Gå til innhold

Det er for lett å ta abort!


TinaChristina

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

1 time siden, Snublefella skrev:

Hvis abort hadde blitt ulovelig i norge hadde det ikke vært nok folk til å adoptere. Vi hadde fått like tendenser som andre steder hvor abort er vanskelig..  Svære barnehjems institusjoner og ulykkelige unger

Jeg tror at folk er for lite flink å beskytte seg for graviditeter. Det er der problemet ligger.

Du må få ha dine meninger, og jeg mine. Jeg respekterer at vi har ulike meninger. Men jeg forandrer ikke synspunkt. Føler at Norge tar for lett på abort. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror neppe man tar for lett på selve aborten, når man står og må ta det valget så er det mye vanskeligere enn man kanskje hadde trodd. 

Men man tar absolutt ALT for lett på at man kan ta abort. Mange er ikke så nøye med prevensjon, fordi man vet at det finnes både angrepille og abort. Man tenker at angrepillen er mer en "abortpille" enn hva den er, og at begge er enkle løsninger dersom man skulle "glemme" prevensjon eller slurve med det. 

Anonymkode: 1974b...833

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere som sier at det er for lett med abort, hva vil dere egentlig? At det blir vanskeligere å ta abort? At folk slurver med prevensjon er noe som alltid kommer til å skje. Jeg tenker at det er mye verre om det blir vanskeligere å ta abort.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Snublefella skrev:

Du burde ta deg en liten tur utenfor Norge og se på konsekvensene ved at abort gjøres vanskelig....

Det er ikke mye hyggelig,verken for kvinner eller barn...

Jeg er som sagt ikke mot abortloven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oj. Du har aldri vært gravid selv, eller? 

Anonymkode: 16e39...561

Nei. Jeg ser ikke hvordan det skal ha noe å si for mitt syn på menneskerettigheter og biologi.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men om man skulle følge din logikk, der menneskeverdet trumfer alt, at du regner et embryo som menneske; hvorfor regner du da ikke fostre som har sjeldne og ekstreme misdannelser og sykdommer som mennesker? Hvordan kan du vite på forhånd at de ikke finner livet leveverdig? Om du mener abort er feil, hvorfor gjør du unntak for disse? 

Anonymkode: 4b2cd...a7e

Jeg mener ikke at fostre med alvorlige misdannelser ikke er mennesker. Jeg mener at for noen er det faktisk bedre å dø. Det kan gjelde både voksne, barn, og ufødte. Det er ingen enkel sak å bedømme hva som vil bli et leveverdig liv. I noen tilfeller er det åpenbart, ofte er det ikke det.

Abort er altså ikke pr. definisjon galt, men det er pr. definisjon å ta livet av et menneske (med mindre du har en annen definisjon av menneske enn den biologiske). Man må ha tungtveiende grunner for å ta et liv. At det er er til belastning for noen andre er ikke god nok grunn.

Men igjen, dette avhenger av hva du mener et menneske er. Mange mener at vi blir mennesker i uke 13, men jeg har ennå til gode å høre en god beskrivelse av hvorfor.

Endret av linsejesus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om vi tar livet av for mange planter og dyr, vil heller ikke vi overleve. Og om vi utrydder viktige arter, så vil vi kanskje overleve en stund, men få et fattigere liv. Et liv der løver, elefanter, hvaler, delfiner og aper ikke eksisterer. De er bare noe man kan se på museum. 

Du sier at menneskerettighetene skal gjelde alle, uansett bevissthetsnivå og hvor utviklet de er, men samtidig hevder du at abort er forsvarlig i tilfeller der embryoet har misdannelser og avvik. Hvordan begrunner du det? Hvor skal grensen gå? 

Anonymkode: 4b2cd...a7e

Hvis fosteret er så sykt at det vil dø uansett, f.eks., mener jeg abort er forsvarlig. Noen nøyaktig grense kan jeg ikke gi, det kan neppe heller legene som jobber med dette. Men det er fundamentalt forskjellig fra å ta livet av et foster fordi moren ikke har lyst på barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 17.9.2016 at 16.03, Avril-Sunstar skrev:

Jepp, kan skrive den loven jeg selv hadde fastslått dersom jeg var den som fikk bestemme loven om abort: 

1. Ved prevensjonssvikt er det ulovlig å ta abort. 

2. Det er kun lovlig med abort i følgende situasjoner: voldtekt, dersom mors liv står i fare, dersom fosteret vil lide av å bli født (har noen sykdommer som aldri vil gi et verdig liv for barnet) 

Det var loven for abort om det var meg som satt med makten og bestemte. Du synes kanskje den var streng... 

Jeg valgte abort i en vanskelig situasjon.

Jeg ble gravid i et forhold jeg ikke hadde klart å komme meg ut av. Mannen hadde tidligere fått beskjed om at han ikke kunne få barn. Han sliter med mye, og selv om han stort sett ikke er slem men bare redd for veldig mye så "klikker han" (hans ord) innimellom. Han husker da oftest ikke hva han har sagt eller gjort.

Han voldtok meg to ganger da vi var sammen. Om graviditeten var et resultat av den andre voldtekten eller om den var resultat av de gangene jeg følte meg presset til å ha sex vet jeg ikke.

Mannen har slått meg. Han har når han har "klikket" sagt at han forstår at menn dreper partneren sin. Han har sagt at han har lyst til å drepe meg. Til å skjære over halsen min med kniv. Han vil/ville ikke søke hjelp. Han oppfattet det ikke som så farlig - for han "visste" jo at han aldri ville gjøre det. Han syntes ikke det var så farlig at han hadde slått, for jeg ble jo ikke alvorlig fysisk skadet.

Dersom jeg hadde fått barnet, så ville jeg ikke vært i stand til å beskytte det mot faren om han hadde "klikket". Jeg vet og visste ikke hvordan om han ville skadet et barn mer enn psykisk. Jeg vet at han sannsynligvis ville overbevist omverdenen om at han var skikket til å være barnefar. Jeg var så "heldig" at han måtte på en jobbreise da jeg forstod at jeg var gravid. Dermed fikk jeg den åpningen jeg trengte til å dra på sykehus og få hjelp. Jeg var livredd for at han skulle ringe da jeg var der, fordi jeg "hadde ikke lov" til å gå utenfor tomta uten at det var avtalt.

Jeg ville ikke kunne adoptert bort barnet for å beskytte det. Han ville visst at det var hans barn og forhindret en adopsjon.

Som de fleste andre trodde jeg ikke at jeg ville komme i en situasjon hvor jeg følte jeg ikke hadde noe valg eller ikke var sterk nok til å ta vare på et barn. Jeg mener fortsatt at det var rett avgjørelse. Det er naturligvis ingen som kan vite, men jeg tror det er en sjanse for at han kunne skadet eller drept et barn fordi lyd var noe av det som kunne gjøre at han klikket.

Jeg skjønner det du sier om at ting ikke endrer seg fra den ene dagen til den andre i forhold til når samfunnet har satt en grense for når kvinnen har rett til å bestemme på egen hånd. For meg så er det greit, fordi ting sjelden er svart hvitt. Abort er noen ganger (som du også er inne på) det minste av to onder. Men det er for meg en forskjell på å presse mor til å ofre liv og helse og å fjerne muligheten til et embryo eller et menneskespire å gro videre.

En grense må settes om vi skal ha selvbestemt abort. Jeg er sjeleglad for at jeg kunne ta mitt valg. Selv om jeg lever med en sorg for hva jeg gjorde og for at jeg kom i den situasjonen i det hele tatt.

Ditt punkt 2 er helt umulig å bedømme for samfunnet.

Anonymkode: 3d7a2...ea4

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg valgte abort i en vanskelig situasjon.

Jeg ble gravid i et forhold jeg ikke hadde klart å komme meg ut av. Mannen hadde tidligere fått beskjed om at han ikke kunne få barn. Han sliter med mye, og selv om han stort sett ikke er slem men bare redd for veldig mye så "klikker han" (hans ord) innimellom. Han husker da oftest ikke hva han har sagt eller gjort.

Han voldtok meg to ganger da vi var sammen. Om graviditeten var et resultat av den andre voldtekten eller om den var resultat av de gangene jeg følte meg presset til å ha sex vet jeg ikke.

Mannen har slått meg. Han har når han har "klikket" sagt at han forstår at menn dreper partneren sin. Han har sagt at han har lyst til å drepe meg. Til å skjære over halsen min med kniv. Han vil/ville ikke søke hjelp. Han oppfattet det ikke som så farlig - for han "visste" jo at han aldri ville gjøre det. Han syntes ikke det var så farlig at han hadde slått, for jeg ble jo ikke alvorlig fysisk skadet.

Dersom jeg hadde fått barnet, så ville jeg ikke vært i stand til å beskytte det mot faren om han hadde "klikket". Jeg vet og visste ikke hvordan om han ville skadet et barn mer enn psykisk. Jeg vet at han sannsynligvis ville overbevist omverdenen om at han var skikket til å være barnefar. Jeg var så "heldig" at han måtte på en jobbreise da jeg forstod at jeg var gravid. Dermed fikk jeg den åpningen jeg trengte til å dra på sykehus og få hjelp. Jeg var livredd for at han skulle ringe da jeg var der, fordi jeg "hadde ikke lov" til å gå utenfor tomta uten at det var avtalt.

Jeg ville ikke kunne adoptert bort barnet for å beskytte det. Han ville visst at det var hans barn og forhindret en adopsjon.

Som de fleste andre trodde jeg ikke at jeg ville komme i en situasjon hvor jeg følte jeg ikke hadde noe valg eller ikke var sterk nok til å ta vare på et barn. Jeg mener fortsatt at det var rett avgjørelse. Det er naturligvis ingen som kan vite, men jeg tror det er en sjanse for at han kunne skadet eller drept et barn fordi lyd var noe av det som kunne gjøre at han klikket.

Jeg skjønner det du sier om at ting ikke endrer seg fra den ene dagen til den andre i forhold til når samfunnet har satt en grense for når kvinnen har rett til å bestemme på egen hånd. For meg så er det greit, fordi ting sjelden er svart hvitt. Abort er noen ganger (som du også er inne på) det minste av to onder. Men det er for meg en forskjell på å presse mor til å ofre liv og helse og å fjerne muligheten til et embryo eller et menneskespire å gro videre.

En grense må settes om vi skal ha selvbestemt abort. Jeg er sjeleglad for at jeg kunne ta mitt valg. Selv om jeg lever med en sorg for hva jeg gjorde og for at jeg kom i den situasjonen i det hele tatt.

Ditt punkt 2 er helt umulig å bedømme for samfunnet.

Anonymkode: 3d7a2...ea4

Selvfølgelig var abort et klokt valg i din situasjon. Beklager at du måtte gå gjennom noe slikt:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, CaramelDevil skrev:

Selvfølgelig var abort et klokt valg i din situasjon. Beklager at du måtte gå gjennom noe slikt:klem:

Her som i resten av tråden opphøyer du deg selv til dommer over andre mennesker. Folk har stilt deg spørsmål du ikke har evnet å besvare. Så kommer det en tragisk historie, og du kommer med: "Selvfølgelig var abort et klokt valg i din situasjon". Av alle usmakelige kommentarer på dette forumet tror jeg dette er på min topp 10. Du burde skamme deg.

Anonymkode: 99c89...5b5

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den Saturday, September 17, 2016 at 16.39, Avril-Sunstar skrev:

En 16 åring er i stand til å vite hva de gjør. Velger en 16 åring å ha sex så vet personen hva vedkommende kan risikere. 

Ja... Så du mener at en teit og virkelighetsfjern 16-åring som f eks sliter med spiseforstyrrelser, depresjon og selvskading pga turbulent oppvekst, og som ligger med en eldre "kjæreste" som ikke bryr seg bare for å få litt varme og føle seg ønsket, skal bære fram og ta seg av et barn. 

Fordi det er til pass for henne når hun var så uansvarlig å ha sex uten å sterilisere seg eller evt forsikre seg at "kjæresten" var klar for langvarig forhold med barn?

Greit. Men du straffer jo også barnet her. Var det ikke det livet du var så opptatt av å redde? Hvor er du i hverdagen til det barnet når mamma dropper ut av ungdomsskolen og bestemor ruser seg?

Anonymkode: b5dc6...119

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, hvor lite jeg respekterer og tar til meg svar som gjemmes bak anonym bruker. Tør dere ikke stå for meningene deres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

17 minutter siden, CaramelDevil skrev:

Å, hvor lite jeg respekterer og tar til meg svar som gjemmes bak anonym bruker. Tør dere ikke stå for meningene deres?

Ja, for du står i folkeregisteret som CaramelDevul?

Anonymkode: b5dc6...119

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, CaramelDevil skrev:

Å, hvor lite jeg respekterer og tar til meg svar som gjemmes bak anonym bruker. Tør dere ikke stå for meningene deres?

Samme passiv-agressiv attitude som i resten av tråden.... Men du har jo opphøyd deg selv til dommer over andre, så det var jo forventet at det skulle komme et svar som dette. Istedet for å stå for dine egne rigide meninger og begrunne disse, så hentyder du at andre brukere ikke kan stå for sine meninger fordi de velger å svare som anonyme brukere... 

 

Anonymkode: 99c89...5b5

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme passiv-agressiv attitude som i resten av tråden.... Men du har jo opphøyd deg selv til dommer over andre, så det var jo forventet at det skulle komme et svar som dette. Istedet for å stå for dine egne rigide meninger og begrunne disse, så hentyder du at andre brukere ikke kan stå for sine meninger fordi de velger å svare som anonyme brukere... 

 

Anonymkode: 99c89...5b5

Jeg har jo begrunnet mine meninger gjennom hele tråden.

Jeg mener at det er for lett å ta abort på grunnlag at det ikke passer å få barn akkurat da og da. Og ofte som resultat av at det ikke brukes prevensjon. Jeg mener ikke at abortloven skal endres, men at man tar et bedre ansvar for ikke å bli gravid dersom det er uaktuelt å få barn. For det er jo en risiko når man velger å ha sex. Jeg er fullstendig klar over at en 16 åring ikke er moden nok til å tenke gjennom alt dette før de har sex. Men voksne folk vet bedre. 

Dersom man tar abort, er det også en viss risiko for å bli steril av inngrepet og dermed spolere sine sjanser for å få barn senere. 

Jeg mener ikke at kvinner generelt tar lett på å ta abort, men jeg mener at det er lett å slurve med å unngå graviditet. Skulle det være usikkert, ser jeg fremdeles bort i fra graviditet som følge av overgrep. 

Det ER veldig lett å "bare" ta abort nå for tiden, du tar piller og det går fort. Og ja, jeg er klar over at det gjør vondt. 

Ja, jeg er enig i at det heller burde tas abort enn å føde et uønsket og hatet liv. Men de fleste angrer ikke på barnet de har fått, det er ekstremt sjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 17 Sep 2016 at 16.53, linsejesus skrev:

Når blir det snakk om et barn da? Og hva er det som utgjør forskjellen? 

Å bli et barn er ikke en momentan hendelse, men en gradvis prosess. Jeg mener at en zygote eller embryo uten bevissthet, og derav interesser, ikke bør ha samme moralske rettigheter/krav på beskyttelse som et barn med interesse av å holde seg i live - eller kvinnen som har sterke grunner for å ikke ønske å bære det fram. 

For å sette ting i perspektiv, så er en zygote/embryo et mye mer primitivt liv enn veldig mange dyr vi dreper og spiser uten noen moralske motforestillinger. 

Du har jo misforstått det vesentlige med abortgrensen, og i det hele tatt kjernen i kontroversen rundt abort: Grensene er arbitrære for når et liv har krav på beskyttelse. Ingen har påstått at barn blir til mellom uke 12 og 13. Men det er like lite logisk å mene at dette skjer momentant ved befruktningen, eller hvilket som helst annet spesifikt tidspunkt. 
 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den Saturday, September 17, 2016 at 16.39, Avril-Sunstar skrev:

En 16 åring er i stand til å vite hva de gjør. Velger en 16 åring å ha sex så vet personen hva vedkommende kan risikere. 

Ja... Så du mener at en teit og virkelighetsfjern 16-åring som f eks sliter med spiseforstyrrelser, depresjon og selvskading pga turbulent oppvekst, og som ligger med en eldre "kjæreste" som ikke bryr seg bare for å få litt varme og føle seg ønsket, skal bære fram og ta seg av et barn. 

Fordi det er til pass for henne når hun var så uansvarlig å ha sex uten å sterilisere seg eller evt forsikre seg at "kjæresten" var klar for langvarig forhold med barn?

Greit. Men du straffer jo også barnet her. Var det ikke det livet du var så opptatt av å redde? Hvor er du i hverdagen til det barnet når mamma dropper ut av ungdomsskolen og bestemor ruser seg?

Anonymkode: b5dc6...119

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, CaramelDevil skrev:

 Men de fleste angrer ikke på barnet de har fått, det er ekstremt sjeldent.

Tror egentlig ikke det. Men det er ekstremt tabu å snakke om. Og de fleste vil nok ikke tenke tanken og innrømme det for seg selv en gang, langt mindre si det til andre. Det finnes tråder om det her inne.

Anonymkode: b5dc6...119

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...