Fra eskimoegg til høstbaby- venter på bittelillesøster ❤️

[miore]

Rosa malingsprøve --> jente nummer tre? Gratulerer så mye

Endret 30. mai 2017 av miore

[QBee]

1 time siden, miore skrev:

Rosa malingsprøve --> jente nummer tre? Gratulerer så mye

Helt riktig  er ganske lei av rosa så det blir minimalt med det  Tusen takk  

[QBee]

Har forresten placenta previa  det er jo meget sjelden at det vedvarer så ikke urolig, men må tilbake på ul i uke 28. Sykehuset er hadde 3D, så det blir koselig  Det forklarer kanskje blødningene mine i dette svangerskapet.

[LillyBe]

Gratulerer med ei lita prinsesse 😄 

[Illy]

Gratulerer så mye med ei lita jente i magen! Så fint bilde av henne da!  Og det var var det jeg visste (nesten) alle IVF-barn er jenter.

[Mirabella76]

Gratulerer så mykje med ei lita jente i magen!  Følte på meg at eg burde ha tippa jente på deg. Så då er du også komande mamma til jente nr 3 altså, akkurat som meg! 

[Jill]

Gratulerer med jenta! 

[QBee]

15 timer siden, LillyBe skrev:

Gratulerer med ei lita prinsesse 😄 

Tusen takk Det kan aldri bli for mange prinsesser i en familie

10 timer siden, Illy skrev:

Gratulerer så mye med ei lita jente i magen! Så fint bilde av henne da!  Og det var var det jeg visste (nesten) alle IVF-barn er jenter.

Tusen takk for det  Jeg har selvfølgelig googlet og faktisk så var de (spekulative) teoriene jeg fant at flest IVF barn er gutter  Men jeg kjenner kun 8 barn i virkeligheten som jeg vet er IVF og de er faktisk jenter alle sammen.

8 timer siden, Mirabella76 skrev:

Gratulerer så mykje med ei lita jente i magen!  Følte på meg at eg burde ha tippa jente på deg. Så då er du også komande mamma til jente nr 3 altså, akkurat som meg! 

Ja tenk det, blir skikkelige jentemammaer både du og jeg  
Har selvfølgelig tenkt litt på gutten vi ikke har, men reaksjonen min på at det blir en jente til bekreftet for meg selv det som jeg alltid egentlig har visst- at kjønn virkelig ikke betyr noenting. Jeg er veldig glad, og gleder meg bare enda mer nå. Ikke fordi det var en jente, men fordi bebis ble mye virkeligere både fordi vi har sett henne og at alt er bra, og for at vi nå virkelig kan begynne å kjøpe litt ting, tenke ordentlig på navn osv.

Søstrene hadde virkelig ikke ønsket seg en bror  Så de ble veldig fornøyde. Pappaen vet jeg ville ha en gutt denne gang, men han sier han ikke er skuffet. Jeg tenker det hadde vært lov om han ble det, et lite sekund iallfall. Men hadde ikke en jente til vært like velkommen så hadde vi ikke fått en til, tenker jeg.

[QBee]

7 minutter siden, Jill skrev:

Gratulerer med jenta! 

Tusen takk

[QBee]

Nesten halvveis magen. 

[Mirabella76]

6 timer siden, QBee skrev:

Ja tenk det, blir skikkelige jentemammaer både du og jeg  

Har selvfølgelig tenkt litt på gutten vi ikke har, men reaksjonen min på at det blir en jente til bekreftet for meg selv det som jeg alltid egentlig har visst- at kjønn virkelig ikke betyr noenting. Jeg er veldig glad, og gleder meg bare enda mer nå. Ikke fordi det var en jente, men fordi bebis ble mye virkeligere både fordi vi har sett henne og at alt er bra, og for at vi nå virkelig kan begynne å kjøpe litt ting, tenke ordentlig på navn osv.

Søstrene hadde virkelig ikke ønsket seg en bror  Så de ble veldig fornøyde. Pappaen vet jeg ville ha en gutt denne gang, men han sier han ikke er skuffet. Jeg tenker det hadde vært lov om han ble det, et lite sekund iallfall. Men hadde ikke en jente til vært like velkommen så hadde vi ikke fått en til, tenker jeg.

Det er supert å vera jentemamma! 

Eg har og tenkt litt på den gutten me nok aldri får, og at det hadde vore gøy å fått ein gutt og. Men eg føler meg veldig som jentemamma og elskar små søte prinsesser, så eg kan aldri få for mange jenter.

Det var nok mannen min som håpte ekstra mykje på gutt denne gangen. Og det kan eg jo skjønna, når han er den einaste gutten/mannen i familien. Mannen min sa også at han ikkje vart skuffa, når me fekk vita at me venta ei jente til. Men med tanke på det han sa før OUL, så trur eg nok egentlig at han vart litt skuffa likevel. Men det synst eg han må få lov til å tenka, sånn akkurat med det samme. Eg hadde nok følt det akkurat likt, viss me venta gutt nr 3, og eg var.den einaste jenta/dama i familien. Heldigvis er det jo sånn at når babyen kjem, så er det akkurat den ungen du vil ha, uansett kjønn.

Eg synst heldigvis det er lettare å finna fine jentenavn enn guttenavn, så slepper me å bruka altfor mykje tid på å finna eit navn som begge likar.  Eg trur me har klart å bli enige om eit navn, som eg foreslo for lenge sidan. Jentene mine har allerede begynt å bruka det navnet på vesla i magen, så eg tvilar på at me kjem til å ombestemma oss no.

Endret 31. mai 2017 av Mirabella76

[Mirabella76]

Så fin gravidmage du har!  Min mage var mykje større, når eg var like langt på vei som du er no. 

[Illy]

6 timer siden, QBee skrev:

Tusen takk for det  Jeg har selvfølgelig googlet og faktisk så var de (spekulative) teoriene jeg fant at flest IVF barn er gutter  Men jeg kjenner kun 8 barn i virkeligheten som jeg vet er IVF og de er faktisk jenter alle sammen.

Ja, alle jeg kjenner også! Så jeg tror det er sånn helt til det motsatte er bevist

Så fin mage og! Jeg syns det er så fint med gravidmager i kjoler på sommeren

Endret 31. mai 2017 av Illy

[miore]

Kjempefin mage! Jeg savner å ha en sånn en!

[LillyBe]

Så nydelig ❤ jeg savner også!!

[QBee]

17 timer siden, Mirabella76 skrev:

Så fin gravidmage du har!  Min mage var mykje større, når eg var like langt på vei som du er no. 

Var den? Jeg synes min er ganske så stor  Men jeg har pleid å bare føle meg småtjukk til langt over halvveis, så bare glad for å (nesten) ha hoppet over det stadiet denne gangen Store mager er fint da, alltid vært litt misunnelig på de som får fin gravidfigur tidlig  

16 timer siden, Illy skrev:

Ja, alle jeg kjenner også! Så jeg tror det er sånn helt til det motsatte er bevist

Så fin mage og! Jeg syns det er så fint med gravidmager i kjoler på sommeren

Takk, jeg er veldig glad i kjoler for tiden. Og ikke minst skjørt, for det fungerer så fint både til jobb og alt mulig slags vær. Har gitt opp prosjekt gravidbukse pga min håpløse kroppsform, og har bestilt masse lange skjørt på nettet i stedenfor  

16 timer siden, miore skrev:

Kjempefin mage! Jeg savner å ha en sånn en!

 

16 timer siden, LillyBe skrev:

Så nydelig ❤ jeg savner også!!

Tusen takk  Det er gjerne litt ekstra savn når man helst ville vært gravid selv, men magen er faktisk den ene tingen jeg tror jeg alltid kommer til å lengte litt etter selv når jeg er helt ferdig med barn. Har aldri blitt sånn plagsomt stor så assosierer den kun med noe fint og koselig. Magene deres må bare begynne å vokse snarest de også!

[QBee]

17 timer siden, Mirabella76 skrev:

Det er supert å vera jentemamma! 

Eg har og tenkt litt på den gutten me nok aldri får, og at det hadde vore gøy å fått ein gutt og. Men eg føler meg veldig som jentemamma og elskar små søte prinsesser, så eg kan aldri få for mange jenter.

Det var nok mannen min som håpte ekstra mykje på gutt denne gangen. Og det kan eg jo skjønna, når han er den einaste gutten/mannen i familien. Mannen min sa også at han ikkje vart skuffa, når me fekk vita at me venta ei jente til. Men med tanke på det han sa før OUL, så trur eg nok egentlig at han vart litt skuffa likevel. Men det synst eg han må få lov til å tenka, sånn akkurat med det samme. Eg hadde nok følt det akkurat likt, viss me venta gutt nr 3, og eg var.den einaste jenta/dama i familien. Heldigvis er det jo sånn at når babyen kjem, så er det akkurat den ungen du vil ha, uansett kjønn.

Eg synst heldigvis det er lettare å finna fine jentenavn enn guttenavn, så slepper me å bruka altfor mykje tid på å finna eit navn som begge likar.  Eg trur me har klart å bli enige om eit navn, som eg foreslo for lenge sidan. Jentene mine har allerede begynt å bruka det navnet på vesla i magen, så eg tvilar på at me kjem til å ombestemma oss no.

Mennene våre er nok i akkurat samme båt Og min var også veldig klar for en lillebror, så tenker det er naturlig å bli litt skuffet. Men så er det også god folkeskikk å svare nei på akkurat det spørsmålet. For selv om alle følelser må være ok, så kan man ikke egentlig bli skuffet over et sprell levende, mest sannsynlig helt velskapt barn. Det er nå et lite mirakel hver gang uansett hvor vanlig og naturlig det er  Jeg synes også det er fantastisk å være jentemamma, også er mine helt utrolig forskjellige selv om de er samme kjønn. Veldig spent på hvem den tredje er  

Jaaa, enig angående navn. Har først og fremst lett etter guttenavn til nå, for det syns jeg er såå vanskelig. Men når vi fant ut at det var en jente så hadde jeg favorittnavnet klart med en gang. Vet ikke om det blir det da, men for en gangs skyld så likte mannen det første forslaget mitt, så har et håp om at det kanskje blir det  

[QBee]

20 uker i dag. Dette er en fin tid i graviditeten synes jeg. De ekle bekymringene fra 1 trimester er helt borte vekk, og holder seg nok borte til det går mot slutten igjen. Kjenner liv hver eneste dag, og selv om det er rolig mesteparten av tiden merker jeg godt at bevegelsene blir kraftigere. Lille vokser  har såvidt begynt å kjenne noen kynnere også. 

Jeg er ganske oppslukt av graviditeten denne gangen også, selv om det er nr 3. Men savner litt spenningen i fra de andre gangene. Nå er det ikke såå interessant å lese og Google rundt lenger, med et unntak for fødselshistorier. 

[QBee]

Som sagt leser jeg mye fødselshistorier, og tenker en del på fødsel. En del av meg har såvidt begynt å glede seg litt istedenfor å bare være redd. La ut de tidligere fødslene mine på BV her om dagen, så tenkte jeg kunne lime dem inn her også: 

 

Storesøster: 

Våknet kl 4 på natta. Var litt i ørska og husker ikke hvorfor, men reiste meg opp- og da rant det masse vann. Fikk vekket mannen og ringt føden. Hodet var ikke festet, så fikk beskjed om å legge meg i baksetet mens vi kjørte inn, men det var greit å gå til og fra bilen.
Fremme på fødeavdeling fikk jeg sånne greier på som måler liv og rier, og ble undersøkt. De konkluderte med at hodet fortatt ikke var festet, men at det lå godt nede slik at det ikke var noen fare for at navlestrengen ville havne i klem. Ble hjemsendt med beskjed om å sove og vente på rier. Klokka var vel omtrent 6 da.

I bilen på vei hjem begynte jeg med noen sammentrekninger. Ikke veldig vonde, men følte at noe var på gang.

Vel hjemme prøvde vi å få noe søvn. Jeg var naturlig nok ikke veldig trøtt, og hadde stadig disse sammentrekningene. Forsøkte først å sove i sengen, men ble ubehagelig så gikk og la meg på sofaen. Etterhvert ble riene vondere og jeg begynte å vandre rundt. Tok vel såvidt tiden og det var da 5 min mellom hver.

Husker at jeg knapt rakk å tenke at riene kom litt tett før det ble fryktelig vondt, sånn at jeg ble kvalm og gråt en skvett og tenkte at dette orker jeg ikke. Plutselig, som ved et trylleslag forsvant det vonde og ble erstattet med en intens trykketrang.

På tide å bli stresset. Jeg var førstegangs, vi var hjemme fortsatt og sykehuset var 45 min unna. Fikk vekket mannen, som var så trøtt at han bare såvidt var i stand til å kjøre. Han begynte å snakke om å ringe moren så hun kunne kjøre oss og jeg bare- VI DRAR NÅ! Hadde kanskje ikke født før, men signalene jeg fikk av kroppen krevde ingen erfaring. Babyen var på vei.

Bilturen ble ganske heftig. Det er sterke krefter i gang under en fødsel, det krevde enormt mye å holde igjen. Husker hvor deilig det var å gi etter og presse bare bittebittelitt. Var så fokusert at jeg egentlig ikke rakk å bli redd.

Husker jordmoren ble litt forskrekket da jeg ble undersøkt og hadde full åpning. Hun bare- har du trykketrang? JA DET HADDE JEG!

Babyen var imidlertid litt høyt oppe fortsatt, så det gikk enda 30 min før jeg fikk presse. Når vi endelig kom dit så var hun ute på 15 min. Jeg klarer ikke å huske at det var noe som helst smerter under denne siste fasen. Husker mannen hadde gruet seg litt, så jeg passet på å spørre ham mellom riene om det gikk bra, hehe.

Så kom hun da, kl 10:45, og perfekt var hun. Det var så rart husker jeg, at det faktisk var en baby inni der. Surrealistisk. Følte mer undring og fascinasjon enn himmelstormende lykke, men et veldig fint øyeblikk var det.

Dette var i mine øyne en drømmefødsel. Kunne født 10 barn om det hadde vært slik hver gang. Ikke bare var det overkommelig, det var noe av det råeste jeg har vært med på i hele mitt liv. Skikkelig rush  

....

Lillesøster:

Var på butikken i kveldingen da jeg først kjente noen sammentrekninger jeg ikke helt klarte å plassere. Dro hjem og fikk lagt treåringen, og var ganske tidlige i seng selv. Jeg innså imidlertid etter kort tid at her var noe i gjære, og stod opp igjen. Mannen kom etter.

Riene var verken sterke eller veldig tette, men da jeg skjønte at det faktisk var rier ble jeg fryktelig skjelven og nervøs. Følte meg ikke helt klar, og synes det var vanskelig å være hjemme. Mtp forrige fødsel var jeg redd for at det ville gå veldig fort. Så vi tilkalte barnevakt og dro til sykehuset. Husker jeg tenkte at det var mye mer behagelig å kjøre dit uten pressrier  

Ble undersøkt av jordmor kl 01:00 Som fant 3 cm åpning, men det var "nokså langt oppe", vet fortsatt ikke hva hun mente med det. Men vi fikk iallfall valget mellom å få klyster og bli strippet siden de hadde ledig plass den natta, eller dra hjem igjen.

Jeg hadde aldri dratt hjem igjen. Heller hadde jeg
ventet ute på parkeringsplassen. Så valgte alternativ 1.

Like etter at klysteret ble satt fikk jeg vonde rier. Det var hoppe-opp-og-ned, vrenge-seg, drit-vonde rier. Tenker at de som klarer å puste seg gjennom enten har umenneskelige krefter eller helt andre rier enn det jeg hadde  Etter et par-tre av disse fikk vi komme inn på fødestua. Og så tok det av. Alt var smerte, det var en fæl, evigvarende rie med altfor høye topper og altfor få daler. Fikk lystgass, som gjorde at jeg mista grepet om tid og "slappet av", dvs stresset mindre.

Jordmora var fin da, hun leste meg veldig godt. "Du har gode rier, du er snart ferdig" husker jeg hun sa, selv om hun ikke hadde undersøkt meg. Og etter en liten stund kjente jeg trykketrang.
4 min tok det å få henne ut. Det var litt vondere enn sist siden det gikk så fort, men ingen rifter og helt overkommelig. Og denne gangen kom morsfølelsen og lykken med en eneste gang  

Denne fødselen var intens og vond. Fra jeg ble undersøkt med 3 cm til baby var ute tok det 40 min, så ikke helt normalt. På den positive siden så er man ganske supermenneske etter en sånn rask, ukomplisert fødsel- jeg sov ikke på et døgn etterpå.

Og smertene er glemt umiddelbart (men de hjemsøker meg nok når neste fødsel setter i gang, haha)
 

Endret 5. juni 2017 av QBee

[QBee]

Mandag igjen, og ny graviditetsuke- 21!! Bare to uker til de vil forsøke å redde baby hvis fødselen starter. Nå er hun ca 26 cm, visstnok på størrelse med en røyskatt i følge ovia.

Formen som har vært upåklagelig er begynt å gå litt tilbake igjen...  Kjenner at jeg er trøttere, og det er vanskeligere å stå opp igjen om morgenen. Og i dag sovna plutselig fingrene mine da jeg sto på badet og stelte meg. 

Ferie om en liten uke da, det blir deilig