at hun har noe grunnleggende hensynsløst over vesenet sitt; buser inn heller enn å nærme seg forsiktig, ler i situasjoner hvor hun heller burde være alvorlig, samtidig som at hun anstrenger seg for å fremstå som hjertelig og medfølende ("jeg lurer på hvordan det er å bo her?" mens hun myser tankefullt ut av vinduet og sukker). 

PS. Den nevnte venninna sluttet på psykologi for noen år siden, og ble heller lærer  

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Nightcrawler00 skrev:

Helene minner meg veldig om ei venninne jeg hadde. Denne venninna studerte selvfølgelig psykologi, noe ingen av oss forstod noe av, da hun virket å ha veldig vanskelig for å forstå andres opplevelser/ta hensyn til dem/interessere seg nevneverdig for dem. Husker spesielt godt en gang vi satt på en kafé, og hun hadde tatt med ei venninne jeg ikke kjente fra før, med den hensikt at jeg og denne nye jenta skulle prate om en vond erfaring vi delte, da denne jenta visst nok hadde behov for å møte en likesinnet. Jeg gikk med på det, selv om det selvfølgelig føltes litt merkelig å skulle gjøre det på en kafé, og med venninna mi. Det var selvfølgelig et rart møte, da det er personlige greier det er snakk om, og vi ikke kjente hverandre fra før. Det tok lang tid å komme i gang med samtalen, den nye var sjenert og forsiktig, men til slutt begynte hun å fortelle meg noe veldig privat. Det var tydelig at hun ikke hadde snakket noe særlig om dette før. Venninna mi hadde så langt sittet litt i bakgrunnen, som seg hør og bør i en slik situasjon, men plutselig utbrøt hun, høyt, sånn at de andre kafégjestene snudde seg mot oss: "Dette er så utrolig gøy! Det er akkurat sånn her det blir når jeg er ferdig utdanna og har gruppeterapi! Dere sitter liksom sånn triste og trauste... Nei, dette var gøy. Føler jeg får en forsmak på hvordan det blir å jobbe."

Jeg og den nye kikket på hverandre. Selvfølgelig var samtalen over nå. Hele tiden mens vi hadde sittet der; den nye som hadde det vanskelig nok med bare å få ut ordene, og jeg som jobbet for å vise meg som en tillitsfull person hun kunne fortelle dette til, på en KAFÉ, og "fremskrittet" vi endelig gjorde. Venninna mi som satt stille i bakgrunnen, og det at jeg faktisk hadde blitt imponert over hvor sympatisk det fikk henne til å virke. Nå var det hele ødelagt. Ikke fordi venninna mi er ond, for det tror jeg ikke. Hun er bare ufattelig dum når det kommer til hva som passer seg. Hvilke tanker hun bør dele i hvilken setting, og hvilke ansiktsuttrykk og hvilket tonefall som sømmer seg i den gitte situasjon - det er som at antennene hennes er vridd innover. 

Litt sånn synes jeg Helene virker. Jeg har sett alle episodene, fordi temaene interesserer meg, men Helene gjør det vanskelig å slappe av. Jeg synes ikke hun gjør noe så kritikkverdig at jeg anser henne som slem, men jeg synes hele tiden hun er litt "off", som da hun kommenterte matmengden til de innlagte under et fellesmåltid på et senter for SPISEFORSTYRRELSER (…). Generelt synes jeg hun sier hei på en merkelig måte, ha det på en merkelig måte, vi snakkes senere på en merkelig måte. Som at hun ikke skjønner hvor hun er, og at hun ikke klarer å tilpasse seg miljøet i det hele tatt. Jeg synes hun stiller en del nedlatende spørsmål ("var det så lurt da?"), og at hun har noe grunnleggende hensynsløst over vesenet sitt; buser inn heller enn å nærme seg forsiktig, ler i situasjoner hvor hun heller burde være alvorlig, samtidig som at hun anstrenger seg for å fremstå som hjertelig og medfølende ("jeg lurer på hvordan det er å bo her?" mens hun myser tankefullt ut av vinduet og sukker). 

PS. Den nevnte venninna sluttet på psykologi for noen år siden, og ble heller lærer  

Noe så ufattelig pinlig og grenseoverskridende gjort av venninnen din. Jeg reagerte også veldig på episoden med spiseforstyrrelser da de spiste mat sammen. En av de på institusjonen sa klart ifra om at de unngår å snakke om mat under måltidene. Hun bare: "åja", helt uten innsikt i at hun har tråkket i salaten. Ellers er jeg helt enig med deg. 

Anonymkode: 3f498...f34

[Pipaluk]

Her er helenes tilsvar til kritikken. 
https://www.vl.no/verdidebatt/helene-sjekker-inn-er-etisk-linedans-1.1706932

Jeg ble ikke så veldig mye klokere🤔

Her er del vel pårørende som har gitt grønt lys? At de har planlagt programmet seks måneder i forveien kan vel ikke være et  moment som skal gi goodwill? De demente har ikke så lang sikt  

Om de demente hadde sagt ja på et tidspunkt hvor man tenkte at de var samtykkekompetente, så er det ikke sikkert at de er like klare i hodet ett år fremover i tiden, når dette skal vises på TV?

Om jeg stilte opp i et slikt program så ville jeg fått muligheten til å se gjennom klippene og velge hva jeg ville ha med. Om de hadde tatt med bare klippene hvor jeg gråt, så kunne det gitt et inntrykk av at jeg gråt hele tiden. De demente vil ikke klare å gjøre en slik vurdering som de kognitivt friske kan  

 

[Pipaluk]

23 minutter siden, Nightcrawler00 skrev:

Helene minner meg veldig om ei venninne jeg hadde. Denne venninna studerte selvfølgelig psykologi, noe ingen av oss forstod noe av, da hun virket å ha veldig vanskelig for å forstå andres opplevelser/ta hensyn til dem/interessere seg nevneverdig for dem. Husker spesielt godt en gang vi satt på en kafé, og hun hadde tatt med ei venninne jeg ikke kjente fra før, med den hensikt at jeg og denne nye jenta skulle prate om en vond erfaring vi delte, da denne jenta visst nok hadde behov for å møte en likesinnet. Jeg gikk med på det, selv om det selvfølgelig føltes litt merkelig å skulle gjøre det på en kafé, og med venninna mi. Det var selvfølgelig et rart møte, da det er personlige greier det er snakk om, og vi ikke kjente hverandre fra før. Det tok lang tid å komme i gang med samtalen, den nye var sjenert og forsiktig, men til slutt begynte hun å fortelle meg noe veldig privat. Det var tydelig at hun ikke hadde snakket noe særlig om dette før. Venninna mi hadde så langt sittet litt i bakgrunnen, som seg hør og bør i en slik situasjon, men plutselig utbrøt hun, høyt, sånn at de andre kafégjestene snudde seg mot oss: "Dette er så utrolig gøy! Det er akkurat sånn her det blir når jeg er ferdig utdanna og har gruppeterapi! Dere sitter liksom sånn triste og trauste... Nei, dette var gøy. Føler jeg får en forsmak på hvordan det blir å jobbe."

Jeg og den nye kikket på hverandre. Selvfølgelig var samtalen over nå. Hele tiden mens vi hadde sittet der; den nye som hadde det vanskelig nok med bare å få ut ordene, og jeg som jobbet for å vise meg som en tillitsfull person hun kunne fortelle dette til, på en KAFÉ, og "fremskrittet" vi endelig gjorde. Venninna mi som satt stille i bakgrunnen, og det at jeg faktisk hadde blitt imponert over hvor sympatisk det fikk henne til å virke. Nå var det hele ødelagt. Ikke fordi venninna mi er ond, for det tror jeg ikke. Hun er bare ufattelig dum når det kommer til hva som passer seg. Hvilke tanker hun bør dele i hvilken setting, og hvilke ansiktsuttrykk og hvilket tonefall som sømmer seg i den gitte situasjon - det er som at antennene hennes er vridd innover. 

Litt sånn synes jeg Helene virker. Jeg har sett alle episodene, fordi temaene interesserer meg, men Helene gjør det vanskelig å slappe av. Jeg synes ikke hun gjør noe så kritikkverdig at jeg anser henne som slem, men jeg synes hele tiden hun er litt "off", som da hun kommenterte matmengden til de innlagte under et fellesmåltid på et senter for SPISEFORSTYRRELSER (…). Generelt synes jeg hun sier hei på en merkelig måte, ha det på en merkelig måte, vi snakkes senere på en merkelig måte. Som at hun ikke skjønner hvor hun er, og at hun ikke klarer å tilpasse seg miljøet i det hele tatt. Jeg synes hun stiller en del nedlatende spørsmål ("var det så lurt da?"), og at hun har noe grunnleggende hensynsløst over vesenet sitt; buser inn heller enn å nærme seg forsiktig, ler i situasjoner hvor hun heller burde være alvorlig, samtidig som at hun anstrenger seg for å fremstå som hjertelig og medfølende ("jeg lurer på hvordan det er å bo her?" mens hun myser tankefullt ut av vinduet og sukker). 

PS. Den nevnte venninna sluttet på psykologi for noen år siden, og ble heller lærer  

Når hun kommenterte matmengden så kan det være etter ønske fra ansatte, pasienter at dette faktisk er en realitet. Hvis du vil legges inn på Rasp så MÅ de belage seg på å spise opp maten. Det er vanlig på alle slike steder at de ikke slipper unna grunnmenyen. Så akkurat det reagerte jeg ikke noe særlig på. 

[Nightcrawler00]

Akkurat nå, Pipaluk skrev:

Når hun kommenterte matmengden så kan det være etter ønske fra ansatte, pasienter at dette faktisk er en realitet. Hvis du vil legges inn på Rasp så MÅ de belage seg på å spise opp maten. Det er vanlig på alle slike steder at de ikke slipper unna grunnmenyen. Så akkurat det reagerte jeg ikke noe særlig på. 

Hvis de ansatte på RASP ber Helene om å gjøre dette for dem, synes jeg det er en merkelig vurdering...

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Nightcrawler00 skrev:

Hvis de ansatte på RASP ber Helene om å gjøre dette for dem, synes jeg det er en merkelig vurdering...

Det er ikke rart å stille spørsmålet for å få svar på at vi pleier ikke snakke om mat når vi spiser. Altså tror mange glemmer at det er klipt til og at hun spør spørsmål for å få svar. Hun buser ikke ut med noe. 

Anonymkode: 40fe3...468

[Pipaluk]

51 minutter siden, Nightcrawler00 skrev:

Hvis de ansatte på RASP ber Helene om å gjøre dette for dem, synes jeg det er en merkelig vurdering...

Jeg ser for meg at de på forhånd har avklart hvilke spørsmål som er innafor å spørre om, og at dette er et høyst relevant spørsmål. De er alvorlig syke de som er på rasp . At det kreves så store mengder mat for å oppnå en forsvarlig vekt er en del av behandlingen «mat som medisin». 

[Pipaluk]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke rart å stille spørsmålet for å få svar på at vi pleier ikke snakke om mat når vi spiser. Altså tror mange glemmer at det er klipt til og at hun spør spørsmål for å få svar. Hun buser ikke ut med noe. 

Anonymkode: 40fe3...468

Enig i dette. Hvis hun bare buste ut med ting uten at det var klargjort kunne kommentarer om matmengde skapt rabalder under måltidet. Det vil ikke rasp gå god for, de vil friskmelde sine pasienter. 
 

Så denne kommentaren og andre kommentarer  var nok planlagt, og pasienten(e) var frisk nok til å være med i scenen. 

[Silva Pluvialis]

Episoden i dag var både bra og interessant. Veldig trist å høre at en del av pasientene har blitt satt på så fryktelig mye medisiner. 33 forskjellige? Jeg ble helt sjokkert. Det kan da umulig være forsvarlig? Det er mange overtramp som har blitt gjort i psykiatrien med medisinering, og her ble noe av det avdekket. Det er mange som har blitt mye sykere av medisiner.

Dette er en viktig episode, tror jeg, og for mange som jobber i psykiatrien. Medisiner er ikke alltid løsningen, og det er viktig at dette temaet kommer frem i søkelyset slik at det kan lede til en endring i hele systemet. Veldig fint at det finnes institusjoner som dette. 

 

 

[Zenhouse]

21 timer siden, Kelsier skrev:

Du reagerer på klippingen. Du vet ikke hvordan situasjonen og samtalen faktisk går, fordi det får du ikke se. Dermed har du heller ikke grunnlag for å konkludere med at hun er dårlig på å møte og romme dem hun snakker med. 

Forsåvidt enig. Men da mener jeg det er dårlig klipping til tider og de burde se at Helene virker ( uforvarende dum/nedlatende??) noen ganger. 

[Silva Pluvialis]

Flere som legger merke til at behandlingstimene alltid varer så kort? Sånn som f.eks den gruppetimen om stigmatisering. Den varte bare 2-5 min ca. Er det klippingen som gjør det? 
 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Gorilla skrev:

Flere som legger merke til at behandlingstimene alltid varer så kort? Sånn som f.eks den gruppetimen om stigmatisering. Den varte bare 2-5 min ca. Er det klippingen som gjør det? 

 

Hele gruppetimen blir sikkert ikke med i episodene. Blitt lange episoder. 

Anonymkode: 40fe3...468

[Silva Pluvialis]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 40fe3...468

Jeg håper bare det er klippingen, ja, for jeg synes alltid at samtalene virker å vare så kort. En gruppetime pleier å være på mellom 45 min - 1,5 time.

 

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Gorilla skrev:

Jeg håper bare det er klippingen, ja, for jeg synes alltid at samtalene virker å vare så kort. En gruppetime pleier å være på mellom 45 min - 1,5 time.

 

 

Hadde blitt en lang film da om alt skulle vært med  😛😛

Anonymkode: 40fe3...468

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Gorilla skrev:

Flere som legger merke til at behandlingstimene alltid varer så kort? Sånn som f.eks den gruppetimen om stigmatisering. Den varte bare 2-5 min ca. Er det klippingen som gjør det? 
 

Altså er du seriøs? Tror du virkelig alt bli vist på tv? De klipper vel ut den lille delen som deltakerne tillater at kan vises og som passer i programmet. Helt utrolig at folk her tror hele behandlingstimer, legesamtaler og samtalene Helene har med folk bli vist i sin helhet. 

Anonymkode: a421e...8be

[AnonymBruker]

På 1.5.2020 den 13.56, Pipaluk skrev:

Jeg har ikke lest alle kommentarene her.  Hva tenker dere om å utlevere demente på TV ? Sikkert bra med åpenhet men de demente kan ikke selv ta den beslutningen om å være i rampelyset. Holder det at pårørende aksepterer det? 

Er dette med å ta med demente  et etisk overtramp av NRK? 

Det er jeg enig i. jeg kunne aldri tillatt at min demente mor ble filmet. Jeg kjenner henne, og tror ikke hun ville ha syns det var greit hadde jeg spurt henne når hun var frisk.  

Anonymkode: 9f4c1...661