Gå til innhold

A4-livet er komplett! -Livet som tobarnsmor


Teriyaki

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Uff, det var noe sånt, ja? Fryktet det.

Stor klem til deg og dere! :klemmer:

(Jeg kommer forøvrig ikke over at vi er ca. like gamle, utifra alt jeg har lest fra deg på forumet har jeg alltid innbildt meg at du er 10 år eldre enn meg :sjenert:)

Ja det var dessverre det. Takk for klem :klemmer:

Haha, sier du det? Er jeg sååå kjedelig? :ler: Jeg har hørt den der en del ganger før, så jeg lurer jo litt på HVA det er som gjør at folk tror jeg er eldre. :fnise: Har i grunn alltid uttrykkt meg på en måte som kanskje tilsier at jeg er eldre enn jeg er.

:klemmer:

Takk :klemmer:

90-modell? :sjenert:

23, blir 24 i november! :opplyser:

Men gift, vært sammen i 6,5 år+, snart to unger og skulle vært ferdig med masteren om under en måned, om jeg ikke fikk barn i stedet :fnise:

Hehe, ja er ca samme her, bare at jeg er ferdig med bachelor om åtte uker, og ingen master i sikte. ;)

:klemmer:

Takk :)

:klemmer: Så ufattelig trist at det kan jo ikke forstås om man ikke har opplevd det selv.

Utrolig snodig med den oppturen før de plutselig dør fort. Min farfar hadde det samme. Og da trodde farmor og tantene mine at han var så bra at de torde ta turen hjem imens og sove og spise. I mellomtiden døde han.. helt alene :(

Er mye rart med dette livet man aldri kommer til å forstå :klo:

Huff, sånt der har jeg hørt om før. I tillegg til at det er ganske typisk at når pasientene har de pårørende rundt seg, så "holder de ut" så lenge de kan, for de klarer liksom ikke å slippe taket, men så fort pårørende har dratt hjem for å dusje etter x antall dager med "venting", så slipper de taket. Eller når de får litt morfin å slappe av på.

:klem:

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ikke å multisitere alle hvis innleggene strekker seg ut over mer enn en side. Det gikk jo før :klo:

:klemmer:

Takk :klemmer:

:klemmer: :troeste:

Huff, vanskelig tid dette :klemmer:

Ja, det er det. Føler så utrolig med samboer og resten.

__

Vel, da er han død. Fikk melding av samboer halv ett i natt. Vi snakket bare litt på sms, for han ønsket ikke å prate i tlf enda, så han skal ringe meg i dag når han våkner, men han sendte melding halv tre og sa han ikke fikk sove. Det gjorde før øvrig ikke jeg heller. Tror jeg lå våken og tenkte og kvernet helt til klokken tre i natt.

Jeg hadde forresten missforstått han litt, eller så hadde han missforstått meg da jeg spurte, men svigerfar var visst både våken og klar så og si hele dagen i går. Sambo sa han var våken da vi snakket på sms i nitiden i går kveld. Vet ikke enda om hjertet bare plutselig stoppet eller om han gradvis gikk inn i komatøs tilstand, men det får jeg vel vite etter hvert. Er i alle fall glad for at han var våken så lenge, for da fikk de mer tid sammen. Han visste ikke at han var på tur til å dø da, de hadde tatt avgjørelsen, sammen med legen, om å ikke fortelle han at han kom til å dø når som helst, for at han skulle slippe dødsangsten.

Så ja..Nå er han død. Utorlig rart og trist å tenke på. Nå blir det begravelse og hele pakka. :sukk: Mon tro om man kan få sykemelding for sånt. Jeg skal i praksis på tirsdagen, og det er jo ikke mange dagene vi har lov til å være borte fra praksis uten dokumentasjon før vi ikke får praksisen godkjent...Hmmmm...

____________________________________

Så for å snakke litt om prøving i prøvedagboka... ;)

Tror jeg begynner å få symptomer på kommende EL. Er litt småøm i puppene og har fått økt utflod. Ikke noe tegn til slim enda, men. EL er forventet nå på mandag forutsatt at jeg allerede har stabil 28-dagers syklus, noe jeg egentlig tviler på. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tekola

Aaww, som leit! Godt han tydeligvis var klar, da! :klemmer:

Tror man kan få en form for sykemelding eller lignende ved dødsfall i nær familie.

Og du skriver ikke kjedelig, bare veldig reflektert! Derfor jeg antok at du var eldre :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk jenter :klemmer:

Han sa visst at han ikke ville mer, også tok han av oksygenmasken og døde kort tid etter.

Nå skal jeg snart til svigerbestefar for å overbringe dødsbudskapet. Huff jeg gruer meg! Men de ønsket ikke å si det på tlf, og han har jo kols så han er jo ikke ved god helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kondolerer så mye, Teriyaki :trist:

Mange klemmer til deg og dine :hjerte: Ta vare på hverandre i denne tiden!

Huff, så leit :klemmer: Sender varme tanker nordover :troest:

Kondolerer :( Så trist.

Beklager sorgen :klemmer:

Takk dere! :klemmer:

Det er skikkelig rart å tenke på at han er borte. Skjønner det liksom ikke helt. Av og til blir jeg plutselig tom inni meg og kjenner tårene presse litt på, men så kan det gå en stund igjen hvor jeg føler meg rimelig normal.

Ser veldig fram til å få sambo hjem i morgen. Det blir nok en del gråting, så jeg vet ikke helt om O skal få overnatte en natt hos mamma? Da blir jeg å levere han før samboer kommer hjem så klart, sånn at O ikke føler han blir satt bort med en gang pappaen kommer hjem. Kommer jo også an på hva samboer vil. På en side tenker jeg han veldig gjerne vil se sønnen sin igjen, men på en annen side tror jeg han føler behov for å ta litt time out og kjenne på følelsene sine uten å samtidig måtte være i rollen som pappa.

Vet ikke jeg, hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faen altså! Nå føler jeg meg som verdens verste person!!

Jeg er ganske reservert av meg, og er ikke alltid så lett å komme innpå. Har jo "myknet" opp i forhold til svigers og alltid hatt en hyggelig tone. Svigermor kan jeg snakke med personlige ting om, selv om vi ikke gjør det så ofte, men..Svigerfar har jeg liksom aldri hatt noen lange, gode samtaler med. Vi snakket jo sammen, men jeg føler kanskje jeg har virket uinteressert. Har spurt hvordan det går og har ikke vært unnvikende når han har tatt initiativ til samtaler med meg, men JEG har ikke tatt det store initiativet. I januar hadde jeg til og med en periode hvor han irriterte meg fordi han bare gikk rett inn til oss i tide og utide. Riktig nok fordi han ville gå på tur med hunden, men det er jo ikke alltid det passer at svigerfar bare kommer rett inn døra..

Har så utrolig dårlig samvittighet. Føler meg som DEN sure kjerringa. :( Jeg gav han en klem da han skulle til Bergen for første behandling, og sa lykke til, men jeg sa ikke stort sist vi så hverandre. Vi småpratet litt, det var det. Ingen klem, ingenting annet. Det er så dumt at jeg skal være så lukket og så vanskelig å komme innpå. Jeg gjør det ikke med vilje, jeg er sånn ovenfor alle. Til en viss grad ovenfor min egen far også. Tørr ikke ta opp hvor skuffet jeg er over pappa en gang, fordi jeg ikke orker å vise pappa hvor såret jeg er (lan historie som jeg ikke tar her, ikke nå i alle fall).

Har snakket lenge med R (samboer) etter O la seg. Det var godt med en lang samtale, men det gjorde også vondt. Når vi la på begynte jeg bare å gråte, og siden har tårene trillet. Både fordi jeg sørger over den snille og hjelpsomme sivgerfaren min, fordi jeg har dritdårlig samvittighet og føler meg som ei elendig svigerdatter og fordi hjertet mitt blør for alle som stod han så nært...

Jeg og mine issues altså..Det ødelegger sånn for meg, likevel klarer jeg ikke å være mer åpen, sprudlende og pratsom. Jeg får det ikke til. Har allerede utviklet meg mye, var HELT lukket for åtte-ni år siden..

Sorg er en merkelig greie. Her går man 20 timer fra man får budskapet til man får en reaksjon. Vel, et par tårer har jeg felt tidligere i dag, men det er først nå jeg har kjent litt mer skikkelig på det. Hadde det ikke vært for at R er den som trenger og som skal få trøst her, så hadde jeg virkelig søkt trøst hos han nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tekola

Jeg ville snakket med ham angående om dere skal sende O til mormoren eller ikke, og hva han følte er riktigst for seg!

Uff, det er ikke godt å gå rundt med sånne følelser! Sorg er en merkelig greie. Man kan føle seg helt uberørt, eller felle et par tårer, og så plutselig treffer det en, totalt uventet. :klemmer:

Delt sorg er halv sorg, er det noe som heter. Så jeg håper dere finner trøst i hverandre når R kommer hjem! :kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg ville snakket med ham angående om dere skal sende O til mormoren eller ikke, og hva han følte er riktigst for seg!

Uff, det er ikke godt å gå rundt med sånne følelser! Sorg er en merkelig greie. Man kan føle seg helt uberørt, eller felle et par tårer, og så plutselig treffer det en, totalt uventet. :klemmer:

Delt sorg er halv sorg, er det noe som heter. Så jeg håper dere finner trøst i hverandre når R kommer hjem! :kose:

Ja vi har snakket om det, og skal bestemme oss i morgen. :)

Nei det er kjipe følelser å ha. Jeg er ikke overlegen, men kan av og til oppfattes sånn fordi jeg er stille av meg og foretrekker ofte å bare sitte og høre på de andre som prater. Skulle ønske jeg hadde snakket mye mer og gitt mer av meg selv. For jeg hadde virkelig ingenting i mot svigerfar, tvert i mot. Han var veldig snill og god, og O var (er) så glad i han.

Ja vi skal være der for hverandre, men jeg kan ikke ta noe særlig plass framover. Det er jo R som har det verst og som må prioriteres. Kan ikke akkurat begynne å gråte foran han og søke trøst. Kan jo gråte selvsagt, men jeg må jo være der for han, ikke omvendt. Det var godt å snakke med han i dag da. Det tror jeg nok han også syntes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipt å sitte med slike følelser nå, men også naturlig. Man tenker på det som har vært og hva som kunne blitt annerledes. Du må ikke føle at det er noe galt med din personlighet. Ikke alle er åpne personer som synes det er lett å gi av seg selv. Jeg er sikker på at svigerfar satte pris på deg akkurat som du er! Det at han kom rett inn døra til dere er jo et tegn på tillit.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipt å sitte med slike følelser nå, men også naturlig. Man tenker på det som har vært og hva som kunne blitt annerledes. Du må ikke føle at det er noe galt med din personlighet. Ikke alle er åpne personer som synes det er lett å gi av seg selv. Jeg er sikker på at svigerfar satte pris på deg akkurat som du er! Det at han kom rett inn døra til dere er jo et tegn på tillit.

:klem:

Takk for det. :)

Jeg er jo veldig åpen, inkluderende og happyhappy med dem jeg virkelig er trygge på, som mine nære venner jeg har hatt i alle år, men ja. Jeg får jo ikke gjort noe med det dessverre, men jeg skal prøve å åpne sinnet mitt litt mer og inkludere svigermor enda mer i livet mitt. Jeg er jo kjempenær mamma og går alltid til henne når jeg har spørsmål eller noe jeg vil snakke om, men skal forsøke å åpne meg mer for svigermor også. For hun er ei flott dame, selv om hun av og til kan være litt vel dominerende.

Men off, stakkars svigermor.. :sukk: Enke i en alder av 52 år.. :sukk: Er en del aldersforskjell mellom dem altså. Svigerfar skulle blitt 70 i oktober.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som feiler O? Både i går og i dag har han sovet skikkelig lenge. Han sover enda, klokken er snart ni :hakeslepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...