Jump to content
QBee

Fra eskimoegg til høstbaby- venter på bittelillesøster ❤️

Recommended Posts

QBee

Vi har forresten vært på 9 mnd kontroll. 74 cm og 9,1 kg. Er ikke like lang og slank lenger, begynner faktisk å bli litt lubben ❤️

Det er sååå fint å ha en bebis med matvett!

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Rucula
11 timer siden, QBee skrev:

Vi har forresten vært på 9 mnd kontroll. 74 cm og 9,1 kg. Er ikke like lang og slank lenger, begynner faktisk å bli litt lubben ❤️

Det er sååå fint å ha en bebis med matvett!

 

joda det er å være lang og slank..hehe..alt er relativt 😅

men ja deilig med baby med matvett :) myyye heller det enn mager baby :)

🤣🤣

Edited by Rucula

Share this post


Link to post
Share on other sites
Illy

Ååå, jeg som trodde at de alltid skulle være sånn hvis man hadde en sove-nyfødt. Men det er kanskje greit å være forberedt, og vite at man må nyte mens det varer 😂 Ja, hvorfor har senga og dyna blitt så mye mer varm og god og fantastisk tidlig på morgenen? Mi har sovet dårlig etter at hun tok vaksine sist torsdag, og likevel sitter jeg oppe til langt på natt jeg også (for akkurat sein kveld/tidlig natt sover hun). Hvor store var storesøstrene da de begynte å finne søvnen igjen selv?

Share this post


Link to post
Share on other sites
QBee
På 7.8.2018 den 9.59, Rucula skrev:

joda det er å være lang og slank..hehe..alt er relativt 😅

men ja deilig med baby med matvett :) myyye heller det enn mager baby :)

🤣🤣

Har to tynne fra før, en i overkant tynn, så normal + kjennes lubbent ut, haha. Fint å ikke stresse med matinntaket da, og ikke minst om de blir syke og har dårlig matlyst for en periode. 

På 7.8.2018 den 15.12, Illy skrev:

Ååå, jeg som trodde at de alltid skulle være sånn hvis man hadde en sove-nyfødt. Men det er kanskje greit å være forberedt, og vite at man må nyte mens det varer 😂 Ja, hvorfor har senga og dyna blitt så mye mer varm og god og fantastisk tidlig på morgenen? Mi har sovet dårlig etter at hun tok vaksine sist torsdag, og likevel sitter jeg oppe til langt på natt jeg også (for akkurat sein kveld/tidlig natt sover hun). Hvor store var storesøstrene da de begynte å finne søvnen igjen selv?

Åå som jeg skulle ønske at sovebaby betydde sovebaby for evig! Her har man doble poser under øynene og synes jeg får flere grå hår for hver dag som går 😜

Størstesøs husker jeg nesten ikke med... det er så lenge siden. Vet bare at jeg var skikkelig utslitt.. lenge. Mannen jobbet natt da, og var lite til ingen hjelp. Hun måtte vi gå inn til flere ganger på kvelden før hun sovnet, egentlig helt til hun var stor nok til å gå inn og ut av soverommet selv, haha. Fortsatt er hun utpreget b-menneske og bruker lang tid på å sovne på kvelden. Men vet at hun iallfall sov hele natta innen vi fikk mellomste, da var hun tre.

Mellomste sovnet til puppen og samsov med meg fra første amming på natta, så hun er den vi skulle fått problemer med å legge i følge en del forstå-seg-påere. Men hun har alltid vært en drøm både å legge og vekke! Husker når hun var liten før hun kunne snakke noe særlig, så tok hun hånda vår og leide oss bort til senga om vi var litt treige med leggingen en kveld 😅

Foreløpig er det ingen tvil om at mini er sin størstesøster opp ad dage... dessverre 😅

Share this post


Link to post
Share on other sites
QBee

Mini er nå inne i sin ellevte måned! Hun er skikkelig blid og skikkelig rampete. Helt ram på å stappe ting i munnen, å klatre på flatskjermen og å åpne skaper og skuffer. Noe som gjør at hun stort sett må følges med på konstant. Altså, grensen for hvor mye jeg gidder å støvsuge går ved to ganger daglig, og når det likevel dukker opp all verdens merkelige greier på gulvet som hun finner og skal spise så tør jeg knapt ta øynene fra henne. Sånn er det kanskje med fire dyr og tre barn??

Vi har nå kommet til tiden hvor babyen i mine øyne er aller koseligst å være sammen med, men også det punktet i permisjonen hvor jeg kjenner best på at jeg ikke er bygd for å gå hjemme for lenge med barn. Hun er mye våken nå, og det er vanskelig å finne på nok underholdning. Hun er i en alder der hun ikke leker, bare utforsker, så å gjøre husarbeid mens hun driver med sitt for eksempel er vanskelig. 

Er en del ute, men hun blir lei etter en time i bæreselen og på lekeplass er det liksom spising av sand som gjelder. Da koser hun seg til gjengjeld skikkelig og hiver innpå mens hun sier nam-nam. Jeg er livredd for småsteiner og sånt så det er litt anstrengende å være vitne til 😂

I det siste har det blitt mer tydelig hvor mange ord hun faktisk forstår. Og hun kan si (kua sier) mø, (sauen sier) bæ, og (anda sier) kekk kekk. Ellers går det i nam, som er beskrivende for alt som puttes i munnen. 

Nå er det faktisk under en måned til barnehagestart, og jeg både gleder meg, gruer meg og har dårlig samvittighet. Det blir fint å være noe mer enn sliten mamma igjen. Samtidig er det så trist at det er slutt på den tiden hvor hun er «bare min», og at hun nå skal oppleve så mange ting helt uten meg. Tror det blir fint for henne å bli kjent med flere barn da, hun elsker andre mennesker og da spesielt de små ❤️

Share this post


Link to post
Share on other sites
QBee

Kalenderen og forsåvidt gradestokken har bikket høst, selv om det et en forholdsvis varm september så langt.

I termingruppa mi har det alt begynt å fødes lillesøsken, og jeg vet ikke helt om jeg beundrer disse mødrene eller synes de er helt gale. Tanken på å skulle dele meg mellom lillemor og en nyfødt er helt fjern. Jeg er glad for at mine har fått være små alene, lenge, samtidig så blir det mer og mer klart for meg at det også er fordeler med tette barn. Vi synes det er litt vanskelig å finne på aktiviteter som passer for alle nå.

Vel, det blir ikke to tette på oss. Ikke at det noen gang var spesielt aktuelt, men vi har jo dette ene gullegget som ligger ensomt i frysen i Haugesund da. Det blir liggende der det, jeg og mannen er nå helt enige om at vi har fått alle barna vi skulle ha. Det er fint, og litt vemodig. Jeg er ikke en sånn dame som alltid har drømt om barn, eller kun lever og ånder for å være mor liksom... fortsatt så tror jeg alltid jeg kommer til å se på tiden da jeg fikk være gravid og ha små barn som den fineste og mest spesielle i livet. Det er så magisk og altoppslukende, og fylt av både de største bekymringer og de aller største gledene. 

Og med det avslutter jeg denne gravid-dagboken. Snart begynner hverdagen med barnehage og jobb og tut-og-kjør. Gruer meg til mindre tid med lille M, men gleder meg til alle årene som kommer ❤️

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Rucula
5 timer siden, QBee skrev:

Kalenderen og forsåvidt gradestokken har bikket høst, selv om det et en forholdsvis varm september så langt.

I termingruppa mi har det alt begynt å fødes lillesøsken, og jeg vet ikke helt om jeg beundrer disse mødrene eller synes de er helt gale. Tanken på å skulle dele meg mellom lillemor og en nyfødt er helt fjern. Jeg er glad for at mine har fått være små alene, lenge, samtidig så blir det mer og mer klart for meg at det også er fordeler med tette barn. Vi synes det er litt vanskelig å finne på aktiviteter som passer for alle nå.

Vel, det blir ikke to tette på oss. Ikke at det noen gang var spesielt aktuelt, men vi har jo dette ene gullegget som ligger ensomt i frysen i Haugesund da. Det blir liggende der det, jeg og mannen er nå helt enige om at vi har fått alle barna vi skulle ha. Det er fint, og litt vemodig. Jeg er ikke en sånn dame som alltid har drømt om barn, eller kun lever og ånder for å være mor liksom... fortsatt så tror jeg alltid jeg kommer til å se på tiden da jeg fikk være gravid og ha små barn som den fineste og mest spesielle i livet. Det er så magisk og altoppslukende, og fylt av både de største bekymringer og de aller største gledene. 

Og med det avslutter jeg denne gravid-dagboken. Snart begynner hverdagen med barnehage og jobb og tut-og-kjør. Gruer meg til mindre tid med lille M, men gleder meg til alle årene som kommer ❤️

Så fint skrevet! ❤️ Jeg kjenner meg veldig igjen det du skriver! 

Det har vært hyggelig å følge deg, jeg vurderer også å sette punktum i boka mi snart, ihvertfall for dette kapittelet. Kanskje jeg begynner på nytt hvis M noen gang får et søsken  

Jeg ser også folkene i gruppa vår som føder barn nå som delevis gale! Tanken på å ha en nyfødt baby nå itillegg til M gir meg høyt blodtrykk :P . Det er bare for tett! 

Jeg ønsker deg masse lykke til i fremtiden!! ❤️

 

Edited by Rucula

Share this post


Link to post
Share on other sites
QBee
På 18.9.2018 den 14.05, Rucula skrev:

Så fint skrevet! ❤️ Jeg kjenner meg veldig igjen det du skriver! 

Det har vært hyggelig å følge deg, jeg vurderer også å sette punktum i boka mi snart, ihvertfall for dette kapittelet. Kanskje jeg begynner på nytt hvis M noen gang får et søsken  

Jeg ser også folkene i gruppa vår som føder barn nå som delevis gale! Tanken på å ha en nyfødt baby nå itillegg til M gir meg høyt blodtrykk :P . Det er bare for tett! 

Jeg ønsker deg masse lykke til i fremtiden!! ❤️

 

Så uhøflig jeg er som ikke svarer. Takk for lykkeønskinger og i like måte. Håper alt er fint hos dere. 

 

Nå har jeg gått med så mye tanker og bekymringer i flere måneder, at jeg følte for å åpne dagboken igjen. Få ut litt av det som jeg ikke kan si høyt uten å virke helt hysterisk, haha.

Lille sol utviklet seg helt normalt frem til det var tid for å begynne å gå. Hun var så pass tidlig med det meste at jeg så for meg at den største milepælen av de alle ville komme senest innen ettårsdagen. Da det ikke skjedde så startet tankene i det små, men frem til 15 mnd så var jeg nokså tålmodig. Hun kunne ta noen få skritt, men var fryktelig ustødig og det gikk dagesvis mellom hver gang. Like før hun var 17 mnd så begynte hun å foretrekke å bruke beina foran å krabbe eller gå på knærne, og jeg var lettet. Det gikk imidlertid ikke så lenge før jeg begynte å gruble igjen, da hun virket så veldig ustødig i forhold til ja- alle andre toddlere vi møtte. Siden hun stadig har fått bedre balanse og koordinasjon og ingen andre (inkl barnehage) har reagert, så har jeg tenkt at hun bare trenger litt tid og at det er mitt til tider altfor intense forhold til dr.Google som gjør meg smågal. Men nå for en mnd tid siden, da hun hadde gått i 3 mnd og fortsatt ikke var stødig på samme måte som de andre toddlerene vi treffer så tok jeg kontakt med helsestasjonen for å få en time hos fysioterapaut. Fikk time nå om to uker. 

Hun har liksom ett litt merkelig ganglag. Selv nå som hun går ganske stødig og uten å falle, så er det noe med hvordan hun beveger beina. De peker litt innover, hun går litt på tærne, sleper litt på foten innimellom og noen ganger er det som om ankelen gir litt etter og hun snubler i egne bein. Dette er ikke veldig tydelig, som sagt har ingen uttrykt bekymring, men det er der. Hun løper ikke ordentlig, og hopper heller ikke.

Jeg forsøker så godt jeg kan å tenke fornuftig og la statistikken betrygge meg. Sjansen for at det er litt hypermobile ledd, en feilstilling et sted eller ingenting som helst er vel det mest sannsynlige, men jeg vet nå takket være (igjen) dr.google, at det finnes progressive nevrogiske sykdommer som små uskyldige barn blir født med, og som er så grufulle at jeg skjønner ikke hvordan noen kan vite at disse finnes og fortsatt tro at det fins en (god) gud. 

Så ja, det var meg, fortsatt her, og fortsatt like nervøs i tankegangen som da jeg satt der i uke 9 med blod på papiret, haha! 

Må få ta med litt positive oppdateringer også da, er tross alt heldigvis ikke som om jeg går rundt og krisetenker hele tiden, eller at jeg virkelig mistenker noe alvorlig, da hadde vi såklart klort ned døren på legekontoret for lengst. 

Lillevenn er blitt så "voksen"! Moro å lese siste oppdateringen her med sandspising og ordforråd på fire ord, og tenke på at det er mindre enn et år siden! Utviklingen går så fort, og jeg virkelig ELSKER denne alderen. Baby-cutenessen er der fremdeles, men det er slutt på å ikke kunne snu ryggen til, og plutselig kan vi både ha ekte (om enn enkle) samtaler om ting, leke, synge sammen og lese bøker med stor innlevelse. 

Hun snakker MASSE. Inntil nylig så var det stort sett kun forståelig for de aller nærmeste, men nå begynner uttalen å bli bra. Hun kan så mange ord at jeg har ikke telling, setter sammen setninger på 4-5 ord, kan fortelle hva hun vil, navnene på de hun har lekt med i barnehagen også videre. Hun kan telle til 16 (hopper over noen tall da), og synger flere sanger (men der er det mange ord som ikke er helt tydelige, bare så jeg ikke gir inntrykk av at hun er helt vidunderbarn her, haha).

Hun er en solstråle stort sett, smiler og prater med fremmede på butikken/lekeplassen/svømmehallen osv. Viser allerede masse omsorg og empati, både for dyr, mennesker og dukker. Men hun kan gjerne rope "stopp" til et barn som sniker i køen i sklia for eksempel, og hun nøler ikke med å klabbe til søstrene når de gjør noe hun ikke liker. Hun skiller seg litt ut fra dem, som var ganske forsiktige og sjenerte på samme alder. De er jo i en rivende utvikling hele tiden, men jeg aner konturene av en selvsikker og sterk liten jente, og håper hun tar det med seg videre. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
QBee

Altså, denne varmen... er det lov å klage?? Bare bittelitt? Det er fint at det endelig er mulig å sette opp døra ut til hagen og la vannsprederen stå på til ungene. Dra på stranda og gjøre «sommerting». Er tross alt ikke hver sommer vi vestlendinger trenger å pakke ut shortsen en gang 😅 Men kjenner på hele kroppen at det er noen grader over hva som er sunt nå 🙄 selv blir jeg utrolig slapp og sliten, mens mini ikke vet opp og ned på døgnet plutselig- og har begynt å stå opp mellom 3 og halv 5. Etter å jevnt over ha sovet ganske godt i flere mnd nå. 

Blir laaaange dager når man må opp så tidlig. Hva gjør andre med barna når de ikke har vett til å sove lenge i ferien? I teorien er det vel mulig å gå på tur, lekeplass osv før kl 8, men med to andre barn som ligger og sover så liker jeg best å vente til de også er stått opp. Det er typisk nok omtrent når minste igjen er klar for dupp. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sjokoladepiken

For en fin dagbok... Har lest gjennom hele nå😆😅 Er gravid i uke 22 selv nå og elsker å lese andres erfaringer om de forskjellige tidere i graviditeten og barseltiden😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
QBee
På 31.7.2019 den 12.31, Sjokoladepiken skrev:

For en fin dagbok... Har lest gjennom hele nå😆😅 Er gravid i uke 22 selv nå og elsker å lese andres erfaringer om de forskjellige tidere i graviditeten og barseltiden😊

Takk 😊 og gratulerer med bebis på vei. Første? Har du dagbok? Jeg elsket også gravid-dagbøker, fødselshistorier osv de gangene jeg gikk gravid. Savner litt å være så lidenskapelig opptatt av noe, det var utrolig spennende tider :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
QBee

Vi har vært hos fysio :) 

Hun fant ingenting feil på ledd eller muskulatur. Og så vel egentlig ingen grunn til bekymring. Altså, hun så jo at hun går litt innover med beina innimellom, og at plutselig mister balansen når hun går fort/prøver å løpe. Selv om jeg er hysterisk så er det jo ikke sånn at jeg går rundt og rett ut innbiller meg ting 😜 Men hun mente at hun hadde god kontroll «på sitt vis» og at hun var innenfor normalen mtp at hun var sein med å gå. At hun kun trenger å trene litt mer styrke og balanse. Ikke noe som trenger mer oppfølging dog. 

Jeg var rett og slett redd før timen, satt og tenkte for meg selv at så redd har jeg faktisk aldri vært i hele mitt liv. At hvis det IKKE er noe alvorlig galt nå, så vil det føles som om jeg har fått lillemor i gave helt på ny. Som om jeg nesten mistet henne og fikk henne tilbake igjen. Hysterisk much???? Fuck Google og sjeldne drittsykdommer. 

Jeg er litt beroliget. Ikke hundre prosent. Hadde nok håpet på at hun hadde hypermobile ankler eller noe som kunne forklare hvorfor hun går litt annerledes, sånn at jeg kunne legge vekk tanken på noe skummelt bakenforliggende helt. På den andre siden så ville vel en fysioterapeut fanget opp dersom det var et koordinasjon/balanseproblem som burde sjekkes opp selv om h*n ikke er noen nevrolog? 

Håper at kombinasjonen av denne sjekken, mitt selvpålagte Google-forbud og videre utvikling ellers er nok til at jeg kan roe meg litt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Snotra

La plutselig merke til at du har skrevet igjen her inne i sommer. Jeg forstår deg så utrolig godt. Man blir jo så bekymra for de små, de er jo det kjæreste vi har.... Håper virkelig alt er som det skal, det høres jo ut som at "ekspertene" har trua! Krysser fingrene for dere!! :hjerte:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

QBee
På 23.9.2019 den 11.30, Snotra skrev:

La plutselig merke til at du har skrevet igjen her inne i sommer. Jeg forstår deg så utrolig godt. Man blir jo så bekymra for de små, de er jo det kjæreste vi har.... Håper virkelig alt er som det skal, det høres jo ut som at "ekspertene" har trua! Krysser fingrene for dere!! :hjerte:

Takk for det, og for besøk i den ganske så forlatte boka mi ☺️ Og gratulerer med ny bebis!

Mini har fylt to år. Hun er et fantastisk lite vesen som gir så mye glede, full av morsomme utsagn og ideer. Sikkert sagt det før, men jeg elsker denne alderen her. 

Året mellom ett og to har virkelig vært det store bekymringsåret. Dette med motorikken som jeg har vært så opphengt i, også har hun periodevis vært mye syk og pjusk, slitt med magen (hard) og vært opp og ned i humøret. Det toppet seg nå i høst, etter barnehagestart, etter en sommer som for det meste var fin. Økende problemer med magen, pluss at hun har virka så utilpass og sliten, sovet dårlig og spist veldig lite. Var først hos legen en gang, og så en gang til. Siste gang tok de utvidede blodprøver (viste ingenting galt), også fikk vi endelig prøve movicol. Etter det har hun vært helt seg selv igjen, så lurer på om det rett og slett er magen som periodevis har plaget henne hele tiden. At hun ikke har villet spise så mye i perioder pga magen og derfor ikke har følt seg på topp. Håper det. 

Ellers så både går og løper hun ganske stødig nå. Såvidt begynt å hoppe forsiktig, prøver å stå på et bein, danser og svinger seg, og ikke minst klatrer ❤️ Jeg har vært litt låst fast i bekymringssporet helt siden det tok så forferdelig lang tid å ta de første skrittene, så jeg følger nok med på henne mer enn det som sunt er. For jeg ser jo at det er mange toåringer som ikke har perfekt balanse helt enda. Nå som dagene er gode og hun har masse energi og godt humør så er jeg ikke så engstelig. Men jeg gleder meg litt til toårskontrollen, til å få en bekreftelse på at alt fortsatt ser normalt ut. 

Livet med tre barn er både fantastisk og veldig slitsomt. Jeg er SÅ glad for at vi fikk henne, samtidig så anbefaler jeg ingen å få tre barn, haha 😅 Spesielt ikke med så stor aldersforskjell. Det er vanskelig å virkelig få SETT de store i en hverdag som består av jobb, plikter og å følge etter toåringen. Man strekker liksom ikke helt til for noen- verken hjemme eller på jobb. For å ikke snakke om husarbeid og alle *skulle-ha-gjort*tingene. Jobber stadig med å akseptere min egen utilstrekkelighet, for man gjør jo sitt absolutt beste. 

Edited by QBee

Share this post


Link to post
Share on other sites
blomst12

Må bare kommentere litt det du skrev om at det er fint å ha tre barn, men at man ikke anbefaler det videre! 🤣For kjente meg så igjen nå!

Frem til lille fylte 1 var det null stress, nå er bittelillesøstra 14 mnd, mellomste jenta er 4 og eldste jenta 5. Jeg syns det er så travelt! Jobber bare 70% men minste går ikke i barnehage .  Noe jeg delvis trives med og delvis syns er litt for slitsomt.  Men får bare akseptere som du skriver, at det er slitsomt nå. Og man gjør jo så godt man kan, og ungene er helt sikkert kjempefornøyde med både deg og meg!

Og så bra minsten utvikler seg i riktig retning! Lykke til med toårskontroll!👌😊

Edited by blomst12

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...