Mobber endt opp som narkoman.

[AnonymBruker]

En av mine mobbere ble drept for noen år siden. Det er helt sant, det er ikke bare noe jeg skriver fordi jeg er anonym her inne. Siden vi hadde felles kjente, og fordi jeg også kjente familien litt, var jeg ambivalent til det hele. Summen av følelser var likevel at jeg heller reagerte positivt enn negativt. På en måte kanskje skremmende, fordi det er så ulikt meg, men det var altså slik jeg i mitt stille sinn reagerte.

Andre må gjerne mene at det var utrolig steinaldersk, og si at det betyr at jeg egentlig ikke har kommet over mobbingen. Begge deler er sannsynligvis helt riktig. I hverdagen plages jeg ikke av det, men når jeg tenker over mobberne mine får jeg en litt uggen følelse. Jeg ser ikke for meg at det noen gang vil forandre seg. Disse menneskene har helt umotivert gjort sitt beste for å forandre livet mitt til det verre. Jeg tar selvsagt ikke saken i egne hender, men da sørger jeg virkelig ikke over deres skjebner.

Så jeg forstår TS godt. Dette er helt klart tanker og følelser man føler at man egentlig ikke burde ha, men det er ikke vanskelig å forstå hvor de kommer fra. Jeg ser heller ikke at de er særlig skadelige, så lenge du føler at disse følelsene er unntak som ikke påvirker menneskesynet ditt generelt.

Anonymous poster hash: fe0ea...0da

[AnonymBruker]

En ting som er verdt å huske på er at ikke alle som blir mobbet blir det uten grunn.

Enkelte blir mobbet fordi de har en oppførsel som er helt bak mål.

Sier ikke at dette unnskylder mobbing men har selv følt sympati for folk jeg har sett som ble mobbet og som jeg senere så i et helt annet lys og mistet enhver sympati for, plutselig ble det klart hvorfor vedkommende var en outsider som folk slang dritt til.

Noe å tenke på, så man ikke automatisk går utifra at mobbeofferet er en uskyldig stakkar som jeg har intrykk av at mange gjør.

Så du forsvarer mobbing under dekke av at det er offerets skyld? Om noen oppfører seg "dårlig" i dine øyne, så er det grunn til å mobbe dem? Så sympatisk.

Anonymous poster hash: 40cb6...50a

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt TS.Dette er normale følelser,og jeg har det på samme måte.I mitt tilfelle har mobberen gjort det bra i livet sitt.Han er blitt kjendis,og har de siste dagene bl.annet vært å se i et sommeprogram på tv,Kjenner jeg blir direkte dårlig av å se ham igjen,og samtidig vite at mange av de han mobbet og utøvde vold mot i dag har et jævlig liv med rusproblemer og uføretrygd.Jeg føler det er han som burde vært der, og det ville frydet meg om det skjedde.

 

 

Anonymous poster hash: ba3d4...403

[WallenStairs]

Hva er egentlig problemet med det? Mobbere - de som trakasserer andre uten grunn (som f. eks. ved å forsvare seg selv mot angrep) - har selv forsaket det. Når man trakasserer andre både med og uten vold så kan man faktisk ikke vente særlig mye sympati.

Jeg innrømmer gjerne at et par av de folkene på ungdomsskole og VGS gjerne kan brenne i helvete for min del og selv om jeg ikke kommer til å danse på gravene deres så vil det kanskje dukke opp et lite smil om munnen om jeg blir informert om deres død.

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

Jeg forstår dere som har blitt mobbet og at det føles godt med karma. Mobbing er forferdelig og kan også ødelegge liv.

Jeg mener likevel at det er kvalmt at noen kan fryde seg over at en tidligere mobber endte opp som narkoman.

[WallenStairs]

Det er ikke snakk om sympati, men om å la det være. Tenke at det er et menneske bak det hele.

[AnonymBruker]

Jeg forstår dere som har blitt mobbet og at det føles godt med karma. Mobbing er forferdelig og kan også ødelegge liv.

Jeg mener likevel at det er kvalmt at noen kan fryde seg over at en tidligere mobber endte opp som narkoman.

 

Det må du gjerne gjøre, men livet handler jo i det store og hele om å sikre sin egen overlevelse på best mulig måte. Mobbere er således eksterne trusler som truer ens livsførsel og det er ikke unaturlig å reagere litt "primitivt" på at det går dårlig med tidligere mobbere.

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[AnonymBruker]

Det er ikke snakk om sympati, men om å la det være. Tenke at det er et menneske bak det hele.

 

Man lar det jo være når f. eks. en tidligere mobber dør av overdose (hva skal man egentlig gjøre uansett - vedkommende er jo død uansett hva man selv foretar seg). 

 

Jeg er nok dessverre ikke like romslig som deg, man skal faktisk bevise at man kan behandle uskyldige mennesker anstendig før man fortjener menneskeverd. Folk som uten grunn og uten å bli angrepet selv behandler andre som dritt hadde blitt rettsløse og fritt vilt hadde det vært opp til meg. 

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[WallenStairs]

Det må du gjerne gjøre, men livet handler jo i det store og hele om å sikre sin egen overlevelse på best mulig måte. Mobbere er således eksterne trusler som truer ens livsførsel og det er ikke unaturlig å reagere litt "primitivt" på at det går dårlig med tidligere mobbere.

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

Og den ser jeg. Følelser kan en ikke styre. Jeg har prøvd å tilgi og bare tenkt at jeg må heve meg over de som tok fra meg veldig, veldig mye av verdigheten min. Jeg vant til slutt. Men alle er ikke som meg, og det er helt greit.

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet gjennom hele grunnskolen, og spesielt en gutt i klassen var den verste. Det var ikke bare meg han mobbet, men også andre, noen ganger til de brøt sammen og gråt i klasserommet mens han (og et par andre) sto rundt og lo. Var masse møter, foreldresamtaler og ulike tiltak fra lærerne. Ingen klarte å nå gjennom til ham.

 

Da jeg var i begynnelsen av 20-årene så fikk jeg vite at han hadde forsøkt å ta selvmord. Jeg kan ikke si at nyheten gjorde meg glad, men jeg følte heller ingen sympati. Jeg følte mer en liten skadefryd, det føltes godt å vite at jeg var den som hadde kommet sterkest ut av det likevel. Det ga meg en slags ro.

Anonymous poster hash: 82da9...297

[WallenStairs]

Man lar det jo være når f. eks. en tidligere mobber dør av overdose (hva skal man egentlig gjøre uansett - vedkommende er jo død uansett hva man selv foretar seg).

Jeg er nok dessverre ikke like romslig som deg, man skal faktisk bevise at man kan behandle uskyldige mennesker anstendig før man fortjener menneskeverd. Folk som uten grunn og uten å bli angrepet selv behandler andre som dritt hadde blitt rettsløse og fritt vilt hadde det vært opp til meg.

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

Vi har et til dels ulikt syn på det. Jeg hadde ikke sett på og godtatt noe av fysisk tortur eller lignende mot den som var stygg mot meg uten grunn. Psykisk, ja, men ikke i veldig høy grad.

[Fysikeren]

Vel, slemt og slemt. Hvordan har du endt opp da?

 

Noe sier meg at grunnen til at han mobbet deg er at han ikke hadde det helt bra med seg selv. Noe annet sier meg at du også ikke er helt tilfreds siden du godter deg over at han har problemer nå. 

 

Dårlig selvtillit er roten til mye ond tankegang.  

[AnonymBruker]

Vi har et til dels ulikt syn på det. Jeg hadde ikke sett på og godtatt noe av fysisk tortur eller lignende mot den som var stygg mot meg uten grunn. Psykisk, ja, men ikke i veldig høy grad.

 

Ja, da har vi nok ulikt syn på det. Men det er jo mobbere som promoterer et samfunn der det er den sterkestes rett som gjelder, så da får de bare tåle at det samme prinsippet møter dem i døren om det går dårlig. 

 

Og i konfliktsituasjoner er jeg nå som regel den sterkeste, så da får de bare tåle det som kommer om de velger å angripe meg Mobbere har ikke livets rett, så enkelt er det, og skulle ha blitt avlivet en etter en med nakkeskudd. 

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[Gjest Fotballen]

Her er det mobbeoffer som har endt opp som narkoman, men har fått hjelp nå. Håper jeg klarer å holde meg for alltid. Mobberene har kost seg mye når de har sett og  hørt det.

[WallenStairs]

Ja, da har vi nok ulikt syn på det. Men det er jo mobbere som promoterer et samfunn der det er den sterkestes rett som gjelder, så da får de bare tåle at det samme prinsippet møter dem i døren om det går dårlig.

Og i konfliktsituasjoner er jeg nå som regel den sterkeste, så da får de bare tåle det som kommer om de velger å angripe meg Mobbere har ikke livets rett, så enkelt er det, og skulle ha blitt avlivet en etter en med nakkeskudd.

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

Jeg har ikke opplevd systematisk, grov mobbing i oppveksten, kanskje derfor jeg ikke er helt der. Men jeg har faktisk hatet så sterkt et annet menneske, at jeg håpet at vedkommende gikk igjennom det samme som meg - og enda verre. For det var den største urett, jeg var uskyldig. Tror jeg faktisk må gå litt i meg selv.

[WallenStairs]

Her er det mobbeoffer som har endt opp som narkoman, men har fått hjelp nå. Håper jeg klarer å holde meg for alltid. Mobberene har kost seg mye når de har sett og hørt det.

Det var sterkt å lese. Ønsker deg lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd systematisk, grov mobbing i oppveksten, kanskje derfor jeg ikke er helt der. Men jeg har faktisk hatet så sterkt et annet menneske, at jeg håpet at vedkommende gikk igjennom det samme som meg - og enda verre. For det var den største urett, jeg var uskyldig. Tror jeg faktisk må gå litt i meg selv.

 

Vel, jeg ble ikke mobbet på det aller verste, men til tider var det ille nok ja. Var uansett andre som hadde det verre enn meg dessverre. Selv satte jeg foten ned når jeg begynte å slå tilbake. Fikk litt juling selv også, men det bygger jo karakter i lengden uansett, og motstanderen ble jo også skadet. Viktig å vite hvordan det er å få et slag i trynet slik at man vet hva kamp går ut på, og for å bygge ned frykten for å bli slått, da kan man forsvare seg bedre. Om man heller bruker denne frykten til å bygge opp aggresjon (moderat vel og merke, i kampsport må man også være noenlunde avbalansert for å slå/sparke med god teknikk slik at man får mer kraft bak slaget/sparket) og angrepsvilje så løser det seg. 

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[WallenStairs]

Vel, jeg ble ikke mobbet på det aller verste, men til tider var det ille nok ja. Var uansett andre som hadde det verre enn meg dessverre. Selv satte jeg foten ned når jeg begynte å slå tilbake. Fikk litt juling selv også, men det bygger jo karakter i lengden uansett, og motstanderen ble jo også skadet. Viktig å vite hvordan det er å få et slag i trynet slik at man vet hva kamp går ut på, og for å bygge ned frykten for å bli slått, da kan man forsvare seg bedre. Om man heller bruker denne frykten til å bygge opp aggresjon (moderat vel og merke, i kampsport må man også være noenlunde avbalansert for å slå/sparke med god teknikk slik at man får mer kraft bak slaget/sparket) og angrepsvilje så løser det seg.

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

All respekt til deg som stod opp for din rett!

[AnonymBruker]

All respekt til deg som stod opp for din rett!

 

Takk. Får bare håpe at jeg ikke havner i fengsel i løpet av livet. Setter jo noen spor, og har den effekten at jeg kan bli raskt sint ved trusler eller forsøk på sjikane nå. Vil faktisk nødig skade noen for livet, men kjenner jeg meg selv så kommer jeg heller ikke til å stoppe hvis jeg må forsvare meg selv. 

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[Maleficenta]

Vi har et til dels ulikt syn på det. Jeg hadde ikke sett på og godtatt noe av fysisk tortur eller lignende mot den som var stygg mot meg uten grunn. Psykisk, ja, men ikke i veldig høy grad.

Mobbere bedriver jo også psykisk og fysisk tortur. Er jo i bunn og grunn det mobbing er

[WallenStairs]

Mobbere bedriver jo også psykisk og fysisk tortur. Er jo i bunn og grunn det mobbing er

Ja. Har heller ikke sagt noe annet.