Gå til innhold

Som Cata's dager går......


Cata

Anbefalte innlegg

Ja, Dark Angel (koselig med nytt besøk i boka mi, forresten) eksamensperioder er noe herk. Har hatt en del av dem sjøl opp gjennom åra og er veldig glad for at det ikke er meg som skal ha. (Kan kanskje bli noen senere en gang, men ikke nå.) Og, jesssssss, jeg gleder meg til "etterpå".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dagene er ikke så travle for tida, men de er tøffe! Siste nedtur kom i dag, med melding fra min kjære om at han ikke tør satse helhjertet på "oss" før han er ferdig (og har lyktes med) skolegangen. :-?

Det er nedtur, det. Særlig for meg som alltid har lært at det er flest hverdager og at man må jobbe for å få et forhold til å fungere. Ille å få høre at jeg er den eneste som vil jobbe for det. Så man kan si det har vært en smule "fuktig" ettermiddag :grine: .... (Håper øynene blir litt mindre rødkantete til i morgen for da skal jeg på seminar. Lurer på hva de tenkte på jobben, da jeg stakk innom i kveld? Jeg så nok ikke helt god ut.) Det er kjedelig å få høre han ikke tør satse 100% på meg på grunn av noe slikt. Det hadde kanskje vært enda verre om han ikke ville satse på meg på grunn av meg, men det ville vært mer forståelig.

Men på en måte skjønner jeg ham også. Videreutdannelse i voksen alder er et stort sprang å ta, og jeg kan forstå at man kan føle seg generelt mislykket dersom det ikke lykkes. Og da er det nok ikke så lett å involvere andre. Ville muligens følt det slik jeg også, hvis situasjonen hadde vært motsatt. Men det er litt sårt likevel. Nåja, han har hodet skrudd rett på og satser helhjertet så jeg trøster meg med at det tross alt er større sjanser for at det skal gå bra enn for det motsatte. Som sagt....tøff aften i Cata-heimen, men jeg er på stigende kurs igjen etter noen timers depping. Slaget er ikke tapt ennå, så det er bare å smøre seg med tålmodighet. :Gjesp: Og før det må jeg visst sove litt. Skal dra på seminar med en kollega, og det er min tur til å kjøre, så jeg må ekstra tidlig opp. :sove:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Cata

Så leit, da. Jeg forstår at du depper litt etter en slik beskjed. Du er veldig forståelsesfull. Han burde sette stooor pris på deg, mener jeg.

Håper du likevel får en god morgendag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tom i hodet og giddalaus. Seminaret var fint det, og traff til og med en del gamle kjente. Er trøtt i trynet for vi ble sittende ganske lenge etter middagen. Hjelper ikke hvor god hotellsenga er når det blir for få timer i den. :Gjesp: Enda godt at jeg ikke drikker alkohol i særlig store mengder. Tok litt av hvitvinglasset til forretten og ca. halve rødvinsglasset til hovedretten - og temmelig mange glass vann. Må vel ha blitt ca. et glass vin til sammen. Men som sagt: trøtt.

Har fått forhandlet litt med min kjære og luftet litt tanker og meninger om videre skolegang og videre forhold og det ser litt lysere ut. Tror kanskje jeg har fått forhandlet det ned fra "full stopp i forhold" til "må få tid til å komme over skuffelsen" hvis han mot formodning ikke skulle komme inn på videreutdanning til neste år. Er en stor forskjell bare det. Og han påstår hardnakket at han er glad i meg fremdeles. Så jeg må bare prøve å komme gjennom de neste par månedene som best jeg kan, -og holde munn og ikke mase. Men det å holde munn når det er noe som plager meg er dessverre ikke min stil så.....vi får se.

Det hjelper heller ikke på stemningen at det "alltid" er meg som må ta initiativ. Skjønner at han ikke har kapasitet til å ta vare på forholdet og yte meg så mye ekstra oppmerksomhet akkurat nå, men det føles sårt at han alltid ser ut til å ha tid til å stikke innom eller hjelpe venner og naboer. Er snart en måned siden han sist var innom hos meg, -og da mener jeg å huske at det var jeg som ba om hjelp til noe jeg måtte ha mer enn 2 armer for å få gjort. Og likevel tror jeg faktisk på ham når han påstår han er glad i meg. Enten har jeg verdens beste "radar" eller så er jeg idiot....

(Søren også....nå postet jeg innlegget, til tross for at jeg må tenke høyt litt til. Godt vi har endringsmuligheter...)

Og jeg tror ikke, eller vil ikke tro, jeg er idiot. Vi har kjent hverandre for lenge til det. Han er en snill og hjelpsom natur, så jeg tror rett og slett han finner det vanskelig å si nei til folk, mens det kanskje er lettere å "parkere" meg på sidelinja siden jeg alltid "er der". Hvordan høres den teorien? Men det er slitsomt å stå på sidelinja. Prøver i denne tiden å roe følelsene og finne tilbake til noe av den holdningen jeg hadde i "gamle dager" da vi bare var venner. For ikke bare savner jeg ham, men jeg savner til tider meg også. Jeg savner å kunne stå opp en helg og finne på noe, uten å savne ham. Det gjør jeg nå.

Når vi pga. jobb og skole nødvendigvis må tilbringe mange av ukens dager fra hverandre, så føles fritid/helger der vi ikke er sammen "bortkastet" på en måte. :oops: Fryktelig pinlig, er det! Ingen skulle være så avhengig av noen andre, og det jeg frykter mest er å bli en skikkelig slyngplante. For jeg har alltid vært opptatt av at begge parter i et forhold må ha litt "luft" rundt seg. Så jeg skammer meg rett og slett litt over meg selv. Hvorfor kan jeg ikke være flinkere til å leve som jeg lærer? Slå meg i hodet med noe hardt, noen, sånn at jeg tar til vettet!!! Akkurat det med å gjøre ting alene ville nok vært bedre dersom vi hadde tatt det store spranget og flyttet sammen. Da ville jeg sannsynligvis vært glad for å ha litt tid for meg selv. Og det er jo ikke slik at jeg ikke kan gjøre ting alene. Jeg har faktisk vært veldig flink til det en gang i tida. Men nå har jeg liten glede av ting som jeg hygget meg med før (håndarbeid, maling, lesing, musikk....)

Nei, lett skal det ikke være. Og bedre blir det ikke av at jeg klarer å se litt av hans side også. For da blir jeg slitt mellom det jeg føler og det jeg vet jeg burde føle. Og så får jeg dårlig samvittighet i tillegg til alt annet. Dum, dum, dum Cata, nå igjen! :klaske:

Nei, dette går ikke. Tror jeg må ta meg en tur i nettbanken og sjekke finansene. Kanskje kan jeg spa opp nok penger til en ny sykkel, slik at jeg kan tråkke av meg noe frustrasjon. Blir vel ikke i så mye bedre humør av det, og savnet forsvinner ikke - men jeg blir kanskje litt sprekere :wink: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Cata

Det er vel et tegn på at man er voksen at man klarer å se en sak fra flere sider, men det er ganske slitsomt når en selv er en av sidene.

Jeg kan godt slå deg i hodet med noe hardt, hvis du tror det virker, men selv har jeg liten tro på det. Det er typisk for ansvarsbevisste damer å få dårlig samvittighet. Du er neppe idiot - selv om man kan være ganske idiotisk når man er glad i noen. Klart du savner ham og den nærheten det er.

Du har kanskje litt rett i at du ikke har samme glede av å gjøre ting alene, fordi du er mye alene og derfor får kjent på savnet etter å være sammen. Det er noe av det man ønsker når man glad i noen, å ha litt tid sammen. Så noen slyngplante er du neppe.

Tror rett og slett jeg sender deg en stor klem, jeg.

At du ikke har det lett nå, det forstår jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Søndag ettermiddag er her og jeg er allerede på KG. Uvant med en søndag alene, men det går bra. Hadde tross alt lørdagskvelden med min kjære - i fred og fordragelighet. Og det var han som tok kontakt først og spurte om jeg ikke kom snart... :) Alle oppturer hjelper. Så i dag gikk jeg frivillig, like etter frokost. For gutten må jo lese, -kan ikke kaste bort en hel søndag på meg nå (nei, det var ingen sarkasme, hvis noen skulle tro det.... :wink: ) Så jeg tuslet hjem, veldig frivillig, men ikke med så stor fryd....

Han har fått høre av veilederen sin at det er gode sjanser for at han kommer inn på videre studier pga. mangel på søkere innen det feltet han tenker på, så nå har nervene roet seg litt. Håper, håper, håper det stemmer.... Ikke bare for oss, men mest for ham. Han satser så mye på dette.

Så, altså, jeg er hjemme og lar vaskemaskinen surre og "teller mine velsignelser" for å si det høytidelig:

  • Jeg har jobb, til og med en jobb som jeg (som oftest) liker og som er bra betalt.

* Jeg har en leilighet jeg trives godt i.

* Jeg har god helse (burde egentlig vært første punkt på lista)

* Jeg har gode venner (selv om de stort sett bor langt unna)

* Min kjære og jeg er tross alt glad i hverandre, selv om han har det stressende nå. Så håpet om felles framtid er ikke vekk. Men det er nok lurere å leve i nuet en stund til

*

Så alt i alt er vel ikke tilværelsen så gal likevel. Men av og til blir man jo litt motløs. Men når jeg leser innlegg andre steder i dette forumet, så er det jammen mange som har det verre enn meg. Langt verre.

Blir stadig litt forundret over det lille samfunnet som er her inne. Man lærer mennesker å kjenne som man kanskje aldri ville truffet IRL og vennskap oppstår. Ikke vennskap på samme måten som IRL, kanskje, men ikke nødvendigvis dårligere av den grunn. Bare annerledes. Er litt OK det.

Har også lagt merke til at mange som skriver inn her i de forskjellige forumene sliter med angst eller andre psykiske problemer. (Jeg har også hatt det tidligere i livet -hatt angst, altså, men regner meg som frisk nå.) Lurer på om dette å kunne bli anonymt kjent med andre mennesker er noe av det som virker så tiltrekkende med internett? Det er på mange måter tryggere enn å bevege seg ute i "verden". Blir noe for tøft her inne, så er det bare å skru av PC'n og gå. Men for meg og sikkert for mange andre her inne også er det et pluss i hverdagen, det er sikkert. Har lurt litt på om det er "bra" å tilbringe såpass mye tid her inne som jeg til tider gjør, men har kommet til den konklusjon at så lenge det ikke går utover jobb eller andre aktiviteter utenfor husets 4 vegger så kan det umulig være så stor fare. Jeg stjeler tid fra TV (bytter ut en skjerm med en annen :ler: ), håndarbeid (som jeg likevel ikke har gjort så mye av i den senere tid) og bøker (litt verre :-? ).

Hmmmm.....

Nei, jeg kunne nok funnet på verre ting å gjøre enn å slenge rundt her inne.

Men i og med at jeg er glad i å skrive, og tenker ganske godt "på papiret" - eh...unnskyld....på skjermen, så vurderer jeg faktisk å kaste meg på bloggebølgen. Driver og kikker meg rundt og vurderer. Hvor er det best å opprette en blogg og hvilke muligheter har jeg? Må nok kikke litt til, men kanskje blir det en Cata-blogg en dag. :wink:

Nei, nå skal jeg svippe innom et par nettaviser og se om det er noe nytt i verden, og så må jeg vel rive meg løs og gjøre noe nyttig. Venter besøk i neste uke, så gjesterommet kunne trenge en liten "shining".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Cata

Så godt at du ser litt lysere på framtiden. Godt også at kjæresten tok initiativ.

Kanskje det er mange av oss her inne som sliter med angst, eller kanskje det er sånn at her inne kan man innrømme det uten frykt for andres reaksjoner. Det er fortsatt slik at psykiske vansker er forbundet med taushet.

Selv startet jeg her inne før jeg gikk på en skikkelig smell, og synes det er veldig all right å ha venner - også her.

Ønsker deg en god søndagskveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk skeis med "nyttig", men nå har jeg en blogg. :-) Men det ble ingen "Cata-blogg" for noen ett eller annet sted i verden hadde rappet navnet "mitt". Jaja.

Og jeg har laget middag og vasket klær. Måtte få vekk noe etter forrige helgs hyttetur. Men heldigvis er ikke gjesten ventet før uti uka, så jeg skal nok få gjesterommet i orden i tide likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:Gjesp: Trøtt dag! Gammel venninne var i by'n i forbindelse med jobb og ringte og lurte på om vi skulle gå en tur. Og vi gikk og vi gikk.... Så nå er det støle bein og overdose uteluft. Blir tidlig kveld, tror jeg. :)

Men det er godt å være litt sliten også, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjesta

Herlig med litt trim ja ;)

Ja, viktig å tenke positivt. Jeg har en tendens til å grave meg ned, for jeg ikke har jobb, men innser at det går kun utover meg selv.. :) Håper du koser deg ikveld!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er hyggelig å gå tur med gamle venninner. Det blir ofte mye prating også, da. Overdose frisk luft betyr som regel en god natts søvn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes ikke du virker avhengi av kjæresten din. Ikke i det hele tatt. Klart du savner ham,du ser ham jo nesten aldri. Men hadde du vært skikkelig avhengi av ham så tror jeg du hadde oppført deg annerledes. Tror ikke du hadde klart å være og tenke så klokt og rasjonelt som du gjør.

Men jeg stusser litt på at du ikke treffer ham på over en måned.(om jeg ikke har missforstått da) Fordi han leser til eksamen. Altså,vel og bra at han er dedikert til studiene. (Og veldig bra at du gir ham den tiden han trenger). Men han kan jo ikke lese hele tiden...!?

Har dere vært sammen lenge?

Håper du får en fin dag i morgen,og en god uke.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg stusser litt på at du ikke treffer ham på over en måned.(om jeg ikke har missforstått da) Fordi han leser til eksamen. Altså,vel og bra at han er dedikert til studiene. (Og veldig bra at du gir ham den tiden han trenger). Men han kan jo ikke lese hele tiden...!?

Fullt så galt er det ikke, nei, selv om jeg hadde planlagt at det skulle bli ca. sånn. Men besøksfrekvensen har blitt drastisk redusert :wink: de siste ukene. Er innom et par ganger i uka (totalt fravær ble litt for drastisk, skjønte jeg), men bare ett lengre besøk (=noen timer) pr. uke. Og så koster jeg på meg en "stikke-innom-for-en-rask-kopp-kaffe" hvis jeg føler meg sikker på at han har hatt en god dag og fått gjort unna mye. Og han leser faktisk mer eller mindre hele tiden. Så jeg ligger lavt i terrenget for tida.... Siden du spør så har vi vært sammen et par års tid, så den første hyperaktive "være-sammen-mest-mulig" fasen har gitt seg. Men det er likevel litt kjipt å ses så sjelden som det som er tilfellet akkurat nå. Jeg trøster meg med at det blir nok bedre når dette er over. Tross alt er det han som har den tøffeste jobben. Jeg kan sitte og hygge meg på KG, mens han må jobbe og slite. :tunge1:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Cata

Håper du/dere har funnet en vei gjennom eksamenslesinga som dere begge kan leve med.

Det er ikke så greit med en eksamen som er avgjørende for videre planer.

Du får jo bare gjøre dine ting mens du venter. Ønsker deg en god morgendag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jotakk, Bettie. Her går det unna med "gjøre egne ting". I morgen kommer min gamle mor på besøk og skal være noen dager. Så da får jeg hendene fulle med å "underholde" damen. Er ikke så ofte hun besøker meg, for hun bor nokså langt unna.

Så det blir nok å tilbringe litt tid i bilen for å vise henne rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble biltur.....lang biltur. Skulle vise mor noen av distriktets severdigheter, men sporet av på vei til en som jeg nesten ikke har vært på selv. Så vi havnet langt utpå landet. :ler: Men været var bra så jeg valgte å kjøre et stykke langs den veien vi hadde havnet på. Ble noen mil ekstra på den måten. Fin tur likevel. Nå har jeg "parkert" henne ved TV'n mens jeg selv stikker innom her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...