Mobber endt opp som narkoman.

[AnonymBruker]

bra for deg! Hvorfor tror du det kommer til å skje igjen?

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

 

Fordi mange mennesker innerst inne er jævlige, så det er jo stor sannsynlighet for at det skjer på en eller annen arbeidsplass, en eller annen sosial sammenheng e.l. 

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[Inwe]

Jeg er bestevenninne med en av mine (gamle) mobbere jeg. Barn er slemme, og det er ikke alltid så svart/hvitt at alle mobbere fortjener alt vondt her i verden. Har tilgitt alle de som vil bli tilgitt, de som derimot fortsatt har noe imot meg uten å engang ha snakket med meg synes jeg bare er tåpelige.

Som svar til spørsmålet: ja, det er slemt. Man unner ingen en så vond skjebne.

[AnonymBruker]

Jeg er bestevenninne med en av mine (gamle) mobbere jeg. Barn er slemme, og det er ikke alltid så svart/hvitt at alle mobbere fortjener alt vondt her i verden. Har tilgitt alle de som vil bli tilgitt, de som derimot fortsatt har noe imot meg uten å engang ha snakket med meg synes jeg bare er tåpelige.

Som svar til spørsmålet: ja, det er slemt. Man unner ingen en så vond skjebne.

 

Jeg syntes ikke "barn er slemme" er en god nok forklaring i alle tilfeller. For de minste barna ja, så kan det som regel unnskyldes da de ennå ikke har forutsetning for å skille mellom rett og galt og ikke har begrep om konsekvensetikk. For langt eldre tenåringer så kan det derimot diskuteres. Når man blir en 14-16 år, så er faktisk hjernen nok utviklet til å skille mellom rett og galt og denne forklaringen kan dermed ikke brukes.  

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[Inwe]

Jeg syntes ikke "barn er slemme" er en god nok forklaring i alle tilfeller. For de minste barna ja, så kan det som regel unnskyldes da de ennå ikke har forutsetning for å skille mellom rett og galt og ikke har begrep om konsekvensetikk. For langt eldre tenåringer så kan det derimot diskuteres. Når man blir en 14-16 år, så er faktisk hjernen nok utviklet til å skille mellom rett og galt og denne forklaringen kan dermed ikke brukes.

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

Når man er 14-16 år så er det eneste som betyr noe å bli likt/å være populær. Når du da får beskjed av de andre barna/ungdommene at om du blir venn med henne kan du glemme å være venn med oss er valget ofte enkelt. Uheldigvis gikk dette utover meg, og jeg kan ikke si jeg har mange gode minner fra barne-/ungdomsskolen. Jeg ser allikevel ikke grunnen til at dette fortsatt skal påvirke meg med at jeg skal hate alle disse menneskene. Jeg VET jeg er er godt menneske som ikke fortjente det. Sliter fortsatt med selvtilliten, men det er ikke nok til å hate andre mennesker og unne de en slik skjebne.

[AnonymBruker]

Når man er 14-16 år så er det eneste som betyr noe å bli likt/å være populær. Når du da får beskjed av de andre barna/ungdommene at om du blir venn med henne kan du glemme å være venn med oss er valget ofte enkelt. Uheldigvis gikk dette utover meg, og jeg kan ikke si jeg har mange gode minner fra barne-/ungdomsskolen. Jeg ser allikevel ikke grunnen til at dette fortsatt skal påvirke meg med at jeg skal hate alle disse menneskene. Jeg VET jeg er er godt menneske som ikke fortjente det. Sliter fortsatt med selvtilliten, men det er ikke nok til å hate andre mennesker og unne de en slik skjebne.

 

Ok, skjønner. Men dette er jo ikke den formen for "aktiv" mobbing jeg tenkte på i svaret mitt. Jeg forstår selvsagt at det er vondt å bli ignorert fordi de som man kanskje var venner med tidligere nå trekker mot de "populære" klikkene, men det er mobbing av en annen type enn den aktive der noen bevisst sjikanerer eller bruker vold mot deg. 

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[Inwe]

Ok, skjønner. Men dette er jo ikke den formen for "aktiv" mobbing jeg tenkte på i svaret mitt. Jeg forstår selvsagt at det er vondt å bli ignorert fordi de som man kanskje var venner med tidligere nå trekker mot de "populære" klikkene, men det er mobbing av en annen type enn den aktive der noen bevisst sjikanerer eller bruker vold mot deg.

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

Aktivt nok når det både er vold og vonde kommentarer så fort jeg nærmet meg inne i bildet? Det var iallefall min hverdag i 10 år. Nå sier jeg ikke at jeg har en relasjon til alle disse i dag, og bestevenninna mi var absolutt ikke en av de verste. Men jeg har tilgitt flere av de som var ille også, ser ikke poenget med å gå rundt med hat ovenfor de.

Men ja, jeg ble fryst ut av alle, også var det de som kom med kommentarer, og de som også var voldelige. Bestevenninna mi kom med kommentarer, men ikke av den verste sorten og ikke daglig.

[Maleficenta]

Jeg er bestevenninne med en av mine (gamle) mobbere jeg. Barn er slemme, og det er ikke alltid så svart/hvitt at alle mobbere fortjener alt vondt her i verden. Har tilgitt alle de som vil bli tilgitt, de som derimot fortsatt har noe imot meg uten å engang ha snakket med meg synes jeg bare er tåpelige.

Som svar til spørsmålet: ja, det er slemt. Man unner ingen en så vond skjebne.

Ja men det er hodt å høre at en av dine tidligere mobbere er grei nå, men er ikke alle som vokser det av seg. Mobbing er ikke bare noe barn gjør. Er flust av voksne som mobber. Er ikke sjelden man hører om mobbing på arbeidsplassen Endret 30. juli 2015 av Maleficenta

[Inwe]

Ja men det er hodt å høre at en av dine tidligere mobbere er grei nå, men er ikke alle som vokser det av seg. Mobbing er ikke bare noe barn gjør. Er flust av voksne som mobber. Er ikke sjelden man hører om mobbing på arbeidsplassen

Er fult klar over at voksne mobber. Og jeg skrev da virkelig ikke at bare en av mine mobbere har vokst det fra seg, jeg har snakket med flere av de og mange er hyggelige mennesker i dag.

Det jeg mente med innlegget mitt er at flere av de som mobbet når de var yngre ikke er forferdelige mennesker. Og man ønsker selvsagt ikke at de skal bli narkomane.

[Meridian]

 

Er det slemt å fryde seg over at en som mobbet meg på ungdomsskolen har endt opp med å bli narkoman. Kan ikke noe for det, er glad for det.

Anonymous poster hash: 6631d...4c4

 

 

Du havner jo ned på samme nivå som personen som mobbet deg på barneskolen, men dette er jo bare dine indre tanker som denne personen aldri vil få vite om.

Du høres bitter ut når du fryder deg over at denne mobberen har havnet på skråplanet, men jeg skjønner jo også deg, og tror det er normalt å tenke sånn en liten stund til man tar til fornuft.

Du burde heve deg over fortiden og heller synes syns på denne personen. Vet du egentlig hvordan han hadde det i privatlivet sitt da denne personen vokste opp? Da ville du kanskje forstått litt av hvert.

 

Jeg mener at om man hadde tatt tak i de som mobbet, så ville jo ingen blitt mobbet.

Det er ingen unnskyldning å mobbe andre fordi man sliter i privatlivet, for det er mange som sliter i privatlivet som aldri mobber andre.

Det er grusomt slitsomt med mennesker som mobber andre, for alle har vi jo mer enn nok med være egen problem, men mobbere tror ofte at det bare er de som sliter, og forstår ikke at andre har kan ha like store problemer, om ikke større.

 

Jeg skulle ønske vi kunne ha fag i skolen som fokuserte mer på dette med mobbing, og at elevene lærte at det er greit å si ifra, og det er greit å prate om problemer, og at man lærer at alle sliter med noe, men man kan ikke alltid se det. Den perfekte og inkluderende personen i klassen har store problemer hjemme, og den største bølla i klassen har det vanskelig hjemme.

Hadde det vært mer fokus på dette, ville mye vært unngått.

[AnonymBruker]

Aktivt nok når det både er vold og vonde kommentarer så fort jeg nærmet meg inne i bildet? Det var iallefall min hverdag i 10 år. Nå sier jeg ikke at jeg har en relasjon til alle disse i dag, og bestevenninna mi var absolutt ikke en av de verste. Men jeg har tilgitt flere av de som var ille også, ser ikke poenget med å gå rundt med hat ovenfor de.

Men ja, jeg ble fryst ut av alle, også var det de som kom med kommentarer, og de som også var voldelige. Bestevenninna mi kom med kommentarer, men ikke av den verste sorten og ikke daglig.

 

Ja, selvsagt er det aktivt nok til å klassifisere som bevisst mobbing, men trakk ikke det ut av det forrige svaret ditt, så det er find du presiserer. 

 

Men da er du nok en mer romslig person enn det jeg er, for her er det "øye for øye, tann for tann" for alle pengene. Det betyr ikke at jeg kommer til å oppsøke gamle mobbere og gjengjelde det jeg gjorde (vet uansett ikke hvor disse befinner seg i verden, så det blir litt meningsløst) men jeg kommer heller ikke til å være nådig mot nye folk som forsøker seg på mobbing/sjikane/fysiske angrep, da vil jeg gjengjelde med alle midler. Det høres kanskje brutalt ut, men jeg er er rett og slett ferdig med å "heve meg over det". Jeg forstår egentlig ikke dette argumentet, for hvorfor er det egentlig vi som aldri angriper eller sjikanerer andre som skal ha ansvaret for å oppføre oss siviliserte og bare venne det andre kinnet til? Hvorfor skal ikke den som angriper og/eller sjikanerer måtte ta ansvar? Personlig finner jeg meg rett og slett ikke i det og det er dette som danner grunnlag for min nye filosofi rundt det. 

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[AnonymBruker]

Du havner jo ned på samme nivå som personen som mobbet deg på barneskolen, men dette er jo bare dine indre tanker som denne personen aldri vil få vite om.

Du høres bitter ut når du fryder deg over at denne mobberen har havnet på skråplanet, men jeg skjønner jo også deg, og tror det er normalt å tenke sånn en liten stund til man tar til fornuft.

Du burde heve deg over fortiden og heller synes syns på denne personen. Vet du egentlig hvordan han hadde det i privatlivet sitt da denne personen vokste opp? Da ville du kanskje forstått litt av hvert.

 

Jeg mener at om man hadde tatt tak i de som mobbet, så ville jo ingen blitt mobbet.

Det er ingen unnskyldning å mobbe andre fordi man sliter i privatlivet, for det er mange som sliter i privatlivet som aldri mobber andre.

Det er grusomt slitsomt med mennesker som mobber andre, for alle har vi jo mer enn nok med være egen problem, men mobbere tror ofte at det bare er de som sliter, og forstår ikke at andre har kan ha like store problemer, om ikke større.

 

Jeg skulle ønske vi kunne ha fag i skolen som fokuserte mer på dette med mobbing, og at elevene lærte at det er greit å si ifra, og det er greit å prate om problemer, og at man lærer at alle sliter med noe, men man kan ikke alltid se det. Den perfekte og inkluderende personen i klassen har store problemer hjemme, og den største bølla i klassen har det vanskelig hjemme.

Hadde det vært mer fokus på dette, ville mye vært unngått.

 

Hvorfor tror du vi som ønsker folk som uten grunn skader eller mobber andre er bitre på generelt grunnlag? Personlig er jeg på ingen måte bitter på livet mitt generelt slik det er nå men har likevel valgt å rette ekstremt sinne og harme mot de som har skadet meg.

 

Ja, det er mange som sliter men som fortsatt ikke mobber noen ubegrunnet, og det er jo egentlig poenget mitt, for som jeg skriver i #130 hvorfor er det oss som faktisk ikke angriper noen annet enn i selvforsvar som skal ha ansvaret for å "heve oss over det"?

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[Maleficenta]

Er fult klar over at voksne mobber. Og jeg skrev da virkelig ikke at bare en av mine mobbere har vokst det fra seg, jeg har snakket med flere av de og mange er hyggelige mennesker i dag.

Det jeg mente med innlegget mitt er at flere av de som mobbet når de var yngre ikke er forferdelige mennesker. Og man ønsker selvsagt ikke at de skal bli narkomane.

De velger jo selv å prøve rusmidler.

[AnonymBruker]

Du havner jo ned på samme nivå som personen som mobbet deg på barneskolen, men dette er jo bare dine indre tanker som denne personen aldri vil få vite om.

Du høres bitter ut når du fryder deg over at denne mobberen har havnet på skråplanet, men jeg skjønner jo også deg, og tror det er normalt å tenke sånn en liten stund til man tar til fornuft.

Du burde heve deg over fortiden og heller synes syns på denne personen. Vet du egentlig hvordan han hadde det i privatlivet sitt da denne personen vokste opp? Da ville du kanskje forstått litt av hvert.

 

Jeg mener at om man hadde tatt tak i de som mobbet, så ville jo ingen blitt mobbet.

Det er ingen unnskyldning å mobbe andre fordi man sliter i privatlivet, for det er mange som sliter i privatlivet som aldri mobber andre.

Det er grusomt slitsomt med mennesker som mobber andre, for alle har vi jo mer enn nok med være egen problem, men mobbere tror ofte at det bare er de som sliter, og forstår ikke at andre har kan ha like store problemer, om ikke større.

 

Jeg skulle ønske vi kunne ha fag i skolen som fokuserte mer på dette med mobbing, og at elevene lærte at det er greit å si ifra, og det er greit å prate om problemer, og at man lærer at alle sliter med noe, men man kan ikke alltid se det. Den perfekte og inkluderende personen i klassen har store problemer hjemme, og den største bølla i klassen har det vanskelig hjemme.

Hadde det vært mer fokus på dette, ville mye vært unngått.

 

Og en ting til: Det er jo nettopp denne unnfallenheten ovenfor mobbere som er en viktig faktor i hele problematikken. Mobbere vet at de som regel kommer unna det, siden det ikke er sosialt akseptabelt med reaksjoner fra hverken mobbeofre (de blir beskyldt for å ikke greie å heve seg over det, som i og for seg kan ses på som videre mobbing), foreldre (de tror jo aldri at gullungen gjør noe galt eller velger å ikke gjøre noe med det) eller lærere (de har ikke lenger mandat til å gjennomføre strenge reaksjoner mot mobbere slik som i gamle dager). På mange vis er det svært mange som lar mobbere holde på og således er med på å skape et samfunn der det nettopp er den sterkestes rett som gjelder. Da har man selv ikke noe annet valg enn å lære seg å gjengjelde skikkelig, i mangel av sosiale og formelle strukturer for å forhindre mobbing, og personlig er det nettopp det jeg har gjort. 

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[AnonymBruker]

Ja, det er litt slemt. Har selv blitt mobbet på skolen, men fryder meg aldri over at det går dårlig med noen. Den verste mobbingen kommer fra lærere.

Anonymous poster hash: dcc4e...5a2

[Inwe]

Ja, selvsagt er det aktivt nok til å klassifisere som bevisst mobbing, men trakk ikke det ut av det forrige svaret ditt, så det er find du presiserer.

Men da er du nok en mer romslig person enn det jeg er, for her er det "øye for øye, tann for tann" for alle pengene. Det betyr ikke at jeg kommer til å oppsøke gamle mobbere og gjengjelde det jeg gjorde (vet uansett ikke hvor disse befinner seg i verden, så det blir litt meningsløst) men jeg kommer heller ikke til å være nådig mot nye folk som forsøker seg på mobbing/sjikane/fysiske angrep, da vil jeg gjengjelde med alle midler. Det høres kanskje brutalt ut, men jeg er er rett og slett ferdig med å "heve meg over det". Jeg forstår egentlig ikke dette argumentet, for hvorfor er det egentlig vi som aldri angriper eller sjikanerer andre som skal ha ansvaret for å oppføre oss siviliserte og bare venne det andre kinnet til? Hvorfor skal ikke den som angriper og/eller sjikanerer måtte ta ansvar? Personlig finner jeg meg rett og slett ikke i det og det er dette som danner grunnlag for min nye filosofi rundt det.

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

Selvfølgelig kommer jeg aldri til å finne meg i noe sånt igjen. Jeg bare orker ikke bære nag til de som allerede har mobbet. Hadde noen prøvd noe sånt med meg i voksen alder hadde jeg tatt igjen, hadde ikke det funket hadde jeg gått videre med saken.

Selvfølgelig fortjener de å høre det, og det har de av mine gamle mobbere jeg har snakket med også gjort. De vet akkurat hva de gjorde med meg, og den samvittigheten skal de få slite med for alltid. Om de da har en samvittighet.

[Inwe]

De velger jo selv å prøve rusmidler.

Det er ikke alltid så svart/hvitt heller. En mobber har ofte et behov for å bli godtatt, når de da havner i et dårlig miljø (som ikke behøvde å være dårlig til å begynne med) gjør de alt for å passe inn. Og det kan også selvfølgelig være en hel hau av andre underliggende årsaker. Tror ingen tenker "nå skal jeg ta dette her og ødelegge hele livet mitt".

Jeg har vært nært på sidelinjen av rushelvette, og det er virkelig ikke sånn at man "valgte" det.

[Maleficenta]

Det er ikke alltid så svart/hvitt heller. En mobber har ofte et behov for å bli godtatt, når de da havner i et dårlig miljø (som ikke behøvde å være dårlig til å begynne med) gjør de alt for å passe inn. Og det kan også selvfølgelig være en hel hau av andre underliggende årsaker. Tror ingen tenker "nå skal jeg ta dette her og ødelegge hele livet mitt".

Jeg har vært nært på sidelinjen av rushelvette, og det er virkelig ikke sånn at man "valgte" det.

Alle ønsker jo å passe inn. Så å havne i et dårlig miljø kan da skje hvem som helst. Noen oppsøker jo slike miljø fordi det er forbudt og spennende og.

[Inwe]

Alle ønsker jo å passe inn. Så å havne i et dårlig miljø kan da skje hvem som helst. Noen oppsøker jo slike miljø fordi det er forbudt og spennende og.

Selvfølgelig. Det jeg skal ha frem er at det ikke er så svart/hvitt at enten har du valgt det eller så har du ikke valgt det.

[Maleficenta]

Selvfølgelig. Det jeg skal ha frem er at det ikke er så svart/hvitt at enten har du valgt det eller så har du ikke valgt det.

man blir ikke tvunget da.gjerne man blir pressa og klarer ikke motstå presset men likevel er det jo i bunn og grunn et valg.

[Inwe]

man blir ikke tvunget da.gjerne man blir pressa og klarer ikke motstå presset men likevel er det jo i bunn og grunn et valg.

OK.. Da er vi uenige der