Kjæresten trenger rom, jeg synes det er vanskelig å ikke ta kontakt

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun har gjort det. Du derimot, legger med denne kommentaren opp til at det skal bli enda mer angrep og usakligheter her inne.

Om du har ting du vil ta opp eller dele med @a l'orange kan du ta det på PM med ditt eget brukernavn.

 

Eller hva?  

Anonymkode: 1db94...ef0

Hvorfor skal jeg det? Jeg diskuterer i denne tråden, ikke i pm-boksene til folk. Jeg har ikke vært usaklig eller angrepet noen, men hvis man skal tolke uenighet som "angrep", så ja. Når det gjelder å bruke sitt brukernavn, tror jeg ikke du bør uttale deg. Jeg synes hun var urimelig mot ts, og jeg synes at ts fortjener støtte. Sånn er det. Noen personer trenger å få beskjed om at de er litt for langt ute på bærturen, kanskje spesielt når de maskerer ganske ufine insinuasjoner som "velment". 

Anonymkode: 3ce42...fa4

[AnonymBruker]

Nei hold nå opp folkens.

Anonymkode: 4ed4d...94a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei hold nå opp folkens.

Anonymkode: 4ed4d...94a

takk!

Anonymkode: 1db94...ef0

[AnonymBruker]

Har du sett denne tråden, TS?

(For alt jeg vet er det du som har laget den  men dersom ikke, så tror jeg det kan være en nyttig tråd for deg.)

Anonymkode: 1db94...ef0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han kan markere meldingene som uleste på FB. Da ser det ut som de ikke er lest likevel.

Det var en som kom med et godt tips om å gi ham noen dager uten meldinger, TS. Jeg lurte en stund på om det kunne vært kjæresten din som kom med det rådet da personen virket så overbevist og sikker  La meg finne det...

Anonymkode: 1db94...ef0

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her er innlegget. Er nok ikke kjæresten din...men kanskje noen som kjenner seg igjen i han?  

Anonymkode: 1db94...ef0

Ja, det var i alle fall et svar fra noen som så litt annerledes på det. 

Jeg har ikke tenkt på at man kunne markere dem som ulest selv om man har lest dem. 

Jeg har tenkt å følge den som sa at jeg skulle bare virkelig holde kjeft noen dager, før jeg begynner på sorgprosessen (den du siterte). Jeg vet det er en liten sjanse for at det er en forklaring på dette, og i alle fall en forklaring som jeg kan leve med. Men jeg vil være den personen som tror godt om kjæresten min, for det her er en jævlig ting å gjøre synes jeg, og jeg ønsker ikke å dra den konklusjonen om ham (enda). Noen vil si at jeg ydmyker meg selv, det er ikke det jeg ønsker å gjøre, men hva om, bare. Og hvordan er det å ydmyke seg selv å tro på kjæresten sin, tro på ordene han sa, tro på at han virkelig var oppriktig når han snakket om tingene vi skulle gjøre fremover. 

Jeg tror heller ikke jeg orker å gå videre uten å få en forklaring. Det kan godt bli slutt, men jeg vil ha en forklaring. 

Det virker å være ulike meninger om hva det beste er å gjøre. At man bør vente til man vet hva som har skjedd med å ta sorgprosessen og andre som mener en bør innse at man er dumpa og komme seg fortest mulig over det. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre, for situasjonen er så dum. Jeg vil ikke la noen som har dumpa meg på denne måten få såre meg, som den sangen eller sitatet er at noen som gjør dette mot deg er ikke verdt tårene dine?  
Men hva om han ikke har dumpa meg, og jeg snakker slik om ham. Kanskje det sier at jeg er svak og dum, eller kanskje det sier at jeg er lojal og tror det beste om menneskene jeg er glad i? 

TS

 

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det var i alle fall et svar fra noen som så litt annerledes på det. 

Jeg har ikke tenkt på at man kunne markere dem som ulest selv om man har lest dem. 

Jeg har tenkt å følge den som sa at jeg skulle bare virkelig holde kjeft noen dager, før jeg begynner på sorgprosessen (den du siterte). Jeg vet det er en liten sjanse for at det er en forklaring på dette, og i alle fall en forklaring som jeg kan leve med. Men jeg vil være den personen som tror godt om kjæresten min, for det her er en jævlig ting å gjøre synes jeg, og jeg ønsker ikke å dra den konklusjonen om ham (enda). Noen vil si at jeg ydmyker meg selv, det er ikke det jeg ønsker å gjøre, men hva om, bare. Og hvordan er det å ydmyke seg selv å tro på kjæresten sin, tro på ordene han sa, tro på at han virkelig var oppriktig når han snakket om tingene vi skulle gjøre fremover. 

Jeg tror heller ikke jeg orker å gå videre uten å få en forklaring. Det kan godt bli slutt, men jeg vil ha en forklaring. 

Det virker å være ulike meninger om hva det beste er å gjøre. At man bør vente til man vet hva som har skjedd med å ta sorgprosessen og andre som mener en bør innse at man er dumpa og komme seg fortest mulig over det. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre, for situasjonen er så dum. Jeg vil ikke la noen som har dumpa meg på denne måten få såre meg, som den sangen eller sitatet er at noen som gjør dette mot deg er ikke verdt tårene dine?  
Men hva om han ikke har dumpa meg, og jeg snakker slik om ham. Kanskje det sier at jeg er svak og dum, eller kanskje det sier at jeg er lojal og tror det beste om menneskene jeg er glad i? 

TS

 

Anonymkode: 16052...2b5

Ja. Jeg forstår at det er veldig vanskelig å vite hva du skal gjøre. Jeg er i nokså lik situasjon som deg selv om dagen. Jeg heier på den litt mer naive innstillingen, det å tro det beste om mennesker. Er det ikke det vi skulle ønske de gjorde mot oss?  

Jeg vet at jeg markerer ting som ulest for å huske å svare dem ved senere anledning, og jeg har blitt konfrontert med dette av mennesker som følger med. Der er tidvis godt at noen følger med, men andre ganger kan det nesten være en plage. Igjen; jeg tror det lureste er å tro det beste om mennesker og satse på at de gjør det samme om oss 

Leap of faith.

Anonymkode: 1db94...ef0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du sett denne tråden, TS?

(For alt jeg vet er det du som har laget den  men dersom ikke, så tror jeg det kan være en nyttig tråd for deg.)

Anonymkode: 1db94...ef0

Jeg leste i den nå. Men det virket som det var svært uvanlig når det kom til noen man faktisk er sammen med, at det er vanlig med noen man dater, men ikke når man er i et seriøst forhold. Dette bekrefter jo hvor ille jeg føler dette er, å gjøre dette når vi faktisk er sammen. 

Jeg gikk til en av linkene i tråden, og der stod det om hva som var grunnen til at man ble ghostet osv. men alt passet så godt til en dating-situasjon, og vi er ikke i en datingsituasjon, vi er kjærester, og jeg får meg ikke til å forstå hvordan noen man er sammen med, noen man har en felles forståelse med av hva det vil si å være kjærester kan gjøre dette. Jeg forstår ikke hvordan han som har sagt at det å slå opp på denne måten er respektløst og bak mål kan gjøre nettopp dette mot meg. Jeg klarer ikke å få mattestykket til å gå opp, det blir ikke rett. 

Nå begynte jeg å tenke på hva jeg skal si til folk. Broren min spurte i går om jeg hadde snakket noe med XX i det siste, jeg svarte unnvikende. Men hva hvis dette liksom er sånn det blir slutt, og jeg sier at det er slutt og på spørsmål om hva skjedde så "nei, han bare ignorerte meg". Jeg klarer ikke å svare det, fordi det får meg til å virke som en verdiløs dritt. Det går ikke opp med den personen kjæresten min er, fy søren så skuffa jeg blir da. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg forstår at det er veldig vanskelig å vite hva du skal gjøre. Jeg er i nokså lik situasjon som deg selv om dagen. Jeg heier på den litt mer naive innstillingen, det å tro det beste om mennesker. Er det ikke det vi skulle ønske de gjorde mot oss?  

Jeg vet at jeg markerer ting som ulest for å huske å svare dem ved senere anledning, og jeg har blitt konfrontert med dette av mennesker som følger med. Der er tidvis godt at noen følger med, men andre ganger kan det nesten være en plage. Igjen; jeg tror det lureste er å tro det beste om mennesker og satse på at de gjør det samme om oss 

Leap of faith.

Anonymkode: 1db94...ef0

Ja, det er det jeg skulle ønske noen gjorde mot meg, men det er jo også fordi jeg vet med meg selv at jeg aldri kunne gjort dette mot noen, slå opp på denne måten. Men jeg ser heller ikke på det som dårlig å være et menneske som nekter å være slem bare fordi man blir behandlet dårlig. 

Det er nok et leap of faith, jeg ønsker å tro på hvem han er, og at han ikke kunne gjort dette mot meg, både fordi det ikke passer med hvem han er, men også fordi det ikke går opp mot hvordan vi har hatt det sammen i det siste. Men også fordi at jeg ikke ser på det som negativt å ha troen på et menneske som jeg har vært så nær. Hvis det bare hadde vært en random date hadde det vært annerledes, men hvorfor skulle det være svakt av meg å tro bedre om kjæresten min enn at han er en dritt som slår opp med meg på denne måten, for det er virkelig slemt. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste i den nå. Men det virket som det var svært uvanlig når det kom til noen man faktisk er sammen med, at det er vanlig med noen man dater, men ikke når man er i et seriøst forhold. Dette bekrefter jo hvor ille jeg føler dette er, å gjøre dette når vi faktisk er sammen. 

Jeg gikk til en av linkene i tråden, og der stod det om hva som var grunnen til at man ble ghostet osv. men alt passet så godt til en dating-situasjon, og vi er ikke i en datingsituasjon, vi er kjærester, og jeg får meg ikke til å forstå hvordan noen man er sammen med, noen man har en felles forståelse med av hva det vil si å være kjærester kan gjøre dette. Jeg forstår ikke hvordan han som har sagt at det å slå opp på denne måten er respektløst og bak mål kan gjøre nettopp dette mot meg. Jeg klarer ikke å få mattestykket til å gå opp, det blir ikke rett. 

Nå begynte jeg å tenke på hva jeg skal si til folk. Broren min spurte i går om jeg hadde snakket noe med XX i det siste, jeg svarte unnvikende. Men hva hvis dette liksom er sånn det blir slutt, og jeg sier at det er slutt og på spørsmål om hva skjedde så "nei, han bare ignorerte meg". Jeg klarer ikke å svare det, fordi det får meg til å virke som en verdiløs dritt. Det går ikke opp med den personen kjæresten min er, fy søren så skuffa jeg blir da. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

Jeg mener at selv om kjæresten din plutselig skulle tatt kontakt i kveld, burde han ha en jævlig god grunn for at du ikke skulle ha slått opp. Ærlig talt, kjæresten din oppfører seg som en feig fjortis fremtil det motsatte er bevist. Dersom det viser seg at kjæresten din virkelig trengte tid, ble kidnappa eller påkjørt, burde han uansett ha forståelse for reaksjonene dine.

Anonymkode: 150e8...348

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at selv om kjæresten din plutselig skulle tatt kontakt i kveld, burde han ha en jævlig god grunn for at du ikke skulle ha slått opp. Ærlig talt, kjæresten din oppfører seg som en feig fjortis fremtil det motsatte er bevist. Dersom det viser seg at kjæresten din virkelig trengte tid, ble kidnappa eller påkjørt, burde han uansett ha forståelse for reaksjonene dine.

Anonymkode: 150e8...348

Haha, enig. En jææævlig god grunn. 
Selv om jeg avventer det hele betyr ikke det at han kan dukke opp og si "hm, ja, jeg ville bare chille litt", og så skal det være greit fordi "åå, men jeg trodde du ville slå opp, nå er jeg så lykkelig fordi du fremdeles vil ha meg at jeg vil ha deg uansett". Jeg kan ikke være i et forhold med en person som gjør dette. Med mindre de eksemplene du skriver og kanskje noen få ting til. 

Men jeg vil bare ha den fokkings forklaringen! Jeg skjønner ikke dette. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[Monky6]

Hvor lenge har dere vært sammen? Virker som du konsekvent unnlater å svare på dette.

[Rumos]

For en kjedelig situasjon, du har min medfølelse. Nå har det vel snart gått en uke og siden hans bror ikke er bekymret, tror jeg nok dette er din (eks)kjærestes feige vei ut. Grunnene til dette kan sikkert være mange, og ingen av de har med feil hos deg å gjøre. Når en mann tar den feige veien ut så er det han som sliter med noe, en 'normal' mann hadde tatt praten og vist deg den respekt du fortjener. 

Jeg ble ghostet en gang av en mann jeg hadde en nær relasjon til. Situasjonen var imidlertid spesiell, men den dagen jeg skjønte jeg hadde blitt ghostet, slikket jeg mine sår og gikk videre. Jeg la dette bak meg, mens han ringte 12 år (!) etterpå og ville prate ut... Moralen er: sørg for å holde din egen sti ren og legg de som viser seg som drittsekker bak deg. I det lange løp er det drittsekkene som sliter med egne valg (bortsett ifra de som er sosiopater etc.) Stor klem

[Sh999]

Hei igjen TS! Skjønner at du fremdeles er like rådvill😔 du må ikke nedvurdere din egen verdi, er jo ikke din feil dette på noe måte! Viser det seg at fyren er så feig at han bare stikker hode i sanden for å unngå den store vanskelige samtalen så fuck him, da er han umoden og ingen mann du vil ha likevel! 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Monky6 skrev:

Hvor lenge har dere vært sammen? Virker som du konsekvent unnlater å svare på dette.

Det er helt sant, jeg har svart på at vi har vært relativt kort sammen, men å si akkurat hvor lenge vil jeg ikke siden jeg ikke vil bli kjent igjen. Jeg kan si så mye at det er ikke så kort at jeg kan ha misforstått at vi er kjærester, og ikke så kort at vi ikke har introdusert hverandre for familie og venner. Håper det går greit å ikke vite nøyaktig hvor lenge det er snakk om. 

30 minutter siden, Rumos skrev:

For en kjedelig situasjon, du har min medfølelse. Nå har det vel snart gått en uke og siden hans bror ikke er bekymret, tror jeg nok dette er din (eks)kjærestes feige vei ut. Grunnene til dette kan sikkert være mange, og ingen av de har med feil hos deg å gjøre. Når en mann tar den feige veien ut så er det han som sliter med noe, en 'normal' mann hadde tatt praten og vist deg den respekt du fortjener. 

Jeg ble ghostet en gang av en mann jeg hadde en nær relasjon til. Situasjonen var imidlertid spesiell, men den dagen jeg skjønte jeg hadde blitt ghostet, slikket jeg mine sår og gikk videre. Jeg la dette bak meg, mens han ringte 12 år (!) etterpå og ville prate ut... Moralen er: sørg for å holde din egen sti ren og legg de som viser seg som drittsekker bak deg. I det lange løp er det drittsekkene som sliter med egne valg (bortsett ifra de som er sosiopater etc.) Stor klem

Takk for svar og omtanke!  

Ja, det er det jeg tenker. Jeg tenker fremdeles på om det har skjedd ham noe, og spesielt når jeg leser nyhetene, men så kommer jeg tilbake til hvor rolig broren er. Men broren har jo ikke noe å være redd for så hvorfor skulle ikke han bare sagt det "sorry, men han har slått opp"? 

Jeg er enig med det du skriver om at hvis han velger denne veien så er det han som har et problem, men samtidig så kjenner jeg meg så flau for dette. JEG kjenner på skam, for hvor idiot virker ikke JEG som har en kjæreste som slår opp med meg på denne måten? Selv om jeg ville ikke tenkt sånn om andre. Men jeg tenker på hva jeg skal svare når folk spør... og om de vil tenke at det er meg det er noe galt med. 

Jeg mener ikke å grave, men snakket du igjen med ham da han tok kontakt, og hva var den spesielle situasjonen? 
Jeg har såvidt fått med meg det uttrykket ghosting, og trodde det var noe som kun hadde med dating å gjøre, eller når man har vært på en date eller en ONS, jeg er visst ikke så oppdatert. Jeg har lest litt om det nå da, men det virker fremdeles ikke som det er vanlig når man er i et seriøst forhold. Hvor lang tid tok det før du skjønte at han hadde gått videre? 

Stor klem tilbake! 
TS

 

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Sh999 skrev:

Hei igjen TS! Skjønner at du fremdeles er like rådvill😔 du må ikke nedvurdere din egen verdi, er jo ikke din feil dette på noe måte! Viser det seg at fyren er så feig at han bare stikker hode i sanden for å unngå den store vanskelige samtalen så fuck him, da er han umoden og ingen mann du vil ha likevel! 

Hei du! 
Ja, jeg er nok det. Jeg er ikke like bekymret for at han skal ha vært i en ulykke heldigvis, men mange forskjellige tanker som jeg fremdeles ikke klarer å finne ut av. Jeg tror kanskje jeg bryr meg for mye om mennesker, for selv om jeg tenker at det er helt uholdbar oppførsel så tenker jeg en del på hva som kan gjøre til at noen velger å oppføre seg slik. Og hvorvidt det er noe han sliter med som jeg ikke har merket. Selv om jeg ikke skal akseptere det, så er jeg fremdeles veldig glad i ham, og håper at hvis han sliter med noe så har han hjelp og støtte til å komme seg igjennom det. Jeg burde kanskje ha brydd meg litt mindre, og ikke tenkt så mye på ham oppe i det her, men det gjør jeg. 

Og det er sant det du sier, hvis han slår opp med meg gjennom å ignorere meg uten å ta samtalen eller en gang sende en melding, da er han ikke en mann jeg ønsker å være sammen med. Jeg får huske på det. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[Gjest Dwight]

Men har du ringt han nå da?

[Sh999]

Vet at alt er mye lettere sagt enn gjort i en sånn situasjon! Kan jo kjenne meg igjen i mange av de tankene du kjenner på nå! Veksler mellom frustrasjon, sinne, redsel og maktesløshet og et desperat ønske om bare og få vite!! Mannen min igjennom 7 år gikk plutselig ut døren før påske og aldri kom igjen ( han er rusavhengig da) så jeg har jo en forklaring! Men fra og elske meg til at jeg ikke betyr noe på 2 uker er vanskelig og vondt og svelge. Tilbake sitter jeg og sønnen vår og savner pappa og mann! Men jeg har bare måttet se realiteten i øynene og tenke at alt skjer for en grunn. Håper så inderlig du finner utav det så du får litt ro i sjelen. Det er helt klart det beste og vite og så jobbe utifra det. Det blir bedre etterhvert uansett kjære deg❤️ Selv om det virker håpløst å tro akk nå! Stor klem til deg TS! Du virker som en god jente med hjertet på rett plass!

[Rumos]

Broren vil helt sikkert ikke være den som sier det til deg og det kan jeg forstå. Vanskelig å vite grunnen til at kjæresten din har forduftet, men når nærmeste familie ikke er bekymret tyder det på at han har forsvunnet for deg (i mine øyne anyway).

Det forholdet jeg snakket om var spesiell (og involverte sykdom, x-kone og ett barn). Mitt poeng var at det i det lange løp er den som ikke er 'real' i relasjonen som sliter mest. Det er en fattig trøst, men din sjelefred får du når du innser at han ikke er verdt dine tårer.  Min situasjon var relativ intens og jeg skjønte ganske raskt (vil tippe innen en uke- husker ikke helt siden det er lenge siden nå).  

Jeg hadde en lang prat med han etter 12 år, og grunnen til at han ikke klarte å avslutte det var at han var så forelsket i meg samtidig som han ikke turte å satse på oss grunnet hans sykdom.  Så han bare bestemte seg for å 'fade ut'...  Jeg forstår han på et vis pga sykdommen, men tror ikke han fikk sjelefred før han fikk den praten. 

Håper du klarer å innse at mannen er tapt for deg og legge det bak deg. Jeg synes virkelig ikke at du skal skjemmes over dette, det er han som fremstår som en usympatisk dust. Skjønner at du har det vanskelig, men du kan trøste deg med at han nå har vist sitt sanne ansikt og er ikke en person du vil ha med deg i 'krigen' (eller livet). Stor klem

[Sh999]

Helt enig med Raumos her forressten! Du må heve hodet og ikke skjemmes over dette! DU er like mye verdt selv om noen behandler deg respektløst! det siste du skal gjøre mot deg selv er og føle deg som en dritt selv om noen behandler deg som det. Her er det i så fall han som taper in the end og ikke du! Så moralen her er: aldri la en gutt få deg til og føle deg som en taper!! Og det er kun du som kan forandre hvordan du velger og se på det. Klem

[AnonymBruker]

1 time siden, Dwight skrev:

Men har du ringt han nå da?

Nei, jeg har ikke ringt ham de siste dagene.
Nå holder jeg meg på linja der jeg ikke tar noe kontakt. Hvis tilfellet er at han trenger å isolere seg så var det noen som mente at det beste for å oppnå kontakt var å ikke søke kontakt whatsoever. Jeg skjønner logikken. 

Ts

Anonymkode: 16052...2b5