Gå til innhold

A4-livet er komplett! -Livet som tobarnsmor


Teriyaki

Anbefalte innlegg

Hei hei!!

Snublet over denne boka ved en tilfeldighet,og fikk lyst til å følge med :)

Vi planlegger nr 2 nå, har bestilt time til fjerning av spiralen 1 Juli (men jeg tenker jeg skal få en tidligere time... blitt litt plaget i det siste med vondt i magen og kviser på haken :daane: )

Ble gravid med H 13 aug 2010 :) Hun ble født i slutten av April 2011 :) Ble veldig fort gravid,og håper selvfølgelig på det samme med nr2 :wink:

Er 31år, Mannen er 36år, hus,hund,biler og alt det der :)

Masse Masse lykke til!! Gleder meg til vi aktivt skal begynne å prøve :) Har ei bok som jeg har brukt som prøverdagbok,graviditetsdagbok og nå hverdagen med snart-treåringen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

blomkålris har konsistensen som ris synes jeg. Men smaker blomkål. Ville tro det absolutt fungerer til curry chicken :) Hopp i det og prøv. Har lyst til å gjøre det selv en dag. Lagde hjemmelaga blomkålsuppe til lunsj på lørdag og Mini elska det. Spiste 2 boller med suppe og var kjempefornøyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei!!

Snublet over denne boka ved en tilfeldighet,og fikk lyst til å følge med :)

Vi planlegger nr 2 nå, har bestilt time til fjerning av spiralen 1 Juli (men jeg tenker jeg skal få en tidligere time... blitt litt plaget i det siste med vondt i magen og kviser på haken :daane: )

Ble gravid med H 13 aug 2010 :) Hun ble født i slutten av April 2011 :) Ble veldig fort gravid,og håper selvfølgelig på det samme med nr2 :wink:

Er 31år, Mannen er 36år, hus,hund,biler og alt det der :)

Masse Masse lykke til!! Gleder meg til vi aktivt skal begynne å prøve :) Har ei bok som jeg har brukt som prøverdagbok,graviditetsdagbok og nå hverdagen med snart-treåringen :)

Hei og :velkommen:

Så koselig med flere lesere. :) Spennende med prøving på nr to! Vi har jo ganske jevnaldrende unger, så da er det artig å følge med hverandre. :) Hehe, ja mann, hus, bil, hund og alt det der..Det oppsummerer i grunn min status også :fnise:

Lykke til til deg også! :jepp: Titter nok innom dagboka di :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

blomkålris har konsistensen som ris synes jeg. Men smaker blomkål. Ville tro det absolutt fungerer til curry chicken :) Hopp i det og prøv. Har lyst til å gjøre det selv en dag. Lagde hjemmelaga blomkålsuppe til lunsj på lørdag og Mini elska det. Spiste 2 boller med suppe og var kjempefornøyd :)

Det skal prøves! Har ikke planlagt noen rismiddager kommende uke, men skal gjøre det uken etterpå. :)

Takk for tips :nigo:

Endret av Teriyaki
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal prøves! Har ikke planlagt noen rismiddager kommende uke, men skal gjøre det uken etterpå. :)

Takk for tips :nigo:

Gi meg tilbakemelding på om det funker :tommel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ifølge Babyverden starter min fruktbare periode den 18, det vil si nå på fredag, mens ifølge appen min starter den fruktbare perioden nå på onsdag. Dette forutsetter at jeg har en syklus på 28 dager da, noe jeg tviler på når jeg nettopp har sluttet på pillen. Samboer må vel sånn sett begynnte å hoppe av i svingen allerede på onsdag helt fram til EL er over. Skal ta EL-tester for å vite når jeg har hatt EL.

Kjedelig å måtte finne EL for å unngå den, men sånn blir det bare denne måneden. Neste EL derimot skal vi satse på befruktning. :)

Vil EL-testen bli gradvis sterkere noen dager i forkant av EL, og når jeg faktisk har EL så er streken like sterk eller sterkere som kontrollstreken? :klo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...Nå må samboer kanskje dra til Bergen allerede i morgen. Faren har visst blitt dårligere :( Han er på tur til moren sin nå, så jeg vet ikke nøyaktig hva som skjer, om det er cellegiften eller hva som er årsaken. Men det tyder i alle fall på at det går mot slutten. Er bare sånn fire uker siden vi fikk vite om kreften, så dette går jo så alt for fort. Ingen rekker jo å forberede seg. :sukk: Håper ikke det er så ille som det hørtes ut, men...Vi får se. Mannen er jo ikke blitt 70 enda, så det er så feil at han skal dø fra alle sammen. Spesielt med tanke på de små barnebarna som ikke blir å huske han noe særlig.

Midt oppi det hele så føler jeg meg SÅ alene. Det er nesten som at jeg ikke får lov til å føle noe rundt dette. Sa til sambo at jeg følte meg litt ekskludert fra familien, at nå som det var sykdom på ferde så var det nesten som om jeg ikke var en del av familien. Jeg skjønner jo at de vil ha alenetid, han, moren og søsteren, men det har ikke vært en eneste invitasjon eller noen ting. Som om jeg ikke skulle ha noe føleler rundt dette. Uansett, har bare fått slengt i trynet at dette ikke handler om meg. Av samboer da. Det er faktisk ganske sårende at når jeg uttrykker at jeg også har følelser rundt dette, og ikke bare de som står han aller nærmest, så får jeg bare beskjed om at det ikke handler om meg..Har aldri gitt noe som helst uttrykk om at det handler om meg, men jeg har da følelser jeg også..

Menmen..Får vel bare bite det i meg.. :sukk: Stakkars stakkars samboer og O som mister faren/bestefaren sin... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer: Så trist med O sin farfar :frown:

Det er trist at dere får så lite tid med han nå som dere vet at han er syk... Man får gjerne et ønske om å tilbringe mest mulig tid med den som er syk... Utrolig synd at du blir ekskludert,men det er nok neppe med vilje og viten... Har svigerinnen din mann, og blir han inkludert isåfall? Det beste er kanskje å ikke si noe,ettersom han synes du er egoistisk som sier det?

Hos oss så er Mannen sin pappa veldig syk av kreft (69år)... Han hadde det for 7 år siden, da fikk han behandling med hormoner og ble friskmeldt. Nå har det kommet tilbake og han ønsker ikke behandling...

Tenker at om du bare viser dem at du bryr deg ved å prate med dem og si at du tenker på dem så blir du kanskje inkludert... men akkurat nå som de har fått sjokkbeskjed om at han er så syk så blir det naturlig at det blir sånn som dette :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes å huske at EL testen ble strekere jo nærmere EL man kom i hvertfall :)

Hvorfor kan dere ikke bare pule på denne perioden? hvorfor vente en mnd? :) (sier ho som vil vente til juli :fnise: )

Skjønner jo følelsene dine. Men jeg har ikke veldig erfaring om dette. Svigerfar har også kreft, men går på hormoner for å holde det i sjakk. Men kan aldri blir frisk, så jeg venter bare på at han skal bli skikkelig syk. Mannen og familien fornekter og fortrenger hele greia, så lurer på hvordan dette skal gå :klo:

Du bør nok bare gjøre som Mokkon sier. Bare vise at du bryr deg og er der for mannen din. Spør om du får lov til å være sammen med de for du ønsker å vise støtte?

Tror jeg hadde prøvd å bite i meg mest mulig. At han kjefta på deg er vel litt typisk mannfolk som ikke vet hvordan de skal få ut vonde følelser? Ser for meg at min mann kunne gjort det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så trist for dere alle sammen :(

Skjønner godt at du blir lei deg når du ikke blir inkludert. Dere er jo samboere som har barn sammen, det er det samme som å være gift og en del av hverandres familier i mitt hode. Klart dette handler om deg også.

Håper mannen ikke mente det han sa, at det bare er et uttrykk for sorg og frustrasjon. Har du mulighet til å bli med og treffe svigerfaren din, da? Rekker O å treffe ham en gang til? Det må være forferdelig å bli holdt på avstand hvis du også har lyst til å ta farvel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer: Trist! Kreft er virkelig en fæl sykdom. Skjønner deg veldig godt og det er ikke noe godt å føle at en blir ekskludert, en vil jo så gjerne være der for samboeren sin i en slik situasjon i tillegg til at du trenger å få utløp for dine følelser. Det er kanskje noe dere kan snakke om senere, når denne perioden er over og dere ikke er like preget av den akutte situasjonen. Så kanskje det blir bedre dersom noe sånnt skulle skje igjen på et senere tidspunkt. Men som de andre sier så er nok det viktigste nå å bare vise at du er der for ham og vise at du bryr deg.

Og over til El-testing. Jeg har spandert på meg digitale tester denne måneden… Da slipper jeg å bli frustrert over tolkingen av testene. Tror LH stigningen er på det høyeste 24-48timer før egget slippes, så toppen skal være før EL hvis jeg har forstått det riktig.

Og til slutt en :klem: til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer: Så trist med O sin farfar :frown:

Det er trist at dere får så lite tid med han nå som dere vet at han er syk... Man får gjerne et ønske om å tilbringe mest mulig tid med den som er syk... Utrolig synd at du blir ekskludert,men det er nok neppe med vilje og viten... Har svigerinnen din mann, og blir han inkludert isåfall? Det beste er kanskje å ikke si noe,ettersom han synes du er egoistisk som sier det?

Hos oss så er Mannen sin pappa veldig syk av kreft (69år)... Han hadde det for 7 år siden, da fikk han behandling med hormoner og ble friskmeldt. Nå har det kommet tilbake og han ønsker ikke behandling...

Tenker at om du bare viser dem at du bryr deg ved å prate med dem og si at du tenker på dem så blir du kanskje inkludert... men akkurat nå som de har fått sjokkbeskjed om at han er så syk så blir det naturlig at det blir sånn som dette :klem:

Huff, ja kreft er noe drit! Klem til deg også som har syk svigerfar :klemmer:

Ja må bare vise at jeg bryr meg, men er vanskelig å vite hva man skal si. Det blir liksom ikke rett å si det samme som jeg ville sagt til pårørende av døende pasienter..Dette er jo familie, og det er jo en sorg for meg også.

Jeg synes å huske at EL testen ble strekere jo nærmere EL man kom i hvertfall :)

Hvorfor kan dere ikke bare pule på denne perioden? hvorfor vente en mnd? :) (sier ho som vil vente til juli :fnise: )

Skjønner jo følelsene dine. Men jeg har ikke veldig erfaring om dette. Svigerfar har også kreft, men går på hormoner for å holde det i sjakk. Men kan aldri blir frisk, så jeg venter bare på at han skal bli skikkelig syk. Mannen og familien fornekter og fortrenger hele greia, så lurer på hvordan dette skal gå :klo:

Du bør nok bare gjøre som Mokkon sier. Bare vise at du bryr deg og er der for mannen din. Spør om du får lov til å være sammen med de for du ønsker å vise støtte?

Tror jeg hadde prøvd å bite i meg mest mulig. At han kjefta på deg er vel litt typisk mannfolk som ikke vet hvordan de skal få ut vonde følelser? Ser for meg at min mann kunne gjort det samme.

Da satser jeg på at den er sterkere på onsdag. Gidder ikke teste hver dag enda, er jo bare på dag 8. :) Hehe, jeg skulle gjeeeerne prøvd denne måneden altså, men jeg vil helst ikke være veldig synlig gravid i august da jeg sannsynligvis blir å skrive kontrakt med en eller annen arbeidsplass. Da er det en fordel at det ikke synes slk at jeg faktisk får tilbud om jobb. ;) Hehe..

Ja, jeg vet ikke. Han har sagt mye rart til meg opp gjennom årene, for å si det sånn. Han er heldigvis mer moden nå da, men jeg vet han takler sånn der motgang dårlig. Han holder ting inne og blir bare irritert og får kort lunte. Kan lett ta det ut over meg. Har prøvd å få han til å snakke om det, men kan jo ikke tvinge han heller. :sukk: Er bare så synd han holder det inni seg. Samtidig må jeg jo bare respektere hans måte å takle det på.

Uff, så trist for dere alle sammen :(

Skjønner godt at du blir lei deg når du ikke blir inkludert. Dere er jo samboere som har barn sammen, det er det samme som å være gift og en del av hverandres familier i mitt hode. Klart dette handler om deg også.

Håper mannen ikke mente det han sa, at det bare er et uttrykk for sorg og frustrasjon. Har du mulighet til å bli med og treffe svigerfaren din, da? Rekker O å treffe ham en gang til? Det må være forferdelig å bli holdt på avstand hvis du også har lyst til å ta farvel.

Ja, det samme tenker meg. Men jeg må bare ikke ta det personlig. Mannen til svigerinnen min er heller ikke med til Bergen, og han har heller ikke vært med når de har møttes etter å ha fått den ene sjokkbeskjeden etter den andre. Først mulig kreft, så kreft, så kreft med spredning og nå død hver øyeblikk.

Han mente det i den forstand at jeg ikke skulle "klage" over hvordan jeg følte det i denne situasjonen (ikke at det var min intensjon, men antar han kan ha oppfattet det slik), men tror nok ikke han mener at jeg ikke har lov til å ha følelser rundt dette.

Jeg har nok ikke mulighet til det. Svigermor betaler samboer sin flybilett og hotellopphold. Vi har ikke råd til at jeg og O også resier. Dessuten er jeg usikker på hvor lurt det er å ta en 2,5-åring med på sykehuset hvor bestefaren holder på å dø. På samme tid hadde det kanksje vært lettere for O å forstå når den tid kommer at vi forteller at bestefar ikke kommer tilbake. Vet ikke, men jeg og O får nok ikke sett han igjen. :( Føler meg så dum. Sist jeg så han var da vi nylig hadde fått vite at det var spredning og at han skulle til Bergen om noen dager. Jeg klarte ikke å komme på noe og si, og siden han og svigermor ikke sa noe, men latet som ingenting, så fikk jeg meg ikke til å si noe spesielt...Slik var vårt siste møte liksom :sukk:

Jaja..Nå har samboer dratt, og jeg blir alene hjemme. Flyet går tilbake på torsdag. Antar han kommer hjem før dersom faren dør før den tid. Hvis ikke kan det jo hende han blir borte enda lengre. Hvis det nå er slik at han kommer til å dø innen få dager, så håper jeg det ikke tar for lang tid. Jeg har sett hvor utrolig slitsomt det er for pårørende og sitte der og "vente". Det er en skikkelig psyksisk belastning. På samme tid håper jeg han i alle fall holder ut til i morgen en gang slik at de får litt mer tid å forberede seg på. Vi trodde jo alle inntil i formiddag at han skulle komme hjem etter operasjonen han skulle ha etter påske.

Grunnen til at han er blitt så dårlig er fordi han har fått dobbelsidig pneunomi, dvs lungebetennelse. Når han da er svak av cellegift og kreft så skal det ikke så mye til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:klemmer: Trist! Kreft er virkelig en fæl sykdom. Skjønner deg veldig godt og det er ikke noe godt å føle at en blir ekskludert, en vil jo så gjerne være der for samboeren sin i en slik situasjon i tillegg til at du trenger å få utløp for dine følelser. Det er kanskje noe dere kan snakke om senere, når denne perioden er over og dere ikke er like preget av den akutte situasjonen. Så kanskje det blir bedre dersom noe sånnt skulle skje igjen på et senere tidspunkt. Men som de andre sier så er nok det viktigste nå å bare vise at du er der for ham og vise at du bryr deg.

Og over til El-testing. Jeg har spandert på meg digitale tester denne måneden… Da slipper jeg å bli frustrert over tolkingen av testene. Tror LH stigningen er på det høyeste 24-48timer før egget slippes, så toppen skal være før EL hvis jeg har forstått det riktig.

Og til slutt en :klem: til!

Takk for klem :)

Ja det kan være jeg tar det opp i ettertid, vi får se. :) Han var i alle fall snill og god før han dro i dag, så får håpe han innerst inne skjønner meg. Jeg sa til han at dette selvsagt ikke handlet om meg, men at jeg også hadde følelser rundt dette, at jeg hadde jo vært en del av familien i nesten syv år. At selv om mitt fokus var på å være der for han og familien hvis de trengte, så kunne jeg ikke unngå å kjenne på de vonde følelsene jeg også. Så sånn sett tenker jeg vi kanskje er ferdig med saken, for jeg tror han forstod meg, uten at vi har brukt så mye energi på å snakke om det.

Okei. Ja det er jo ikke så lett å bli klok på. Clearblue er så dyrt, så tror ikke jeg kommer til å benytte meg av det. I alle fall ikke i første omgang. :) Skal helgardere meg ved å ha sex hver tredje dag fra og med en uke etter mensen er ferdig. Satser på å treffe da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei, så trist. :(

Og selvfølgelig er det jo en sorg for deg og, du er jo også familie. Mannen din kunne nok taklet det på en annen måte, men å være rasjonell i en sånn situasjon som han er i er jo ikke nødvendigvis lett.

Uten sammenlikning for øvrig ble jeg litt sånn da hunden min døde i januar. Kjente jeg ble irritert og sint på min svigerfar som ble veldig lei seg for at hun døde, det var jo min hund og min sorg.

I ettertid tenker jeg jo ikke sånn, så forhåpentligvis kan mannen din anerkjenne din sorg etterhvert og. Den er jo helt reell selv om den er annerledes enn mannen din sin.

Klem til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok ikke mulighet til det. Svigermor betaler samboer sin flybilett og hotellopphold. Vi har ikke råd til at jeg og O også resier. Dessuten er jeg usikker på hvor lurt det er å ta en 2,5-åring med på sykehuset hvor bestefaren holder på å dø. På samme tid hadde det kanksje vært lettere for O å forstå når den tid kommer at vi forteller at bestefar ikke kommer tilbake. Vet ikke, men jeg og O får nok ikke sett han igjen. :( Føler meg så dum. Sist jeg så han var da vi nylig hadde fått vite at det var spredning og at han skulle til Bergen om noen dager. Jeg klarte ikke å komme på noe og si, og siden han og svigermor ikke sa noe, men latet som ingenting, så fikk jeg meg ikke til å si noe spesielt...Slik var vårt siste møte liksom :sukk:

Jeg aner ikke hva jeg selv ville gjort, men hvis du tenker at både du og O kunne trengt å treffe svigerfar/farfar en siste gang så ville jeg reist. Penger får være penger i en slik situasjon. Og kanskje kunne farfar tenke seg å se barnebarnet sitt også (hvis han er noenlunde klar og våken)?

Uff, tragisk situasjon :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ånei, så trist. :(

Og selvfølgelig er det jo en sorg for deg og, du er jo også familie. Mannen din kunne nok taklet det på en annen måte, men å være rasjonell i en sånn situasjon som han er i er jo ikke nødvendigvis lett.

Uten sammenlikning for øvrig ble jeg litt sånn da hunden min døde i januar. Kjente jeg ble irritert og sint på min svigerfar som ble veldig lei seg for at hun døde, det var jo min hund og min sorg.

I ettertid tenker jeg jo ikke sånn, så forhåpentligvis kan mannen din anerkjenne din sorg etterhvert og. Den er jo helt reell selv om den er annerledes enn mannen din sin.

Klem til deg!

Tuusen takk! :klemmer:

Og jeg kjenner igjen det med å sørge etter å ha mistet en hund. Jeg og samboer hadde en pinscher sammen som het Ziko. Han ble bare 2,5 år gammel. Døde av noe ukjent, men muligens en svært sjelden form for epilepsi. Ble rimelig traumatisert av måten det skjedde på også der jeg kjørte så fort jeg kunne til byen for å rekke vetrinærkontoret. Skjønte han var døende nemlig. Da vi svingte til venstre ved Grønnåsen-krysset så jeg på tannkjøttet hans, og det var helt grått. Fikk totalt panikk og hylte og gråt i bilen. Kom meg inn på vetrinærkontoret, de prøvde å gjenopplive, men det gikk ikke. Slet med både skyldfølelse for at jeg ikke kjørte tidligere enn jeg gjorde (vetrinær ba meg se ting an, så ventet en halvtime før jeg kjørte), og ikke minst det at stakkars Ziko hadde det så vondt og sorgen i seg selv over å miste han. Gråt og gråt og gråt den kvelden. Huff! Akkurat det der er en opplevelse jeg aldri kommer helt over, og jeg skjønner så indelig godt hvor vondt det er å miste hunden sin :klemmer: Og det var jo en så flott hund du hadde. :)

Men ja, man kan kanskje føle noen "stjeler" oppmerksomheten hvis dem sørger over noens død som man selv stod nærmere. Sorg er uansett ikke rasjonelt. Folk kan reagere på de merkeligste måter på det.

Takk for klem! :klemmer:

___

Jeg som starter mitt nye og sunne liv i dag sliter litt i dag pga. jeg er en typisk trøstespiser. Men har sålangt klart meg bra. Nettopp kost meg med en appelsin (de er jo sååå gode nå rundt påsketider), og skal spise ett knekkebrød eller to litt senere i dag. :) Men har VELDIG lyst på den kaka i fryseren altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hva jeg selv ville gjort, men hvis du tenker at både du og O kunne trengt å treffe svigerfar/farfar en siste gang så ville jeg reist. Penger får være penger i en slik situasjon. Og kanskje kunne farfar tenke seg å se barnebarnet sitt også (hvis han er noenlunde klar og våken)?

Uff, tragisk situasjon :klem:

Ja på en måte ønsker jeg det, men så har man jo ikke noe sted å gjøre av hunden heller. De som pleier å passe han er ikke hjemme. Nei, får eventuelt diskutere det med samboer i morgen, får jo ikke gjort noe i dag uansett. Tror absolutt det hadde vært godt å se han en siste gang, og kanskje godt for O og bestefaren og? Jeg er for øvrig ikke sikker på i hvilken grad han er tilstede. Jeg spurte samboer, og han sa han var ikke sikker, men trodde han var våken enda og lå med oksygenmaske. Samboer er ikke så flink til å spørre om slike ting, han tenker ikke over det, så han vet i grunn ikke helt hvilken tilstand han er i. Helsepersonellet anbefalte dem alle å komme i kveld, at de ikke ville tatt sjansen på å komme i morgen som opprinnelig var planlagt, så det tyder jo på at det kan gå veldig fort. For alt jeg vet kan han være død allerede i morgen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som starter mitt nye og sunne liv i dag sliter litt i dag pga. jeg er en typisk trøstespiser. Men har sålangt klart meg bra. Nettopp kost meg med en appelsin (de er jo sååå gode nå rundt påsketider), og skal spise ett knekkebrød eller to litt senere i dag. :) Men har VELDIG lyst på den kaka i fryseren altså.

Jeg har også kake i fryseren… Og jeg kan egentlig ikke ha sånnt liggende. Hører den roper… Men nå har jeg akkurat tatt to knekkebrød og skal lage meg en stor kopp te! Vi får være sterke sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også kake i fryseren… Og jeg kan egentlig ikke ha sånnt liggende. Hører den roper… Men nå har jeg akkurat tatt to knekkebrød og skal lage meg en stor kopp te! Vi får være sterke sammen!

Jeg har generelt blitt flink til å la ting være i fryseren. Har både kake, boller og kanelsnurrer der, men visse dager roper de veldig. I dag er det kaka som sagt :fnise:

Vi får være det ja :jepp: Klarer du det klarer jeg det :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...