Kjæresten trenger rom, jeg synes det er vanskelig å ikke ta kontakt

[AnonymBruker]

1 time siden, Sh999 skrev:

Vet at alt er mye lettere sagt enn gjort i en sånn situasjon! Kan jo kjenne meg igjen i mange av de tankene du kjenner på nå! Veksler mellom frustrasjon, sinne, redsel og maktesløshet og et desperat ønske om bare og få vite!! Mannen min igjennom 7 år gikk plutselig ut døren før påske og aldri kom igjen ( han er rusavhengig da) så jeg har jo en forklaring! Men fra og elske meg til at jeg ikke betyr noe på 2 uker er vanskelig og vondt og svelge. Tilbake sitter jeg og sønnen vår og savner pappa og mann! Men jeg har bare måttet se realiteten i øynene og tenke at alt skjer for en grunn. Håper så inderlig du finner utav det så du får litt ro i sjelen. Det er helt klart det beste og vite og så jobbe utifra det. Det blir bedre etterhvert uansett kjære deg❤️ Selv om det virker håpløst å tro akk nå! Stor klem til deg TS! Du virker som en god jente med hjertet på rett plass!

41 minutter siden, Sh999 skrev:

Helt enig med Raumos her forressten! Du må heve hodet og ikke skjemmes over dette! DU er like mye verdt selv om noen behandler deg respektløst! det siste du skal gjøre mot deg selv er og føle deg som en dritt selv om noen behandler deg som det. Her er det i så fall han som taper in the end og ikke du! Så moralen her er: aldri la en gutt få deg til og føle deg som en taper!! Og det er kun du som kan forandre hvordan du velger og se på det. Klem

Desperat ønske om å få vite er veldig rett i alle fall. Jeg er sint, og har vært mye redd for ham, og bekymret, men resignasjonen overtar, og jeg vil bare vite hva er greia liksom. 

Du har virkelig vært igjennom en vanskelig situasjon, du er sterk som kommer deg igjennom det! Dere har jo bodd sammen, og har barn sammen, det gjør det enda vanskeligere! 

Jeg også håper sånn at jeg snart finner ut av det. Jeg blir litt utålmodig. Jeg har lyst til å gå til det neste steget i denne prosessen. Ikke sitte å lure. 

Det er nok sant det du sier, jeg klarer å se det tydelig i forhold til andre, men det kan være vanskeligere når det gjelder en selv. For jeg spør meg selv spørsmålet hvorfor skjer dette med meg, om jeg fortjener det, eller om det er min feil. Men kanskje jeg skal høre ordene dine og holde fast i det, hans handlinger sier noe om ham og ikke om meg. 

Takk for gode ord, og stor klem tilbake til deg!  
TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Rumos skrev:

Broren vil helt sikkert ikke være den som sier det til deg og det kan jeg forstå. Vanskelig å vite grunnen til at kjæresten din har forduftet, men når nærmeste familie ikke er bekymret tyder det på at han har forsvunnet for deg (i mine øyne anyway).

Det forholdet jeg snakket om var spesiell (og involverte sykdom, x-kone og ett barn). Mitt poeng var at det i det lange løp er den som ikke er 'real' i relasjonen som sliter mest. Det er en fattig trøst, men din sjelefred får du når du innser at han ikke er verdt dine tårer.  Min situasjon var relativ intens og jeg skjønte ganske raskt (vil tippe innen en uke- husker ikke helt siden det er lenge siden nå).  

Jeg hadde en lang prat med han etter 12 år, og grunnen til at han ikke klarte å avslutte det var at han var så forelsket i meg samtidig som han ikke turte å satse på oss grunnet hans sykdom.  Så han bare bestemte seg for å 'fade ut'...  Jeg forstår han på et vis pga sykdommen, men tror ikke han fikk sjelefred før han fikk den praten. 

Håper du klarer å innse at mannen er tapt for deg og legge det bak deg. Jeg synes virkelig ikke at du skal skjemmes over dette, det er han som fremstår som en usympatisk dust. Skjønner at du har det vanskelig, men du kan trøste deg med at han nå har vist sitt sanne ansikt og er ikke en person du vil ha med deg i 'krigen' (eller livet). Stor klem

Ja, du har rett, jeg forstår at han ikke vil være den som sier det, samtidig så kunne han i alle fall ha sagt fra hvis han har hørt noe. Han sa jo fra at han skulle det, men det virket som han var vant til at han forsvant, også for dem. Det er kanskje på grunn av meg, men jeg tror ikke det er kun for meg han har forsvunnet. 

Jeg skjønner hva du mener, jeg får håpe du har rett, samtidig som jeg ikke ønsker at han skal slite eller ha det vondt. 

Jeg håper også at jeg kommer meg igjennom dette på en god måte, selv om jeg kjenner at jeg savner ham sånn allerede. Jeg må bare minne meg på at han kanskje ikke var alt det jeg trodde han var. Jeg ergrer meg bare sånn over at jeg ikke får det til å gå opp. Men som du sier, hvis han er dette mennesket som gjør dette, så er det jo ikke en person jeg orker å ha med meg i krigen. Jeg bare håper at han også finner ut av det hvis det er noe han sliter med. 

Jeg skal prøve å ta til meg ordene om at jeg ikke må skjemmes, men jeg tenker bare sånn på hva jeg skal si når folk spør. Æsj. 

Takk for gode ord!  
TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

Okei, pust ut! 

Jeg har fått noen oppfordringer om å bare akseptere at han har dumpa meg og gå videre, og selv om jeg fremdeles ønsker det svaret så har jeg prøvd å virkelig få noe ut av ettermiddagen og ikke gi etter for behovet for å bare gå hjem fra jobb og legge meg under dyna. Jeg vet at jeg vil vite hva som har skjedd, og jeg visste at det ville bli vanskelig å ikke hele tiden komme tilbake til dette i tankene, men samtidig så sa jeg til meg selv at jeg skulle fader ikke kaste vekk ettermiddagen på kun grubling. 

Så jeg har laget den middagen selv om jeg ikke ville, jeg har ordnet regnskapet for april og budsjettet for mai, en jobb som uansett er kjip så det er ikke som at de negative tankene kunne ødelegge for meg der. Jeg har fikset regninger, og diverse kjedelig husholdningsgreier, og satt meg opp på litt ekstra jobb i morgen. Jeg har også gjort en del ting som jeg kjenner at jeg ønsket å holde fast i, tingene som minner meg om ham. For det gjør vondt å miste ham, selv om han med dette har oppført seg dårlig. Men jeg tror på at det er enklere hvis jeg gjør noen grep. Jeg har vasket alle klærne og tøyet der lukten minner om ham, pakket vekk sakene hans, og gaver jeg har fått. Så selv om jeg ikke er helt der at jeg gir opp muligheten for å få en oppklaring så føler jeg at jeg har fått noe ut av dagen. Jeg har ikke gitt etter til ønskene om å bare sture og gjemme meg fra verden i senga. 
Jeg har ikke kastet vekk dagen på å bare gruble på dette, jeg har fått unnagjort kjedelige oppgaver som tar en god del tid. Ingenting er som å fikse regnskapet med litt kjærlighetssorg på toppen!

Jeg gruer meg skikkelig til folk skal spørre hva som skjedde, eller bare spørre etter ham. Jeg kan ikke svare at jeg plutselig ikke hørte noe mer. Jeg vet at noen av dere skriver her at det sier noe om ham og ikke meg, og at jeg ikke trenger å være flau over det, men det er jeg. Jeg føler at det virkelig må være noe feil med meg siden dette skjer med meg. Jeg vet at andre ikke har noen rett på sannheten, men jeg gruer meg, gruer meg til de skal ta det opp og til å svare, for jeg vet ikke hva jeg skal svare. Hvor teit er jeg ikke som hadde en kjæreste som bare ... slutta. Dumpa meg uten å si fra? Det er bare, jeg føler meg så dust. 

Jeg lurer også på, det var noen som skrev for noen sider tilbake, at jeg burde dra innom ham så snart jeg fikk sjansen, mener dere det fremdeles, eller er det bare håpløst nå? Ikke at jeg har noe håp om å ordne opp i det, jeg har i alle fall ikke tenkt å pushe og presse om det, jeg kan jo ikke det når han har behandlet meg sånn, men jeg vil virkelig ha den forklaringen, og jeg vil virkelig få (eller gi meg selv) muligheten til å fortelle ham hvor vondt dette var for meg. Jeg tenker ikke at det er svakt å ønske en forklaring, og en unnskyldning, av kjæresten (eksen) når han oppfører seg sånn. Men jeg vet ikke hvordan andre ser på det, det virket som det var ulike meninger om det å oppsøke en forklaring. Jeg syns han skylder meg det, og i bunn og grunn, har det noe å si hva han måtte tenke om meg? Han kan ikke tenke så høyt om meg uansett siden han har gjort dette. 

Jeg plager meg selv med tanker om at det ikke gir mening. Det gir ikke mening, det gir ikke mening, det gir ikke mening. Jeg kommer på stadig nye ting han har sagt i det siste, og alt viser til at vi skulle ha en fremtid sammen. Bare helt små ting. Noen kan kanskje si at jeg er dum om jeg ikke bare innser og aksepterer at han har dumpa meg, helt tydelig det er helt kaputt, noen mener nok det. Men for meg som kjenner ham, og som vet om alle disse tingene, små ting, og store ting, som har blitt sagt og gjort i det siste, så er det vanskelig å forklare hvorfor dette skulle skje. Og derfor er det ikke så enkelt å akseptere, både fordi ingen ønsker at kjæresten skal ha gjort noe sånt, men fordi det er ikke logisk for meg. Hvorfor sa han slik og sånn, og hvorfor var det slik og hva mente han med sånn, hvis han ønsket å avslutte det? Det, som sagt, det går ikke opp. Jeg tror jeg trenger en forklaring. En måte å forstå ham på. 

Å, selv nå ... Ja, selv nå etter å ha skrevet dette innlegget som gjør meg delvis kvalm (jeg klarer å holde følelsene ganske unna når jeg holder meg så opptatt), selv om jeg nå bare kjenner at faen, dette er kjipt, så kan jeg ikke la være å være glad i ham, la være å savne ham, og savne hvordan han pleier å få meg til å føle det. Jeg føler meg så idiot som trodde vi hadde noe spesielt. Eller, det var spesielt, for meg. Han sa det han også, at fy søren, det han kjente sammen med meg det var spesielt, og han var oppriktig, det er derfor dette ikke gir mening. Han er så fin, selv nå, så bare tenker jeg det. Jeg vil sitte inntil ham igjen, og klemme ham, se på ham at han bryr seg. Jeg burde være så sur på ham at jeg ikke ser at han er god, men jeg bare er glad i ham likevel. Kanskje jeg har for mye godhet mot mennesker. Jeg mener ikke å la meg tråkke på, men jeg klarer ikke å glemme deres gode sider selv om jeg ser deres dårlige sider. Det er klart at dette er skikkelig elendig behandling av meg, og jeg skjønner ikke hvem som gjør noe sånt, og jeg er overrasket over at han kan gjøre dette, og sint på ham for at han er sånn mot meg, men det betyr ikke at hans gode sider ikke er der samtidig. Jeg har nok for mye godhet mot folk. Det er ikke greit dette her, men han er fremdeles alt det jeg er glad i. Eller kanskje jeg bare må fortelle meg at han ikke var den jeg trodde. Men han... nei, bare, det er vanskelig å forene den mannen jeg kjente, og dette her. Æsj, jeg savner ham skikkelig. Jeg føler meg skikkelig dum som ikke på en måte skjønte at han var sånn, jeg burde kanskje sett at dette ville skje? Men det er helt uforståelig for meg. 

Jeg håper dere som leser aksepterer at jeg bruker denne tråden til å få ut masse tanker om dette, det er jo frivillig å lese. 
Igjen vil jeg bare si at jeg setter pris på å møte så mange gode mennesker som tar seg tid til å svare og hjelpe meg i denne situasjonen. Jeg er rådvill, og såret, og siden jeg har flau har jeg ikke ønsket å snakke direkte med noen venninner om det som foregår, og da er det godt å møte omtanke her inne, og kanskje også få hjelp til å se meg selv bedre, og situasjonen på ulike måter. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[Gjest Dwight]

Hev hodet TS. Ingen vet hva som skjedde, og du kan lage den selv. Det holder med å si at det ikke fungerte lenger, man må ikke legge ut hvem som slo opp med hvem eller hvem som gjorde hva. Det holder å si, "vi passet ikke sammen". Maser folk så får du bare forsette, "sånn er det noen ganger. Jeg er ferdig med saken".

Ny dag i morgen. Start den med positive tanker om deg selv!

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Dwight skrev:

Hev hodet TS. Ingen vet hva som skjedde, og du kan lage den selv. Det holder med å si at det ikke fungerte lenger, man må ikke legge ut hvem som slo opp med hvem eller hvem som gjorde hva. Det holder å si, "vi passet ikke sammen". Maser folk så får du bare forsette, "sånn er det noen ganger. Jeg er ferdig med saken".

Ny dag i morgen. Start den med positive tanker om deg selv!

Ja, du har jo rett i det. Jeg liker ikke å lyve, selv ikke noe særlige med hvite løgner, men dette får være et tilfelle der jeg vrir litt på sannheten. Sannheten er jo at det ikke fungerte lenger. Jeg bare, kjenner at det blir ubehagelig ja! Å måtte bli minnet på selv bare at jeg totalt failet i dette ... eller, jeg må huske på at det ikke er min feil at han valgte å avslutte det på denne måten, men jeg føler det må være noe med meg jeg altså. 

Tror det har vært positivt å holde meg såpass opptatt i alle fall. Kjennes konstruktivt å få noe ut av dagene selv om humøret er dårlig, og tankene går i høygir. 

Skal prøve!  til deg også!  

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

Å men herregud, jeg bare vet at noen kommer til å spørre mer! "Men dere var jo så glade sammen!" "Dere virket som et godt par." eller "Han var en kjekk fyr, virket som han likte deg skikkelig", bladida. Æsjæsjæsj. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

Hmm, denne tråden minner meg om andre tråder som har blitt skrevet av samme person i løpet av 2-3 år. Tror de som har vært her så lenge vet hvem jeg tenker på. Mulig jeg tar feil men magefølelsen min sier at jeg har rett. 

Anonymkode: ba488...63d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hmm, denne tråden minner meg om andre tråder som har blitt skrevet av samme person i løpet av 2-3 år. Tror de som har vært her så lenge vet hvem jeg tenker på. Mulig jeg tar feil men magefølelsen min sier at jeg har rett. 

Anonymkode: ba488...63d

Hahahaha! Nå lo jeg. Høyt. 

Nå er jeg nok frekk, men å bli sammenlignet med den personen jeg tror du mener er noe av det siste jeg ønsker i mitt liv. Revurdering av meg selv pågår.  

Du tenker på "mld han" "det som er mitt" osv? 

Jeg er vel ikke helt der!?  Æsj. 

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hahahaha! Nå lo jeg. Høyt. 

Nå er jeg nok frekk, men å bli sammenlignet med den personen jeg tror du mener er noe av det siste jeg ønsker i mitt liv. Revurdering av meg selv pågår.  

Du tenker på "mld han" "det som er mitt" osv? 

Jeg er vel ikke helt der!?  Æsj. 

Anonymkode: 16052...2b5

Pussig at du vet hvem jeg prater om. Sorry men du er avslørt. Så kan du fortsette å le så mye du orker. 

Anonymkode: ba488...63d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 16052...2b5

Okei, nå må jeg redigere meg selv, det der var skikkelig unødvendig av meg. Jeg skulle tenkt meg om før jeg svarte på den måten. Jeg burde heller ha mer forståelse for hva den personen gikk igjennom, siden jeg tydeligvis ikke er helt i vater selv. Så hvis denne personen leser dette så beklager jeg at jeg uttrykte meg på den måten. 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hmm, denne tråden minner meg om andre tråder som har blitt skrevet av samme person i løpet av 2-3 år. Tror de som har vært her så lenge vet hvem jeg tenker på. Mulig jeg tar feil men magefølelsen min sier at jeg har rett. 

Anonymkode: ba488...63d

Jeg skjønner hvem du sikter til, men jeg har ikke skrevet slike tråder før. Jeg har før denne kjæresten vært singel lenge, og ikke hatt behov for å spør om råd angående samliv. Magefølelsen din tar dessverre feil. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pussig at du vet hvem jeg prater om. Sorry men du er avslørt. Så kan du fortsette å le så mye du orker. 

Anonymkode: ba488...63d

Det er vel ikke så pussig, veldig mange på forumet har fått det med seg, veldig mange. 
Jeg synes egentlig det er mer pussig at du virkelig synes du har avslørt meg. Greit nok at jeg virker ganske nevrotisk til dels i en del av mine svar, men skrivestilen er mest sannsynlig helt annerledes, det samme er min måte å møte svarene på. Men du får bare tro jeg er avslørt, men du tar feil.  
Men du ga meg en liten latter da. 

Og: Jeg tar derimot det at du tror at jeg er denne personen til meg, er ikke alltid like enkelt å se seg selv tydelig, og det at du tenker at jeg er en person som har skrevet om det samme i flere år sier noe om hvordan jeg har kommet til uttrykk i denne tråden. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

"You know you've been ghosted when...

You've been dating for a few weeks / months / years - anecdotally, ghosting tends to happen mostly within months rather than weeks or years. If a new lover vanishes within weeks of meeting, it's not a big deal - you might just shrug and think, 'how rude'.

If however they vanish a few years in, it's rather more serious.

You'll have had fun together, maybe met each other's friends, perhaps even had a few trips away. Things seem to be going well. You might have made plans for the weekend. And then - suddenly nothing. Radio silence. Not a peep.

Emails, calls, texts, social media all remain unanswered. It can be crazy-making. What's happened? Did they lose their phone? Are they in the hospital? Were they abducted by aliens? No, no and no.

Because it is a relatively new phenomenon - digitally, at least - we initially make excuses. Pre-internet, we made different kinds of excuses, but in the information age, with multiple devices at our disposal, a lack of communication can only only ever deliberate. And still we cannot process it.

The trick is to realise what is happening as quickly as possible so that (a) you don't drive yourself mad wondering what really happened and (b) you don't inadvertantly become a stalker.

Far better to look after yourself with as deeply a philosophical head as you can possibly muster.

And let go."

FML. 
TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Pussig at du vet hvem jeg prater om. Sorry men du er avslørt. Så kan du fortsette å le så mye du orker. 

Anonymkode: ba488...63d

Nå må du gi deg! Det er ikke ts!! Alle som har vært på samlivsforumet på kg vethvem den du sikter til er!

 

Anonymkode: 57c43...644

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Okei, nå må jeg redigere meg selv, det der var skikkelig unødvendig av meg. Jeg skulle tenkt meg om før jeg svarte på den måten. Jeg burde heller ha mer forståelse for hva den personen gikk igjennom, siden jeg tydeligvis ikke er helt i vater selv. Så hvis denne personen leser dette så beklager jeg at jeg uttrykte meg på den måten. 

Jeg skjønner hvem du sikter til, men jeg har ikke skrevet slike tråder før. Jeg har før denne kjæresten vært singel lenge, og ikke hatt behov for å spør om råd angående samliv. Magefølelsen din tar dessverre feil. 

Det er vel ikke så pussig, veldig mange på forumet har fått det med seg, veldig mange. 
Jeg synes egentlig det er mer pussig at du virkelig synes du har avslørt meg. Greit nok at jeg virker ganske nevrotisk til dels i en del av mine svar, men skrivestilen er mest sannsynlig helt annerledes, det samme er min måte å møte svarene på. Men du får bare tro jeg er avslørt, men du tar feil.  
Men du ga meg en liten latter da. 

Og: Jeg tar derimot det at du tror at jeg er denne personen til meg, er ikke alltid like enkelt å se seg selv tydelig, og det at du tenker at jeg er en person som har skrevet om det samme i flere år sier noe om hvordan jeg har kommet til uttrykk i denne tråden. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

Du er absolutt ikke nevrotisk og du har ikke en unormal reaksjon på situasjonen du er i! Jeg er imponert - du klarer å gå på jobb, holde hodet kaldt og opprettholde livet ditt, og det vet jeg ikke om jeg hadde klart! Jeg vet du har det vondt, men Creds til deg👏❤️

Anonymkode: 57c43...644

[AnonymBruker]

Mannen min gjorde noe tilsvarende for mange år siden, når vi først ble sammen.

Vi kom oss gjennom det men hadde jeg vist det jeg vet i dag hadde resultatet vært annerledes.Det er bare mennesker med en lav grad av empati og stor egoisme som gjør slikt mot andre, dette er egenskaper som ikke forsvinner.

Anonymkode: 86dc2...893

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er absolutt ikke nevrotisk og du har ikke en unormal reaksjon på situasjonen du er i! Jeg er imponert - du klarer å gå på jobb, holde hodet kaldt og opprettholde livet ditt, og det vet jeg ikke om jeg hadde klart! Jeg vet du har det vondt, men Creds til deg👏❤️

Anonymkode: 57c43...644

Takk for gode ord, og forståelse. Jeg skjønner at noen reagerer, og jeg innser at jeg må virke kaotisk og som at jeg ikke klarer å ta mine egne beslutninger oppe i dette, men dette er bare en situasjon jeg ikke forstår, og selv om jeg har tenkt mye på den så klarer jeg ikke å forstå den, eller forstå hva som er det definitivt riktige å gjøre. Men jeg forstår at for utenforstående så kan jeg virke hektisk og som at jeg kverner alt for mye, men det er kanskje ikke så rart i denne situasjonen, når mannen man er så glad i og hadde sett for seg tiden fremover med bare forsvinner. 

Dette var hyggelig å lese!  
Nå skal jeg prøve å sove, for å være klar til en ny dag i morgen. God natt! 
TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min gjorde noe tilsvarende for mange år siden, når vi først ble sammen.

Vi kom oss gjennom det men hadde jeg vist det jeg vet i dag hadde resultatet vært annerledes.Det er bare mennesker med en lav grad av empati og stor egoisme som gjør slikt mot andre, dette er egenskaper som ikke forsvinner.

Anonymkode: 86dc2...893

Takk for svar. 

Får jeg lov til å spørre hva grunnen var til at han gjorde det? Hva var situasjonen, hvorfor aksepterte du det? 
Jeg kjenner kjæresten min såpass godt at jeg vet at han har mye omtanke for andre mennesker, så dette er helt ukarakteristisk for ham, det er derfor det er så vanskelig å forstå. 

Setter pris på innspill fra en som har opplevd lignende. Ha en god natt. 
Ts

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

Han hadde det vanskelig med seg selv, noe utenforliggende som ikke handlet om oss.

Min mann fremstår også som veldig snill og hyggelig men når det kommer til stykket har han veldig liten empati så lenge det ikke er noe han kan kjenne seg i igjen i selv. Det er vanskelig å forstå, jeg brukte flere år på å forstå dette og snakket mye med han om hva forskjellige situasjoner gjorde med meg men han klarte alltid å se det kun fra en vinkel som forklarte og frigjorde han for ansvar.

Spør deg selv: ville du satt et annet menneske i den situasjonen han nå har satt deg i?

Ønsk mer for deg selv.

Anonymkode: 86dc2...893

[AnonymBruker]

For et rasshøl, tenker jeg bare nå. Er det mulig...

Ts

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

For et rasshøl, tenker jeg bare nå. Er det mulig...

Ts

Anonymkode: 16052...2b5

[Gjest Dwight]

H

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For et rasshøl, tenker jeg bare nå. Er det mulig...

Ts

Anonymkode: 16052...2b5

Har du hørt fra han?