Kjæresten trenger rom, jeg synes det er vanskelig å ikke ta kontakt

[Rumos]

Skjønner (fortsatt) at dette er en veldig vanskelig situasjon for deg. Jeg har sagt det før og sier det igjen: du har ingenting å skjemmes over. I denne situasjonen er det viktig å ha noen å snakke med så jeg anbefaler deg sterkt å snakke med dine venninner om dette. Ingen grunn til å unnslå fakta, si det som det er og du vil garantert få trøst og støtte. Klem

[Saraby]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og brukerdebatt. -Saraby, mod.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Rumos skrev:

Skjønner (fortsatt) at dette er en veldig vanskelig situasjon for deg. Jeg har sagt det før og sier det igjen: du har ingenting å skjemmes over. I denne situasjonen er det viktig å ha noen å snakke med så jeg anbefaler deg sterkt å snakke med dine venninner om dette. Ingen grunn til å unnslå fakta, si det som det er og du vil garantert få trøst og støtte. Klem

Takk for det! Klem tilbake.

Har vært en... grusom kveld. Og du kom med en god anbefaling, jeg brøt fullstendig sammen og da kjentes det godt å ha en venninne som virkelig tar vare på meg. Jeg trengte å føle meg sett. Jeg er ... Jeg føler meg langt nede, men samtidig prøver jeg å være optimistisk, jeg kan ikke føle meg verre enn det jeg gjorde i kveld, så da var det kanskje bunnen, og snupunktet. Jeg fikk i alle fall kjenne på at jeg har en virkelig god venninne.

Jeg ser ut som jeg kommer fra kina/japan-land for øynene mine har blitt helt smale, og annerledes siden jeg har grått for mye. Kanskje det er tomt.

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er noe veldig kjent med dette her... 

Anonymkode: 0d4a0...c32

OK?

Anonymkode: 16052...2b5

[Rumos]

Huff, det hørtes ut som en grusom kveld. Jeg tror som deg at dette er snupunktet og at det nå gradvis blir bedre. For en dust "kjæresten" din er!  Stor klem.   

[AnonymBruker]

Ingen fortjener å bli behandla sånn, og bli totalt ignorert. Jeg kunne aldri tilgitt han, hvis jeg var deg. Jeg hadde vært så såret, at det ville preget forholdet i stor grad , og gått rundt å vært redd for at det ville skje igjen 

 

håper du kommer deg på bene, klem 

Anonymkode: 594d8...416

[AnonymBruker]

Om det var pga at han plutselig brøt sammen og gikk i kjelleren, greit. Men når dette er vanlig i følge broren, så burde han ha opplyst TS på forhånd at dette kunne skje, så hun slapp å oppleve dette. Han fortjener ingen medlidenhet for hva han evt lider av når han ikke gidder å involvere TS. Og hvis han ikke er klar over det selv, så bør familien fortelle kjærester om at han er sånn.

Anonymkode: 81d96...56c

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om det var pga at han plutselig brøt sammen og gikk i kjelleren, greit. Men når dette er vanlig i følge broren, så burde han ha opplyst TS på forhånd at dette kunne skje, så hun slapp å oppleve dette. Han fortjener ingen medlidenhet for hva han evt lider av når han ikke gidder å involvere TS. Og hvis han ikke er klar over det selv, så bør familien fortelle kjærester om at han er sånn.

Anonymkode: 81d96...56c

Enig. Jeg syntes i begynnelsen at to dager var litt lite å flippe ut for, men dette har jo bare fortsatt og fortsatt.

Anonymkode: 1db94...ef0

[AnonymBruker]

7 timer siden, Rumos skrev:

Huff, det hørtes ut som en grusom kveld. Jeg tror som deg at dette er snupunktet og at det nå gradvis blir bedre. For en dust "kjæresten" din er!  Stor klem.   

Det kan høres dumt ut at jeg setter sånn pris på fremmedes ord til meg på internett, men jeg gjør virkelig det. Det er godt å bli forstått, og at noen tar seg tiden til å vise omtanke, og prøve å oppmuntre. 

Magen min er helt umulig, og jeg vet at det bare er psykisk/emosjonelt. Man ønsker ikke at andre mennesker skal få så stor innflytelse på livet ditt, men det er jo det man gir dem i det man blir glad i dem. Det er sårt når det ikke blir verdsatt og tatt vare på. Men jeg prøver å tenke at det ikke handler om at jeg fortjener det, men at det handler om noe hos den andre personen. 

Stor klem til deg også, håper det er sol der du er! 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[20052014]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fy søren så slemt! At du kan spøke med noe sånt akkurat nå! 😲 jeg er i en dritkjip situasjon, der han jeg trodde var mannen i mitt liv har forlåyt meg på en jævlig dårlig måte, og du lager en spøk om det! 😲 sjokkert!

Anonymkode: 16052...2b5

 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Haha, sorry. Jeg håper du skjønte at mitt forrige svar til deg var en spøk. Det fikk meg til å le! Hadde vært dårlig gjort hvis jeg fortalte denne historien og alle lurer på hva i helvete som skjedde, og hvordan det endte, så stikker bare jeg også.

Tenk på den følelsen for deg, og gang den med tusen, så nærmer vi oss en tidel av det jeg kjenner, hva i alle dager!! Men ja, du har rett, har ikke hørt noe, var oppgitt. Skulle ønske jeg hadde noe å melde.

Anonymkode: 16052...2b5

Jeg har litt galgenhumor, men det var virkelig ikke ment for å såre deg. Skjønner hvis du er veldig sårbar akkurat nå, men er glad for at du etterpå kunne le litt av det. Tror det er bra, å kunne le litt når ting er for håpløst. 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det! Klem tilbake.

Har vært en... grusom kveld. Og du kom med en god anbefaling, jeg brøt fullstendig sammen og da kjentes det godt å ha en venninne som virkelig tar vare på meg. Jeg trengte å føle meg sett. Jeg er ... Jeg føler meg langt nede, men samtidig prøver jeg å være optimistisk, jeg kan ikke føle meg verre enn det jeg gjorde i kveld, så da var det kanskje bunnen, og snupunktet. Jeg fikk i alle fall kjenne på at jeg har en virkelig god venninne.

Jeg ser ut som jeg kommer fra kina/japan-land for øynene mine har blitt helt smale, og annerledes siden jeg har grått for mye. Kanskje det er tomt.

TS

Anonymkode: 16052...2b5

Ja, vær rundt mennesker som er glad i deg.. Jeg tror det er det beste nå.. 

Hele situasjonen har blitt så dum, var virkelig ikke dette jeg hadde håpet på. Men jeg tror du har fått gode råd nå, er enig med de som sier at du bør vende fokus på deg selv og veien videre. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen fortjener å bli behandla sånn, og bli totalt ignorert. Jeg kunne aldri tilgitt han, hvis jeg var deg. Jeg hadde vært så såret, at det ville preget forholdet i stor grad , og gått rundt å vært redd for at det ville skje igjen 

håper du kommer deg på bene, klem 

Anonymkode: 594d8...416

Takk for svar. 

Jeg er enig, ingen fortjener dette. Ingen. Det er riktignok ikke utroskap, og ikke vold, men det er likevel en påkjenning og et svik. Og det å bli sviktet av noen man er glad i, og noen som liksom skal passe på deg, det gjør vondt. Selv om jeg prøver å fortelle meg selv at jeg ikke burde bli så påvirket av det han har gjort/gjør, siden han er en tosk for å gjøre det. Men jeg kjenner meg jo såret likevel. 

Jeg tror det er noe i det du skriver, hvilket forhold kan man ha hvis man går og venter på at dette skal skje igjen? Jeg kan ikke gå å passe på at nå må jeg ikke mase, nå må jeg ikke tråkke rundt på eggeskal så han ikke forsvinner igjen, det funker ikke. Man skal være der for kjæresten sin, ikke bare forsvinne. Jeg tenker litt at kanskje hvis man holder på sånn, og nekter å ta ansvar for hvordan dette får andre til å føle seg, så kan man kanskje ikke ha kjæreste. Selvsagt kan man ha kjæreste om man har det vanskelig, og mens man blir bedre, men da må man bestemme seg for å gjøre noe for at det ikke skal gå utover kjæresten. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[Sariou]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. 

Jeg er enig, ingen fortjener dette.

Jeg er glad i ser dette. Personlig synes jeg dette er verre enn utroskap, og det er en form for vold. Han har jo utsatt deg for usikkerhet, angst, redsel osv. Å være redd for at noe har skjedd med en som er viktig for en er noe av det vondeste som finnes, synes jeg. Jeg hadde utvilsomt foretrukket at partneren min kom og sa han hadde vært utro, for da hadde jeg i hvert fall visst. Det er vondt der og da, men man kan forholde seg til det konkrete. Det kommer til å gå bedre med deg snart. 

[AnonymBruker]

Har du ENDA ikke fått svar?? 

Da skal jeg fortelle min lille story. Jeg var kjæreste med en mann på min alder. Utad ga han meg ingen inntrykk av at noe var galt. Jeg møtte venner av han og han møtte familien min. En dag skulle han bli med meg hjem, vi hadde da vært sammen i 3-4 mnd, og han dukket aldri opp. Ringte jeg, tok han ikke tlf, meldinger svarte han ikke på. Og han slo av tlf. Dette traff meg som et knyttneveslag i magen og jeg var helt i fra meg av frykt for om noe kunne ha hendt. Etter en uke sendte jeg sms og gjorde det slutt. Sa at dette fortjente jeg ikke. En uke senere får jeg sms der det kun står ok. Ingen forklaring, ingenting. 

Etterhvert forteller vennene at han hadde presistert at vi bare var gode venner. Til tross for overnatting, kyss og klemmer. Til tross for at han kalte meg damen sin. Han hadde sagt en ting til meg, og noe helt annet til dem. I tillegg var han frekk nok til å troppe opp i blomsterbutikken jeg jobbet i, med damen han hadde vært hos da han skulle være med meg, presenterte henne for meg og pekte ut meg som EKSEN. 

Menn kan være noen skikkelige drittsekker. 

Anonymkode: 7f691...50c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om det var pga at han plutselig brøt sammen og gikk i kjelleren, greit. Men når dette er vanlig i følge broren, så burde han ha opplyst TS på forhånd at dette kunne skje, så hun slapp å oppleve dette. Han fortjener ingen medlidenhet for hva han evt lider av når han ikke gidder å involvere TS. Og hvis han ikke er klar over det selv, så bør familien fortelle kjærester om at han er sånn.

Anonymkode: 81d96...56c

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Jeg syntes i begynnelsen at to dager var litt lite å flippe ut for, men dette har jo bare fortsatt og fortsatt.

Anonymkode: 1db94...ef0

Takk for innspill! 

Jeg er enig med dere begge, hvis han vet at dette er noe han gjør så burde han sagt fra. Jeg prøver ikke å unnskylde ham, men jeg prøver å finne en annen forklaring på det hele enn at han gjorde dette fordi han vil meg vondt, eller ikke er glad i meg, det er i alle fall det han sier. Jeg tenker at det kan være han ikke sa det fordi han kanskje tenkte han ikke kom til å gjøre sånt mot meg? Det gjør det ikke greit, absolutt ikke! Men det er en mulig grunn til at han ikke advarte meg? 

Det fortsatte og fortsatte. Jeg har tenkt en del på det du snakket om ef0, om mennesker som isolerer seg og forsvinner. Jeg har veldig lett for å tenke at det er noe med meg, og det er jo kanskje naturlig i denne situasjonen, men jeg tror i grunn ikke det har med meg å gjøre. Det tror jeg kan være godt for meg å legge ansvaret der det hører hjemme, hos ham. 

Jeg vil ikke si at jeg flippet ut i begynnelsen heller, da var jeg bare forundret og veldig bekymret for at det skulle skjedd ham noe siden han sa han skulle ringe meg senere den dagen. 

TS

 

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Sariou skrev:

Jeg er glad i ser dette. Personlig synes jeg dette er verre enn utroskap, og det er en form for vold. Han har jo utsatt deg for usikkerhet, angst, redsel osv. Å være redd for at noe har skjedd med en som er viktig for en er noe av det vondeste som finnes, synes jeg. Jeg hadde utvilsomt foretrukket at partneren min kom og sa han hadde vært utro, for da hadde jeg i hvert fall visst. Det er vondt der og da, men man kan forholde seg til det konkrete. Det kommer til å gå bedre med deg snart. 

Ja, jeg ser det. Eller mener det, og håper egentlig at han også ser det, selv om det ikke skal påvirke hvorvidt jeg ser det. Problemet for meg er at jeg tenker på om at selv om INGEN fortjener det, kanskje jeg fortjener det, det er jo bare destruktivt, men når det skjer, så har jeg lett for å dette inn i den tanken, for hvorfor skjer det ellers, om jeg ikke fortjener det. Men jeg prøver å holde meg rasjonell, og peke på at det ikke skjer fordi jeg fortjener det, men fordi han har et problem med et eller annet. 

Jeg tenkte litt på det du skriver her nå, og tenkte faktisk akkurat det med at jeg tror det hadde vært bedre for meg om han var utro. Alle vet at utroskap er feil, og det hadde vært et tydelig svik, og hundre prosent på ham. Men dette kjenner i alle fall jeg at jeg ikke har klart å hundre prosent klandre ham. Noen mener nok at jeg burde det, og det er nok rett, men jeg tenker jo på om det er min feil. Men hva skulle jeg liksom gjort ... 

Det er så nedverdigende også synes jeg. Det er som at "det at du har det jævlig nå betyr ikke mer for meg enn at jeg driter i å si noe som helst". Men jeg tror egentlig ikke at det er det han mener, jeg tror det handler om et problem i ham, som handler om alt annet enn meg, og at jeg fortjener det. 

Jeg håper også at det går bedre snart.  

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

I morgen kan du vel dra dit? 

Anonymkode: 20d2f...dc2

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du ENDA ikke fått svar?? 

Da skal jeg fortelle min lille story. Jeg var kjæreste med en mann på min alder. Utad ga han meg ingen inntrykk av at noe var galt. Jeg møtte venner av han og han møtte familien min. En dag skulle han bli med meg hjem, vi hadde da vært sammen i 3-4 mnd, og han dukket aldri opp. Ringte jeg, tok han ikke tlf, meldinger svarte han ikke på. Og han slo av tlf. Dette traff meg som et knyttneveslag i magen og jeg var helt i fra meg av frykt for om noe kunne ha hendt. Etter en uke sendte jeg sms og gjorde det slutt. Sa at dette fortjente jeg ikke. En uke senere får jeg sms der det kun står ok. Ingen forklaring, ingenting. 

Etterhvert forteller vennene at han hadde presistert at vi bare var gode venner. Til tross for overnatting, kyss og klemmer. Til tross for at han kalte meg damen sin. Han hadde sagt en ting til meg, og noe helt annet til dem. I tillegg var han frekk nok til å troppe opp i blomsterbutikken jeg jobbet i, med damen han hadde vært hos da han skulle være med meg, presenterte henne for meg og pekte ut meg som EKSEN. 

Menn kan være noen skikkelige drittsekker. 

Anonymkode: 7f691...50c

Vet du, jeg har faktisk fått svar. 

Han lever i alle fall, i beste velgående. Og jeg var jo veldig bekymret for det, så det skal jeg være veldig glad for. Skrev jeg, mens jeg smilte falsk fordi jeg dør inni meg. 

Og historien du forteller høres ikke så veldig ut som min, bortsett fra forsvinningsakten. Men det høres skikkelig kjipt ut at han snakket om deg som om du var noe annet enn det han sa til deg at du var. Skjønner ikke hvorfor man gjør sånt. Hvorfor i alle dager måtte han komme til jobben din for å vise at han hadde noen andre... Jeg synes det var bra gjort å sende og slå opp etter en uke!  Håper du har funnet noen som er god for deg nå! 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for innspill! 

Jeg er enig med dere begge, hvis han vet at dette er noe han gjør så burde han sagt fra. Jeg prøver ikke å unnskylde ham, men jeg prøver å finne en annen forklaring på det hele enn at han gjorde dette fordi han vil meg vondt, eller ikke er glad i meg, det er i alle fall det han sier. Jeg tenker at det kan være han ikke sa det fordi han kanskje tenkte han ikke kom til å gjøre sånt mot meg? Det gjør det ikke greit, absolutt ikke! Men det er en mulig grunn til at han ikke advarte meg? 

Det fortsatte og fortsatte. Jeg har tenkt en del på det du snakket om ef0, om mennesker som isolerer seg og forsvinner. Jeg har veldig lett for å tenke at det er noe med meg, og det er jo kanskje naturlig i denne situasjonen, men jeg tror i grunn ikke det har med meg å gjøre. Det tror jeg kan være godt for meg å legge ansvaret der det hører hjemme, hos ham. 

Jeg vil ikke si at jeg flippet ut i begynnelsen heller, da var jeg bare forundret og veldig bekymret for at det skulle skjedd ham noe siden han sa han skulle ringe meg senere den dagen. 

TS

 

Anonymkode: 16052...2b5

Jeg vet. Det er veldig naturlig å tenke at det er en selv. Men det er det ikke. Det er han!

Håper det går bedre med deg i dag!  

Anonymkode: 1db94...ef0

[AnonymBruker]

35 minutter siden, 20052014 skrev:

Jeg har litt galgenhumor, men det var virkelig ikke ment for å såre deg. Skjønner hvis du er veldig sårbar akkurat nå, men er glad for at du etterpå kunne le litt av det. Tror det er bra, å kunne le litt når ting er for håpløst. 

Ja, vær rundt mennesker som er glad i deg.. Jeg tror det er det beste nå.. 

Hele situasjonen har blitt så dum, var virkelig ikke dette jeg hadde håpet på. Men jeg tror du har fått gode råd nå, er enig med de som sier at du bør vende fokus på deg selv og veien videre. 

Galgenhumor er helt lov! Du såret meg ikke, du fikk meg til å smile!  Det første svaret var spøk. Jeg mener egentlig at verden er så vond, og ting skjer som er jævlige, men det får være bra hvis man kan le litt av dem i stedet for å holde det helt dønnseriøst hele tiden. Som du sier, det er bra å le når ting er for håpløst. Det endrer ikke problemet, men det er godt for en å bare smile litt, fjase litt, le!

Jeg tror du har rett, det er nok det beste. Jeg bare tryna skikkelig som menneske i går. Jeg føler jeg har ... haha, ja, helt faktisk så mener jeg det jeg skriver nå, at jeg har forholdt meg ganske rolig igjennom det hele. Klart å gjøre det jeg skulle, og vært produktiv med tiden, og prøvd å løse det på en konstruktiv måte. Det har vært spinnvilt i tankene, om hva i alle dager som har skjedd, men følelsene har jeg prøvd å kjøle ned, og holde meg rolig. Så selv om dere har oppfattet meg som hektisk, som jeg ja har vært, og tankespinn og kverning om hva som har skjedd, så har jeg ikke grått, eller latt følelsene ta overhånd. Jeg har bare tenkt at jeg venter litt med å føle SÅ mye, for jeg er veldig følelsesmenneske dessverre, og så i går bare tryna jeg skikkelig. Sprutgråt. Det var nytt for meg.  

Jeg har definitivt fått gode råd i tråden, og noen jeg nok skulle prøvd å følge litt bedre, så kanskje jeg ikke hadde nødlandet i går kveld. Jeg er bare så takknemlig nå for at jeg har gode venner, og ei venninne som bare er der for meg uansett, uansett hvor håpløs jeg er. Det er godt å kjenne på det. Og å se at fremmede kan bry seg og gidde å prøve å hjelpe på denne måten, det gjør meg håpefull. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[Gjest Carressa]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, jeg har faktisk fått svar. 

Han lever i alle fall, i beste velgående. Og jeg var jo veldig bekymret for det, så det skal jeg være veldig glad for. Skrev jeg, mens jeg smilte falsk fordi jeg dør inni meg. 

Anonymkode: 16052...2b5

Du har fått svar??😮 Hva sa han da?