Kvinner som gråter ved motgang

[Gjest Baremenneske]

Det er menneskelig å ha følelser og det må få være lov å vise dem! Livet er hverken bare positivt eller bare negativt. Skal alt skjules og alt være så forbaska "perfekt" alltid, så slår det nok sprekker tilslutt det også! 

[AnonymBruker]

Den 30.8.2016 at 1.31, WubWub skrev:

Jeg forstår meg ikke på mennesker. Vi voksne, hvorfor reagerer vi på ting som om vi var barn? Hvorfor mangler vi impulskontroll? 

Som vi alle vet så er barn drevet av følelser. De gråter når de er redde , trenger hjelp eller manipulerer. Ifølge forskning så er gråt og tårer et biologisk S.O.S eller nødsignal om du vil som forteller omverden om at man trenger hjelp. 

De samme studiene viser at voksne iler til om de hører barn som gråter. Vi er bygd slik, det finnes i vårt dna. Men barn vet å spille på dette, så de gråter seg til leker eller godteri når de er i lekebutikk eller i en kiosk. Og vi voksne biter på, for det er slik vi er koblet.

Og det forstår jeg. Men hva med voksne som oppfører seg som barn? Om du ikke er i nød eller fare eller ønsker manipulere hvorfor gråter du? Hva er motivet?

Ifølge forskningsrapporter så viser det seg at en stor andel av VOKSNE kvinner som får avslag på en jobb søknad i et jobb intervju begynner sippe. Det viser seg også at kvinner gråter lett når de møter motgang i livet og på jobb.

But why? Hva hadde du tenkt om en mann som sippet hver gang han møtte motgang? At han kanskje ikke var helt i vater? Så hvorfor er det greit for kvinner å sippe som små barn mens det ikke er lov for menn? 

Når man er voksen burde man være istand til å styre sine impulser og følelser. Voksne bør være på et helt annet nivå enn barnehage barn som griner når de møter motstand.

Mennesker reagerer ulikt, det betyr ikke at vi oppfører oss "som barn" for det. 

Anonymkode: 0419a...1b7

[WubWub]

19 minutter siden, Baremenneske skrev:

Det er menneskelig å ha følelser og det må få være lov å vise dem! Livet er hverken bare positivt eller bare negativt. Skal alt skjules og alt være så forbaska "perfekt" alltid, så slår det nok sprekker tilslutt det også! 

Jasså, så om en kunde kommer for å klage så er det helt greit at jeg begynner sippe å ule? Om sjefen tar opp på en alright måte at jeg har glemt fullføre en arbeidsoppgave så er det bare å slippe tårene løs? Om kameratene mine ikke vil være med på byen så er det helt greit at jeg knekker sammen? Om biffen jeg bestilte som medium stekt kom til meg som godt stekt så er det ikke noe skam i at jeg griner til servitøren? 

Om jeg ikke får det som jeg vil så er det greit at jeg sipper? 

Dette er ting som er akseptabelt for kvinner. Men hva ville skjedd om jeg som mann gjorde det samme? Mest sannsynlig ville ikke omverden akseptert denne type grining fra en mann. MANN deg opp, du er jo godt voksen! - Ville de sagt.

[Gjest Baremenneske]

3 minutter siden, WubWub skrev:

Jasså, så om en kunde kommer for å klage så er det helt greit at jeg begynner sippe å ule? Om sjefen tar opp på en alright måte at jeg har glemt fullføre en arbeidsoppgave så er det bare å slippe tårene løs? Om kameratene mine ikke vil være med på byen så er det helt greit at jeg knekker sammen? Om biffen jeg bestilte som medium stekt kom til meg som godt stekt så er det ikke noe skam i at jeg griner til servitøren? 

Om jeg ikke får det som jeg vil så er det greit at jeg sipper? 

Dette er ting som er akseptabelt for kvinner. Men hva ville skjedd om jeg som mann gjorde det samme? Mest sannsynlig ville ikke omverden akseptert denne type grining fra en mann. MANN deg opp, du er jo godt voksen! - Ville de sagt.

 

Det er menneskelig å ha følelser og det må få være lov å vise dem! Livet er hverken bare positivt eller bare negativt. Skal alt skjules og alt være så forbaska "perfekt" alltid, så slår det nok sprekker tilslutt det også! 

Wubwub...Synes absolutt du skulle prøve!!!😉😅  Ellers så er det vel noe overdrivelse også da...😆

[Gjest noe tilfeldig]

5 minutter siden, WubWub skrev:

Jasså, så om en kunde kommer for å klage så er det helt greit at jeg begynner sippe å ule? Om sjefen tar opp på en alright måte at jeg har glemt fullføre en arbeidsoppgave så er det bare å slippe tårene løs? Om kameratene mine ikke vil være med på byen så er det helt greit at jeg knekker sammen? Om biffen jeg bestilte som medium stekt kom til meg som godt stekt så er det ikke noe skam i at jeg griner til servitøren? 

Om jeg ikke får det som jeg vil så er det greit at jeg sipper? 

Dette er ting som er akseptabelt for kvinner. Men hva ville skjedd om jeg som mann gjorde det samme? Mest sannsynlig ville ikke omverden akseptert denne type grining fra en mann. MANN deg opp, du er jo godt voksen! - Ville de sagt.

Nei det er det ikke. 

[WubWub]

Et øyeblikk siden, Baremenneske skrev:

Det er menneskelig å ha følelser og det må få være lov å vise dem! Livet er hverken bare positivt eller bare negativt. Skal alt skjules og alt være så forbaska "perfekt" alltid, så slår det nok sprekker tilslutt det også! 

Wubwub...Synes absolutt du skulle prøve!!!😉😅  Ellers så er det vel noe overdrivelse også da...😆

Nei, det finnes i en rekke yrker lovforbud om å vise følelser når man er på jobb som profesjonell. Om du er psykolog eller psykiater så har du f.eks ikke lov til å gråte om pasienten din forteller deg grufulle historier.

Jeg ser heller ikke for meg at du vil ha lang fartstid i service yrket om du gråter når kunder henvender seg til deg. 

[Gjest Baremenneske]

En ting er jo også å lytte  mens noe helt annet blir det å kjenne vanskelig ting på kroppen selv... og da mener jeg ikke om maten er kald og sånne ting!😉😊

[WubWub]

56 minutter siden, Baremenneske skrev:

En ting er jo også å lytte  mens noe helt annet blir det å kjenne vanskelig ting på kroppen selv... og da mener jeg ikke om maten er kald og sånne ting!😉😊

Jeg syntes ikke det er riktig i arbeidslivet. Om en psykolog hadde møtt meg med gråt hver gang jeg tok opp noe så ville jeg tatt det opp med fylkeslegen da vedkommende åpenbart ikke er egnet for yrket sitt.

Jeg ville heller ikke ønsket handle i en butikk eller restaurant hvor servitøren eller kassedamen gråt til meg. I arbeidslivet må man greie skille det private fra det profesjonelle. Det hører med til voksenlivet. 

[AnonymBruker]

En person som gråter er bare et menneske som utrykker følelser, som at en person blir glad smiler eller ler av noe morsomt. Jeg tror nok de fleste prøver å kontrollere følelsene i blant, noen er flinkere enn andre... som å ikke le i situasjoner som det ikke er sosialt akseptert å le. Folk blir redde og skvetter. Det er bare en måte å uttrykke smerte i å gråte, for seg selv og i noen tilfeller for andre. Og å få utløp for det som nå var grunnen. Jeg prøver å unngå å gråte, bli sint og/eller redd foran mennesker rundt meg fordi da føler jeg meg svak, men beundrer dem som kan vise hele følelsesspekteretet. Jeg er alt for opptatt av andres tanker om meg og er redd for å ikke bli likt og være slitsom. Men noen ganger klarer jeg ikke å kontrollere meg fordi jeg får nok. Noen er mer følsomme enn andre, og ikke blitt oppdratt til å ikke gråte, slik jeg har (men har ikke stoppet å gråte av den grunn, eneste som er skjedd er at jeg skammer meg over det.) Tror det er bra å være i kontakt med følelselsene sine for å kunne bearbeide hendelser i livet. Kan sikkert være destruktivt for flere å nekte seg følelsesutbruddet. Innestengte følelser er ikke bra! 

Anonymkode: 54645...3da

[Gjest Baremenneske]

8 timer siden, WubWub skrev:

Jeg syntes ikke det er riktig i arbeidslivet. Om en psykolog hadde møtt meg med gråt hver gang jeg tok opp noe så ville jeg tatt det opp med fylkeslegen da vedkommende åpenbart ikke er egnet for yrket sitt.

Jeg ville heller ikke ønsket handle i en butikk eller restaurant hvor servitøren eller kassedamen gråt til meg. I arbeidslivet må man greie skille det private fra det profesjonelle. Det hører med til voksenlivet. 

Det er jo greit å opptre "voksent", pluss virke seriøs i yrket sitt...-det er så... Men det er også lov å reagere på ting på ulike måter- ingen er vi like! Det har ingenting med "voksenliv" å gjøre...Man kan f.eks fortsatt bli livredd om noe uforutsett skjer, om noen truer deg på livet osv.... Mye kan skje er man uheldig..Alle kan også ha en veldig dårlig dag innimellom... Men noe som er mer viktig er å klare å oppføre seg mot andre-ikke være frekk, spydig, slenge dritt eller være truende! Er man det så får man allfall negativt tilbake...-eller kan  bryte sammen med gråt om grensa er nådd! Ingen er supermennesker, og ingen er like som sagt...

[AnonymBruker]

At en person begynner å gråte over at biffen ikke er riktig stekt tenker jeg at har hatt en oppdragelse hvor personen ikke har lært å regulere følelsene sine, både vonde og gode. Ellers må personene ha vært gjennom noe nylig slik at biffen fikk begeret til å renne over. Å lære å uttrykke følelsene gjennom språk og sortere dem er en viktig læring i følelsesregulering. For ved følelsesregulering er det helt greit å gråte, men i visse situasjoner er det bedre å uttrykke følelsene på en annen måte. Er selv for å vise følelser, men ikke overalt i alle mulige situasjoner. F.eks sinne foran barna for at barnet ikke likte maten. Da får man gå en tur ut eller no. 

Anonymkode: 54645...3da

[Olive_North]

Jeg blir alltid nysgjerrig når spørsmål som dette kommer opp, hva er det med deg som er så opphengt i dette? 

Og hvorfor reagerer jeg at du reagerer på dette..?

 

Kg fascinerer meg på den måten, at folk henger swg så veldig opp i forskjeller fordi de ikke forstår.

[AnonymBruker]

Du mener du er i stand til å kontrollere egne følelser, altså at du kan bestemme selv når du vil slå de av og på; når du er sint, når du er glad, når du er forelsket, osv... Bestemme helt selv hva du vil føle. Tror ikke på deg med mindre det er noe galt med deg. Emosjoner, tanker, hormoner påvirker hverandre gjensidig. Hvis det ikke er slik for deg, så er du en avviker. 

Anonymkode: c16b9...c93

[jabx]

12 timer siden, WubWub skrev:

Jasså, så om en kunde kommer for å klage så er det helt greit at jeg begynner sippe å ule? Om sjefen tar opp på en alright måte at jeg har glemt fullføre en arbeidsoppgave så er det bare å slippe tårene løs? Om kameratene mine ikke vil være med på byen så er det helt greit at jeg knekker sammen? Om biffen jeg bestilte som medium stekt kom til meg som godt stekt så er det ikke noe skam i at jeg griner til servitøren? 

Om jeg ikke får det som jeg vil så er det greit at jeg sipper? 

Dette er ting som er akseptabelt for kvinner. Men hva ville skjedd om jeg som mann gjorde det samme? Mest sannsynlig ville ikke omverden akseptert denne type grining fra en mann. MANN deg opp, du er jo godt voksen! - Ville de sagt.

Enda en gang babler du i vei om grining. Hva med sinne uttrykt utad? Det gjør menn hele tiden. Hvorfor er det greit for menn å vise følelser utad på sin måte, men ikke for kvinner?

[jabx]

12 timer siden, WubWub skrev:

Nei, det finnes i en rekke yrker lovforbud om å vise følelser når man er på jobb som profesjonell. Om du er psykolog eller psykiater så har du f.eks ikke lov til å gråte om pasienten din forteller deg grufulle historier.

Kilder?

[jabx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du mener du er i stand til å kontrollere egne følelser, altså at du kan bestemme selv når du vil slå de av og på; når du er sint, når du er glad, når du er forelsket, osv... Bestemme helt selv hva du vil føle. Tror ikke på deg med mindre det er noe galt med deg. Emosjoner, tanker, hormoner påvirker hverandre gjensidig. Hvis det ikke er slik for deg, så er du en avviker. 

Anonymkode: c16b9...c93

Er vi nær en løsning, tro?

[Safiye]

Tråden er ryddet for brukerdebatt

- Pavilion, mod

[Peter007]

Den 30.8.2016 at 1.31, WubWub skrev:

Jeg forstår meg ikke på mennesker. Vi voksne, hvorfor reagerer vi på ting som om vi var barn? Hvorfor mangler vi impulskontroll? 

Som vi alle vet så er barn drevet av følelser. De gråter når de er redde , trenger hjelp eller manipulerer. Ifølge forskning så er gråt og tårer et biologisk S.O.S eller nødsignal om du vil som forteller omverden om at man trenger hjelp. 

De samme studiene viser at voksne iler til om de hører barn som gråter. Vi er bygd slik, det finnes i vårt dna. Men barn vet å spille på dette, så de gråter seg til leker eller godteri når de er i lekebutikk eller i en kiosk. Og vi voksne biter på, for det er slik vi er koblet.

Og det forstår jeg. Men hva med voksne som oppfører seg som barn? Om du ikke er i nød eller fare eller ønsker manipulere hvorfor gråter du? Hva er motivet?

Ifølge forskningsrapporter så viser det seg at en stor andel av VOKSNE kvinner som får avslag på en jobb søknad i et jobb intervju begynner sippe. Det viser seg også at kvinner gråter lett når de møter motgang i livet og på jobb.

But why? Hva hadde du tenkt om en mann som sippet hver gang han møtte motgang? At han kanskje ikke var helt i vater? Så hvorfor er det greit for kvinner å sippe som små barn mens det ikke er lov for menn? 

Når man er voksen burde man være istand til å styre sine impulser og følelser. Voksne bør være på et helt annet nivå enn barnehage barn som griner når de møter motstand.

Det hører vel med at det hjelper å sippe for damer, slik de for gjennomslag for saken sin.

[herzeleid]

Tenker vell at det gjennom menneskers historie har vært gunstigere for kvinner og barn å søke hjelp og sympati, og at å gråte har vært en effektiv måte å oppnå dette på. Det kan være en selvforsvarsmekanisme når man blir angrepet eller opplever noe vondt og jeg tror nok generelt det har handlet mye om å komme seg ut av vanskelige situasjoner ved å appellere til medfølelse og medynk. 

 

[AnonymBruker]

Den 1.9.2016 at 1.08, WubWub skrev:

Jasså, så om en kunde kommer for å klage så er det helt greit at jeg begynner sippe å ule? Om sjefen tar opp på en alright måte at jeg har glemt fullføre en arbeidsoppgave så er det bare å slippe tårene løs? Om kameratene mine ikke vil være med på byen så er det helt greit at jeg knekker sammen? Om biffen jeg bestilte som medium stekt kom til meg som godt stekt så er det ikke noe skam i at jeg griner til servitøren? 

Om jeg ikke får det som jeg vil så er det greit at jeg sipper? 

Dette er ting som er akseptabelt for kvinner. Men hva ville skjedd om jeg som mann gjorde det samme? Mest sannsynlig ville ikke omverden akseptert denne type grining fra en mann. MANN deg opp, du er jo godt voksen! - Ville de sagt.

Det er ok for menn å gråte også.

Anonymkode: 3056f...2c6