Blogger
Våre medlemsblogger
-
Siste blogginnlegg
Min drømmeferie i Grimstad
Igjen reiser jeg og resten av familien til det som er blitt vår sommerby nr. 1, Grimstad. Vår deilige lille familiehytte som ligger ute ved Homborsund gir oss nettopp den friheten vo har bruk for. Barna kan fiske og leke i området akkurat som de vil, mens vi andre slikker sol på svaberget og spiser jordbær. Det eneste som skuffer meg litt med Grimstad er tilbudet av spisesteder. Vi har gang på gang opplevd å spise for mange penger men ikke helt være tilfredse med maten..
Mitt favorittsted er selvsagt Apotekergården. Det finnes vel heller ingen bedre restaurant i hele sørlands-området enn nettopp Apotekergården. Det er ikke uten grunn at nettopp kokken fra dette stedet er med i smaken av norge på tv2, men igjen, det er ikke stedet man går hver dag grunnet de stive prisene.
Hvis det finnes andre der ute som også ferierer langs sørlandskysten og har forslag til gode restauranter i andre omkringliggende byer er det bare å komme med dem. Så lenge det ikke innebærer fastfood aktige spisesteder er jeg meget åpen for forslag.
Er det andre som har beretninger om sørlandssommere de vil dele? Jeg kan hvertfall ikke vente til å sette i gang med årets ferie som tar form en gang i juli, i år blir det hele 3 uker. I tillegg har vi nå kjøpt oss en weber grill. Den gamle grillen var bare så uforutsigbar at en tropenatt med perfekt mulighet for grilling endte opp som pizza-delivery kveld istedenfor. En av oppskriftene jeg vil prøve er på grillet oksefilét som jo passer utmerket til våres nye grill. Jeg er igjen åpen for andre gode forslag til matoppskrifter, og da spesielt grillretter med kjøtt eller fisk. Det er bare den mest perfekte måte å slappe av på om sommeren, god grillmat, øl og vin, barn som løper seg slitne hele dagen og solnedgangen. En nyanskaffet radio har også kommet på plass, så det blir herlige norske sommermelodier hele natten lang og dans, kanskje noe fest med naboene. Det har vi gode tradisjoner for.
Men som sagt, er det andre som vil dele deres tanker om sørlandet eller hva som helst egentlig, gi bare lyd fra dere. Ellers må dere ha takk for å ha slept dere gjennom min skjærgårdslige begeistring.
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Siste blogginnlegg
Ung og "gravid" eller gravid!
Den siste uka har eg vert kvalm stortsett hele tiden, men verst på morningen, hatt hodepine, drømt om rare ting som å spise såpe og våkne opp med vann i munnen, eg har fryst mye lettere, er sulten hele tiden, hatt ekstremt hyppige dobesøk, og en velldig urolig mage, har vert trøtt og fortere sliten i det siste dagene, mensen smerter konstant omtrent, men eg skal ikkje ha mensen før om to uker. Lurer på om eg er gravid eller det bare er at eg kommer til å få mensen om ikkje lenge. Håper det bare er innbilning, orker ikkje tanken på korleis dette kommer til å gå viss eg er gravid. Det finnes noe som heter innbiltgraviditet gjør det ikkje?
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Siste blogginnlegg
Ytringsfrihet...privat og anonymt
Det er fryktelig tungt for tiden kjenner jeg.. har vært ganske så deprimert over ting og tang siste par årene, men prøver iherdig å komme ovenpå, utav det..
Det som hjelper og som føles godt og rett i denne perioden er mye nettet, nett-venner, både menn og kvinner-som en får skrive anonymt til, bak et nick...
tryggheten i et nick er jo å være anonym- til en selv velger å stå frem evnt..
Jeg har beveget meg innpå endel "mørke" nett-sider, anonymt og nyskjerrig...
jeg fant meg selv på noen av disse forumene, sidene, og bloggene--fant folk som tenkte som meg, og som var i samme fortvilelse, søken og let etter aksept etter personen de fant der ..seg selv, langt vekkgjemt et sted i mange år..
jeg har funnet sider av meg selv som jeg aldri noensinne trodde eksisterte, dvs jeg har fortrengt de, i mange mange år..er gift med barn, og har vært det i godt over 20 år..helt helt vanlig, så vanlig som det vel overhodet er mulig å komme..helt til jeg plutselig "så lyset"..fikk en aha-opplevelse så stor at jeg ikke klarte la vær nesten å lese mer, skumme nettet etter mer mer mer...
jeg prater skumle saker her.. jeg prater bdsm..noe som de fleste vel vil rynke på nesen av, og tenke stereotype tanker om..de forbinder det med latterlige filmer, sketsjer på nettet osv osv..lakk og lær og hele pakken...
Så er det ikke for min del... jeg dras mot det å bli dominert..psykisk såvel som fysisk..det nager i meg..og jeg ønsker kun å få leve det ut litt...med min manns tillatelse, hadde vært optimalt..
han igjen har lagt som en hauk etter meg, på mine besøk rundt om på nettsider..han finner nickene mine, leser det jeg skriver og bruker det mot meg ..konstant..
det er så slitsomt!!
At jeg bruker nick..og at jeg er på sider som ikke er helt "familievennlige" betyr ikke at jeg er et dårlig menneske-
det betyr , for min del, at jeg søker likesinnede å dele tanker med, prate med..
jeg er hele tiden åpen om at jeg er gift og at dette er nye tanker for meg..
Føler min mann stalker meg nærmest rundt på nettsidene nå... han vet, jeg har fortalt og forklart til jeg har blitt blå nesten..hva som gjør dette, hva som drar meg...uten at han forstår, noe jeg ikke forventer heller...og nå har jeg sagt fra, jeg forklarer ikke mer, det er slutt på det nå..jeg kan ikke og vil ikke forklare meg i hjel på hvordan jeg ER..
føler jeg skal bli presset inn i noe som er "bra nok" for hans del.. og det sliter noe for jævlig...for å si det rett ut..
kjenner jeg trenger å få skrive av meg tankene..denne mistenksomheten går meg totalt på nervene for tiden..og fortsetter det vet jeg ikke hvor det ender egentlig..
Har en ikke ytringsfrihet som gift? må en dele absolutt alle tanker og tvil med sin mann uten å bli beskyldt for utroskap??
Blir "jeg" et..vekke, er det kotymen?? skal jeg, individet meg, bare innfinne meg med at jeg har det sånn, at han skal styre hvor på nettet jeg får gå, at han skal kontrollere hvem jeg snakker med.. hvilke tanker jeg tenker...??
fantasi og virkelighet er to forskjellige ting.. så også når en skriver bak et nick,
så kan en prate om uendelig mange ting , så lenge en tror seg anonym osv..
huff.. jeg er så sliten av dette jeg..
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
- 2
blogginnlegg - 0
kommentarer - 21626
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
Latskapen lenge leve
Hei!
Første innlegg med ordet Latskap i tittelfeltet kan da umulig være interessant? Idag har jeg vært sløv på jobb,selv om det egentlig er MAAASSE å gjøre om dagen - hvordan har jeg samvittighet til det? hmmppff..
Lover herved arbeidsgiveren på tro og ære å ta det igjen!Etter jeg kom hjem har jeg gjort følgende: Sett Friends,70-s show,sovet litt,sett Kongen av Queens,varmet opp restemiddag,Hotell Cæsar og nå er Skogheims straks ferdig. Maaaasse surfing på nettet innimellom alt dette "hektiske" ----- Har satt på oppvaskmaskinen og rydda kjøkkenet da!
Åsså jeg som skulle vaske og ordne litt til helga idag. MEn så har jeg jo planlagt å ha ei rein husmorhelg - det trengs jo sårt og dermed kunne jeg jo sno meg unna husarbeid idag.. Jada,så det går så fint så! :DGrunnen til min noe late dag er vel at (jeg vet at jeg egentlig ikke burde unnskylde meg for alle har vel sånne dager innimellom?) jeg er litt plaget med migrene - og idag har jeg ikke hatt en spesielt god dag. Kvalm og uggen hele dagen som gjerne er forstadie til et anfall - og jeg vet at hvis jeg da tar det heeeeeelt easy-peasy kan jeg unngå at det blir verre!
Jaja får satse på at jeg henter meg skikkelig inn i helga innimellom alle husmorsyslene jeg skal bedrive - skal i hvertfall prioritere å sove fremfor sosialt samvær og festligheter på kveldene
Herlig det og!- Les mer...
- 0 kommentarer
- 2
-
Siste blogginnlegg
Hvorfor må kunst provosere?
Hvorfor må kunst provosere?
I vinter var jeg og min samboer i London,spennende by asså..
Den ene dagen traff vi kusinen hans,som kommer fra London,hun skulle vise oss litt av byen
Siden hun er kunster\designer og min kjære er fotograf\kunstner så falt valget på å gå på litt utstillinger.
Vel jeg er nok mere sånn passe intressert i kunst,det må fenge meg,
(ellers begynner jeg bare å kjede meg)
Det var en kjempe stor Andy Warhole utstilling mens vi var der nede,det var veldig kult å få med seg mens vi var der.
Spennede utstilling (til en viss grad)
Jeg synes det var like artig å titte på alle de fargerike menneskene som var der.
Følte meg sånn passe urban når jeg spaserte rundt blandt menneskene som var der.
Det var mye bilder,og tvopptak og filmer produser av eller om warhole,
ett eksempel av en naken ung mann som prøver å male med pensel ut av baken..
Dette ble folk fasinert av..snålt.
Artig å gå rundt å observere hva folk likte..
Han var en artig skrue Andy warhol,forstår att mange kunstere blir inspirert av han,men mye er sært.. Og for en vanlig person som meg,var jeg fornøyd etter en time der,andre var der i flere timer..
Kunst er da vansklig å forstå,
Jeg mener de tillater seg litt for mye,bare ved å kunne henvise med att der er kunst..
Dette er min og min kjæres evige diskusjon..
Han ser det mere fra en kunsters perspektiv...
Og jeg lar meg provosere og hisser meg opp gang på gang...
Da mener han att kunsteren har oppnådd det han\henne ønsker..
Mye av diskusjonen kommer fra galleribesøket på Tate..
TATE,flere etasjer med kunst alt kjente kunstere som picasso-monet og salvador dali til nyere samtidskunst,egentlig hele spekteret innen kunstverden og det var artig å se.
Men så kom vi inn på ett rom der,kunster hadde lagd store glassbilder av papir.Altså gjenskapt hus og rom av papir og tatt bilde av det.
Mye av det var egentlig veldig fint ved første øyenkast,
men så ble jeg fortalt att alle bildene var fra åsteds bilder fra politiet,gjenskapt i papir.
En liten gutt som forsvant sporløst i Italia,og ble aldri funnet igjen,de mente han ble oppholdt i huset der den siste tida,det syns jeg var ganske vemmelig,att noen lar seg så inspirere av en egentlig tragisk historie..
I ett annent rom var det masse helt syke bilder,ene kusteren tok bilde av seg mens han skamferte en død sau til det ugjenkjennelige,det var også bilder av mumifiserte mennesker og lobotomering åstedsbilder og alt mulig grusomme ting.
Tenk att folk ser på dette som kunst,synes heller det er en måte å få anerkjent sine makabre fantasier og jeg kaller IKKE disse menneskene kunstnere uansett!!
Ja jeg ble veldig provosert
Så den evige diskusjonen fortsetter...
Chaly
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Siste blogginnlegg
Dagen i dag
Dagen i dag har vært utrolig fin.Nydelig vær og godt og varmt ute.
Har fått vært på NAV og fått foreldrepenge papirene som må fylles ut.Og papirutfylling er skikkelig kjipt..
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Siste blogginnlegg
22-03-2009 - En stor dag :)
Da var jeg i gang... Har tenkt på å skrive litt i lang tid, fant ut at dagen i dag var en fin dag å starte med dette på. For meg er 22-03 nemlig en "stor" dag. I kveld inntas siste p-pille. I morgen er kroppen min "uten" hormoner og skal ikke tilføres flere heller før jeg forhåpentligvis er gravid.. Litt skummelt og rart at jeg bruker dette ordet om meg selv, min kropp.. Men det er da faktisk slik det er
Jeg og samboeren har vært i sammen i snart 6 år. Ingen av oss har hatt det travelt med barn, men nå begynner vi begge å bli klare..
Det er nok jeg som har vært mest "pådriver", men ettersom jeg har tatt det opp og spurt hans meninger så har det kommet mer og mer fra han som tyder på at han syns det kan være en god ide
"Planen" fremover nå da, for å ta den.. Er å slutte på p-piller, forsøke å få en normal syklus (så fort som mulig - aner ikke hvor lang tid det vil ta ettersom jeg har gått på p-piller i 9-10 år sammenhengende nå
) Men hvertfall forsøke å få en normal syklus for deretter å bli aktive prøvere fra juni-juli engang... Blir SÅÅÅ spennende 
Hadde vært artig om det er flere i liknende situasjon, koselig å følge med hverandre..
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
- 17
blogginnlegg - 0
kommentarer - 18325
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
Se der, ja!
Har vært full fart her så jeg har ikke blogget på en liten stund nå. Har bestemt meg for å begynne å studere til høsten...skal bli lærer når jeg blir stor! Spennende...
Emma har fått vannkopper så jeg kunne ikke gå på date i helgen...men ei venninne som ville smitte sine barn med vannkopper tok med seg barna på besøk og ville sitte barnevakt. Så jeg kunne treffe HAM og ta en kopp kaffe og bare prate litt. Vet dere, han sa at han begynner å få følelser for meg...Jeg visste ikke riktig hva jeg skulle svare først, men så sa jeg "Du gir meg sommerfugler i magen." Hvilken dum ting å si, men han syntes det var søtt! Hvorfor er jeg slik at jeg bare sier ting uten å tenke over hvor dumt det høres ut...
Til helgen skal min mamma passe Emma og VI skal gå på kino, vet ikke hvilken film vi skal se..vet ikke engang hva som går på kino lengre!! Noen bra tips??
- Les mer...
- 0 kommentarer
- 17
-
Siste blogginnlegg
Mannen er irritert ang surfingen min
Om litt så vil min mann komme hjem, og det første han vil bemerke er mitt nettbruk. Idet siste så har han kommentert surfingen min mer og mer.
"Du bare sitter der i din egen bobble du" pleier han å si.
Nå kom han inn og han hadde tydligvis problem med at jeg sitter på nett.
For meg så er surfingen en slags flykt i fra hverdagen.
Det er da jeg slapper av. Noe jeg trives med.
Lese nyheter, artikkler, sjekke blogg.
Men jeg pleier aldri å sitte i timesvis.
Jeg kjenner jeg er mektig lei av de sure kommentarene hans, og det begynner å irritere meg ganske mye.
Hva er det så galt med å koble av på nettet? Det har jo blitt nokså vanlig for gud og hver mann.
Nå sitter han i stolen foran meg, ser på meg.
Irriterernde
Er det flere der ute som har opplevd noe lignende mon tro?
-
- 5
blogginnlegg - 0
kommentarer - 10979
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
Dagen i dag...
Trøtt på mårran i dag ja. Ikke seng før 01.00 i natt... Det er sent når man skal opp kl. 06.30.
Men fikk da gjort noe fornuftig på jobb allikevell. Etter jobb var det middag, handling, og tenkte meg på besøk til noen. Men ingen hjemme self..
Hjem og spise godter sammen med lillegutt i stedet da.. I mårra er det trening igjen så da kan man kose seg litt.
Oppdatering på Facebook og nå er det bare sosing resten av kvelden..
- Les mer...
- 0 kommentarer
- 5
-
Siste blogginnlegg
suksess i buisness
Hei
kan noen fortelle meg hvordan jeg kan lykkes. Jeg har startet mitt eget velvære salong på Langhus. Har prøvd å annonsere i lokal avisen ØB gått med flyers men det har ikke hjulpet noe særlig har ikke så mange penger at jeg kan annonsere veldig mye. Hjelppppppppppppppppppppppppppp!
-
Siste blogginnlegg
god jul
Dette tror jeg nok var en av mine beste julefeiringer hittil. Fikk så utrolig mye fint og så delte jeg julen med min bedre halvdel. Men fy så mett jeg ble.. tror jeg forspiste meg på det ene og det andre... alt for mye god man og man må liksom smake på alt mulig ;P hehe
Ting jeg og sambo fikk var:
Xbox 360
Srykejern
Teflon kjeler
Bilder av niesene våre.
Gitar
Ildfastform
Dvd filmer
Stavmixer
Printer til pc'en
Skikkelig kjøkkenkniv sett
To stooooore te/kaffe kopper
En stilig stålampe
Noen pyntegjenstander
armbånd
alt i alt utrolig masse!!!
En riktig god jul og et flott nyttår i vente
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
- 27
blogginnlegg - 15
kommentarer - 23344
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
Endel nytt! Endel bra. Endel samme gammle
Jeg gjorde det "slutt".
Jeg var på julebord. Og nå er det på en måte ikke "slutt" lenger.
Det bare ble sånn. Igjen.
Jeg reiste hjem fra jobb på mandagen istedet for onsdagen. Fikk muligheten, å da er det jo deilig å få dobbelt sjekket kofferten å ta det litt med ro før det braker løs på julebord!
Han fikk med seg at jeg reiste hjem tidligere, så på mandagen nesten med engang jeg var kommet inn døren hjemme så ringer han. Bare vanlig prat, jeg har jo gjort det slutt.. Snakket om julebordet å om hvordan jeg hadde hatt det på jobb. Hvordan han hadde hatt det hjemme osv..
På tirsdagen så ringte han igjen.. Han sa at han reiste innover litt tidligere til Oslo for å reise opp til en gammel kollega som også skulle være med på julebordet, før de skulle reise ned til bussen sammen.
Det er ikke så mange som vet om oss, så det er litt vanskelig med hvordan jeg skal forholde meg til han når det er så mange kollegaer der.. Å så vet jeg jo ikke hvordan han forholder seg til meg heller..
På onsdagen dro jeg ned til der vi skulle møtes. De fleste var kommet allerede, men ikke han. Tok ikke så kjempe lang tid før han kom.
Det var bare et "Hei", ikke noe annet..
Jeg har jo på en måte gjort det slutt allerede, og det er jo nesten ingen som vet om oss heller.. Å det er kanskje ikke noe vits å la alle få vite at vi har, eller hatt et forhold når jeg egentlig har avsluttet det..
Det er jo alltid masse alkohol når det kommer til disse jobbturene.. Så på bussen opp så begynte alkohol inntaket. Vi var kanskje 60 stk som reiset opp, så ganske mange!
Buss turen gikk bra! Drakk litt forsiktig, siden vi skulle holde på lenge, å klokka var jo ikke mer enn 13 når vi reiste oppover..
Bussturen gikk bra. Var god stemning, snakket ikke noe særlig med mannen.
Vi kom opp å kom oss inn på hyttene.. Så var det drikke litt der å stelle oss før det var middag på kvelden.
Jeg bodde på hytte med Mannen og 5 andre gutter.. Så fikk jo eget soverom å hele pakken! Var helt perfekt hytte å bo på! Kjempe koselige gutter! Så vi hadde det utrolig morro! Og ingen fester hos oss! Det er deilig å slippe slik at man kan legge seg når man vil, og at ikke det blir kjempe rotete;)
Så første kvelden var det opp å spise med alle sammen. Var blitt ganske bra full allerede, som de fleste andre..
Virret rundt å snakket med så å si alle;) Snakket ikke noe særlig med Mannen. Jeg hadde jo lovet han kameraten min å ikke gå å henge etter han! Å det gjorde jeg ikke heller!
Men så kommer ei venninne bort til meg å spørr, "Har du sett Mannen?". "Nei", sier jeg.
Så forteller hun at sist hun så han sto han ute å røykte med "Kari". Å nå var begge borte.
Jeg ble litt sur, litt lei meg og ganske irritert! i tillegg var jeg ganske full å det begynte å bli sent. Så klok som jeg er, så fant jeg ut at jeg bare går tilbake til hytten å legger meg.
Så blir det ikke noe drama av det her. Det er ikke vits å lage en greie ut av det forann alle sammen.
Dessuten så har jeg gjort det slutt å akkurat ikke prøvd å få kontakt med han hele kvelden, men heller litt mer motsatt..
Så jeg gikk tilbake til hytten å la meg! Jeg prøvde å ringe en gang først. Selvsagt tok han ikke telefonen. Så sendte jeg en melding før jeg sovnet. Et par timer senere kom endel av de andre guttene hjem. Så da var det bare å stå opp igjen, ta med seg dyna ut i stuen å ta et par øl med de;)
Mannen var fremdeles borte.
Jeg satt i sofaen sammen med en gammel kamerat til Mannen. De har kjent hverandre i over 10 år og kommer fra samme sted.
Det skjedde egentlig ingenting. Han satt bare å strøk på meg.. Så etter en liten stund gikk jeg å la meg. Han kom litt etterpå å la seg å begynte å stryke på meg igjen.
Jeg sa til han at jeg ikke kommer til å ha sex med deg, bare så du vet det.
Noen timer senere våknet jeg av at jeg ble dyttet i benet. Da var han kameraten borte, og Mannen satt på senge kanten..
Jeg så han var litt dårlig. Jeg kan egentlig tenke meg at han hadde dårlig samvittighet siden han ikke bare la seg. Tror han skulle sjekke reaksjonen min først..
Så etter at han la seg lå han bare og holdt godt rundt meg! Han snakket om hvor utrolig glad han var i meg, hvor utrolig mye jeg betydde for han.
Han var veldig søt!
Jeg var glad for at han kom å la seg med meg, men jeg var veldig usikker. Hvor hadde han vært, hva hadde skjedd med han og "Kari"?
Men orket ikke ta det opp da, så jeg la meg bare til å sove igjen..
Morgenen etter våknet jeg ganske tidlig. Han lå å holdt fast i meg, men fikk sneket meg ut etter litt;)
Ingen andre var våkne enda, så gikk ut for å ta meg en røyk. Når jeg står ute på trappen kommer hun venninnen min tuslende forbi! Hun sa at hun hadde kjeftet på Mannen igår. Hun hadde sagt at han burde vise meg litt mer oppmerksomhet, for om dette var noe han ville så var det nå han hadde sjansen. Om han ikke tok den nå så var det ferdig. Da kunne han bare glemme det!
Jeg fortalte at han hadde kommet å lagt seg en gang iløpet av natten, men jeg hadde ikke fått spurt han enda om hva som hadde skjedd.
Om jeg ikke spurte han nå snart så kom hun til å snakke med han å spør.
Selvom jeg virkelig ville vite hva som hadde skjedd, så ville jeg ikke spørre han før det var et "passende" tidspunkt.
Om han hadde gjort noe så ville jeg ikke vite noe før på slutten. Jeg ville ikke ødelegge min tur!
Etterpå gikk jeg inn i hytten å begynte og små rydde litt.. En av de andre guttene våknet, så fikk skravlet litt med han.. Gikk inn og ut av soverommet. Mannen lå å halv sov enda..
Dagen gikk som normalt uten at jeg spurte om noe, eller at jeg hang etter han.
Når vi var på After skien så gikk jeg og han gode kameraten min for å spise litt å sånn.. Han som vet alt om oss.
Han sa at han var veldig stolt av meg igår! Mannen hadde jo prøvd å få oppmerksomhet fra meg, men jeg hadde nesten vært avvisende.
NEI,NEI,NEI!!! Det var det jeg tenkte i mitt hode da! Typisk! Kanskje det var derfor han gikk?? For det hadde vært like etterpå at han hadde forsvunnet visstnok.. Hvem vet..
Senere på kvelden når jeg kom tilbake så sto Mannen og han kameraten som hadde gått å lagt seg med meg utenfor hytten. De sto å snakket. Når jeg kom ble det helt stille..
Kan tenke at han fortalte om det, eller det som ikke hadde skjedd, men som likevel ikke var helt greit..
Jeg tuslet nå bare inn å satt meg litt med de andre guttene der.. Etterhvert gikk endel av de for å ta seg en liten time på øyet..
Jeg, Mannen og en av de andre guttene var de eneste som våkne. Etterhvert så gikk jeg i dusjen.. Greit å få det unna før alle guttene våkner å skal på badet! Og som vanlig så er det ikke så store varmtvanns tanker på slike hytter heller..
Så etter jeg hadde vært i dusjen å sto på badet for å stelle meg så avtalte Mannen å han andre at de fikk gå i dusjen.. Mannen sa at han bare kunne gå i den dusjen på det badet jeg sto. Det gikk helt fint. Å det gjorde han.. Tror kanskje han ene av de guttene skjønte det litt da..
Men når han sto i dusjen å jeg sto å sminket meg fortsatte han på hvor glad han var i meg å hvor mye jeg betydde for han.. Om jeg skal si det sånn, på den turen så tok han nesten helt avgårde med det! Det er jo utrolig koselig da!
Lurer på om det gikk opp et lite lys for han når Kameraten hadde vært lagt seg med meg..
Jeg vet ikke, men noe skjedde et eller annet sted der..
Men, dette er litt sykt! Når han sto i dusjen så sier han :" Missjones, se på meg".
Jeg sto med mascaraen, så jeg svarer bare "Ja".
"Nei, SE på meg"
Han sto med hodet over kanten på dusjen.
Jeg snur meg å ser på han.
"Vet du hvor fine barn vil vil få sammen??"
"Hæ" sier jeg..
"Ja, supermodeller. De kommer til å bli helt utrolig!"
"Så langt har ikke jeg tenkt" sier jeg.
Altså, hva var dette å komme med?? Jeg skjønner ingenting!
Men hele kvelden så var han kjempe søt. Kom bort ofte til meg. Om vi gikk ut for å ta en røyk og det ikke var noen andre der så kysset han meg.
Jeg var en av de første som reiste tilbake til hytten sammen med endel av de andre guttene..
Fjellet og pumps er veldig kaldt!!!!
Så etter at vi hadde fått tatt litt vin på hytten å fått varmen så fikk jeg på meg en ordentlig genser å varme sko, tok med meg vinen å løp over til hytten ved siden av. Der var det nachspiele;)
Hadde det kjempe morro, skravlet, danset! Kjempe gøy!
Etter en stund kom mannen også. Etter en stund gikk jeg å Mannen tilbake til hytten vår. Det var blitt veldig sent, eller tidlig om man kan si det sånn;)
Når vi sto utenfor hytten for å ta den siste røyken sier han:
"Du må vel skjønne at jeg forstod det hadde ligget noen andre i sengen når jeg kom å la meg, det er utrolig dårlig gjort med han. Han er jo en gammel og god kamerat av meg!"
"Ja, men det skjedde jo ingenting. Jeg har ikke kysset noen eller hatt sex med noen andre. Men da kjenner du hvordan det føles når du plutselig var borte med "kari" Det er ikke så veldig god følelse eller??".
Han så den da..
Det jeg har glemt å få med her var at etter middagen så hadde jeg vært ute å tatt en røyk. "kari" kom hun å, så før vi skulle inn så spurte jeg henne om hva som hadde skjedd. Jeg sa det på en veldig fin måte, og at jeg bare lurte.. Hun sa at de hadde såvidt kysset, men hun hadde jo klinet med så å si alle den kvelden.. Noe som forsåvidt er sant! Før middagen så hadde hun allerede klint med 4 stykker.. Ikke at det er noe unskyldning fra hans side.
Jeg sa at jeg hadde spurt "kari" hva som hadde skjedd, så jeg viste det.
Han sa at han ikke hadde hatt sex med noen andre. "Greit" sier jeg, ikke jeg heller.
Sånn ca sånn gikk den samtalen..
Når vi gikk å la oss så var det igjen det med å holde så utrolig fast i meg, fortelle hvor mye jeg betydde og hvor veldig, veldig, veldig glad han var i meg!
Neste morgen gikk vi i dusjen sammen. De andre var nesten ferdig med å pakke, og vi hadde ikke særlig god tid før vi skulle møtes å bussen skulle gå!
På bussturen nedover satt jeg bare å halvsov å reparert litt forsiktig med vinen.. Mannen drakk endel å ble ganske så full etterhvert...
Jeg var blitt invitert i middag på kvelden den dagen jeg skulle hjem. Mannen var også invitert til den middagen. Og det blir alltid til at vi ender opp ganske fulle alle sammen;)
Men han hadde takket nei, siden han egentlig burde reise hjem. Selvom han hadde lyst. De som vi var invitert til har vi vært med endel ganger. De vet hele opplegget. Det var sånn de møttes faktisk.
Når vi kom frem til oslo ente det opp med at han ble med likevel.
Vi dro hjem til oss, fikk tatt en dusj å drukket litt kaffe før vi måtte hive oss avgårde. Middagen var like hyggelig som vanlig! Kjempe koselig! Å han var bare helt super søt! Da var vi ordentlig kjærester! Å han kysser på meg, holder rundt meg!
Helt fantastisk! Det ble ganske så sent som vanlig, å vi ble ganske så fulle alle sammen, som vanlig;)
Vi kom oss hjem til meg igjen, å begge sovnet nesten før vi hadde fått lagt oss i sengen! Men han lå å tviholdt på meg hele tiden.
Når vi våknet på lørdagen var nok begge ganske så slitne! 3 dager med drikking er ikke noe denne kroppen er vant til!!
Vi lå å snakket og koste til nærmere halv 3!! Han snakket om hva og hvordan han skulle gjøre skillsmissen osv..
Det har aldri vært så mye snakk om det som nå.. Men vi får nå se. Jeg tror ikke på noe før det har skjedd.. Å da må jeg jo bare ta det som det kommer!
Han reiste hjem på ettermiddagen, å på søndagen så reiste han på jobb igjen.
Han har ringt hver dag nå når han har vært på jobb. Å jeg har fått masse kjempe mye fine meldinger fra han.
" Missjones, du betyr mye mer for meg enn jeg hadde planlagt. Og nok mye mer enn jeg vil innrømme!"
Var en av meldingene jeg fikk.
Det har vært helt utrolig fint siste tiden!
Men nå dra han hjem på onsdag. Jeg drar på jobb. Og vi ses ikke før i midten av januar. Skal på en måte bli deilig. Men på en annen måte litt trist..
Det siste jeg har å fortelle er på fredagen så snakket jeg med han. Hadde vært ute å drukket altfor mye vin med ei venninne. Var ganske så bedugget;)
Men da når jeg var kommet hjem så snakket jeg med han. Det eneste jeg husker var at han spurte om jeg var full! Så klart jeg var det. Og så sier han at han hadde snakket med mamman sin om skillsmissen!
Men nå rett før julen så skjer det ingenting, men han skulle jo være hjemme i 3 uker..
- Les mer...
- 0 kommentarer
- 27
-
- 12
blogginnlegg - 1
kommentar - 28820
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
Vil ikke være der, ikke før jeg vet for sikkert.....
En liten samtale mellom meg og min kjære, og jeg er på "babysporet" igjen.... og jeg vet ikke hva jeg har å se frem til en gang. Eneste vi ble enige om var at vi skulle snakke nærmere om å stifte familie når jeg får vite eksamenskarakteren.
Alt startet etter at vi tilfeldigvis kom inn på graviditet og at vi kanskje ikke kunne få unger. Da sa jeg til ham at vi må snart snakke om å prøve, ettersom vi begynner å bli "gamle". I allefall han... nærmer seg 35 med stormskritt... hjelper ikke at jeg nærmer meg 30 i faretruende fart også... (fortsatt noen år til, meeeen....) Og det virker som han begynner å bli klar over at hvis vi skal ha barn, må vi sette igang ganske snart. Det virker som han kan fire litt på kravene om at jeg må ha jobb før vi starter.... men føler jo at det er et visst press på meg når han sier vi får snakke om det når jeg får eksamensresultatet. Føler at hvis jeg har strøket, blir også samtalen om prøving utsatt også. Kjenner ham såpass.. så nå får jeg krysse fingrer for at jeg står på eksamen... håper det....
Uansett har jeg tenkt å gå varsomt fram, si at vi får ta det som det kommer når jeg eventuelt slutter på pillen. At det ikke blir pliktsex rundt el med en gang. Hjelper kanskje litt slik at han ikke får panikk med en gang.
Inntil videre får jeg bare være snill pike å ta pillene mine
(og håpe at jeg står på eksamen.. :o) )- Les mer...
- 0 kommentarer
- 12
-
- 10
blogginnlegg - 0
kommentarer - 22595
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
syk rotte
Har tatt den ene rotta til smådyrklinikken i dag, hadde ventet for lenge så nå var den veldig syk. Den er der til behandling, og jeg håper den klarer seg, men tviler. Trist.
Hva angår meg og antideprisive midler som jeg har begynt på, ser de ut til å hjelpe litt. Er trøtt og sløv hele tiden, men det går seg kanskje til?
Har de vonde tankene, men de driver meg ikke helt ut av kontroll nå. Håper det varer.Sitter fortsatt hjemme å tegner som en gal for å bli ferdig til mandag.
- Les mer...
- 0 kommentarer
- 10
-
- 5
blogginnlegg - 0
kommentarer - 16108
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
tid for en liten tanke
nå sitter jeg her igjen da og leser på forumet og i dagbøkene. drømmer meg litt bort til en annen hverdag. for om bare 28 dager er jeg hjemme. det skal bli så utrolig godt. endelig skal vi få se på kirka vi vil ha til bryllupet og få fast satt en dato...gleder meg...men det er litt skummelt au. og så skal vi se om vi ikke skal få oss en liten spire. ikke flere små hvite piller nå. det er mye som skjer og hode løper litt løpsk. vet ikke helt åssen jeg skal sitte stille å vente.
har bare lyst til å skrike det ut i lykke rus :rødme:
nå er det helg og egentlig tid til å slappe av men lærerene de gir oss lekser til oppover ørene. ikke gøy. må jobbe i hele natt og i morra for å bli ferdig.
- Les mer...
- 0 kommentarer
- 5
-
- 24
blogginnlegg - 54
kommentarer - 25283
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
Jeg og Baby P
Man blir jo tross alt voksen, ikke sant.
På ett eller annet tidspunkt slutter du å tro at man kan redde miljøet og den søte pandaen, du kan ikke stoppe kriger eller støtte revolusjonære i deres kamp for det gode. Du leser side opp og side ned om drivhuseffekten, om barn med krigstraumer, barn med mineskader, og alt du kan tenke på er hvordan du skal rekke å følge barn A til korpset samtidig som B skal på håndball. Det er sånn det skal være.
Man blir tross alt voksen, og for min del er idealismen lagt bort til fordel for hverdag. Det forhindrer ikke at jeg den siste uka har sittet foran PCen og grått. Bokstavlig talt. Takket være en forkjærlighet for engelske aviser har jeg fulgt Baby Ps sak fra den spede begynnelse, via politisk splid og krangel, til en altfor detaljert, hjerteskjærende slutt.
Og jeg griner. Et voksent, relativt rasjonelt menneske griner over en gutt som døde for over et år siden, hans sjel er forhåpentligvis på et bedre sted, eller i det minste er ikke hans lille sjel bosatt i en møkkete kåk i nord-London, der moren lå på sofaen og så på Reality-TV mens stefaren slo ham helseløs. Nuvel, det er uansett altfor sent å tenke på Baby P. Selv om detaljene fra Telegraph år det å gå kaldt nedover ryggen på meg. "Baby P hadde åtte ribbensbrudd" "60 besøk fra Sosialtjenesten" "Hadde ørene revet av og fortannen hadde han svelget" "Brukket rygg og avrevne negler".
Det er for sent, og det er ingen vits.
Allikevel er det tre spørsmål som melder seg.
Det første er, hvordan kunne Social Services ta denne sjansen? Hvordan kunne de overse tegnene, hvordan kunne de overhøre politiets råd, hvorfor lot de morens hensyn gå foran barnets? Baby Ps mor fødte en datter mens hun var i fengsel, og Social Services nektet å ta barnet bort, i forhold til morens rettigheter av Menneskerettighetskonvensjonen og nødvendigheten av å la moren utvikle følelsesmessige bånd til babyen.
En mor som lot sin lille sønn mishandles til døde og ikke brydde seg, skal utvikle biologiske bånd til sin nye baby?? Ut fra det jeg leser på engelske nettaviser, håper moren å være hjemme til jul, for julen er jo så koselig.
Det andre spørsmålet er hva som er galt med England.
Som sagt leser jeg Daily Mail regelmessig. Først og fremst som ferieavis, på papir, men når vi er i Norge leser jeg den ofte på nett. Og tro meg, Daily Mail er en drittavis. En krysning mellom Dagbladet og Se og Hør, med en kraftig konservativ slagside. En del av Daily Mails kronikører er så reaksjonære at du får frysninger på ryggen. Mors hjemmelagde kjøttkaker og hat mot homofile skal liksom være kuren mot alt.
Men jeg skvatt i stolen da jeg for en gangs skyld var enig med Littlejohn. Hvilken sjanse hadde egentlig Baby P? Sett at han levde i dag, hvordan ville livet hans ha blitt?
Optimalt sett ville Social Services gjort jobben sin, og overlatt gutten til det fosterhjemmet som faktisk var klart flere måneder før hans død. Men hvis ikke? Han ville vokst opp i en dysfunksjonell, voldelig familie der analfabete stefedre som samlet på Nazi-effekter og flådde hamstre levende, kom og gikk. Der leieboere med mindreårige kjærester bodde innimellom, når kreditorene ble for nærgående. En familie der mor trøkka ut den ene ungen etter den andre og løy seg til sosialstønad, lot hunden drite på gulvet uten å tørke opp, og overså at samboeren trakk neglene ut på Baby P.
Om 15 år ville Baby P trolig vært en sint, kunnskapsløs, oversett ung mann, uten sjanser, godt i gang med sin kriminelle løpebane. Nydelige lille Baby P ville vokst opp til å bli "scum". Det er en av den reaksjonære avisa Daily Mails kronikørers uttrykk, og selv han hadde store problemer med å bruke det. Jeg finner det enda vanskeligere, som ung kvinne på venstresiden. Eller som Bridget Jones ville uttrykt det- pro abortion, pro nature, pro single mothers, pro Nelson Mandela. Jeg liker ikke å kalle folk "scum". Men finnes det egentlig noe annet dekkende uttrykk? I min karriere som Daily Mail-leser har jeg lest et par hundre tragiske historier. Sist jul hadde en mor i Camden latt ungene være to uker alene, siden hun skulle på ferie med kjæresten. Det var dog ikke noe problem, siden hun hadde nok av frossenpizza i fryseren og eldstemann var tross alt ti år, herregud, hvorfor skulle hun ikke reise? Og samtidig som Baby Ps tragiske historie dominerte overskriftene, var det en sak om en ung mor som regelrett slaktet sine to små sønner, og en annen om en mor som lot sin niårige datter dopes ned og leve en måned under en seng- for at moren skulle få fiktive løsepenger. Det hører med til historien at ørtenbarnsmoren, som stilte opp på TV og gråt store krokodilletårer, slo spøker om å ligge med den kjekkeste av politimennene, mens han lette etter hennes "savnede" datter.
For å si det sånn, jeg ler ikke av Little Britain. Riktignok er det hysterisk morsomt, men det er faktisk too close to home. For disse menneskene finnes.
England har et sosialt problem, og et strukturelt problem. Social Services må skjerpe seg. Deres oppgave er å være føre var, ikke etterpåklok.
Og det var de jo, på en trist måte. De visste at noe var galt. Men de gjorde ikke noe med det. Lenge leve det biologiske prinsipp- ungen blir muligens banket av kjæresten til en hodeløs mor, men hun er i det minste biologisk.
Jeg griner for Baby P, selv om det er fullstendig nytteløst. Jeg griner over nettaviser, og over referater fra Old Bailey. Allikevel brenner tårene mest når jeg ser på min datter, noen måneder yngre, og ser det lykkelige fjeset hennes når hun ser mamma. Hun kan ikke styre sin glede, mamma er himmelen, tryggheten, og alt det det skal være. Baby P hadde det ikke bare fysisk vondt, det som smerter meg mest er sviket. Han stolte på noen, det var hans instinkt, og de svarte med å slå ut tennene på ham og knuse ribbeina. Han har hatt det vondt og han har vært redd- det er ille nok. Men det at hans småbarnstillit ble misbrukt gang på gang står for meg som det aller groveste. Hva føler en baby når selve Tryggheten går til angrep på ham? Jeg er ikke sikker på om jeg vil vite det.
Det tredje spørsmålet er hvorvidt all ståheien omkring Baby P overhodet har noen hensikt. Gordon Brown og Ed Balls påstår det, og har satt i gang ikke mindre enn fire granskninger. Men hva med oss andre, som bare sitter foran PCen og ønsker foreldrene til et glohett sted? Kan vår indignasjon og vårt sinne brukes til noe?
Baby P er død, jeg kan til min store sorg ikke hjelpe gutten med de store blå øynene. Å ønske menneskene som torturerte Baby P død og pine er en ting, men hva kan man praktisk talt gjøre?
Svaret er vel "ikke stort", er jeg redd. Men den følelsen av avmakt som melder seg når vi leser om mishandlede barn, må ikke overskygge det faktum at vi HAR muligheten til å hjelpe mange andre. Baby P er en mishap i en rik (dog noe degenerert) verden, og brutaliteten sjokkerer oss. Men for øvrig dør unger av sult hver dag, eller de blir slaktet i krig. Og de er vårt kollektive ansvar. At samfunnet sviktet Baby P er myndighetenes ansvar, vårt felles ansvar- det vi ikke må glemme- er de barna vi faktisk kan gjøre noe for.
En annen side av ansvaret er at vi må lære ungene våre å tenke. På alle måter. Ta ansvar, gjøre det som er riktig. Alt det som ikke ble gjort av Baby Ps omgivelser. Den dagen barna våre vokser opp som scum, uten verdier og uten holdepunkter, uten mål, mening og ambisjoner, uten ansvarsfølelse og empati- da har vi lagt grunnen for at lille Baby P får selskap av mange, mange flere, og ondskapen fritt for boltre seg der kjærligheten skulle ha vært.
For ondskap finnes. Og jeg håper da, at den dagen jeg ser ondkapen i hvitøyet- i form av en nabo, venn eller noen du ser på gaten- så våger jeg å gjøre det som er riktig. Uansett hvor ubehagelig det er. Ikke feige ut, ikke ta alt med det gode. For det holder ikke.
Lille Baby P, for din skyld håper jeg det finnes en himmel. En himmel med ballonger, karuseller, latter og glede. Med all den kjærligheten du skulle ha fått, men ikke fikk. Og så mye is du bare orker!
- 24
-
Siste blogginnlegg
Langvarig mangel av en partner
Etter et samliv/ekteskap som gikk over åtte år, de siste årene i Sverige, ble jeg plutselig helt alene og, ikke minst, ensom. Jeg er dessverre ikke så bevandret i flørtingens kunst og har derfor ikke så lett for å skaffe meg en livsledsager. Jeg vet ikke hva som kan være finere enn et godt forhold til en av det annet kjønn. Lengter etter det som en gal. Ingen er forunt å være helt for selv uten kontakt med en partner. Jeg oppsøkte en tid en del utesteder og traff også kvinner der, men jeg gikk nok til feil steder. Hvis jeg kan kalle det et "forhold", så var mitt siste bekjentskap med en jente jeg likte godt, en stor flopp. Hun elsket det å bli spandert på og når pengene var slutt, ble det ingenting mer. Vi hadde ikke engang noen form for sex. Hun var ute av et nylig forhold og jeg respekterte det. Vi alle trenger tid til å forholde oss til neste forhold. Sakte forstod jeg at det ikke var meg som hun likte, men min spandabelhet. Jeg overøste henne med både kjærtegn og andre materielle goder. Hun dumpet meg tvert den dagen jeg sa stopp. Sist jeg sms'et henne og ba om få tilbake penger hun hadde lånt, ble jeg bedt om "å dra helvete". Ok, da satt jeg alene tilbake i den sofaen jeg sitter nå og skriver dette innlegget. Jeg er skuffet og fortvilet. Den dagen jeg finner "den rette jenta" må bli bedre enn julekveld og nyttårsaften på en gang. De av dere som har sett mine andre innleg her på KG, tror kanskje jeg kun er ute en elsker, men det er nok bare halve sannheten. Jeg ønsker meg en å være glad i, men som også vil kunne være min elsker. Dere som leser dette får danne deres egne meninger. Jeg er ikke ute etter sympati, men kun kontakt med noen som vil snakke med meg. Takk for meg!
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
- 7
blogginnlegg - 4
kommentarer - 20184
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
Jula er her, eller?
I går var jeg og sambo ute for å handle mat for uken slik vi gjør hver fredag, da så jeg til min store forskrekkelse at det allerede var kommet julemat OG julemasipan i butikkhyllene 31.oktober.
Jeg ble så forskrekket at jeg dro rett hjem for å skrive et åpent brev til butikkene
"
Kjære daglige ledere i butikker over det langstrakte værbitte land.
For vært år som går virker det som at dere prøver å fortelle oss forbrukere at julen starter tidligere og tidligere, men dere lurer ikke meg. Kalenderen min sier 31.oktober, så jeg veit det er en stund til jul. fordet prøver dere å villede meg med å putte juleartikkler i butikkene deres.
Hvor vil dette ende?
Til slutt må vi vel spise juleribbe på sommeren.
Mvh.
Tvillingen24
"
- Les mer...
- 0 kommentarer
- 7
-
Siste blogginnlegg
Min plass
Endelig et sted å være meg. Ikke bare mamma, ikke bare syk, ikke bare noe av det jeg har vært andre steder. Her kan jeg være meg, hele meg og bare meg. Befriende følelse! Noen ganger kommer det lange filosoferinger, andre ganger orker jeg ikke en gang skru på PC'en. Det er litt rart dette, å skrive en offentlig dagbok, men likevel være anonym. På et vis er det fint om andre leser det jeg skriver, på et annet vis er det godt å bare skrive uten at noen tolker og forstår. Det viktige er at JEG vet og forstår.
Nå får jeg bruke litt tid til å bli kjent her inne. Men, nå har jeg tatt steget. Også jeg har blitt en blogger....
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
- 3
blogginnlegg - 3
kommentarer - 15975
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
Andre gode tips
Om man har bleiebarn så er det jo genialt med den 4. pakken gratis, dette opererer både Kiwi og Rimi med. Ta vi liker Libero best så handler vi på Kiwi.
Liker egentlig ikke Rimi noe særlig, synes Rimi er en god del dyrere enn både Rema og Kiwi.
Ellers så erjo First Price en god ting, selv om jeg skal være ærlig og inrømme at jeg er litt skeptisk.. men jeg har kjøpt First Price kyllingfiléer, 2 kg for 160,- på Meny (tror de koster 125,- på Spar) og de var gode! Hvitløksbaguettene er også kjempegode, og koster bare 10,-. Micropoporn, 3 poser for 10,-, kjøper jeg også innemellom.
Noen andre her som har gode/dårlige erfarenheter med First Price?
- 3
-
- 3
blogginnlegg - 3
kommentarer - 12726
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
Død pappa på badegulvet
Jeg tror jeg gikk i 7 klasse. Hadde med meg en venninne hjem for å hente noe. Pleide unngå besøk når pappa drakk. Han hadde perioder der han drakk i flere uker i strekk. Han pleide som regel forsvinne, vase rundt i skogen eller gjemme seg bort. Derfor tror jeg ikke jeg tenkte så mye på hva de andre ungene kom til å se hvis de ble med meg hjem. Det var mere stemningen i huset jeg unngikk. Atmosfæren var nesten til å bli kvalt av!! Mamma var mutt og stille, og ble fort sur og grinete hvis vi snakket til henne. Søsknene mine ble stille og rare. Tenkte at alle som evt kom innom måtte merke at noe var galt med oss. Det måtte jeg unngå. Pappas alkoholmisbruk var tabu. ingen snakket om det, og vi turde ikke fortelle det til noen.
Av og til måtte vi jo likevel innom hos meg også - sånn er det å ha ett hjem. Venninna mi gikk på do nede i kjelleren, rett ved inngangen, for å slippe å ta av seg skoene. Jeg var sammen med henne da hun åpnet dodøra. Der inne lå pappa, avstarvet på gulvet. Ett gulv på ca en kvadratmeter. Han lå sammenkrøllet, i en stank av alkohol og toalett. Vi skyndet oss å lukke døra, og sprang inn på kjellerstua. Jeg måtte der fortelle henne at jeg ikke trodde pappa var død, men full. Husker ikke helt hva jeg følte i den situasjonen, men ble litt redd for at pappa hadde drukket og faktisk kom til å dø der inne. kjente meg helt handlingslammet. Gjorde ingenting for å undersøke det videre. Bare ble med venninna mi hjem, men stakk etterhvert derifra. Tror det var da jeg begynte å røyke. Pappa hatet røyk, og jeg satt på den bortgjemte skoletrappa og øvde på innhalere. Vet ikke om det var fordi jeg var sint på ham, men det kan være derfor.
Dette var en sånn venninne som man ler og har det moro sammen med, men som det er vanskelig å ha seriøse samtaler med. Sånn er det faktisk ennå den dag i dag. Jeg ba henne likevel istendig om å ikke fortelle det hun hadde sett til noen. hun var tross alt min beste venninne, og nå visste hun også min store hemmelighet. Tror jeg var både skamfull og lettet der og da, over at hun endelig visste min hemmelighet. Nå trengte jeg ikke skjule så mye lenger.
Min far hadde en jobb som gjorde at alle i bygda følte at de kjente ham veldig godt. Venninna mi hadde derfor en kjempestor nyhet å fortelle når hun kom tilbake til skolen. Hun hadde lovet meg dyrt og hellig å ikke si noe, men klarte det likevel ikke. Jeg gikk meg på henne når hun sto mitt i en gjeng og lo høyt og snakket om pappan min, som lå som en død mann - på det bitte lille badegulvet. Det kjentes som ett stort svik. Likevel konfronterte jeg aldri venninna mi med det jeg hadde observert. Vi snakket aldri om hendelsen igjen. Dette var en av de tingene jeg ikke tillot meg selv å tenke mer på.
Jeg vet at venninna mi ble lei seg for at hun ikke ble spurt om å være forlover i bryllupet mitt. Vi hadde tross alt fulgt hverandre siden vi satt i hver vår barnevogn. Jeg visste det ikke da, men nå vet jeg at hun ikke kunne bli forlover, eller fadder for noen av mine barn - pga hendelser som denne.
- Les mer...
- 0 kommentarer
- 3
-
Siste blogginnlegg
Første lærestund.
Lesson one: Det er kjedelig å pakke ut av en koffert.
Det er fredag, jeg har hatt fri noen dager og vært hjemme en tur. Nå er jeg tilbake på hybelen min, og kofferten står der, fullpakket. Av en eller annen grunn er det vikitgere for meg å komme meg på nett, sjekke mail, Aftenposten, Facebook og KG før jeg pakker ut. Det er rett og slett kjedelig, og selv om jeg har hatt mange timer på meg har det ikke blitt gjort. Nå står den der og stirrer ondt på meg, det er jeg sikker på.
Andre ting jeg har lært i dag:
- Sjokolade redder dagen.
- Kiwi kan være mettende.
- Bestefars gamle skjorte er tre størrelser for stor og fantastisk å slafse rundt i.
- Badet trengs å vaskes.
Nå har jeg hodepine og skal legge meg til å sove i noen timer før kveldsmat. En Paracet og en Ibux burde gjøre susen.
Ny post i morgen.
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
- 2
blogginnlegg - 1
kommentar - 13257
visninger
Nylige blogginnlegg
- 2
-
Bloggstatistikk
8 341
Totalt antall blogger12 606
Totalt antall blogginnlegg