For oss som er i mellomfasen

[Lucid]

Mellomfasen er så jævlig forvirrende. Vi oppfører oss som kjærester.. Men vi er ikke det? Når burde man ha "praten", hvordan har man egentlig "praten"? (tidligere har jeg bare hoppet over det, f.eks med eksen var det litt mer sånn barneskole, der ei venninne sa "ja,er dere kjærester nå eller?" og vi sa ja, og vips så var vi offisielt kjærester. Og før det så.. har det liksom bare blitt sånn. 

Blir litt sånn smårar i hodet av dette. Vil så gjerne vite hva vi går mot og hvordan "reglene" er nå, men jeg føler det er for tidlig å ta det opp.. 

[Gjest Honeyblossom]

 

Litt usikker på om jeg er i mellomfasen selv, men niholder litt på det han sa om at han ville se hva som skjedde til høsten når tid og sted var på plass.

 

Litt usikker på om jeg har vært i mellomfasen tidligere. Eller om jeg bare var betatt av en som ikke så i min retning engang? Eller kanskje han gjorde det allikevel når jeg tenker meg om.

 

Nei jeg får bare se. Men greia er jo kontakten oss i mellom nå. Jeg vil jo ikke virke for overivrig, så han blir lei og ikke mister engasjementet sitt. Men jeg vil ikke at han skal glemme meg heller men om jeg kniper på meldingene, så er han kjapt ute med melding til meg. Så ja jeg vet jo hva jeg må gjøre. Prøve å finne en god balanse i det og gi, og det å la han gi.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

 

 

Akkurat det med å føle seg overivrig kjenner jeg meg igjen i. Jeg er veldig glad i å tekste, men av en eller annen grunn så finner jeg alltid fyrer som ikke er like interessert i det og da føler jeg meg fort litt for ivrig. Men jeg prøver å ikke tenke på det og bare gjøre det som føles naturlig og hoppe i ting. Det er jo ikke snakk om at jeg sender 100 meldinger iløpet av en dag . Jeg sender en melding, og får jeg svar så bare tar jeg det derfra liksom  

[AnonymBruker]

Akkurat det med å føle seg overivrig kjenner jeg meg igjen i. Jeg er veldig glad i å tekste, men av en eller annen grunn så finner jeg alltid fyrer som ikke er like interessert i det og da føler jeg meg fort litt for ivrig. Men jeg prøver å ikke tenke på det og bare gjøre det som føles naturlig og hoppe i ting. Det er jo ikke snakk om at jeg sender 100 meldinger iløpet av en dag . Jeg sender en melding, og får jeg svar så bare tar jeg det derfra liksom

Haha ja typisk en del av oss jenter det der Jeg er alltid kjapp med å svare og opprettholde kontakt. Men det er jeg med alle. Venner som familie og flørter. På jobb er jeg også alltid kjapp med å holde kontakt oppe. På jobb krever jeg også svar umiddelbart osv. Jeg er nok litt krevende der men jeg maser aldri på venner, familie og flørter.

 

Og jeg er ikke masete på han her. Kontakt opprettholdes nesten konsekvent annen hver gang på en naturlig måte. Jeg er gjerne den som tar kontakt på morgenkvisten, og han på kvelden. Og jeg handler utifra hva jeg føler er riktig for meg. Og er det ment å bli noe, så vil det aldri være feil med mye/lite kontakt.

 

Jeg spurte han engang om hva han syntes om meldingsflyten og han synes den var veldig bra. Så da fortsetter jeg som nå.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

[Gjest Nosoul]

Faller bare for feil type menn jeg. Tror jeg skal begynne å samle på katter, crazy catlady

[Gjest Honeyblossom]

Hvorfor finner jeg alltid menn som av en eller annen grunn skal reise langt vekk i en lang stund.. faen ta altså

[auau]

Nå må jeg krype til korset. . Jeg aner ikke hva jrg skal gjøre, jeg har holdt på med en gutt siden slutten av mai.. vi har vært med hverandre mye og har sovet hos han masse uten å ha sex.. jeg har jo klart å falle helt for denna karn.. og jeg har fortalt at jeg har fått følelser får han.. han derimot har ikke bekreftet at han har det samme eller at han ikke har det. Han er midt i en periode der han flytter og har mye som skjer med huskjøp og bilproblemer.. så jeg kan forstå at han ikke har tid til å tenke seg så mye.. jeg har sagt jrg ville ha et svar når alt hadde roa seg. Men jeg er redd for at han glemmer meg eller bare slutter bare å prate med meg..

Har aldri følt noe sånn før i midt liv. Så er ekstremt redd for å bli ødelagt igjen pga av tidligere forhold :/

[AnonymBruker]

Her går det veldig opp og ned. Når jeg er med han er alt bra, men når jeg kommer hjemme begynner jeg å tenke igjen. Nå har vi avtalt å ikke sees på noen dager, og da blir jeg enda mer stresset... 

 

 

Men jeg skal være sterk å finne på ting alene, samt ta vare på meg selv. 

Anonymous poster hash: 53790...a11

[AnonymBruker]

Jeg skriver her selv om jeg ikke er i noen mellomfase, jeg. Noen ganger trenger man bare en utblåsning...

Det er jo en fyr da, og heg kan vel ikke akkurat si at vi holder på, fordi vi møtes veldig sjeldent nå, men prater hver dag på snapchat. Vi har egentlig ganske mye historie, for å si det slikt... Vi gikk på samme skole i tre år, og startet som venner i samme vennegjeng. Men så viste det seg at han hadde følelser for meg, men der og da var det ikke gjensidig. Likevel var vi litt fram og tilbake, kysset endel osv, i et par måneder. Så skjedde det litt forskjellig oppstyr, og vi var over. Fortsatt venner, vel og merke, men ikke slik som før. Så fikk han en ny flørt en liten stund, men det varte ikke så lenge. Et års tid senere begynte jeg å savne han, kanskje var det litt følelser der også, men jeg turte ikke å gjøre noe med det.

Så var det vitnemålsutdeling, og være veier skiltes. Vi spiller for samme idrettsklubb, men møtes ikke så mye fordi. Som sagt, så snapper vi hver dag, og han skriver mye fint til meg. Litt dirty er det og. Problemet er at jeg ikke vet om han kun liker meg seksuelt. For han fikk dame for et halvt års tid siden, men det varte kun et par måneder, og like etter det ble slutt, skrev han masse til meg. Vi møttes for ikke så lenge siden og da hadde vi sex. Han sluttet heldigvis ikke å prate med meg etter det, og han vil møte meg igjen snart. Det er bare så vanskelig å vite om han kun vil ha sex med meg, eller om han er villig til noe mer...

Anonymous poster hash: 5e8a6...ea6

[auau]

Her går det veldig opp og ned. Når jeg er med han er alt bra, men når jeg kommer hjemme begynner jeg å tenke igjen. Nå har vi avtalt å ikke sees på noen dager, og da blir jeg enda mer stresset...

Men jeg skal være sterk å finne på ting alene, samt ta vare på meg selv.

Anonymous poster hash: 53790...a11

Det er det som er min fare også. Hode mitt ødelegger så mye! Jeg tenker så mye rart og det er værst nå ved legge tider..

[auau]

Faller bare for feil type menn jeg. Tror jeg skal begynne å samle på katter, crazy catlady

Tror det kommer til å bli min framtid også

[Gjest Nosoul]

Tror det kommer til å bli min framtid også

Godt jeg ikke blir alene, skal vi starte å samle sammen?

[Ellen_35]

Jeg ble kjent med en gutt på byen for noen uker siden. Vi har bare truffet hverandre ute på byen etter det. Det har endt med sex hver gang. Han tar bare kontakt i helgene og det skuffer meg. Vi har det veldig koselig når det bare er oss to sammen. Han har sagt han er interessert, men holder meg allikevel på avstand. Merker jeg begynner å bli betatt av han jo mer jeg ser han og det skremmer meg. Han sier han ikke er typen som bare er ute etter sex og sånn.

Igår var han skikkelig kald. Det første han sa når vi våknet opp sammen var om han skulle kjøre meg hjem. Han ville ikke kose, og jeg følte meg bare i veien. Han sendte meg ikke noen meldinger etter helga heller. Jeg har sendt han meldinger, og han har jo svart. Men begynner å tro han bare gjør det for å være høflig. Vet ikke hva han vil..

Han vil ha en knulledukke. sorry, men kom deg videre! Sier ikke dette for å være slem eller ufølsom, men har vært i samme situasjon som deg. Skal nesten garantere deg at når du slutter å svare eller kontakte han, så kommer han krypende. avvis han en ekstra gang og se hva som skjer. 

[auau]

Godt jeg ikke blir alene, skal vi starte å samle sammen?

Ja, det må vi gjøre. Har bitt i det sure eple å skal prøve å la være å skrive til han får å se om han tenker på meg i det hele tatt .. han er så opp å ned med det å skrive meldinger eller i det hele ta kontakt med meg 😭😭😭

[AnonymBruker]

Å jeg er faktisk i lykkelig mellomfase  Enn så lenge.

 

Vi koser oss masse, og har nådd punktet hvor vi har begynt å introdusere hverandre for venner osv, samtidig har vi avtalt at vi skal vente og se det an. Ingen av oss vil hoppe inn i noe nytt og så finner vi ut om 1 mnd at det ikke funker. Så vi skal møte venner og familie og se det an derfra. Samtidig ligger vi hver kveld i armene til hverandre og spør hverandre "det går jo veldig bra, tror du ikke at dette kommer til å funke flott?"  - det gjør meg så varm inni meg. Vi stoler fullt ut på hverandre - noe jeg ikke helt har opplevd på samme måte før - jeg tror det er et veldig godt tegn. Gleder meg til neste steg, håper vi kommer dit

Anonymous poster hash: b30e3...785

[Lucid]

meh..   

Dette fungerte ikke så bra som jeg hadde trodd. I starten var det en dans på roser, han var oppmerksom, interessert og.. ja, perfekt. Og så ble han litt mer fraværende, og så sluttet han å holde avtaler, og så har det bare ballet på seg. Men jeg greier liksom ikke å bare snu ryggen til og gå heller, selv om det hadde vært det mest fornuftige, for alt tilsier at han ikke er interessert mer! Why, brain, why!? 

Jeg vil bare finne en fyr som stiller alle kravene mine, og de er ikke mange og høye heller. Jeg må være tiltrukket av han (ellers fungerer det ikke. Han trenger ikke være modellpen, men jeg må like utseendet) han må være til å stole på, og han må være ærlig (trenger ikke sprute ut med alt som dukker opp i hodet hans, men jeg vil ikke ha en sånn som bare lyver), vi må kunne le sammen og snakke om mer alvorlige ting. Han må ønske å tilbringe tid med meg (ikke konstant altså..) han må komme overens med familien og vennene mine (har ikke kommet til det punktet med noen siden eksen. Ikke at jeg har vært på spesielt mange dater heller) og vi må ha ett eller annet til felles, jeg driter i hva. Og han må vite hvordan man inngår kompromiss i de tilfellene der vi ikke blir enig. Jeg synes ikke det er for mye å be om jeg

[Gjest Honeyblossom]

meh..   

Dette fungerte ikke så bra som jeg hadde trodd. I starten var det en dans på roser, han var oppmerksom, interessert og.. ja, perfekt. Og så ble han litt mer fraværende, og så sluttet han å holde avtaler, og så har det bare ballet på seg. Men jeg greier liksom ikke å bare snu ryggen til og gå heller, selv om det hadde vært det mest fornuftige, for alt tilsier at han ikke er interessert mer! Why, brain, why!? 

Jeg vil bare finne en fyr som stiller alle kravene mine, og de er ikke mange og høye heller. Jeg må være tiltrukket av han (ellers fungerer det ikke. Han trenger ikke være modellpen, men jeg må like utseendet) han må være til å stole på, og han må være ærlig (trenger ikke sprute ut med alt som dukker opp i hodet hans, men jeg vil ikke ha en sånn som bare lyver), vi må kunne le sammen og snakke om mer alvorlige ting. Han må ønske å tilbringe tid med meg (ikke konstant altså..) han må komme overens med familien og vennene mine (har ikke kommet til det punktet med noen siden eksen. Ikke at jeg har vært på spesielt mange dater heller) og vi må ha ett eller annet til felles, jeg driter i hva. Og han må vite hvordan man inngår kompromiss i de tilfellene der vi ikke blir enig. Jeg synes ikke det er for mye å be om jeg

 

Åh, så leit å høre :/

 

Han forrige fyren jeg var med var også sånn. Hadde aldri tid, virka ikke interessrt når vi ikke var sammen osv. Skjønner godt at det ikke er så lett å bare snu ryggen til, men dersom du innerst inne vet at det ikke kommer til å funke så er det bare å hoppe i det og gjøre det. Det føles så godt etterpå, tro meg. Også kan du heller fortsette jakten og finne noen som er verdt tiden din

[Inwe]

OK. Er fortsatt samme fyr som jeg snakket om sist, men tror egentlig ikke vi er i mellomfasen. Han er superaktiv på tinder.. Men det gjør liksom ikke så mye, for jeg vet ikke selv om jeg egentlig er ute etter et forhold.

Iallefall var alt superfint i begynnelsen. Vi tekstet hele døgnet og jeg var hos han flere netter. Så ble det stillere på meldingsfronten, men vi avtalte å møtes en søndag. Han sendte mld i fylla på lørdagen og spurte om jeg ville møte han, noe jeg selvsagt ville. Når vi kom opp til han spurte jeg hva vi egentlig drev med, han visste ikke og spurte hva jeg ville. Sa som sant var at jeg ikke visste, men håpet at det ikke bare var sex. Noe han bekreftet at det ikke var. Dagen derpå dro jeg hjem og dusjet osv og dro opp igjen til han med middag. Han var veldig fyllesyk, så var ikke så mye å hente da.

Etter dette har vi ikke møttes da han har hatt mye jobb og har dratt bort nå. Så har ikke sett han på over 1 mnd. Vi har sendt endel mld, men det stoppet når han dro bort.. Har spurt om det er noe galt, eller om jeg har skremt han med noe, men dette ble avkreftet og han håper han fikk mer tid snart. Sendte mld på søndag, og fikk svar, sendte mld frem og tilbake (ikke akkurat stor hyppighet, men han er da på ferie) frem til onsdag. Og siste mld jeg sendte har han ikke sett en gang (iMessage, og jeg vet han har på lesebekreftelser).. Vet han har vært på tlf (både tinder, snapchat og Facebook) siden den gang.

Eneste jeg har lyst til nå er å sende noe sånt som "Lurer oppriktig på om forrige mld kom frem, da den ikke engang er sett 😂 men igjen, nå kan jeg virke som en masekjærring da det enten kan være fordi du er superopptatt på ferie eller at du egentlig ikke vil ha mer kontakt (da håper jeg forsåvidt at du hadde sagt fra) 😁" vet absolutt ikke hvordan jeg skal formulere det, men synes det er merkelig da vi var midt i en samtale og mld ikke finnes skummel.

Lurer på om jeg bare skal droppe han og la det dø ut (evt se om han er villig til å la det dø, men hater det spillet) eller om jeg bare skal ta han på ordet, og sende en slik mld. Evt vente til han er hjemme igjen og ta opp kontakten da. Er som sagt veldig merkelig at han ikke har åpnet mld, da han alltid svarer..

[lillsunshine]

OK. Er fortsatt samme fyr som jeg snakket om sist, men tror egentlig ikke vi er i mellomfasen. Han er superaktiv på tinder.. Men det gjør liksom ikke så mye, for jeg vet ikke selv om jeg egentlig er ute etter et forhold.

Iallefall var alt superfint i begynnelsen. Vi tekstet hele døgnet og jeg var hos han flere netter. Så ble det stillere på meldingsfronten, men vi avtalte å møtes en søndag. Han sendte mld i fylla på lørdagen og spurte om jeg ville møte han, noe jeg selvsagt ville. Når vi kom opp til han spurte jeg hva vi egentlig drev med, han visste ikke og spurte hva jeg ville. Sa som sant var at jeg ikke visste, men håpet at det ikke bare var sex. Noe han bekreftet at det ikke var. Dagen derpå dro jeg hjem og dusjet osv og dro opp igjen til han med middag. Han var veldig fyllesyk, så var ikke så mye å hente da.

Etter dette har vi ikke møttes da han har hatt mye jobb og har dratt bort nå. Så har ikke sett han på over 1 mnd. Vi har sendt endel mld, men det stoppet når han dro bort.. Har spurt om det er noe galt, eller om jeg har skremt han med noe, men dette ble avkreftet og han håper han fikk mer tid snart. Sendte mld på søndag, og fikk svar, sendte mld frem og tilbake (ikke akkurat stor hyppighet, men han er da på ferie) frem til onsdag. Og siste mld jeg sendte har han ikke sett en gang (iMessage, og jeg vet han har på lesebekreftelser).. Vet han har vært på tlf (både tinder, snapchat og Facebook) siden den gang.

Eneste jeg har lyst til nå er å sende noe sånt som "Lurer oppriktig på om forrige mld kom frem, da den ikke engang er sett men igjen, nå kan jeg virke som en masekjærring da det enten kan være fordi du er superopptatt på ferie eller at du egentlig ikke vil ha mer kontakt (da håper jeg forsåvidt at du hadde sagt fra) " vet absolutt ikke hvordan jeg skal formulere det, men synes det er merkelig da vi var midt i en samtale og mld ikke finnes skummel.

Lurer på om jeg bare skal droppe han og la det dø ut (evt se om han er villig til å la det dø, men hater det spillet) eller om jeg bare skal ta han på ordet, og sende en slik mld. Evt vente til han er hjemme igjen og ta opp kontakten da. Er som sagt veldig merkelig at han ikke har åpnet mld, da han alltid svarer..

 

Ikke send en sånn melding. Det virker aggresivt og beskyldende, selv om du prøver å pakke det inn i litt humor. Siden han allerede ikke har svart på det siste, så virker det faktisk litt masete med en sånn melding.

 

Det er jo mulig at han har fått meldingen opp på displayet og sånn sett lest den uten å gå innpå, men at han venter å svare på den fordi han er på ferie og det har gått i glemmeboken. Det beste rådet jeg har er at du bare venter og ser, og har et litt åpent sinn om hvorfor han ikke har svart, han er jo tross alt på ferie. Men ja, jeg hadde nok prøvd å glemme han litt og bare la det være opp til han å ta kontakt. For er han interessert, så svarer han jo deg før eller senere.

 

Vet det er kjipt å gå rundt sånn og være usikker, men det hjelper som regel ikke så mye mer å etterlyse svar på en melding.

[AnonymBruker]

Mellomfase er vanskelig. Min er helt utilgjengelig for tiden og det er vanskelig. Men har visst lenge at denne tiden ville komme. Bare noen få uker igjen nå

Vi har ikke satt noen statement enda pga denne vanskelige tiden. Vi ville vente til høsten med dette.

Så alt jeg kan er å håpe vi kan finne tilbake til det vi har hatt når han er tilbake. Og i mellomtiden bare holde meg selv superopptatt så jeg slipper å gruble. Jeg har store håp og god magefølelse men innimellom tar angsten meg også. Men han har alltid vært flink på bekreftekser på at han vil så fort han er tilbake.

Ikke så lett å puste når man har så mange sommerfugler i magen med en dose panikk innimellom. Men får håpe universet er på vår side og at alle krysser fingre for at det skal bli oss to.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

[Lucid]

Åh, så leit å høre :/

 

Han forrige fyren jeg var med var også sånn. Hadde aldri tid, virka ikke interessrt når vi ikke var sammen osv. Skjønner godt at det ikke er så lett å bare snu ryggen til, men dersom du innerst inne vet at det ikke kommer til å funke så er det bare å hoppe i det og gjøre det. Det føles så godt etterpå, tro meg. Også kan du heller fortsette jakten og finne noen som er verdt tiden din

Jeg har prøvd å ta sats for å hoppe mange ganger, men hver gang snur han om og får meg til å vente litt til. Jeg tror jo på alt han sier hver gang. "Har det veldig travelt på jobb nå, det blir bedre senere" og så venter jeg.. Og så avtales vi å møtes, og han LOVER at han skal få det til, og så får han det ikke til fordi det er noe annet som er viktigere (som å dra på hytta f.eks), og så gjør jeg klar til å hoppe igjen, og så vil han møtes igjen, og så tenker jeg "okey, jeg venter til helga, og hvis han dropper meg da også så hopper jeg" og så blir det ingenting, men så skjer det noe igjen, og så venter jeg litt til. Det er håpløst. Og jeg begynner å se at han egentlig bare leker med meg. Evt. holder meg på gress en stund.. Men så fort jeg står på kanten og skal til å hoppe får jeg tydeligvis høydeskrekk, og så finner jeg en unnskyldning for å vente litt til. For, du vet, tenk om det kan bli kjempebra? Tenk om, enn om, hva om.. *river seg frustrert i håret* all logikk her bare preller av meg som vann på gåsa, jeg har tatt mange runder med meg selv om at jeg bare burde bli aktiv på datingfronten igjen, for dette går ingen vei, men så kommer det noen dager med intens oppmerksomhet fra han da, og så har jeg glemt alt jeg bestemte meg for, og så starter alt på nytt igjen..