En liten samtale mellom meg og min kjære, og jeg er på "babysporet" igjen.... og jeg vet ikke hva jeg har å se frem til en gang. Eneste vi ble enige om var at vi skulle snakke nærmere om å stifte familie når jeg får vite eksamenskarakteren.

Alt startet etter at vi tilfeldigvis kom inn på graviditet og at vi kanskje ikke kunne få unger. Da sa jeg til ham at vi må snart snakke om å prøve, ettersom vi begynner å bli "gamle". I allefall han... nærmer seg 35 med stormskritt... hjelper ikke at jeg nærmer meg 30 i faretruende fart også... (fortsatt noen år til, meeeen....) Og det virker som han begynner å bli klar over at hvis vi skal ha barn, må vi sette igang ganske snart. Det virker som han kan fire litt på kravene om at jeg må ha jobb før vi starter.... men føler jo at det er et visst press på meg når han sier vi får snakke om det når jeg får eksamensresultatet. Føler at hvis jeg har strøket, blir også samtalen om prøving utsatt også. Kjenner ham såpass.. så nå får jeg krysse fingrer for at jeg står på eksamen... håper det....

Uansett har jeg tenkt å gå varsomt fram, si at vi får ta det som det kommer når jeg eventuelt slutter på pillen. At det ikke blir pliktsex rundt el med en gang. Hjelper kanskje litt slik at han ikke får panikk med en gang.

Inntil videre får jeg bare være snill pike å ta pillene mine (og håpe at jeg står på eksamen.. :o) )