For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er vel et 3. alternativ også? At han faktisk er interessert i noe mer?

Vanskelig det der altså. Om du venter så risikerer du å få mer følelser og evt. bli enda mer såret om han ikke vil noe mer, men du kan også gi han tid til å få mer følelser for deg. På den andre siden så kan det tenkes at han holder igjen, og evt trekker seg vekk fordi han er redd for å få følelser om han tror at du ikke er interessert i noe mer. Jeg heller alltid til å være helt ærlig jeg altså. Og om han stikker så, ok, da var det ikke meningen.

Anonymkode: 649bf...9c3

Ja jeg er egentlig en person som pleier å være ærlig om alt. Så heller mot det jeg også, men er jo så redd for å "miste" han på en måte. Jeg merker jo at han for.eks ikke er så glad når jeg skal ut på byen, redd jeg skal være med noen andre osv, men sånn kan man jo være selv om man ikke har følelser. Uff nei må nok ta en prat istedenfor å gruble. 

Anonymkode: 5d3eb...3e5

[AnonymBruker]

Holder på med en fyr nå, holdt på siden november ca, så noen mnd har gått. Vi er ekslusive, men enda ikke tatt denne "praten". Når er det vanlig å definere seg som kjærester? 

Anonymkode: 8338b...49f

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Holder på med en fyr nå, holdt på siden november ca, så noen mnd har gått. Vi er ekslusive, men enda ikke tatt denne "praten". Når er det vanlig å definere seg som kjærester? 

Anonymkode: 8338b...49f

Det kommer jo veldig ann på hva man selv vil og hvor langt dere er "i løpet". Spør du meg er jo de fleste i praksis kjærester lenge før de sier det gøyt. Eksklusive og datet i 3, snart 4 mnd er for meg ganske godt på vei i alle fall. Vil du bli sammen med han så ville jeg bare sagt det nå.

Anonymkode: 9f39f...c19

[LadyL]

Tror jeg også plutselig har havnet i en slags mellomfase igjen - 1 år siden det ble slutt med eksen. Herre så deilig det er 

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Holder på med en fyr nå, holdt på siden november ca, så noen mnd har gått. Vi er ekslusive, men enda ikke tatt denne "praten". Når er det vanlig å definere seg som kjærester? 

Anonymkode: 8338b...49f

Dette tror jeg varierer mye. Når jeg var ung ble man stort sett kjærester etter 3-4 dater, man var jo ung og fri og hadde ingen andre å ta hensyn til, så man kjørte på. Og var man ikke interessert i å bli kjæreste så ble det gjerne avklart tidlig. men tror det har endret seg litt nå.

Nå er jeg på andre runde, og har barn å ta hensyn til. Dvs at jeg vil være veldig sikker på at jeg ser en fremtid med vedkommende før jeg definerer han som kjæreste, offentlig. Selv om han i praksis allerede er som en kjæreste på mange måter når vi er alene. Jeg ønsker ikke at barna skal oppleve at kjærester kommer og går, i den grad jeg kan klare å begrense det (man har jo uansett aldri noen garanti for om forhold vil vare). Så jeg tenker at 6 mnd er et minimum for meg, kan godt vente et år også. Men spørsmålet er vel mer hvor lenge man klarer (og ønsker) å holde det skjult.

Anonymkode: 649bf...9c3

[Noht]

På Monday, February 20, 2017 den 11.44, Inwe skrev:

Måtte bare lese gjennom gamle innlegg her. Mye frustrasjon i datingfasen gitt. Han flyttet faktisk fra meg og til hjemstedet sitt (4t unna med bil) der han bodde hos sin far. Jeg dro opp første helga og da ble det mye frem og tilbake. Jeg sa jeg ikke orket avstand når ting ikke var definert og ga han et ultimatum som han kunne tenke på til helga etter. Dro på besøk da også, og da ble han med meg hjem igjen. Vi flyttet fort ut av leiligheten min og inn i et felles hus, så nå er vi samboere ❤ Til tross for en veldig turbulent mellomfase der han forsøkte omtrent alt for å komme seg unna meg (han skulle jo ikke ha et forhold) klarte han heldigvis ikke holde seg unna. 

Jøss. Har du noen tips til oss andre? Hvis han forsøkte å komme seg unna deg. Hvordan dro du han inn? 

[Duftavsommerregn]

På 15.8.2011 den 16.04, AnonymBruker skrev:

Jeg ble kjent med en gutt på byen for noen uker siden. Vi har bare truffet hverandre ute på byen etter det. Det har endt med sex hver gang. Han tar bare kontakt i helgene og det skuffer meg. Vi har det veldig koselig når det bare er oss to sammen. Han har sagt han er interessert, men holder meg allikevel på avstand. Merker jeg begynner å bli betatt av han jo mer jeg ser han og det skremmer meg. Han sier han ikke er typen som bare er ute etter sex og sånn.

 

Igår var han skikkelig kald. Det første han sa når vi våknet opp sammen var om han skulle kjøre meg hjem. Han ville ikke kose, og jeg følte meg bare i veien. Han sendte meg ikke noen meldinger etter helga heller. Jeg har sendt han meldinger, og han har jo svart. Men begynner å tro han bare gjør det for å være høflig. Vet ikke hva han vil..

Hva med å vente med sex til man har en relasjon med vedkommende som går ut over den vanlige forelskelsen ? Er ikke vedkommende interessert i dette så er det ikke noe å hente der, da det bare begjær alt sammen. Du kan ikke basere et forhold på dette. Viser man interesse for hverandre bør man gå inn med alt, eller la det være. Det er mitt syn på saken.

[Inwe]

7 timer siden, Noht skrev:

Jøss. Har du noen tips til oss andre? Hvis han forsøkte å komme seg unna deg. Hvordan dro du han inn? 

Nja. Jeg gjorde vel egentlig ikke så mye. Jeg oppførte meg som kjæresten hans da det falt meg mest naturlig. Inkludert alt, sjalusi, drama, krangler og selvfølgelig kos, turer, ferie, dater, sex og alt det som er kos. 

Også var jeg dønn ærlig hele tiden. Fortalte hva jeg følte, når jeg ble lei meg, hvem jeg var sjalusi på osv osv. 

Men tror det bare var flaks. Han var nok like interessert i meg som jeg var i han, og når jeg fortalte at jeg for egen del snart måtte avslutte om han ikke bestemte seg ble han veldig redd for å miste meg.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Inwe skrev:

Nja. Jeg gjorde vel egentlig ikke så mye. Jeg oppførte meg som kjæresten hans da det falt meg mest naturlig. Inkludert alt, sjalusi, drama, krangler og selvfølgelig kos, turer, ferie, dater, sex og alt det som er kos. 

Også var jeg dønn ærlig hele tiden. Fortalte hva jeg følte, når jeg ble lei meg, hvem jeg var sjalusi på osv osv. 

Men tror det bare var flaks. Han var nok like interessert i meg som jeg var i han, og når jeg fortalte at jeg for egen del snart måtte avslutte om han ikke bestemte seg ble han veldig redd for å miste meg.

Jeg tror nok det bare var flaks ja. Å nesten måtte gå til skrittet å true noen til å inngå et forhold med en, er vel ikke akkurat det mest sjarmerende for de fleste uansett kjønn. Og dette var jo et klassisk tilfelle av "leke ekstremt hard to get" fra hans side, pleier å være dama som tar den rollen, men her var det altså mannen som ville bli løpt etter.

Anonymkode: 036c8...d40

[Inwe]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror nok det bare var flaks ja. Å nesten måtte gå til skrittet å true noen til å inngå et forhold med en, er vel ikke akkurat det mest sjarmerende for de fleste uansett kjønn. Og dette var jo et klassisk tilfelle av "leke ekstremt hard to get" fra hans side, pleier å være dama som tar den rollen, men her var det altså mannen som ville bli løpt etter.

Anonymkode: 036c8...d40

Nja. Han ville ikke bli løpt etter, han ville bare ikke ha et forhold. Han lekte aldri hard to get. Truet han gjorde jeg heller ikke, jeg hadde trekt meg unna for egen del om han ikke bestemte seg.

Det ligger så uendelig mye mer bak dette da han har levd et veldig annerledes liv enn de fleste andre.

Han har forsåvidt sagt at han ikke liker helt at jeg tok jakta. Han følte jeg tok fra han manndommen (ja, han er en matcho alfa mannemann (iallefall i følge seg selv)).

Endret 23. februar 2017 av Inwe

[AnonymBruker]

Vi ble et par til slutt  Tok bare to år med mellomfase!! Vi har fortsatt avstandsforhold, men nå går det ikke mer enn ti dager mellom hver gang vi møtes (og da har vi som oftest ca. en uke sammen) og til høsten skal bli begge flytte til et nytt land sammen, så blir det ikke mer avstand (dette er et land jeg uansett skulle flytte til for studier, og han ønsker å flytte med meg).

Kunne ikke vært lykkeligere. Jeg visste han var drømmemannen, noe som var grunnen til at jeg ikke ville gi meg, og nå har vi det helt fantastisk. 

Anonymkode: c4d81...08a

[AnonymBruker]

Jeg et ferdig med alle faser, deilig å være singel.

Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil uten å måtte ta noe som helst hensyn 😊

Anonymkode: 3f28f...f84

[AnonymBruker]

På ‎20‎.‎02‎.‎2017 den 10.13, AnonymBruker skrev:

Jeg svever fortsatt på skyer! 5 dater til nå, og det blir bare bedre og bedre! Nei, jeg er ikke forelsket ennå altså, men er definitivt veldig betatt. Foreløpig så sjekker han ut ALLE punktene jeg har satt som viktige for meg når det gjelder å møte en ny mann. Han overgår forventningene. Så nå tar jeg meg selv i å lete etter noe negativt, for han er liksom litt FOR bra...

Men har bestemt meg for å la være å tenker, og bare nyte. Vi har allerede hatt en liten prat og avtalt å være veldig ærlig med hverandre her. Dvs at hvis en av oss føler at det ikke helt går veien så skal vi si det med en gang. (vi er nok en smule skadeskutte begge to) Og ja, vi ønsker begge at dette skal bli noe varig. Veldig deilig å ha det som utgangspunkt, uten noen tvil. Og heldigvis er han flink til både å sende og å svare på meldinger og snaps. Faktisk tror jeg han sender først oftere enn meg. Så jeg slipper å tvile på interessen. Skal møtes igjen i kveld, gleder meg!

Anonymkode: 649bf...9c3

Snakk om å gå på trynet.. Etter en hyggelig 6. date også, så gikk det to dager, før jeg fikk telefon om at han følte at det ikke var riktig å gå videre. Forsåvidt greit nok, men man blir jo litt satt ut når han har vært veldig på helt fram til to dager før. Han kom jo med roser og alt.

Jaja, heldigvis hadde jeg ikke rukket å få mye følelser. Men man blir jo skuffet når man føler at man virkelig hadde funnet noen som passet rett inn i bildet av det jeg ønsker meg. jaja. Bedre at han trakk seg nå enn senere. Holdt jo løftet om å være helt ærlig hele veien.

Anonymkode: 649bf...9c3

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakk om å gå på trynet.. Etter en hyggelig 6. date også, så gikk det to dager, før jeg fikk telefon om at han følte at det ikke var riktig å gå videre. Forsåvidt greit nok, men man blir jo litt satt ut når han har vært veldig på helt fram til to dager før. Han kom jo med roser og alt.

Jaja, heldigvis hadde jeg ikke rukket å få mye følelser. Men man blir jo skuffet når man føler at man virkelig hadde funnet noen som passet rett inn i bildet av det jeg ønsker meg. jaja. Bedre at han trakk seg nå enn senere. Holdt jo løftet om å være helt ærlig hele veien.

Anonymkode: 649bf...9c3

Kjipt! Jeg har vært der to ganger i fjor, alt virket så bra, vi møttes ofte og var sammen lenge, men plutselig ble det stille og skjønte at han ikke ville mer. Jeg lurer litt på hva som egentlig skjer i hodene på disse guttene. Jeg er ikke for å prøve altfor hardt for lenge, men jeg tror mange er veldig utålmodige og ikke investerer nok tid. Dater selv en ny fyr nå, vi har bare møttes 2 ganger, men det har gått veldig bra. Er derimot stressa over at han plutselig skal avlyse 3. møte, enda han har skrevet meldinger flere ganger om at han gleder seg til det.

Anonymkode: 9f39f...c19

[AnonymBruker]

Vi har pratet sammen daglig i over tre måneder nå. Kjente hverandre i flere år før vi på en måte møttes på nytt helt tilfeldig. Bor ikke på samme sted, men har han har familie der hvor jeg bor, har besøkt hverandre en del allerede.

Han prater om ting han vil vi skal gjøre sammen, steder vi kan dra til, og slike ting. Vi har like verdier, politiske syn, deler noen interesser og går utrolig godt sammen. Jeg kan se for meg han long-term, det tror jeg faktisk aldri har skjedd før, ikke en gang med eksen.

Det er greia da. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å få meg kjæreste sånn nå, fordi nesten samtidig som vi begynte å prate gikk jeg ut av et forhold jeg over lengre tid ikke var lykkelig i (vi var bl.a. uenige om viktige ting som barn/ikke barn, fremtidig bosted og reising). Men han jeg da er i mellomfase med nå er så utrolig bra, og det føles så utrolig godt! Jeg vil ikke miste han på grunn av at det "kan se rart ut" for andre, det er jo kjipt for eksen - men nå regner jeg jo med at også han har gått videre etterhvert. Var veldig var på om det var en rebound først, men jeg tror ikke det da jeg emosjonelt reboundet en stund før jeg avsluttet forholdet (avstandsforelskelse jeg ikke gjorde noe med).

Er også litt redd for at han kanskje ikke tørr å satse helt siden jeg er ganske ferskt "ute" av noe annet, selv om jeg i en god stund har vært helt ferdig med det. Jeg er så utrolig forelsket, og jeg har så sykt lyst å være sammen med han (altså, savner ikke å ha en kjæreste "for å ha", det er spesifikt han jeg vil være sammen med). Får vel ta tiden til hjelp, vil heller være tålmodig enn å kjøre for hardt på, men kunne tenkt meg å iallfall avklare at vi f.eks er eksklusive (tror vi er det i praksis, men det er noe med å liksom få det litt "offisielt"). Kjenner jeg er usikker på hvordan jeg bør (eller om jeg bør la han) gå frem, siden det er så utrolig lenge siden jeg har vært i en situasjon hvor dette må avklares. 

Anonymkode: 930cf...ad9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjipt! Jeg har vært der to ganger i fjor, alt virket så bra, vi møttes ofte og var sammen lenge, men plutselig ble det stille og skjønte at han ikke ville mer. Jeg lurer litt på hva som egentlig skjer i hodene på disse guttene. Jeg er ikke for å prøve altfor hardt for lenge, men jeg tror mange er veldig utålmodige og ikke investerer nok tid. Dater selv en ny fyr nå, vi har bare møttes 2 ganger, men det har gått veldig bra. Er derimot stressa over at han plutselig skal avlyse 3. møte, enda han har skrevet meldinger flere ganger om at han gleder seg til det.

Anonymkode: 9f39f...c19

Ja, man blir jo sittende og lure litt på hva som skjedde. Nå skal det sies at sist jeg datet var det jeg som avsluttet det, men der hadde han nok sett det komme, for jeg ble veldig reservert den siste tiden mens jeg gikk og grublet. Nå satt han jo og pratet om hvor gjerne han ville vise meg hjemstedet sitt (barndomshjemmet) i det ene øyeblikket, og så over i det neste. Nesten så man lurer på om man har sagt noe galt, eller at det plutselig dukket opp noen andre... Men sånn er det bare noen ganger. Finnes flere fisker i havet heldigvis. 

Anonymkode: 649bf...9c3

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye som er beskrevet i denne tråden, og kjenner virkelig på usikkerheten. 

Har datet en mann over en måneds tid. Han tok veldig mye initiativ på starten og jeg var veldig skeptisk. Fant så ut at jeg ikke trengte å være skeptisk og at jeg trives godt med han. Helgen som var hadde vi en halvveis plan om å møtes, men det ble ingenting av grunnet veldig forståelige omstendigheter fra hans side.

Avventer derfor å ta kontakt om å møtes igjen og synes det er opp til han, ettersom det var han som måtte avlyse. Selv om det kun fortsatt er mandag klarer jeg ikke gjøre annet enn å tenke på hvorfor han ikke avtaler et neste møte med meg. Jeg blir helt forvirret. 

Anonymkode: f1778...282

[AnonymBruker]

På 25.11.2015 den 22.00, Rammfrø skrev:

Jeg er i mellomfasen med en fyr nå som det har gått veldig fint med. Vi har felles interesser, mål i livet, ønsker, behov, osv. Vi har en fin tone, kjemi, samme humor, osv. Alt er koselig. Vi har hatt våre nedturer og oppturer, egentlig ikke så mye nedturer men det ordnet seg fordi vi snakket ut om ting.

Nå er han plutselig helt snudd rundt! Vi hadde t.o.m vår første krangel her om dagen. Det var blitt lite tid til å finne på noe pga nå er det mye for han å gjøre med skolearbeid (eksamener). Vi snakket og alt var fint forrige uke, vi hadde en date som gikk bra og han hadde egentlig ikke tid til daten så det setter jeg stor pris på. Men legg merke til at denne uken bruker han gjerne utrolig lang tid på å svare meg, og han setter aldri i gang samtaler med meg. Han er aktiv på fb fortsatt men velger å ikke lese mine meldinger som regel.

Jeg prøvde å få til et møte igjen den helgen men han ville ikke. I helgen sluttet han også med å bruke de typiske flørtesymbolene og snakkemåten med meg også. Han ble kortere og kortere når han svarte og viser ingen genuin interesse i meg lengre. Vi har datet i 2mnder og dette har vart snart en uke. Når vi kom i krangel var det misforståelser, han beklaget til meg og mente det ikke, vi snakket ut om det for å så snakke vanlig etterpå helt til han sluttet å svare meg som vanlig. Det gikk en hel dag uten snakk, og i dag forsøkte jeg å prate litt med vanlig tone. Han virker fortsatt irritert og avvisende. Jeg prøvde å lage nye planer for å finne på noe men han svarte "Jeg er ikke helt sikker på hva som skjer til helgen etter jeg har levert, får se".

Har hatt dårlige erfaringer der ting er bra men så fader de meg ut eller dumper meg uten å våge konfrontasjon. Den største grunnen til at jeg blir bekymret er at han oppfører seg lignende. Han jeg dater nå er en veldig ærlig person som alltid tar opp ting med meg hvis noe plager han. Bør jeg ha en bekymring over at han ignorerer meg og er kald, eller bør jeg vente til han er ferdig med det han må gjøre og se om han kommer til meg? Hvis han ikke er interessert i meg lengre ser jeg ikke vitsen med å ordne en krangel. Jeg sliter virkelig med å ikke bekymre meg for dette er en fyr jeg virkelig ser for meg et forhold med.

For å legge til: Jeg innser at selvfølgelig er han opptatt med noe viktig og jeg virker litt masette på han. Har noen lignende erfaringer? Hva gjorde dere? Hva funket og ikke funket?

Han er  eksamensperiode og konser om det. Bare respekter det...

Anonymkode: d12d9...ee5

[AnonymBruker]

På ‎27‎.‎02‎.‎2017 den 9.38, AnonymBruker skrev:

Snakk om å gå på trynet.. Etter en hyggelig 6. date også, så gikk det to dager, før jeg fikk telefon om at han følte at det ikke var riktig å gå videre. Forsåvidt greit nok, men man blir jo litt satt ut når han har vært veldig på helt fram til to dager før. Han kom jo med roser og alt.

Jaja, heldigvis hadde jeg ikke rukket å få mye følelser. Men man blir jo skuffet når man føler at man virkelig hadde funnet noen som passet rett inn i bildet av det jeg ønsker meg. jaja. Bedre at han trakk seg nå enn senere. Holdt jo løftet om å være helt ærlig hele veien.

Anonymkode: 649bf...9c3

Og nå sliter jeg... For han fortsetter å ta mye kontakt. Sender mye snaps (også direkte til meg, dvs personlige som han ikke sender til andre). I tillegg til at vi møtes jevnlig pga felles interesser (det var jo sånn vi møttes), og han tar jo sørenmeg mer kontakt med meg der også nå enn han noengang har gjort tidligere. Så jeg blir litt forvirret. Joda, vi avtalte å fortsette å være venner, men jeg blir jo helt forvirret av dette. Jeg tviler nemlig sterkt på at han har sånn type kontakt med andre venninner. Og selv om jeg sier til meg selv at han kun ønsker vennskap, så begynner jo håpet selvfølgelig å gro om at det kanskje er noe mer der...

Idioti. Man klamrer seg til de halmstråene som er. Det han sa. Om at han var veldig interessert. Og trodde det skulle bli bra, men så føltes det ikke helt riktig. Og han var usikker på om han bare ikke var klar for et forhold. Og når han sa det så tenkte jeg bare at det var jo en litt feig måte å si at man ikke er interessert på, at følelsene ikke er der. Men nå begynner jeg selvfølgelig å lure på om dette kanskje var sakens kjerne likevel. At han kanskje trenger tid? For det er litt småkomplisert. Bl.a. så kjenner han x-en min (faren til mine barn). Nå har vi et bra forhold, og det er ingen grunn til at det skulle skapt problemer. Men det kan jo likevel ha føtes litt rart kanskje. Og han selv er bare separert. Har vært det i 2 år, men ikke fått somlet seg til å ta ut full skilsmisse. Enda ekskona har ny kjæreste. Han sa at han aldri ville gå tilbake til henne. Men kanskje er han ikke helt ferdig med det likevel. (han hadde datet såvidt, men ikke gått spåass langt med noen som han gjorde med meg etter bruddet). Og jeg vet at han vil gjøre alt for ungene sine. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det blir hardt å finne en som matcher "drømmemannen" min så godt som han. Og jeg skjønner ikke hvordan det jeg så av følelser hos han kan forsvinne sånn over natten. Så feil er det ikke mulig å ta. Så da lurer jeg da. Skal jeg opprettholde kontakten? Gi han tid, og se om han kanskje kan bli klar for noe mer? Eller skal jeg lukke døra og gå videre? Da tror jeg i tilfelle jeg må kutte det meste av kontakt med han, for sånn som det er nå vil jeg nok sammenligne alle menn med han, og slite med å gå videre.

Og det rådet jeg ville gitt meg selv er nok å lukke døra å gå videre. Pokker altså, at man skal la disse mannfolka rote til alt.Fucke hodet fullstendig.

Anonymkode: 649bf...9c3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og nå sliter jeg... For han fortsetter å ta mye kontakt. Sender mye snaps (også direkte til meg, dvs personlige som han ikke sender til andre). I tillegg til at vi møtes jevnlig pga felles interesser (det var jo sånn vi møttes), og han tar jo sørenmeg mer kontakt med meg der også nå enn han noengang har gjort tidligere. Så jeg blir litt forvirret. Joda, vi avtalte å fortsette å være venner, men jeg blir jo helt forvirret av dette. Jeg tviler nemlig sterkt på at han har sånn type kontakt med andre venninner. Og selv om jeg sier til meg selv at han kun ønsker vennskap, så begynner jo håpet selvfølgelig å gro om at det kanskje er noe mer der...

Idioti. Man klamrer seg til de halmstråene som er. Det han sa. Om at han var veldig interessert. Og trodde det skulle bli bra, men så føltes det ikke helt riktig. Og han var usikker på om han bare ikke var klar for et forhold. Og når han sa det så tenkte jeg bare at det var jo en litt feig måte å si at man ikke er interessert på, at følelsene ikke er der. Men nå begynner jeg selvfølgelig å lure på om dette kanskje var sakens kjerne likevel. At han kanskje trenger tid? For det er litt småkomplisert. Bl.a. så kjenner han x-en min (faren til mine barn). Nå har vi et bra forhold, og det er ingen grunn til at det skulle skapt problemer. Men det kan jo likevel ha føtes litt rart kanskje. Og han selv er bare separert. Har vært det i 2 år, men ikke fått somlet seg til å ta ut full skilsmisse. Enda ekskona har ny kjæreste. Han sa at han aldri ville gå tilbake til henne. Men kanskje er han ikke helt ferdig med det likevel. (han hadde datet såvidt, men ikke gått spåass langt med noen som han gjorde med meg etter bruddet). Og jeg vet at han vil gjøre alt for ungene sine. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det blir hardt å finne en som matcher "drømmemannen" min så godt som han. Og jeg skjønner ikke hvordan det jeg så av følelser hos han kan forsvinne sånn over natten. Så feil er det ikke mulig å ta. Så da lurer jeg da. Skal jeg opprettholde kontakten? Gi han tid, og se om han kanskje kan bli klar for noe mer? Eller skal jeg lukke døra og gå videre? Da tror jeg i tilfelle jeg må kutte det meste av kontakt med han, for sånn som det er nå vil jeg nok sammenligne alle menn med han, og slite med å gå videre.

Og det rådet jeg ville gitt meg selv er nok å lukke døra å gå videre. Pokker altså, at man skal la disse mannfolka rote til alt.Fucke hodet fullstendig.

Anonymkode: 649bf...9c3

Så frustrerende! Han virker jo interessert når han opprettholder kontakten, og han sier det selv og som jeg leser det. Det kan godt være du får han mer interessert ved å være utilgjengelig, men spørsmålet er om du orker det spillet?  Du kan f. eks svare tregt på meldinger og la det går tid uten kontakt, det er jo ofte da mennene kommer tuslende tilbake. Men som sagt, er det noe du orker? Jeg blir i alle fall helt ødelagt av sånt.

________________
Jeg trenger litt råd selv. Jeg har jo aldri fått til dette med dating, og egentlig bare gitt opp. For 3 uker siden dro jeg derimot på en date som er den aller beste jeg har hatt. Vi var sammen i nesten 6 timer, kysset, holdt hender, snakket masse og lo. Dagen etter spurte han om jeg ville møtes igjen to dager senere (så 3 dager mellom 1. og 2. date). Nok en kjempekoselig date med kyssing, masse prat og han sa at han syns jeg var veldig fin. 

Nå har det gått 2 uker og vi skal ses om 2 dager, han var opptatt den ene uka, og jeg var opptatt den 2. uka (bortreist). Problemet er at vi har snakket så lite. Han sendte melding et par dager etter 2. date, men han er så treg med å svare at det blir veldig få meldinger. Vi snakker 5-6 timer. Så gikk det kanskje 4-5 dager uten noe kontakt, og da meldte jeg han. Så ble det  6 dager uten kontakt, og da sendte jeg igjen melding. Han svarer jo, og stiller spm tilbake, men jeg har allerede blitt usikker på interessen han fordi han er så treg med å svare. Vi har jo en konkret avtale om 2 dager, men jeg har gått fra å ha sommerfugler i magen og være i fnisemodus til å få vondt i magen. Må vel bare se det ann når vi nå ses igjen. Men spørsmålet mitt er, er det altfor tidlig for meg å ta opp dette med kommunikasjon/kontakt? F. eks spørre litt uskyldig om han syns det er kjedelig med meldinger? For det har jeg full forståelse for, og da er det mye lettere for meg å godta at vi ikke skriver så mye.

Anonymkode: 9f39f...c19