Illy venter på bolla

[miore]

Jeg har også tatt helt av på kaffefronten de siste par ukene  Skal tydeligvis ta igjen for det tapte.

Det høres stressende ut med dårlig stemning på jobb Det er jo gjerne en ond sirkel også, det blir flere og flere som slutter når man havner i en sånn situasjon. Skjønner godt at du tenker på noe nytt. Jeg skjønner betenkningen din, men tror kanskje jeg ville søkt litt likevel  Hvis du får en jobb, er det jo ikke verre enn at du takker nei dersom du får kalde føtter. Og dersom du får den, rekker du jo å jobbe der i en del måneder før du må ut i permisjon - og alle arbeidstakere VET jo at damer i 30-årene sannsynligvis blir gravide før eller siden. Venninna mi begynte i ny jobb (etter mammaperm) da hun var 4 måneder på vei, og det var ingen sure miner pga dét  

[Chickenwings85]

Så spennende at du skal i gang ed prosessen om bare en og en halv uke. Det går fort. Merker jeg er veldig spent på hvordan det blir privat kontra offentlig. Jeg er bare glad for at jeg skal ha kort protokoll neste gang. 

Jeg kjenner meg sååå igjen i det du skriver om jobb. Jeg har tenkt akkurat det sammen, at jeg vil finne meg en ny jobb, men etter at jeg har fått et barn. Men, når får jeg et barn da? Der er jo ikke akkurat lett å spå. Mye konflikter, dårlig leder, splitting i miljø osv. gjør at jeg bare er der frem til jeg finner noe annet. Men, jeg kjenner også på det å søke ny jobb i denne prosessen her. 

Men, jeg tror uansett det er lurt å være på utkikk, søke litt rundt, dra på intervju- og heller ta det derfra. For min sin del så tenker jeg at dersom ingenting har skjedd i september, så skal jeg aktivt ut å søke jobb. 

Det er belastende å være i en jobb man ikke trives i. Lykke til med jobbvalg

[LillyBe]

3 timer siden, Illy skrev:

Man slipper ikke unna, nei Men vi får bare konsentrere oss om å nyte det, det høres jo egentlig ikke så vanskelig ut! Samme her når de gjelder kaffen. Og jeg som hadde trappet ned så mye. Men jeg gleder meg til påskevinen! Jeg har rett og slett ikke hatt så lyst på vin i det siste, det har vært litt sånn "teite vin, jeg kan drikke deg fordi jeg ikke er gravid, og da gidder jeg ikke", tror jeg. Men det er jo bare dumt.

Nå håper jeg det blir tidenes koseligste og kjappeste påske!

-----

Jeg har ikke fått eggløsning enda. Lutealfasen har alltid vært nøyaktig 13 dager, så nå vet jeg at neste mens kommer tidligst 21. april. Jeg skal klare å vente et par dager ekstra Det dumme er at vi ikke får prøvd denne syklusen, pga. jobb. Nå er det veldig lite trolig at det går uansett, men det hadde jo vært fint å ha muligheten.

Ellers så har jeg veldig lyst til å søke nye jobber. Men det er jo nesten ikke mulig å finne et verre tidspunkt for det For tida er jobb så teit at jeg gruer meg til å gå dit. Det er stress, for mye å gjøre og konflikter og problemer i arbeidsmiljøet (som sikkert kommer av stresset). Det fører til at den ene etter den andre slutter. Det er så dumt, mange flinke kolleger som blir borte, og enda mer stress fordi det ikke er bare bare for nyansatte å sette seg inn i jobben. Jeg hadde en plan om å slutte, men så skulle jeg bare få et barn først... Jeg skal vurdere det nøye en gang til etter dette forsøket.

Enig, tidenes kjappeste og koseligste påske  

Så slitsomt med en sånn jobbsituasjon  Dette er en vanskelig situasjon sånn sett, all den tid man ikke aner hvor lang tid hele prosjektet "bli gravid" tar... Å driver man med forsøk blir der fort mye fravæ, noe som heller ikke akkurat er gunstig i en ny jobb  Jeg har verdens beste jobb, føler meg utrolig heldig <3

Oy, kanskje du ikke blir så lengd før meg allikevel da  jeg får nok rimelig sikkert blødning tirs.25...+- 1 dag. Ahh, gleder meg   Blir spennende å følge hverandre! 

[LillyBe]

Jeg drikker så mye kaffe at jeg føler meg nesten rusa, hihi

[Illy]

13 timer siden, miore skrev:

Jeg har også tatt helt av på kaffefronten de siste par ukene  Skal tydeligvis ta igjen for det tapte.

Det høres stressende ut med dårlig stemning på jobb Det er jo gjerne en ond sirkel også, det blir flere og flere som slutter når man havner i en sånn situasjon. Skjønner godt at du tenker på noe nytt. Jeg skjønner betenkningen din, men tror kanskje jeg ville søkt litt likevel  Hvis du får en jobb, er det jo ikke verre enn at du takker nei dersom du får kalde føtter. Og dersom du får den, rekker du jo å jobbe der i en del måneder før du må ut i permisjon - og alle arbeidstakere VET jo at damer i 30-årene sannsynligvis blir gravide før eller siden. Venninna mi begynte i ny jobb (etter mammaperm) da hun var 4 måneder på vei, og det var ingen sure miner pga dét  

Så koselig å høre fra deg Kaffe er viktig. Det inneholder jo antioksidanter også, ikke bare koffein.

Ja, det har nok begynt å bli en ond sirkel nå. Trist, for vi hadde topp arbeidsmiljø, til tross for en ganske tøff jobb. Jeg har tenkt på å bytte jobb ei god stund, men nå som det ikke er noe greit mer er det kjipt å vente. Jeg kommer nok til å følge med på stillingsannonser, og søke hvis det dukker opp noe perfekt. Det er ikke akkurat flust av jobber der jeg bor, og nå pendler jeg. Men det skal jo bli barn til slutt, og da må jeg slutte med denne pendlingen uansett.  Det er sant det du sier, det skader jo ikke å prøve å søke i hvert fall

Det er tomt her uten deg, du er litt mer enn en fremmed internettdame/lama. Håper det går så bra som det kan gå, og at mr. Miore tar godt vare på deg. Og ønsker deg en virkelig herlig påske med masse kvalitetskaffe!

[Illy]

12 timer siden, Chickenwings85 skrev:

Så spennende at du skal i gang ed prosessen om bare en og en halv uke. Det går fort. Merker jeg er veldig spent på hvordan det blir privat kontra offentlig. Jeg er bare glad for at jeg skal ha kort protokoll neste gang. 

Jeg kjenner meg sååå igjen i det du skriver om jobb. Jeg har tenkt akkurat det sammen, at jeg vil finne meg en ny jobb, men etter at jeg har fått et barn. Men, når får jeg et barn da? Der er jo ikke akkurat lett å spå. Mye konflikter, dårlig leder, splitting i miljø osv. gjør at jeg bare er der frem til jeg finner noe annet. Men, jeg kjenner også på det å søke ny jobb i denne prosessen her. 

Men, jeg tror uansett det er lurt å være på utkikk, søke litt rundt, dra på intervju- og heller ta det derfra. For min sin del så tenker jeg at dersom ingenting har skjedd i september, så skal jeg aktivt ut å søke jobb. 

Det er belastende å være i en jobb man ikke trives i. Lykke til med jobbvalg

Godt, og litt overraskende at det går så fort! Jeg har jo ikke prøvd offentlig, så jeg vet ikke helt om det er mye forskjell. Ventetid er en åpenbar fordel hos de private i hvert fall. Og så tror jeg kanskje at man blir hørt litt mer når det gjelder egne innspill til behandlingen, men det er egentlig bare en hypotese.

Så dumt at du kjenner deg igjen i dette med jobb! Det kan bli et lite ekstra nederlag ved negativ test å vite at må man bli i jobben enda en stund til da. Her blir stadig flere av kollegene mine gravide, og de fleste går da ut med svangerskapspenger pga. belastning og risiko på arbeidsplassen. Det tror jeg at jeg kan unngå, jeg føler meg ganske trygg på jobb, men det hadde vært veldig fint å se fram mot permisjonen snart. Jeg tenker at hvis det ikke går neste forsøk, så må jeg gjøre noe med jobb. Bare å kikke og søke litt, og å sette en "frist" som du har gjort, tror jeg kan hjelpe

11 timer siden, LillyBe skrev:

Jeg drikker så mye kaffe at jeg føler meg nesten rusa, hihi

 

11 timer siden, LillyBe skrev:

Enig, tidenes kjappeste og koseligste påske  

Så slitsomt med en sånn jobbsituasjon  Dette er en vanskelig situasjon sånn sett, all den tid man ikke aner hvor lang tid hele prosjektet "bli gravid" tar... Å driver man med forsøk blir der fort mye fravæ, noe som heller ikke akkurat er gunstig i en ny jobb  Jeg har verdens beste jobb, føler meg utrolig heldig <3

Oy, kanskje du ikke blir så lengd før meg allikevel da  jeg får nok rimelig sikkert blødning tirs.25...+- 1 dag. Ahh, gleder meg   Blir spennende å følge hverandre! 

Jeg ER rusa på koffein, det er jeg sikker på. Siden jeg trappet så kraftig ned, og drakk mest koffeinfri en periode, så virker kaffe plutselig veldig godt igjen. Jeg som kunne stå opp, drikke en dobbel espresso og sove som en stein etterpå... Nå sliter jeg med å sove, og har ikke drukket kaffe etter 18 (men veldig mange før 18 da).

Ja, nå viser sjefen stor forståelse for fraværet mitt, så sånn sett er jeg veldig heldig. Men arbeidspresset er så høyt, og stemningen i personalgruppen tilsvarende dårlig, at jeg vil egentlig bare bort. Det er vel litt ivf sin skyld også, jeg har ikke det overskuddet som trengs for tida, og da blir det hardere å holde ut på jobb. Og så får jeg dårlig samvittighet for det, selv om det i hvert fall ikke føre noe godt med seg på noen områder.  Ivf kommer jeg i hvert fall ikke til å bytte ut eller nedprioritere!

Nå har jeg fått en så godt som positiv el-test, så da kommer mensen 21. eller 22. Det blir jo under en ukes forskjell da Så koselig at det blir nesten samtidig igjen!  

[LillyBe]

Supert med positiv EL-test!! Jeg savner det der altså...å kunne ha sin egen syklus også <3 men men...den er bortevekk. Herregud så spennende mai blir, nå fikk jeg plutselig skikkelig kriblinger i magen  

Kaffe er digg!!! Det redder dagene mine nå altså! Får prøve å roe ned når det blir sprøytestart?!  

Huff, ikke bare bare med jobb..høres lurt ut å følge med, samt kanskje sette seg en frist. Jeg var i samme situasjon tidligere...pendlet er stykke til jobb (en super jobb forøvrig), og skulle finne ny jobb etter permisjon. Men så ble jeg jo aldri gravid. Plutselig dukket en super jobb opp, jeg søkte og fikk den, og ble gravid  Tror faktisk litt av stresset slapp meg...jeg rakk jo å jobbe litt + jobbet hele svangerskapet så ingen sure miner blandt sjefene, bare glede  

[miore]

9 timer siden, Illy skrev:

Så koselig å høre fra deg Kaffe er viktig. Det inneholder jo antioksidanter også, ikke bare koffein.

Ja, det har nok begynt å bli en ond sirkel nå. Trist, for vi hadde topp arbeidsmiljø, til tross for en ganske tøff jobb. Jeg har tenkt på å bytte jobb ei god stund, men nå som det ikke er noe greit mer er det kjipt å vente. Jeg kommer nok til å følge med på stillingsannonser, og søke hvis det dukker opp noe perfekt. Det er ikke akkurat flust av jobber der jeg bor, og nå pendler jeg. Men det skal jo bli barn til slutt, og da må jeg slutte med denne pendlingen uansett.  Det er sant det du sier, det skader jo ikke å prøve å søke i hvert fall

Det er tomt her uten deg, du er litt mer enn en fremmed internettdame/lama. Håper det går så bra som det kan gå, og at mr. Miore tar godt vare på deg. Og ønsker deg en virkelig herlig påske med masse kvalitetskaffe!

Det var veldig hyggelig sagt Jeg merker jeg er klar for å braute meg inn i deres dagbøker igjen, hehe. Tror ikke jeg starter opp igjen selv før vi er i gang med forsøk igjen, for før den tid er det lite interessant å si for meg - jeg har jo ikke hatt egne sykluser på år og dag, bokstavlig talt. Humøret begynner å komme seg veldig nå. Jeg er utrolig skuffet fremdeles, og det kommer sikkert ikke til å gi seg på en stund, men jeg er ferdig med den verste tristheten (og ikke minst gråtingen på ubeleilige tidspunkter  ).

Sitter her med morgenkaffe nummer 3 nå, jeg  Det kan diskuteres hvorvidt kaffeautomaten på jobb gir kvalitetskaffe, da!  

1 time siden, LillyBe skrev:

Supert med positiv EL-test!! Jeg savner det der altså...å kunne ha sin egen syklus også <3 men men...den er bortevekk. Herregud så spennende mai blir, nå fikk jeg plutselig skikkelig kriblinger i magen  

DET gjør jeg også! Jeg har trøstespist meg opp til rett over 20 i bmi i løpet av de siste par ukene, så jeg håper selvfølgelig at det på magisk vis skal gi meg den naturlige syklusen jeg ikke har sett siden p-pillestart i 2004-2005-ish tilbake  

[LillyBe]

1 time siden, miore skrev:

Det var veldig hyggelig sagt Jeg merker jeg er klar for å braute meg inn i deres dagbøker igjen, hehe. Tror ikke jeg starter opp igjen selv før vi er i gang med forsøk igjen, for før den tid er det lite interessant å si for meg - jeg har jo ikke hatt egne sykluser på år og dag, bokstavlig talt. Humøret begynner å komme seg veldig nå. Jeg er utrolig skuffet fremdeles, og det kommer sikkert ikke til å gi seg på en stund, men jeg er ferdig med den verste tristheten (og ikke minst gråtingen på ubeleilige tidspunkter  ).

Sitter her med morgenkaffe nummer 3 nå, jeg  Det kan diskuteres hvorvidt kaffeautomaten på jobb gir kvalitetskaffe, da!  

DET gjør jeg også! Jeg har trøstespist meg opp til rett over 20 i bmi i løpet av de siste par ukene, så jeg håper selvfølgelig at det på magisk vis skal gi meg den naturlige syklusen jeg ikke har sett siden p-pillestart i 2004-2005-ish tilbake  

Jeg er så enig med @Illy. Noe vesentlig mangler uten deg. Så det er gull for oss at du er tilbake. Vi trenger heiagjeng og kunnskapen din *klemme på*. Jeg er så utrolig glad for å høre at du føler deg bedre, du er TØFF! 

Hihi, da har vi spist oss opp sammen. Jeg prøvde klær i går, ingenting i skapet passet  både rumpe og mage har visst vokst, hehe. Utrolig uvant, men også veldig sunt!! Jeg får dra på shopping over påske. 

Kaffekopp nr 3 her også  

[Illy]

3 timer siden, LillyBe skrev:

Supert med positiv EL-test!! Jeg savner det der altså...å kunne ha sin egen syklus også <3 men men...den er bortevekk. Herregud så spennende mai blir, nå fikk jeg plutselig skikkelig kriblinger i magen  

Kaffe er digg!!! Det redder dagene mine nå altså! Får prøve å roe ned når det blir sprøytestart?!  

Huff, ikke bare bare med jobb..høres lurt ut å følge med, samt kanskje sette seg en frist. Jeg var i samme situasjon tidligere...pendlet er stykke til jobb (en super jobb forøvrig), og skulle finne ny jobb etter permisjon. Men så ble jeg jo aldri gravid. Plutselig dukket en super jobb opp, jeg søkte og fikk den, og ble gravid  Tror faktisk litt av stresset slapp meg...jeg rakk jo å jobbe litt + jobbet hele svangerskapet så ingen sure miner blandt sjefene, bare glede  

Ja, jeg føler meg heldig som har regelmessig syklus. Jeg er veldig glad i el-tester, fordi de faktisk blir positive Jeg har minimal tro på at vi kan få det til på egenhånd, siden eggene tydeligvis ikke virker. Men det er fint å vite når vi skal hoppe ekstra mye i høyet, sånn i tilfelle mirakel Det blir dårlig med sånn aktivitet denne runden da. Begge jobber og sjansene er så små at vi gidder ikke ta inn på hotell i lunsjpausen (noe vi faktisk har gjort før). 

Jeg blir helt klart glad av kaffe Det er sikkert lurt å roe ned litt under forsøket, det er visst bevist at fem kopper og over fører til reduserte sjanser ved ivf. Og jeg havner lett der hvis jeg ikke begrenser meg. Koffeinfri Nespresso er redningen min, for det er faktisk godt. Men nå tenker jeg at jeg drakk veldig lite kaffe forrige forsøk, og likevel ble eggene elendige, så da kan jeg liksågod drikke litt mer nå! Logisk? Kanskje ikke, men det føles bedre.

Jeg har det litt bedre med jobbsituasjonen i dag. Jeg har en del ansvar og ekstraoppgaver, som jeg aldri får tid til å gjennomføre (utenom på fritiden, og det har jeg rett og slett ikke orket nå). Det fikk jeg forståelse for, og det hjalp Og så har jeg begynt å følge med på nav.no.

[Illy]

2 timer siden, miore skrev:

Det var veldig hyggelig sagt Jeg merker jeg er klar for å braute meg inn i deres dagbøker igjen, hehe. Tror ikke jeg starter opp igjen selv før vi er i gang med forsøk igjen, for før den tid er det lite interessant å si for meg - jeg har jo ikke hatt egne sykluser på år og dag, bokstavlig talt. Humøret begynner å komme seg veldig nå. Jeg er utrolig skuffet fremdeles, og det kommer sikkert ikke til å gi seg på en stund, men jeg er ferdig med den verste tristheten (og ikke minst gråtingen på ubeleilige tidspunkter  ).

Sitter her med morgenkaffe nummer 3 nå, jeg  Det kan diskuteres hvorvidt kaffeautomaten på jobb gir kvalitetskaffe, da!  

DET gjør jeg også! Jeg har trøstespist meg opp til rett over 20 i bmi i løpet av de siste par ukene, så jeg håper selvfølgelig at det på magisk vis skal gi meg den naturlige syklusen jeg ikke har sett siden p-pillestart i 2004-2005-ish tilbake  

Da blir det noen hakk hyggeligere her i dagbøkene med en gang Jeg har stor forståelse for nødvendigheten av en pause. Det er jammen godt å høre at humøret går oppover igjen

Hehe, morgenkaffe er ganske godt uansett kvalitet, heldigvis. Åh, automat, jeg tror det er litt greit at vi ikke har det på jobb. Men når dere først har, gå sammen og få en sånn som maler ferske bønner! Her er det god, gammeldags trakterkaffe som gjelder. Men kollegene mine sverger til pulverkaffe for tida, og det må jeg bare si, det er håpløst.

Hormoner gjør visst underverker for vekta Jeg har også krøpet oppover siden sensommeren i fjor, og har bestemt meg for å være fornøyd med det. Det var faktisk en ting den første legen vi var hos påpekte, og siden det har jeg fulgt et regelmessig nøtteregime, samt gått fra å glemme å spise når jeg er stressa og trist til trøstespising. Det kan jo bare være bra å bli litt mer stabilt normalvektig! Jeg heier på syklusen din!

1 time siden, LillyBe skrev:

Jeg er så enig med @Illy. Noe vesentlig mangler uten deg. Så det er gull for oss at du er tilbake. Vi trenger heiagjeng og kunnskapen din *klemme på*. Jeg er så utrolig glad for å høre at du føler deg bedre, du er TØFF! 

Hihi, da har vi spist oss opp sammen. Jeg prøvde klær i går, ingenting i skapet passet  både rumpe og mage har visst vokst, hehe. Utrolig uvant, men også veldig sunt!! Jeg får dra på shopping over påske. 

Kaffekopp nr 3 her også  

Smart, det er faktisk en unnskyldning til å gå på shopping dette! Og det er garantert bra for mai-forsøket Jeg hadde spiseforstyrrelser en gang i tida, så jeg syns det er veldig godt å merke at det er sunt og egentlig ganske kledelig å gå opp litt. Jeg har alltid hatt problemer med å gå opp i vekt, men nå går det (lett!) og jeg merker at det ikke er noe grums blandet inn som hindrer meg i å gjøre det.

Godt å ikke være alene på kaffekjøret! Det er dårlig innflytelse dette, for jeg er ferdig med nr. to og nå må jeg nesten ta en til jeg også.

 

[LillyBe]

Hihi, kaffekjøret! Regner med det blir noen kopper i ettermiddag å  

Ja, det er faktisk deilig å merke at man har litt mere former! Å jeg VET at kroppen min har veldig godt av disse ekstra kg  veldig mye lettere å legge på seg når man knasker hormoner, hehe! Det er jo gjort mye forskning på at undervektige har lavere suksessrate ved ivf enn normalvektige (logisk nok). Så disse kg må vi bare nyte  De er bra for alt!!Jeg håper jo inderlig syklusen min kan bli normal igjen også, sånn på sikt. Mistet du mens ved spiseforstyrrelsen? Jeg har aldri hatt det, men trente ekstremt mye før (kombinert med for sunn mat)...tror det ødela syklusen min helt, i tilegg til p-pillebruk over altfor mange år. Nå går jeg jo på hormoner hele tiden, så aner ikke om syklusen ville ha kommet tilbake nå men...

Fortessten utrolig bra at legen påpekte det. Her har de aldri nevnt et ord om vekt..å at det kaaaan ha noe å si på min manglende syklus, og dårlige fertilitet! 

Nå må jeg ut  

[Illy]

56 minutter siden, LillyBe skrev:

Hihi, kaffekjøret! Regner med det blir noen kopper i ettermiddag å  

Ja, det er faktisk deilig å merke at man har litt mere former! Å jeg VET at kroppen min har veldig godt av disse ekstra kg  veldig mye lettere å legge på seg når man knasker hormoner, hehe! Det er jo gjort mye forskning på at undervektige har lavere suksessrate ved ivf enn normalvektige (logisk nok). Så disse kg må vi bare nyte  De er bra for alt!!Jeg håper jo inderlig syklusen min kan bli normal igjen også, sånn på sikt. Mistet du mens ved spiseforstyrrelsen? Jeg har aldri hatt det, men trente ekstremt mye før (kombinert med for sunn mat)...tror det ødela syklusen min helt, i tilegg til p-pillebruk over altfor mange år. Nå går jeg jo på hormoner hele tiden, så aner ikke om syklusen ville ha kommet tilbake nå men...

Fortessten utrolig bra at legen påpekte det. Her har de aldri nevnt et ord om vekt..å at det kaaaan ha noe å si på min manglende syklus, og dårlige fertilitet! 

Nå må jeg ut  

Hehe, ja, det blir det her og. Må jo nyte kaffen mens vi kan med god samvittighet!

Jeg får faktisk god samvittighet av å ha litt mere former også. Eller former og former. Men minipuppene mine HAR faktisk blitt litt større på permanent basis  Jeg har ventet på at de skal forvinne fullstendig igjen siden første pergokur nå, men det gjør de jammen ikke. Der kan en ikke klage!

Ja, mensen var  borte lenge. Så begynte jeg på p-piller, og da fikk jeg jo juksemens. Da jeg sluttet på pillene for flere år siden, var mensen først superustabil, og så kom den ordentlig tilbake med regelmessige, men ganske korte sykluser. Det er jo kjekt at syklusene går raskt når man prøver, men jeg har på følelsen at det ikke er helt ideelt. Jeg har spurt og gravd ganske mye om dette, for jeg har litt angst for at undervekten har ødelagt. Jeg har fått beskjed om at det er helt usannsynlig at det påvirket eggkvaliteten (puh!), men at det kan påvirke hormonballansen og dermed syklusen. Jeg vil tro de nevnte dette med vekta fordi jeg fortalte om forhistorien min. Veldig bra at det blir sagt, for det er jo noe man ikke alltid tenker på, men faktisk kan gjøre noe med

God tur, kos deg i sola!

Endret 7. april 2017 av Illy

[LillyBe]

Nettopp, vi får nyte kaffe og vin mens vi kan  å spekemat!! Nam, det fikk jeg lyst på nå. 

Ja, undervekten har nok ikke ødelagt for eggene, den ødelegger nok bare syklusen, altså hormonene som styrer prosessen. Jeg fikk liksom aldri mens igjen da jeg stoppet på p-piller jeg...kun hatt blødninger som er fremprovosert av diverse hormoner. Gyn prøvde også 3 mnd "hestekur" for å kick-starte systemet, men Neida...men på den tiden var jeg altfor stressa privat med jobb, skole, hard trening og ja....jeg skjønner at ikke syklusen kom i gang.  Hadde jeg prøvd det samme nå tror jeg kanskje utfallet kunne blitt anderledes. Når jeg tenker på det blir jeg jo redd, det er ikke bra i det hele tatt...

Min drøm er å bli gravid nå vha IVF, amme ca 1 år, så engasjere meg for fullt for å få tilbake mens og syklus.  Å da sitter jo plutselig en spire naturlig, så blir det 3 barn allikevel   Lov å håpe?? Hehe...problemet er kanskje alderen etterhvert  

[miore]

Det der høres ut som min drøm/plan også  En overraskelsesbaby når jeg har "god tid" etter to sliterbabyer. Vi har skremmende lik, eh, hormonell historie altså @LillyBe. Jeg fikk heller aldri tilbake vanlig mens etter å ha hatt "juksemens" kanskje hver 2-3. måned de 8 årene jeg gikk på p-piller, og i ettertid vet jeg jo at jeg jobbet og trente alt for mye. Jeg har alltid vært tynn eller slank, så det slo meg ikke at det kunne være noe problem, men jeg var nok på den tynnere siden av spekteret til meg å være også i den perioden da jeg sluttet på pillene.

For min del har det alltid krevd veldig mye jobb å legge på seg, men med disse hormonene går det veldig mye fortere enn vanlig  Skjønner at det kan være veldig frustrerende for de som i utgangspunktet må jobbe seg ned i vekt før ivf-forsøk! Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser (kanskje litt treningsavhengighet, men...), men selv om jeg vet det er bra for meg er det jo en litt blandet glede å se kroppen forandre seg. Mest fordi jeg har masse kjoler som det er irriterende om ikke passer lengre  Selve kroppsformen har jeg ikke noe problemer med at forandrer seg, og jeg vet i tillegg at mannen foretrekker VELDIG at jeg ikke er helt skrinn.

@Illy, jeg har heller aldri lest noe om at undervekt/spiseforstyrrelser gjør noe med kvaliteten på eggene, det er selve syklusen som skal være problemet. Toppidrettsutøvere og jenter med spiseforstyrrelser får gjerne det som kalles hypothalamisk amenorrhea, at hypofyse/hypothalamus reagerer på "sultmodusen" så man mister EL og dermed mensen. Når man går opp i vekt/reduserer treningsmengde fikser det nesten alltid problemet, i alle fall på sikt. Jeg lurte lenge på om det var mitt problem, men de med HA får gjerne ikke bortfallsblødning etter primolut/provera alene, og det gjør jeg. Så jeg er sannelig ikke sikker på hva mitt problem er, selv etter alle disse årene. 

[LillyBe]

15 timer siden, miore skrev:

Det der høres ut som min drøm/plan også  En overraskelsesbaby når jeg har "god tid" etter to sliterbabyer. Vi har skremmende lik, eh, hormonell historie altså @LillyBe. Jeg fikk heller aldri tilbake vanlig mens etter å ha hatt "juksemens" kanskje hver 2-3. måned de 8 årene jeg gikk på p-piller, og i ettertid vet jeg jo at jeg jobbet og trente alt for mye. Jeg har alltid vært tynn eller slank, så det slo meg ikke at det kunne være noe problem, men jeg var nok på den tynnere siden av spekteret til meg å være også i den perioden da jeg sluttet på pillene.

For min del har det alltid krevd veldig mye jobb å legge på seg, men med disse hormonene går det veldig mye fortere enn vanlig  Skjønner at det kan være veldig frustrerende for de som i utgangspunktet må jobbe seg ned i vekt før ivf-forsøk! Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser (kanskje litt treningsavhengighet, men...), men selv om jeg vet det er bra for meg er det jo en litt blandet glede å se kroppen forandre seg. Mest fordi jeg har masse kjoler som det er irriterende om ikke passer lengre  Selve kroppsformen har jeg ikke noe problemer med at forandrer seg, og jeg vet i tillegg at mannen foretrekker VELDIG at jeg ikke er helt skrinn.

@Illy, jeg har heller aldri lest noe om at undervekt/spiseforstyrrelser gjør noe med kvaliteten på eggene, det er selve syklusen som skal være problemet. Toppidrettsutøvere og jenter med spiseforstyrrelser får gjerne det som kalles hypothalamisk amenorrhea, at hypofyse/hypothalamus reagerer på "sultmodusen" så man mister EL og dermed mensen. Når man går opp i vekt/reduserer treningsmengde fikser det nesten alltid problemet, i alle fall på sikt. Jeg lurte lenge på om det var mitt problem, men de med HA får gjerne ikke bortfallsblødning etter primolut/provera alene, og det gjør jeg. Så jeg er sannelig ikke sikker på hva mitt problem er, selv etter alle disse årene. 

Vi har ekstremt lik historie ja. Jeg tror nok det er noen av oss  ikke bare bare med den hardtreninga, det er jo stress for kroppen og systemet. Å når man da stresser mye generelt ellers i livet..skjønner godt at ikke kroppen prioriterer å bli gravid da  

Jeg har tenkt at det er HA jeg har..,men jeg mener også at jeg fikk bortfallsbløding av Provera (er så lenge siden jeg brukte det). Utfra hva jeg har lest bør vi da klare å få syklusen tilbake når man oppnår høy nok vekt over tid?! Så tenker at jeg må fokusere på det. Jeg har også alltid slitt med å legge på meg, men ikke nå  Det er jo supert, men også rart ja...for det er jo litt rart når klærne ikke passer lengre. Blir blandede følelser uansett...mannen her er strålende fornøyd også  Faktisk endel som har kommentert at jeg ser mye bedre ut. Men det skal lite til, for etter fødsel og amming var jeg totalt skrapa, uten en eneste muskel. 

Da vet vi hva vi har å jobbe i mot @miore. Først en slitebaby (tydeligvis og dessverre), så en ekstra spire på normalt vis etterat vi har fått orden på syklusen vår <3  

[Illy]

21 timer siden, LillyBe skrev:

Nettopp, vi får nyte kaffe og vin mens vi kan  å spekemat!! Nam, det fikk jeg lyst på nå. 

Ja, undervekten har nok ikke ødelagt for eggene, den ødelegger nok bare syklusen, altså hormonene som styrer prosessen. Jeg fikk liksom aldri mens igjen da jeg stoppet på p-piller jeg...kun hatt blødninger som er fremprovosert av diverse hormoner. Gyn prøvde også 3 mnd "hestekur" for å kick-starte systemet, men Neida...men på den tiden var jeg altfor stressa privat med jobb, skole, hard trening og ja....jeg skjønner at ikke syklusen kom i gang.  Hadde jeg prøvd det samme nå tror jeg kanskje utfallet kunne blitt anderledes. Når jeg tenker på det blir jeg jo redd, det er ikke bra i det hele tatt...

Min drøm er å bli gravid nå vha IVF, amme ca 1 år, så engasjere meg for fullt for å få tilbake mens og syklus.  Å da sitter jo plutselig en spire naturlig, så blir det 3 barn allikevel   Lov å håpe?? Hehe...problemet er kanskje alderen etterhvert  

Jeg har fått sterk trang til å spise brie, så jeg skal kjøpe med meg det på vei hjem fra jobb på mandag!

Jeg har merket tydelig på min egen syklus at stress (og dårlig søvn og matinntak) påvirker. Da jeg var yngre var det ikke uvanlig at jeg hoppet over en mens hvis jeg var stresset. Det var mer enn en gang jeg tok graviditetstest og fryktet to streker Rart å tenke på nå! En periode for en del år siden hadde jeg en skikkelig stressende jobb hvor det var en del utagering og man alltid gikk litt på vakt, og så det ble slutt med kjæresten. Da hadde jeg nesten ikke mensen i det hele tatt. Kroppen vil vel at vi skal ha det bra før den går med på å produsere barn

19 timer siden, miore skrev:

Det der høres ut som min drøm/plan også  En overraskelsesbaby når jeg har "god tid" etter to sliterbabyer. Vi har skremmende lik, eh, hormonell historie altså @LillyBe. Jeg fikk heller aldri tilbake vanlig mens etter å ha hatt "juksemens" kanskje hver 2-3. måned de 8 årene jeg gikk på p-piller, og i ettertid vet jeg jo at jeg jobbet og trente alt for mye. Jeg har alltid vært tynn eller slank, så det slo meg ikke at det kunne være noe problem, men jeg var nok på den tynnere siden av spekteret til meg å være også i den perioden da jeg sluttet på pillene.

For min del har det alltid krevd veldig mye jobb å legge på seg, men med disse hormonene går det veldig mye fortere enn vanlig  Skjønner at det kan være veldig frustrerende for de som i utgangspunktet må jobbe seg ned i vekt før ivf-forsøk! Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser (kanskje litt treningsavhengighet, men...), men selv om jeg vet det er bra for meg er det jo en litt blandet glede å se kroppen forandre seg. Mest fordi jeg har masse kjoler som det er irriterende om ikke passer lengre  Selve kroppsformen har jeg ikke noe problemer med at forandrer seg, og jeg vet i tillegg at mannen foretrekker VELDIG at jeg ikke er helt skrinn.

@Illy, jeg har heller aldri lest noe om at undervekt/spiseforstyrrelser gjør noe med kvaliteten på eggene, det er selve syklusen som skal være problemet. Toppidrettsutøvere og jenter med spiseforstyrrelser får gjerne det som kalles hypothalamisk amenorrhea, at hypofyse/hypothalamus reagerer på "sultmodusen" så man mister EL og dermed mensen. Når man går opp i vekt/reduserer treningsmengde fikser det nesten alltid problemet, i alle fall på sikt. Jeg lurte lenge på om det var mitt problem, men de med HA får gjerne ikke bortfallsblødning etter primolut/provera alene, og det gjør jeg. Så jeg er sannelig ikke sikker på hva mitt problem er, selv etter alle disse årene. 

Satser på at det blir overraskelsesbabyer etter hvert, med hjelp av hormonell vektøkning! Tror egentlig det er en viss sannsynlighet for det, altså. 

Det med å slite med å gå opp i vekt blir ikke snakket så mye om. Det er kanskje mindre vanlig, men det er jo en del som har problemet. Det er kanskje dette idealbildet med tynne kropper som kludrer det til. Det er en del stigma rundt overvekt, og vanskelig å tenke at undervekt ikke nødvendigvis er hverken selvvalgt eller hyggelig. Jeg syns det kan bli superkomplisert, siden jeg faktisk også har hatt problemer med mat. Det handlet imidlertid ikke om bevisst slanking, jeg har alltid fått høre at jeg er "for tynn". Klær som "krymper" er definitivt irriterende, særlig sånne litt fine, spesielle kjoler som man ikke bare kan erstatte!

Så bra at du heller ikke har lest noe om undervekt og ødelagte egg! Jeg føler meg nesten mer beroliget av det du skriver enn av legen Jeg har da altså hatt HA, men hadde flaks og fikk tilbake eggløsningene ganske raskt. Jeg har også blitt fortalt at enkelte som har hatt spiseforstyrrelser aldri får tilbake egen syklus, men da tenker jeg at det er snakk om alvorlig undervekt over tid. Det er ganske mystisk det du og @LillyBe opplever. Men da må da mensen kunne komme tilbake plutselig også. 

4 timer siden, LillyBe skrev:

Vi har ekstremt lik historie ja. Jeg tror nok det er noen av oss  ikke bare bare med den hardtreninga, det er jo stress for kroppen og systemet. Å når man da stresser mye generelt ellers i livet..skjønner godt at ikke kroppen prioriterer å bli gravid da  

Jeg har tenkt at det er HA jeg har..,men jeg mener også at jeg fikk bortfallsbløding av Provera (er så lenge siden jeg brukte det). Utfra hva jeg har lest bør vi da klare å få syklusen tilbake når man oppnår høy nok vekt over tid?! Så tenker at jeg må fokusere på det. Jeg har også alltid slitt med å legge på meg, men ikke nå  Det er jo supert, men også rart ja...for det er jo litt rart når klærne ikke passer lengre. Blir blandede følelser uansett...mannen her er strålende fornøyd også  Faktisk endel som har kommentert at jeg ser mye bedre ut. Men det skal lite til, for etter fødsel og amming var jeg totalt skrapa, uten en eneste muskel. 

Da vet vi hva vi har å jobbe i mot @miore. Først en slitebaby (tydeligvis og dessverre), så en ekstra spire på normalt vis etterat vi har fått orden på syklusen vår <3  

Jeg har også både lest og blitt fortalt at syklusen kommer tilbake når man har høy nok vekt, og fettprosent. Jeg var ganske opptatt av dette da jeg var syk. Infertilitet var den eneste konsekvensen jeg fryktet den gangen, jeg dreit i beinskjørhet og sånt. Når jeg tenker etter, så var jeg var faktisk stressa fordi jeg hadde nådd bmi 18,5 og var offisielt normalvektig, men fikk ikke mensen. Da fikk jeg beskjed om at jeg sannsynligvis måtte over 20 og ligge der ei stund. Det fikk jeg aldri testet ut, for jeg begynte som sagt med p-piller. Så kanskje kroppen er paranoid anlagt, og holder tilbake hormonproduksjonen til den er overbevist om at den har overskudd?

[miore]

14 minutter siden, Illy skrev:

Jeg har fått sterk trang til å spise brie, så jeg skal kjøpe med meg det på vei hjem fra jobb på mandag!

Jeg har merket tydelig på min egen syklus at stress (og dårlig søvn og matinntak) påvirker. Da jeg var yngre var det ikke uvanlig at jeg hoppet over en mens hvis jeg var stresset. Det var mer enn en gang jeg tok graviditetstest og fryktet to streker Rart å tenke på nå! En periode for en del år siden hadde jeg en skikkelig stressende jobb hvor det var en del utagering og man alltid gikk litt på vakt, og så det ble slutt med kjæresten. Da hadde jeg nesten ikke mensen i det hele tatt. Kroppen vil vel at vi skal ha det bra før den går med på å produsere barn

Satser på at det blir overraskelsesbabyer etter hvert, med hjelp av hormonell vektøkning! Tror egentlig det er en viss sannsynlighet for det, altså. 

Det med å slite med å gå opp i vekt blir ikke snakket så mye om. Det er kanskje mindre vanlig, men det er jo en del som har problemet. Det er kanskje dette idealbildet med tynne kropper som kludrer det til. Det er en del stigma rundt overvekt, og vanskelig å tenke at undervekt ikke nødvendigvis er hverken selvvalgt eller hyggelig. Jeg syns det kan bli superkomplisert, siden jeg faktisk også har hatt problemer med mat. Det handlet imidlertid ikke om bevisst slanking, jeg har alltid fått høre at jeg er "for tynn". Klær som "krymper" er definitivt irriterende, særlig sånne litt fine, spesielle kjoler som man ikke bare kan erstatte!

Så bra at du heller ikke har lest noe om undervekt og ødelagte egg! Jeg føler meg nesten mer beroliget av det du skriver enn av legen Jeg har da altså hatt HA, men hadde flaks og fikk tilbake eggløsningene ganske raskt. Jeg har også blitt fortalt at enkelte som har hatt spiseforstyrrelser aldri får tilbake egen syklus, men da tenker jeg at det er snakk om alvorlig undervekt over tid. Det er ganske mystisk det du og @LillyBe opplever. Men da må da mensen kunne komme tilbake plutselig også. 

Jeg har også både lest og blitt fortalt at syklusen kommer tilbake når man har høy nok vekt, og fettprosent. Jeg var ganske opptatt av dette da jeg var syk. Infertilitet var den eneste konsekvensen jeg fryktet den gangen, jeg dreit i beinskjørhet og sånt. Når jeg tenker etter, så var jeg var faktisk stressa fordi jeg hadde nådd bmi 18,5 og var offisielt normalvektig, men fikk ikke mensen. Da fikk jeg beskjed om at jeg sannsynligvis måtte over 20 og ligge der ei stund. Det fikk jeg aldri testet ut, for jeg begynte som sagt med p-piller. Så kanskje kroppen er paranoid anlagt, og holder tilbake hormonproduksjonen til den er overbevist om at den har overskudd?

Jeg pleier jo ikke å klage spesielt høyt over at det er vanskelig å gå opp i vekt selv, det er ikke akkurat noe man høster sympatipoeng for  Sikkert nettopp fordi det er "idealet" i media å være for tynn, hvor forskrudd det nå enn måtte være. 

Jeg har vært ganske lenge over 18.5, men 20-grensa har det vært vanskelig for meg å nå. Kroppen vil naturlig ligge rundt 19 virker det som, det er stort sett der jeg ender om jeg ikke tenker noe på hva jeg spiser eller trener. Og ofte orker/gidder jeg ikke det, så da vaker jeg ofte rundt der. Da jeg ammet føyk jeg nedover, så da måtte jeg virkelig spise som en hest for å ikke bli helt radmager!

Jeg skal prøve å jobbe for å holde meg over 20 nå som jeg endelig har kommet hit, håper virkelig det gjør at syklusen kommer tilbake med tid og stunder  Jeg får abstinenser om jeg må gå en dag uten ovnsristede mandler nå; satser på at det hjelper   Jeg hadde blitt vanvittig fornøyd om syklusen kom tilbake før vi skal til igjen med forsøk (om ikke annet for å slippe primolut, som jeg haaater), men vi får nå se. Jeg fikk jo EL av pergo, men ble ikke akkurat superfertil av den grunn  Det er med andre ord ikke sikkert at det å få syklus hadde løst mine problemer, men det må jo i alle fall gjøre det mer sannsynlig å få til noe på egenhånd enn når jeg ikke har syklus 

[LillyBe]

Nope, sjelden man får sympatipoeng for å ville OPP i vekt. Jeg tipper at kanskje det er noe av problemet her å, jeg ligger rundt 19-19,5 i BMI, og det er muligens litt for lavt? Selv om fettprosenten nå er vesentlig høyere enn den var da hverdagen besto av hardtrening hver dag. Der du skriver med stress @Illy er jo veldig viktig...å noe vi må prøve unngå, ikke akkurat lett i disse IVF-tider men  

Jeg håper inderlig syklusen kommer tilbake etterhvert, å at det samme gjelder deg @miore. Babyer skal det nok bli uansett  

[Illy]

21 timer siden, miore skrev:

Jeg pleier jo ikke å klage spesielt høyt over at det er vanskelig å gå opp i vekt selv, det er ikke akkurat noe man høster sympatipoeng for  Sikkert nettopp fordi det er "idealet" i media å være for tynn, hvor forskrudd det nå enn måtte være. 

Jeg har vært ganske lenge over 18.5, men 20-grensa har det vært vanskelig for meg å nå. Kroppen vil naturlig ligge rundt 19 virker det som, det er stort sett der jeg ender om jeg ikke tenker noe på hva jeg spiser eller trener. Og ofte orker/gidder jeg ikke det, så da vaker jeg ofte rundt der. Da jeg ammet føyk jeg nedover, så da måtte jeg virkelig spise som en hest for å ikke bli helt radmager!

Jeg skal prøve å jobbe for å holde meg over 20 nå som jeg endelig har kommet hit, håper virkelig det gjør at syklusen kommer tilbake med tid og stunder  Jeg får abstinenser om jeg må gå en dag uten ovnsristede mandler nå; satser på at det hjelper   Jeg hadde blitt vanvittig fornøyd om syklusen kom tilbake før vi skal til igjen med forsøk (om ikke annet for å slippe primolut, som jeg haaater), men vi får nå se. Jeg fikk jo EL av pergo, men ble ikke akkurat superfertil av den grunn  Det er med andre ord ikke sikkert at det å få syklus hadde løst mine problemer, men det må jo i alle fall gjøre det mer sannsynlig å få til noe på egenhånd enn når jeg ikke har syklus 

Det mest logiske hadde vært at kroppen fungerte best på trivsesvekta si, sånn egentlig  Det er visst rundt 19 hos meg også. Jeg har ikke vekt, men har ligget der de få gangene jeg har veid meg hos legen.  Men jeg tror nok jeg var over 20 ei god stund da jeg var i ferd med å bli frisk. Forbrenningen var på bånn, og kroppen i krisemodus, så den samlet på alt en periode. Kanskje det gjorde susen for syklusen.

Nøtter er virkelig greia for meg og. Veldig godt, og så tenker jeg på at de booster fruktbarheten mens jeg spiser dem. Syklus hjelper ikke akkura her, men jeg er veldig glad for muligheten til å prøve på egenhånd likevel. Og primolut høres jo fælt ut. Krysser fingrene for at kroppen bare begynner å skjønne poenget og hjelpe til!

3 timer siden, LillyBe skrev:

Nope, sjelden man får sympatipoeng for å ville OPP i vekt. Jeg tipper at kanskje det er noe av problemet her å, jeg ligger rundt 19-19,5 i BMI, og det er muligens litt for lavt? Selv om fettprosenten nå er vesentlig høyere enn den var da hverdagen besto av hardtrening hver dag. Der du skriver med stress @Illy er jo veldig viktig...å noe vi må prøve unngå, ikke akkurat lett i disse IVF-tider men  

Jeg håper inderlig syklusen kommer tilbake etterhvert, å at det samme gjelder deg @miore. Babyer skal det nok bli uansett  

Jeg syns som sagt over at det er litt snålt at den vekta kroppen legger seg på naturlig kan være for lav. Men det er egentlig fettprosenten det handler om, tror jeg. Siden den påvirker hormonproduksjonen. Jeg tror jeg har en betydelig fettprosent, selv om jeg er slank, siden jeg ikke akkurat elsker trening

Å ikke stresse er så utrolig mye lettere sagt enn gjort! Men det som går an er vel å prøve å spise gode, regelmessige måltider, passe på å få nok tid til søvn og kose seg med vin. Så få heller hodet gå på høygir hvis det absolutt må (mitt nekter å slutte med det).

Babyer blir det!