Blogger
Våre medlemsblogger
-
Siste blogginnlegg
Diary
Hei alle sammen!
Her skal jeg prøve å sette ord på mine hendelser gjennom dager, uker og mnd.
Enkelte ganger føler jeg at jeg har noe til felles med Bridget Jones.. Livet er noe kaotisk! Man er forelsket, irritert, glad og oppgitt på en og samme stund!
I går var jeg fornøyd med kroppen min, i dag er den feit og det legges store planer om hvordan bli kvitt de eksta kiloene i løpet av 30 minutter.
Vekt i dag.. Veit ikke, orker ikke gå på vekta
Antall kalorier inntatt: Orker ikke telle da det er inntatt både godteri, potetgull og for ikke å glemme et herremåltid på Mc Donald.
Antall ganger kjeftet på min bedre halvdel: 0, det er ikke verst da jeg er inne i en PMS periode.
Planer for morgendagen: Spise bare sunn mat, legge alle måltider og annet jeg dytter i trynet inn i dagboka på vektklubben, Altså ingen skjulte måltider eller godterier som liksom ikke teller med når man oppsummerer dagens inntak.
Ellers har dagen i dag bestått av å pleie alle gjestene vi har hatt på besøk. Har også som jeg skrev om over her vært en aldri så liten tur innom Mc Donald for deretter avlegge Bowlinghallen et besøk. Vi spilte 2 omganger og jeg vant den ene!! Stolt av meg selv altså
I morgen mandag er det tid for et besøk på sykehuset for å sjekke om min sykdom er under kontroll.
Dette var starten på min blogg!
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Siste blogginnlegg
Første gang....
Dette er første gang jeg prøver meg på å skrive en blogg, så jeg vet ikke helt hva jeg gjør egentlig....
Etterhvert, håper jeg på å få tid til å legge ut noen bilder av ulike ting jeg lager - eller prøver å lage - og litt annet som opptar meg her og nå.
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
- 10
blogginnlegg - 0
kommentarer - 20007
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
Gode venner.
Herregud, for en herlig liten familie de er! Vi har akkurat hatt besøk av verdens snilleste, godeste familie. Jenta deres ble født bare dager etter vår, og siden den gang har vi hatt besøk. Vi møttes selvfølgelig på sykehuset - siden det var snakk om bare dagers mellomrom. Og jeg takker gud for det! Vi trenger virkelig gode venner, som vi kan snakke med om alt mulig. Vi trenger IKKE flere av di derre - hvem har nyeste bil, hus og hvem har mest penger vennene våre. Jeg trenger jordnære, snille mennesker som bryr seg om livet, slik det er i realiteten. Vi trenger vennepar som setter pris på de personene vi er, og ikke de vi ALDRI kommer til å bli... Jeg ser for meg ett godt vennskap med de, og jeg bare VET at våre små håpefulle kommer til å finne tonen
- Les mer...
- 0 kommentarer
- 10
-
Siste blogginnlegg
Alltid uavgjort
Besynderlig hvordan tingene alltid jevner seg ut. Slanking; ordet uttales i forkant av et dypt sukk- en konstant drakamp mellom hvor mye "dritt" man klarer å kvitte seg med og hvor mye man ikke kan stå imot å innta.
Jeg er ganske iherdig på treningsfronten om dagen, og somoftest ganske flink på spisingen, men av en eller annen grunn sklir det alltid ut- en dessert på ens bursdag, en sjokolade på farten- hersens... Det er så slitsomt å ha det i hode hele tiden, men alikevel er det borte på akkurat de tidspunktene der jeg trenger "tvangstankene" mest, selektiv tvangstanke? Tror ikke det er et godkjent uttrykk. Et mer korrekt synonym er gjerne svakhet.
For noen dager siden lå jeg på en benk og lot meg behandle av en såkalt hudterapaut. "okei, da legger jeg på syren, dette kommer til å svi litt"- utrolig hva man lar seg gjennomgå- men nå sitter jeg nå her, med et ansikt som holder på å flasse av. Jeg har vært på jobb i to dager med dette, samt på bussen og butikken.
Og jeg som trodde offentligheten var pinlig fra før, dette bringer det til et helt nytt nivå. Jeg lurer på hvordan det ville vært å være blandt folk uten å føle seg det grann ydmyket, mindreverdig eller pinlig berørt. Jeg må regne med følelsene hadde blitt erstattet av et nytt problem, det blir alltid uavgjort.....
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Siste blogginnlegg
Første innlegg=)
Se det, for første gang i mitt liv har jeg fått meg en blogg!!
Får se hvor ofte jeg får skrevet noe her da, tenkte det kunne være greit å ha det som en liten oversikt for meg selv.. For ideer, hva som gjøres og hva som ER gjort :happy:
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
- 5
blogginnlegg - 1
kommentar - 16085
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
Ååhhh........
Frustrasjon er en fin ting!! Kan de ikke bare ringe fra jobben jeg søkte på å ønske meg velkommen på intervju!?! Skal det ikke gå an å ha flaks i noen ting her i verden??? ÅÅhhh!!!!
- 5
-
- 1
blogginnlegg - 1
kommentar - 15884
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
trygghet med min kjære, eller leve livet?
Hmmm… nå har jeg akkurat skrevet et langt innlegg på PC’en med rotete tanker om forholdet. Men det blir så utrolig generelle spørsmål av typen ”hvordan vet jeg at jeg elsker ham?” ”Hvorfor blir jeg ikke tent?” og nesten alle andre spørsmål man ser på trykk i et hvert dameblad. Og de svarer jo hver gang også – så det bør ikke være så vanskelig å finne ut av.
…
Men det er det visst.
For om man er sammen med noen man ikke vet om man elsker – hvordan kan man vite svaret? Skal man tro at gresset alltid er grønnere på den andre siden? Skal man tro på at ”hvis du elsker ham, så vet du det! Kjærligheten er enestående!” som i hollywood-filmer? Eller skal man innse at kjærligheten er som det meste ellers her i verden – det ser litt bedre ut med riktig lyssetting og innøvd manus?
- Altså . Det jeg selv prøver å finne ut av er om forholdet mitt tross alt er godt nok, selv om jeg ikke har en daglig kjærlighetsrus. Han er jo snill som et lam, tålmodig, har mye samme moral og tankesett som meg, og gir meg trygghet. Det er tusen ganger mer enn det 90% av befolkningen kan be om.
… men har gir meg ikke pågangsmot, og på et vis gir han meg ikke livsglede.
Når jeg koser meg og er så tilfreds som jeg kjenner meg hver kveld med ham, får jeg ikke behov for å utrette noe mer. Men jeg tror jeg kommer til å angre. Det er som å se en god film, eller sove lenge en morgen. Det kan virke helt riktig i øyeblikket, veldig behagelig. Men når man står opp innser man at været har vært nydelig og alle vennene har vært på stranda og kost seg – du har ikke oppnådd en dritt! (unnskyld ordbruken – føltes så riktig)
Så hva skal jeg tenke – hva skal konklusjonen være?
Et trygt og godt liv? Med stor fare for å angre, og stor fare for å ikke utrette det jeg ønsker å få utrettet i løpet av livet?
Eller
Miste tryggheten? kanskje det er nettopp tryggheten jeg trenger for å være sterk nok til å kjempe for det livet jeg ønsker meg! Jeg finner sikkert en annen etter hvert – det er jeg ikke redd for. Men finner jeg en som gir den tryggheten jeg vil ha når jeg blir gammel?
(når jeg sier ”kjempe for det livet jeg ønsker meg” og når jeg snakker om å ”utrette ting” så tenker jeg ikke på noe konkret, og heller ikke på å lage verdensfred … men å kanskje bidra litt i den retningen.)
Det er ikke lett.
Er det dårlig gjort å ”holde ham på pinnen”, å bare fortsette å være sammen med ham når jeg tenker slike tanker? Tankene har vært der en stund. Men det er helt umulig å bestemme seg. Skulle ønske det var en fasit.
Nå får jeg starte på et nytt innlegg - om sex’en vår. Kan jo ikke skrive så lange! Da gidder ingen å lese! Også ender jeg opp med ingen svar. (som når jeg nyttesløst spør meg selv)
- 1
-
- 1
blogginnlegg - 0
kommentarer - 23481
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
-UNG JENTE VÅKNET MED MUSA I TRUSA, les alt!
Unge Karina fikk nettopp oppfylt en gammel drøm da hun gikk til innkjøp av en stk. hvit mus med tilhørende bur......
LES ALT HER: http://sterkemeningerorg.blogg.no/12200186...knet_med_m.html
Hvordan ville du tatt en slik opplevelse?
- Les mer...
- 0 kommentarer
- 1
-
Siste blogginnlegg
Vil ha beby
Vi har eendelig blitt enige om å starte en familie. Gleder meg masse. Lyst til å kjøpe søte beby klær. Men det er for tidlig. Huff er utålmodig her. Vil så gjerne bli gravid. Akkurat sluttet på Diane p-pillen, så det skjer vel ikkeno med det første
-
- 4
blogginnlegg - 0
kommentarer - 13147
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
dårlig stemning
det er nesten litt dårlig stemning i dag, eller mutt holdning fra ledelsen etter at noen sa fra i går om kritikkverdige forhold, de får bare være grettne
høyt henger de og sure er de...
fossilet på lønning er en hvesende heks, ikke bra å røyke (notat til meg selv: bør slutte å røyke selv), når hun skal snakke nedsettende om noen blir det en hes hvisking som alle hører, og da vet jo alle hva hun driver med ....
- Les mer...
- 0 kommentarer
- 4
-
Siste blogginnlegg
Ufordraglige venner og bekjente..
Jeg skriver denne bloggen med fare for å virke som en bridezilla, men det får så være..
Til neste sommer skal jeg og min kjære endelig gifte oss. vi forlovet oss for halvannet år siden og var ganske raske med å sette en dato for bryllupet. vi satte en dato så langt frem i tid fordi vi ønsket å bruke god tid på planleggingen for å få et perfekt bryllup, derfor har vi allerede mye klart. menyen er bestemt, lokalet er booket, har funnet mitt antrekk men ikke kjøpt enda, vi har også en ca plan over antrekket til min kommende ektemann, og så er det den berømte gjestelisten da! vi kommer begge fra store familier og har mange venner. vi har bestemt at til middag blir det kun foreldre, søsken, besteforeldre, faddere og vår lille niese, totalt 34 stk. Til kaffe og kaker kommer det 100 til, desse bestående av tanter og onkler, søskenbarn og våre nærmeste venner. med andre ord blir vi totalt 134 stk (dersom alle kommer..) så det er et stort bryllup..
Men det som nå irriterer meg grønn er venner som tar det som en selvfølge at de blir invitert, og nærmest inviterer seg selv!! senest i dag kom en venninne av meg og spurte når hun skulle få innbydelse til bryllupet, men i forrige uke sa en annen venninne at hun bare går å venter på innbydelse.. jeg har prøvd å sagt på en fin måte at vi ikke kan ha alle vennene våre der pga plassmangel og økonomi, men her er det ingen forståelse!!
det frekkeste jeg har opplevd til nå er en bekjent som forventer at hun skal bli invitert fordi vi har festet litt sammen opp igjennom årene! hun påstår til og med at hun skal være med å planlegge utdrikkningslaget mitt!! hun vil jo helst være ansvarlig for hele utdrikkningslaget,men der satte både jeg og forloveren min ned foten!
kor frekk går det an å bli?! er jeg virkelig så grusom som venninnene mine vil ha det til? jeg synes de oppfører seg frekt og ufordraglig, og det sårer meg at de tar det for gitt at de skal bli invitert! skjønner jo at de er glade på våres vegne og ønsker å ta del i vår dag, men kan de ikke skjønne at det ikke er de som setter opp gjestelisten men MEG og min FORLOVEDE?!
-
Siste blogginnlegg
.1.
Jeg har lenge lest og søkt råd i kvinneguidens forum, men nu har jeg bestemt meg for å bli en del av dere jeg også
-
- 6
blogginnlegg - 0
kommentarer - 15732
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
Trött
Dette har jeg utrettet i dag:
Jeg har värt hos legen, gruet meg, var litt utolig for at han ikke skulle ta meg på alvor. Men det gjorde han, han var faktisk veldig tilmöteskommende. Jeg fikk både terapisesjoner og antidepresiva. Jeg forklarte som det var egentlig, at jeg merker at jeg er deprimert igjen og isolerer meg. Jeg sa at det viktigste er for meg nå å bli kvitt spiseforstyrrelsene. At min overvekt förer til at jeg mister selvtilliten totalt og at jeg ikke ser noen mening med noen ting. Men jeg forklarte at jeg ikke hadde samme problem som tidligere, da syns jeg selv at det var mye mer alvorlig, da tenkte jeg jo på döden. Nå vil jeg bare leve livet mitt så best som mulig. Det er vanskelig når man ikke har noen energi eller ikke har lyst til noe som. Jeg klarer ikke å glede meg over ting lenger, og da var det ikke så mange ting jeg gleder meg over för heller.
Men jeg hadde hvertfall initiativkraft. Jeg kunne a mange jern i ilden. Nå klarer jeg ikke vanlige hverdagsaktiviteter.
Jeg kjöpte en olabukse til 600 kr i dag. Bare fordi jeg behöver den fordi det kommer visse situasjoner framover hvor jeg er i sosiale lag og ikke kan gå med jobbebukse. Det var störrelse 44. Det ser jo ut som mamma bukse liksom, men det er bedre en joggebukse hvertfall. Nå må jeg bare ha en topp som passer til. argh! hate it!
Tenker på folk som har värt en del av livet mitt för i tiden. Husker en fyr jeg jobba med på en bensinstasjon når jeg var 20. Jeg var så forelska i han. Han var så morsom. Men samtidig var han helt extrem. Fanns ingen mellomting liksom. Men jeg fölte at han så meg for den jeg var. eller at han var interessert i å se meg. Jeg hadde så jävlig sosial angst på den tida. Men jeg turte faktisk å spörre han på date. Men det var liksom 1/2 år etter at jeg hadde slutta på den jobben. Han blei med på date, men jeg husker han lurte på hvorfor jeg hadde spurt han 1/2 år etter at vi så hverandre sist (i jobbsammenheng). Jeg fant på en utrolig dum ting å si, så jeg ikke skulle forklare til min store skam at jeg hadde värt for sjenert til å spörre för, jeg sa at det var et veddemål med en venn, at jeg skulle törre å be ut noen på date. At den eneste jeg kom på som jeg hadde lyst til å date var han. Stakkars, han må ha syns jeg var helt bak mål.
Jeg var liksom obsessed för. Husker en fyr når jeg gikk på höyskolen som jeg var avstandsforelska i. bare fordi jeg innbilte meg at han så 2 ganger på meg på en konsert, og dermed var interessert i meg, og fordi han gikk å dassa rundt i gangene og så deppa og uflidd ut. Så jeg trodde seff at han var mannen i mitt liv, uten at jeg kjente mennesket.
Like etter at jeg hadde funnet ut at han hadde dame og var practically married ble jeg like obsessed i en annen langhåra gitarist, som viste interesse på en annen fest. Det var på den tida jeg veide 62 kg og gikk med korsett og naglearmbånd. Klart han var interessert, haha. Men når jeg begynte å dalte etter han som en ku på en annen fest, for det må ha värt det han tenkte om meg, så virket han mindre interessert. Etter jeg hadde opphold han en stund så sa han til meg; unnskyld jeg må gå å bäsje. Og gjett hva, jeg tok fortsatt ikke hintet. jeg letet han opp igjen på samme fest og spurte rett ut, er du interessert i meg. Da sa han rett ut nei. Jeg som hadde gått å innbildt meg at han var mannen i mitt liv. NOPE...
Jeg lurer på om det var fordi jeg var i desperat söken etter noen som kunne se meg. Jeg tror at når man er så ensom som jeg var da, så innbiller man seg ting om folk, om hvordan et annet menneske kan frelse en med ens närvär. Men det går jo ikke. Desutten var jeg jo ikke meg selv en gang, jeg var pupper i korsett med nagler rundt. Og se på meg nå, nå er jeg fett i joggebukse. Ikke helt det man hadde forventet seg om förste intrykket var rock-babe.
Men jeg har värt med om öyeblikk som har föltes ut som jeg ikke har värt alene, som feks men en venninne jeg fikk for 1 års tid siden. Som var i samme situasjon som jeg var i for 3 år siden. Vi hadde så utrolig mye felles, vi var liksom like, som to sjakkbrikker. Jeg kunne hjelpe henne da, og det föltes bra. Men når jeg behövde hjelp selv seinere så trakk jeg meg unna, og så mistet vi det vennskapsbåndet vi hadde. Men nå har jeg tatt meg sammen og tatt opp kontakten igjen. Hun er der for meg.
Når man blir kjent med et menneske gjennom felles depresjon eller lignende, så kan kontrasten bli så innmari stor når man skal feste eller lignende. Da plutselig er man milevis fra hverandre. Psycho. Lurer på om man egentlig kjenner folk på ordentlig. Iblant föler jeg at kjäresten min ikke kjenner meg. han kjenner bare kroppen min, og de rutinelöse handlingene mine. Det er akkurat som at mennesker gjör sin egen oppfattning av andre, også tror de at de kjenner mennesket, men egentlig kjenner de bare tolkningen av mennesket.
Kanskje derfor at dyr kan bety så mye for mennesker. fordi de ser oss på en annen måte enn mennekser gjör. eller fordi vi innbiller oss at de behöver oss. Når det egentlig er vi som behöver dem. Jeg blir sjeleglad når katten min söker min oppmerksomhet. da betyr det at den ser meg. egentlig vil den bare ha noe, mat, kos. hehe. jeg elsker katten min, den egoistiske katten min..
- Les mer...
- 0 kommentarer
- 6
-
Siste blogginnlegg
Da starter vi...
Da prøver man dette da:)
Først litt om meg selv!
21 års gammel jente fra langt i nord:)
eier egen leilighet,som vi pusser litt opp, og den bynner bli riktig så fin:) elsker interiør og oppussing, så blir nok ikke ferdig med det første heller
Samboeren min og jeg har vært sammen i snart fire år og har det kjempeflott,med de vanlige opp og nedturene så klart:)
Nå er vi kommet dit at vi vill ha barn, og grunnet at jeg fikk diabetes som 3 åring, har vi litt startproblemer:(
Mange reagerer på min unge alder, og at det er jo ikke noe og stresse med, men for vår del ,er en liten tass det eneste som mangler.
Min samboer er 3 år eldre.
Har nå gått igang med metforminkur, som skal sette igang systemet, og viser det seg at jeg ikke har el,blir det pergotime om ikke for lenge:)
har heldigvis verdens beste lege, som er støttende og hjelpsom:)
Så dette skal da bli min "dagbok" i veien mot en junior:)
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Siste blogginnlegg
Hva har skjedd?
Jeg flyttet til England for aa studere, for aa komme meg bort fra Norge for en stund etter over 20 aar paa samme sted.
Jeg har alltid vaert glad i fotball og spilt fotball siden jeg var liten jente og hadde ikke tenkt aa slutte med det bare fordi jeg flyttet fra Norge. Fotballkulturen som moette meg i England var derimot ikke forventet. De fleste paa alle tre lagene jeg spiller paa er enten lesbiske eller bifile, noe jeg ikke er vant med fra hjemme i det hele tatt. Jeg tror jeg har spilt med maks to lesbiske og to bifile jenter gjennom hele livet mitt. Det var derfor noe helt nytt aa plutselig vaere konstant rundt folk som ikke har samme legning som meg.
Hjemme har jeg aldri brydd meg noe saerlig om aa kysse andre jenter, jeg og en av mine bestevenninner deler ofte ett kyss naar vi gaar ut, og det vakte derfor stor oppsikt naar jeg sa at jeg var hetro men kysset jenter naar vi var ute. Jeg har lenge maattet overbevise de fleste om at jeg ikke er lesbisk, men naa har jeg plutselig havnet i en situasjon hvor jeg vet hva jeg er lengre.
Jenter har jeg alltid bare lagt merke til for hva de har paa seg og ingenting annet og legger fortsatt ikke merke til noe annet med jenter om jeg ikke nistirrer paa dem for aa se ansiktstrekk eller lignende, og hvem kan vel ikke si om de synes en annen jente er pen eller ikke?
Men naa er jeg i ett forhold med en jente, uten fortsatt aa foele meg tiltrukken av dette kjoennet. Jeg synes hun er ei kjempe soet jente, men det er det. Venninnene mine fra Norge sier at det er miljoet som har gjort det, og jeg er sikker paa at vi hadde vaert veldig gode venner om vi traff hverandre i ett annet miljoe enn det vi er i naa.
Jeg er ikke helt fortrolig med hele greiene, og er fortsatt litt ukomfortabel med hele greiene i full offentlighet, men tar det ikke saa tungt naar vi er alene eller rundt venner som vet om det.
Hvodan har dette skjedd? Jeg vet ikke svaret selv en gang.... Tror aldri jeg har vaert mer frustrert...
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Siste blogginnlegg
Første innlegg
Jaja, da har jeg fått laget meg en blogg, dagbok eller hva man vil kalle det.
Her skal jeg prøve å få ned mine tanker og funderinger (og de har jeg mange av)
Fortelle litt om meg selv (for de som har interesse av det):
Kommer fra Sørlandet og jobber innenfor serviceyrke.
Har vært sammen med min kjæreste (S) i snart 3 år og i begynnelsen av juni flytter vi sammen for første gang!! (skummelt)
Den siste uka har vi brukt til å handle sofa og bord, og det gikk en del tusen der ja! Heldigvis er det de eneste "store" møblene vi trenger. Vi har arva komfyr, kjøleskap, oppvaskemaskin og seng. Og av svigers får vi vaskemaskin i innflytningsgave
Jeg gleder meg til å flytte! Det er en kjellerleilighet som akkurat er ferdig så alt er heeelt nytt.
Denne helga er det 17. mai og vi skal ut både 16 og 17, så det blir nok en rolig og avslappet søndag.
17. mai antrekket er shoppet inn (bunaden får henge i skapet i år). I år blir det svart og hvit kjole, nye sko og jakke.
Nå håper jeg bare det blir fint vær!
Tudelu!!
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Siste blogginnlegg
En ny dag
Nå er det snart 1år siden jeg ble sykemeldt for fibromy.Har prøvd det meste for å gjøre dagene lettere,holder meg i aktivitet men strever med å finne grensene.I går var jeg ute å planta og stresset rundt med han minste guttungen for å kjøpe fotballutstyr, når kvelden kom og sengetid kunne jeg i grunn bare vert oppe, lå i senga og kjente vert ledd......Hater kroppen min til tider, jeg vil den nekter....Var på rehabliterings senter for å prøve å komme i jobb, var med på alt de hadde å tilby, klatring,basseng,trening,ridning og skiturer.I 6uker var jeg der.....men er ikke i jobb og klarte meg uten smertestillende hver dag føre jeg reiste men har måtte ta hver dag når jeg kom hjem...Lege time i morra skal spørre om en henvisnig til ei som faktisk er ekspert på fibro...Dette ble en sikkelig syte side men har en .....dag,når jeg nesten ikke klarer å kle meg da blir jeg så deppa. Det jeg ønsker mest akkuratt nå er å kunne fungere som mamma og kone for mannen min....
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Siste blogginnlegg
31.03.08
Opp klokka 10..gikk tur på en time og 15 min.
Frokost 12.00:
2 knekkebrød + yoghurt med nøtter. Et eple
Lunsj 14.50:
2 knekkebrød + en halv skål musli + 1/2 banan.
Middag 16.40:
Laksefilet + wokgrønnsaker og quinoakorn. Med karrisaus.
18.00 - Fysen:
4 ruter mørk sjokolade
2 fiberrik m/litt sjokopålegg + bananbiter.
Te
21.16 - kveldsmat:
3 knekkebrød m/kvitost og leverpostei
1 eple.
Var egentlig ikke sulten..bare spiste for å spise. Dårlig samvittighet etterpå. lei meg fordi jeg ikke klarer å begrense meg, eller vente til jeg er skikkelig sulten..
irriterende. Ikke gidder jeg trene heller.. late beist tenker jeg ofte..Min feil alt sammen. Skulle ønske jeg bare ikke gadd å spise..at det slettes ikke interesserte meg..
Det er jo virkelig ikke såå spennende..
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Siste blogginnlegg
Første dag med bryllupsdagbok
Jeg må vel ha en bryllupsdagbok jeg også. Innså i dag at jeg trenger og få samlet hele sammensuriet av planer, lister og tanker på et sted. Ikke lett å holde styr på alt gitt. Er litt mer med å arrangere et bryllup enn man tror
Må vel begynne å lage lister ja. Har fått mange tips fra flere her inne da, så tror det skal gå bra.
Har lest på endel dagbøker her inne, er koslig og følge med hvordan det går med dere. Spesielt når det nærmer seg den store dagen!
Skal ta kontakt med fotografen i dag. Har tatt bilder til morgengave til mannen. Og har plukket ut bildene jeg vil ha i album. Enn at jeg torde og gjøre det!! Mannen min kommer til å få sjokk Ble veldig fine og classy bilder da Så nå må jeg få hivd meg rundt og kontaktet han, så jeg får bildene og kan begynne å lage et fint album snart.
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Siste blogginnlegg
Lørdag 23 feb
Kanskje jeg skal fortelle litt om meg selv. Er en 20 år gammel jente/dame som er forlovet med en herlig mann på 22. Vi skal gifte oss i august. Gleder meg til det. Jeg jobber som vikar på 2 skoler og i en bhg. Så jobber jeg som fast vikar i en svømmehall 4 ettermiddager i uken. I helgene jobber jeg i en ungdomsklubb. Utenom all denne jobbingen så har jeg en hest, Engelsk fullblods av rase som jeg har det kjempe gøy sammen med. De dagene jeg jobber fra morgen til kveld så er min snille lillebror på 17 år så flink at han tar vare på hesten min. Hesten er vell egentlig ikke helt min enda. Har han bare på for, men planen er at han skal kjøpes i april. Håper jeg klarer å skrape sammen penger til da. Visst ikke blir det litt utsettelse på det kjøpet vil jeg tro. Om jeg ikke har noen snille foreldre som spytter inn litt penger
Men det er mye det skal brukes penger på for tiden. Bryllup, hest og kanskje hus. Vi er på utkikk etter hus men det er ikke så mye bra til salgs her vi bor i en liten bygd med ca 2100 innbyggere. Til høsten skal jeg begynne på skole igjen. Har siste året på allmennfag som jeg må ta. Hoppet av for jeg var så lei og ikke fokusert i det hele tatt på skolen. Hadde så mye fravær at det ar flaut. Så nå skal jeg begynne igjen og se om jeg finner ut hva jeg vil videre. Har ikke bestemt meg for hva jeg skal utdanne meg til. Jeg synes den biten der er kjempe vanskelig. Kjæresten min er ferdig med elektro nå til sommeren. Da skal han gå lærlingetiden sin som er på 2.5 år. Han har fått lærlingeplass her som vi bor nå så om jeg skal gå skole etter allmenn så blir det desentralisert jeg blir å satse på. Vil ikke flytte uten min kjære. Men det kan jo være kjekt med desentralisert også for da har jeg en mulighet til å jobbe ved siden av studiene. Jeg håper på fast jobb som badevakt i svømmehallen. Det er en fin ettermiddagsjobb som jeg kan ha mens jeg studerer Dagen i dag:
Ja da var en lang og hard dag over. Klarte først og forsove meg. Mamma ringte å vekte meg, hun sto å ventet på meg utenfor huset. Vi skulle til hestene å gi de frokost. Kom inn til hestene. 12 hester som sto å trampet og ventet på mat. Nydelig vær -5 og vindstille så alle hestene fikk komme ut uten dekken i dag. Vi var der inne i litt over 1,5 time. Jeg skyndtet meg hjem, en rask tur i dusjen så var det rett på jobb. Har jobbet fra 11 til 21 i dag med ungdommens kulturmønstring. Mange flinke ungdom vi har her i bygda. Nå skal jeg snart komme meg i seng. Opp tidlig i morgen igjen for å dra til hesten. Søndag er den eneste dagen i uka uten noen planer eller jobb så da har jeg tid til å ta vare på han. Gleder meg. Håper været holder seg sånn at vi får tatt oss en ridetur
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
- 4
blogginnlegg - 0
kommentarer - 14384
visninger
Nylige blogginnlegg
Siste blogginnlegg
Fra B til A menneske...
Jeg har ALLTID vært et typisk B-menneske. Alltid lagt meg sent og stått opp sent (hvis jeg kan ligge lenge). Hvis jeg skal på jobb kl 7 - så er jeg trøtt hele dagen på jobb og hele ettermiddagen hvis jeg ikke tar en middagshvil.
Nå når jeg er gravid har dette endret seg... Jeg er fortsatt trøtt 24/7 - men jeg må legge meg helst før 23 om kvelden og våkner uten vekkerklokke ca. kl. 9 om morgenen. Da er jeg MEGASULTEN - og må stå opp å spise frokost. Utrolig rart at det kan endre seg så drastisk! men jeg må jo bare innrømme at jeg syns det er positivt! nå når jeg begynner på jobb kl. 15 (jobber turnus) - så får jeg faktisk ganske så mye ut av dagen, istedet for å sove til klokken slår 12
. I helgen var jeg og kjæresten min på familiehytten vår sammen med min mamma og pappa. Jeg overbringte nyheten om graviditeten - og de ble kjempeglade! nå er det nok ikke lenge før også min søster og hennes familie får høre nyheten heller
. Samboeren min kommer til å fortelle det til sin familie i løp av uka antageligvis. flere trenger ikke foreløpig å vite det 
. I morgen er "bønnereka" mi 8 uker gammel (eller det vil si - det er ikke helt riktig... Jeg er 8 uker på vei)!! fantastisk!!
- Les mer...
- 0 kommentarer
- 4
-
-
Siste blogginnlegg
Dagbok?
Jeg vet ikke om jeg er så hypp på dette med dagbok. Men jeg prøver meg frem. Kanskje dette hjelper?
håper at dette er graviditet det jeg opplever nå.
Men det er sånn hele tiden, tror jeg. Opplever ting, som kan tyde på graviditet.
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Siste blogginnlegg
Jeg er blitt gravid!
Ja da skal jeg prøve meg på å starte min egen lille blogg. Har aldri vært noe flink til å skrive dagbok og slikt, men nå når jeg er blitt gravid tenkte jeg at det kunne være morsomt å prøve å blogge litt for å få ventetiden til å gå. I tillegg kan det jo være en grei måte for å huske minner fra graviditeten.
Jeg er en jente snart 25 år, giftet meg med verdens beste mann i sommer etter at vi har vært sammen i 7 år, katt, hus, to biler og fat jobb begge to. Så det eneste vi manglet var en liten baby, og nå følte vi at tiden var kommet for å prøve å øke familien.
Dette var bare 2.prøveperiode, og vi hadde vel egentlig ikke tort å håpe på at det ble å klaffe så fort, men tidlig på morgenen 1.nyttårsdag kom det fram 2 blå strek på graviditetstesten! Gjett om jubelen stod i taket! Men mannen min torte ikke helt å stole på testen, så jeg måtte teste meg på nytt i går, men joda den var positiv den også. Så nå krysser vi bare fingrene for at spiren skal klare seg. Har jo lest at veldig mange miste i løpet av de 12 første ukene, så jeg håper bare at alt går bra, og at den første kritiske perioden flyr avgårde.
Har leste en god del på nettet i lengre tid om graviditet, særlig her inne på forumet til kg, men man vet vel aldri helt va som venter. Jeg har en tendens til hele tiden å tro at det er noe galt, så jeg er jo litt spent på hvor ofte jeg kommer til å springe til legen. Er også litt usiker på hvordan jeg skal kunne vite om spiren lever nå i den første tiden da jeg ikke kjenner noe særlig, og ikke har fått mage ennå. Må jeg bare vente til ultralyden for å se om alt er bra?
Har ikke merket så mye på kroppen ennå, men har vært en del trøtt. Jeg som aldri klarer å sove lengre enn til i 9-tiden, selv i helgene, har sovet til over 11 i hele julen. I tillegg går jeg rundt å gjesper hele tiden. Har også lagt på meg en del over magen, men siden jeg kun er inne i uke 5.nå, regner jeg med at det nok mest sannynligvis er litt for mye julemat som gjør det
Har regnet ut på " barn i magen" sin terminkalkulator at jeg har termin 11.september, men har lest at dette kan variere med +- 14 dager. Rart å tenke på at jeg er nesten 5 uker på vei allerede.
Jeg har bestandig vært plaget med urinveisinfeksjon, og har selvsagt nettopp klart å få meg en ny en, så nå går jeg på en 10 dagers selexin-kur, men legen min påstår at det ikke skal påvirke fosteret, verken medisinen eller selve infeksjonen. Og de er vist veldig flinke til å følge opp med ny urinprøve hver måned under hele svangerskapet, så jeg renger med at det går bra. Har forresten bestilt den første legetimen i dag. Da jeg ringe i morges, sa hun at det var vanlig å komme i uke 8 første gang, så jeg fikk time den 22.januar. Det blir spennende!
-
Siste blogginnlegg
Noen mødre...
Hadde besøk av H fra Bergen i dag. Hun har en liten gutt på ca seks måneder. Hun må virkelig være den mest stressa mora ever. Gla ikke alle mødre trenger å være sånn, da hadde i hvert fall ikke jeg orka å bli mor.
Tror ikke J blei så veldig frista til å få barn akkurat, han sa det til meg da de var gått at han ikke følte noe behov for barn ennå. Er vanskelig, for jeg har faktisk lyst på... Vet ikke om det bare er det at plutselig både E og N skal ha barn, for når jeg tenker mer på det så er det utrolig deilig å bare være oss to. Men hvem vet, kanskje det allerede er skjedd...
Men jeg er nok litt redd for at J ikke skal bli like lykkelig som meg. Det er så mye han ønsker seg... Men ikke barn.
Hvis jeg ikke er blitt gravid denne måneden tror jeg at jeg skal begynne på p-piller igjen. For da kan jeg ikke bli gravid før jeg har en sikker jobb. Vikariatet midd går jo ut i august, så hvis jeg skal ha baby må det bli rundt den tiden. Kan ikke gå hen å bli gravid noen måneder før vikariatet går ut, da er det i hvert fall helt sikkert at jeg ikke får noe mer jobb der, og da får jeg jo ikke perm heller!
Vi får se. Egentlig er det bare gravid jeg har lyst å være. Virker fint det.
- Les mer...
- 0 kommentarer
-
Bloggstatistikk
8 341
Totalt antall blogger12 606
Totalt antall blogginnlegg