En liten samtale mellom meg og min kjære, og jeg er på "babysporet" igjen.... og jeg vet ikke hva jeg har å se frem til en gang. Eneste vi ble enige om var at vi skulle snakke nærmere om å stifte familie når jeg får vite eksamenskarakteren.
Alt startet etter at vi tilfeldigvis kom inn på graviditet og at vi kanskje ikke kunne få unger. Da sa jeg til ham at vi må snart snakke om å prøve, ettersom vi begynner å bli "gamle". I allefall han... nærmer seg 35 med stormskritt... hjelper ikke at je
I dag klokka 1300 gikk jeg ut av eksamensrommet. NÅ er jeg ferdig med den helsikkens eksamen som jeg har gått å gruvd meg til i over 1 år. Hvordan det gikk, vet jeg ikke helt.. det får jeg vite i januar. Men jeg gjorde mitt beste, det er det vikigste!
Jeg har bevist for meg selv at jeg kan fullføre noe, og det er en kjempedeilig følelse. Ikke minst har jeg bevist for min kjære at jeg ble ferdig, selv om jeg utsatte eksamen i et halvt år!! Om det ikke blir verdens beste karakter gjør ingentin
Jeg holder på med siste innleveringsoppgave, før jeg drar på ferie neste uke. Men jeg er så absolutt ikke fornøyd. Alt skal være perfekt.. Og dette selv om jeg har greid å fått gode karakterer tidligere, uten at alt var perfekt. Så det jeg må gjøre er rett og slett bare sende det inn, ellers blir jeg sittende her å finjustere på alt til jeg reiser neste onsdag... men jeg greier ikke å gjøre det helt enda... får håpe jeg greier å løserive meg fra oppgaven i helga og får sendt den avgårde...
Skulle gå å bowle med ei venninne på onsdag. Hun forsov seg fordi hun hadde vært på nattevakt.
Skal ha middagsgjester i helga, og alt var klappet og klart... så får jeg beskjed i går om at jentungen til ene venneparet av oss har begynt å hoste. Håper fortsatt de kan komme i morgen, men avventer situasjonen...
I dag skulle jeg klippe meg, men fikk telefon om at lærlingen jeg skulle til var syk. Jeg fikk tilbud om å få en annen frisør, men takka nei. Grunnen er at jeg har ikke råd til å betale
Lenge siden sist gitt.. hehe.. men som jeg sa i første innlegg, av og til har jeg mye på hjerte.. av og til ingenting
Har fått totalt middagsmatdilla for tiden... men bruker som regel å få det sånn når det er høst.. varer som regel ikke lenge.. Synes litt synd på min kjære når jeg har det sånn som nå... jeg saumfarer nettet etter oppskrifter og i blader. Jeg presterte faktisk å kjøpe Spis Bedre (matmagasin) her i uka, ikke at det var et dumt kjøp... Stod mange fristende oppskrifter der
har ikke min beste dag i dag... er smådeppa og giddesløs, selv om jeg egentlig kjeder meg... kommer vel av at det var siste praksisdag i går..
Men hva er ikke mer typisk enn at ei venninne av meg begynner å legge ut om hennes problemer denne dagen... og jeg kan liksom ikke si til henne at: sorry, jeg har det ikke helt bra i dag, kan vi ta det en annen dag? Så nå har jeg snakket med henne i 1 time og fått henne til å føle seg bedre, selv om jeg hele tiden tenkte at dette trenger jeg ikke i da
Som i dag da jeg skulle ha møte med sjefen på legekontoret jeg er i praksis på... Jeg trodde jeg skulle få lengre praksistid der, for det hadde jeg spurt om tidligere... men pga ei ny som begynner i april og skal læres opp, ble det dessverre ikke noe av.... Jeg er jo selvsagt lei meg for det.. for jeg stortrives der jeg er nå. Men så forferdelig lite jeg kan gjøre med det.
Så nå er det bare å ta tak i seg selv og få med seg mest ut av de dagene jeg har igjen i mars... idiotisk at påska komme
Etter en veldig aktiv periode på SG, har jeg nå begynt å fått alt som har med gravidstoff i halsen. Jeg var en ivrig bruker av forumet, særlig da jeg brukte ladycompen flittig.
Jeg skyr alt som har med graviditet og gravide. Det er nemlig blitt et veldig sårt tema i og med jeg har hatt ønske om barn i noen år, men fordi omstendighetene har gjort at det er best å vente. Depresjon og liten baby henger ikke sammen i det hele tatt. På grunn depresjon har jeg jo heller ikke vært i arbeidslivet, og
Etter 3 år uten p-piller, starta jeg på ny igjen på søndag. Nå skal jeg proppe i meg hormoner igjen, selv om jeg ikke helt liker ideen. Det var derfor jeg slutta for 3 årsiden, fordi jeg ville slutte å lure i kroppen masse unødvendige hormoner.
3 år og ikke barn sier du? Kondom hadde jo vært en fin ide, men er man allergisk så er det ikke så lett. Finnes andre metoder for å ikke bli gravid. Så vi har stolt på ladycompen... eller rettere sagt, jeg har stolt på den, ikke min kjære...
Det at
Blid og glad jente på 25 år som har hatt det tøft i perioder. Har hatt depresjon, men er mye bedre nå. Har gått på attføring i snart 1 år, og er på god veg til å bli ferdig med utdannelsen min som jeg startet på for noen år siden. Håper jeg kan titulere meg autorisert helsesekretær til høsten. Jeg studerer ved OPK-instituttet som er nettbasert og er praktikant ved et legekontor. Trives kjempegodt :D
Lykkelig gift med verdens beste mann. Ingen barn enda, selv om ønsket om å få barn er tilstede
