Mobber endt opp som narkoman.

[Maleficenta]

Ja. Har heller ikke sagt noe annet.

jeg er litt snnerledes enn deg. Jeg er mer øye,for øye , tann for tann. Vet det ikke er helt riktig men.. man er menneskelig.

[WallenStairs]

jeg er litt snnerledes enn deg. Jeg er mer øye,for øye , tann for tann. Vet det ikke er helt riktig men.. man er menneskelig.

Du sier noe der. Ofte er det like greit å bare vende det ene kinnet til. Endret 29. juli 2015 av WallenStairs

[AnonymBruker]

Jeg tenker det går en grense. Jeg har selv vært med på erting/mobbing men har også opplevd å bli mobbet i ettertid av de samme personene. Øye for øye og tann for tann var ikke hevnen det var øye for hode og tann for hele tanngarden. Noen vil si det er karma andre vil si det var fortjent.

Men når en som har blitt mobbet selv mobber kan man spørre seg selv om det er rettferdighet som blir utøvet. Moralsk sett har et mobbeoffer resten av sitt liv lov å mobbe sin mobber? Kanskje mange ganger verre enn hva den selv ble utsatt for?

Å godte seg over at noen blir drept eller blir narkoman synes jeg vitner om lite empati for andre, mobber eller ei.

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

[AnonymBruker]

Jeg tenker det går en grense. Jeg har selv vært med på erting/mobbing men har også opplevd å bli mobbet i ettertid av de samme personene. Øye for øye og tann for tann var ikke hevnen det var øye for hode og tann for hele tanngarden. Noen vil si det er karma andre vil si det var fortjent.

Men når en som har blitt mobbet selv mobber kan man spørre seg selv om det er rettferdighet som blir utøvet. Moralsk sett har et mobbeoffer resten av sitt liv lov å mobbe sin mobber? Kanskje mange ganger verre enn hva den selv ble utsatt for?

Å godte seg over at noen blir drept eller blir narkoman synes jeg vitner om lite empati for andre, mobber eller ei.

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

 

Personlig syntes jeg det er greit. Om du f. eks. skulle sjikanere/angripe meg selv eller noen jeg bryr meg om så vil represaliene være mange ganger verre. Det er en tøff verden og man må avskrekke motstanderen for å noensinne prøve seg igjen. 

 

Motstandreren slenger med leppa - får en solid skyllebøtte tilbake, men jeg angriper ikke fysisk uten å bli angrepet selv.

 

Motstanderen dytter meg - får et slag tilbake

 

Motstanderen slår meg - da blir h*n slått/sparket skamløst uten grenser

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[AnonymBruker]

Personlig syntes jeg det er greit. Om du f. eks. skulle sjikanere/angripe meg selv eller noen jeg bryr meg om så vil represaliene være mange ganger verre. Det er en tøff verden og man må avskrekke motstanderen for å noensinne prøve seg igjen.  Motstandreren slenger med leppa - får en solid skyllebøtte tilbake, men jeg angriper ikke fysisk uten å bli angrepet selv. Motstanderen dytter meg - får et slag tilbake Motstanderen slår meg - da blir h*n slått/sparket skamløst uten grenser Anonymous poster hash: 368b9...9ac

Da lever du nok i feil samfunn.

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

[AnonymBruker]

Da lever du nok i feil samfunn.

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

Neida, jeg som alle andre lever i et samfunn der man vanligvis er siviliserte, men der den brutale biologien likevel ligger rett under overflaten. Så jeg forholder meg til det. Jeg skal ikke ende opp død fordi jeg ikke forsvarer meg, heller angriperen enn meg for å si det sånn. tross alt vil det være et bedre utfall å havne i fengsel enn å dø. 

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[AnonymBruker]

Neida, jeg som alle andre lever i et samfunn der man vanligvis er siviliserte, men der den brutale biologien likevel ligger rett under overflaten. Så jeg forholder meg til det. Jeg skal ikke ende opp død fordi jeg ikke forsvarer meg, heller angriperen enn meg for å si det sånn. tross alt vil det være et bedre utfall å havne i fengsel enn å dø.  Anonymous poster hash: 368b9...9ac

Har du blitt mobbet fysisk?

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

[AnonymBruker]

Har du blitt mobbet fysisk?

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

 

Det også ja, men aldri mer, nå har jeg kunnskapen og styrken som skal til for å forsvare meg

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[sol87]

 

Er det slemt å fryde seg over at en som mobbet meg på ungdomsskolen har endt opp med å bli narkoman. Kan ikke noe for det, er glad for det.

Anonymous poster hash: 6631d...4c4

 

Vel, i motsetning til den som mobbet deg, ville vel ikke du ropt stygge ting til ham på grunn av hans situasjon, du bare tenker det. Det er ikke noe slemt i å bare tenke ting. 

[Gjest Cartman]

Jeg skjønner deg TS, men samtidig bør du gå i deg selv. Mobberen var et empatiløst rasshøl. Likevel behøver ikke du å gå i samme fella. Prøv å unngå bitterheten.

[AnonymBruker]

Det også ja, men aldri mer, nå har jeg kunnskapen og styrken som skal til for å forsvare meg Anonymous poster hash: 368b9...9ac

bra for deg! Hvorfor tror du det kommer til å skje igjen?

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

[AnonymBruker]

Jeg tenker det går en grense. Jeg har selv vært med på erting/mobbing men har også opplevd å bli mobbet i ettertid av de samme personene. Øye for øye og tann for tann var ikke hevnen det var øye for hode og tann for hele tanngarden. Noen vil si det er karma andre vil si det var fortjent.

Men når en som har blitt mobbet selv mobber kan man spørre seg selv om det er rettferdighet som blir utøvet. Moralsk sett har et mobbeoffer resten av sitt liv lov å mobbe sin mobber? Kanskje mange ganger verre enn hva den selv ble utsatt for?

Å godte seg over at noen blir drept eller blir narkoman synes jeg vitner om lite empati for andre, mobber eller ei.

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

Det var jeg som nevnte mobberen som ble drept. Jeg skjønner at det lyder brutalt, men som jeg også skrev: Dette var det jeg følte i mitt stille sinn, det var bare den følelsen jeg fikk av den nyheten. Derfor la jeg også til at jeg ikke tar saken i egne hender, jeg tar ikke noen aktiv hevn på mine mobbere. Jeg bare reagerer, inni meg, på hvordan livene deres utvikler seg. Han som drepte min mobber er forøvrig alt annet enn en helt for meg, han er en avskyelig morder.

Jeg ser at du spør om det er slik at et mobbeoffer for alltid har lov til å mobbe sin mobber. Men det er det vel ingen som har tatt til orde for? Det TS spør om, og det folk svarer på, er ikke om det er greit å mobbe i retur. Det er om det er greit å fryde seg, altså inni seg, over det som skjer med mobberne i voksen alder. Jeg har aldri gjort mine mobbere en flue fortred, og som nevnt var jeg også ambivalent da det gikk så ille som i tilfellet jeg fortalte om. Men det er klart det er en vesensforskjell på å "mobbe mobberen mange ganger verre enn man selv ble utsatt for" og hva man selv tenker når det går mobberen ille.

Jeg går ikke rundt og tenker på mobbingen til daglig, og det preger ikke livet mitt. Men når det først en sjelden gang kommer opp, og jeg tenker over det, da kjenner jeg på hvordan de ødela flere år for meg. Da kan de ha det så godt.

Anonymous poster hash: fe0ea...0da

[AnonymBruker]

Jeg har aldri gjort mine mobbere en flue fortred

 

Anonymous poster hash: fe0ea...0da

 

Haha, dette ga ikke særlig mening. Jeg ble aldri mobbet av fluer

Slurvet litt da jeg omformulerte meg før jeg postet. Jeg mente selvsagt å si at jeg aldri har gjort mobberne mine noe som helst som "hevn".

Anonymous poster hash: fe0ea...0da

[AnonymBruker]

Helt forståelig og menneskelig at du tenker sånn. Selv har jeg vært glad for å høre at min overgriper i voksen alder endte opp som en skikkelig taper.

Og de som sier at TS har sunket ned på mobbernes nivå: nei! Mobberen har gjort fæle ting over lang tid. TS tenker bare noen tanker. Slutt å vær så moraliserende!

Anonymous poster hash: b7201...365

[Chizue]

Tenker egentlig mest på karma når slikt skjer..
Ikke at jeg egentlig godter meg, men tenker litt som "man høster det man sår"

Ei jeg møtte i statene fortalte at hun hadde skikkelig skyldfølelse over de hun hadde mobbet før, og ett par år etterpå ble hun nonne ^^

[AnonymBruker]

Du sier noe der. Ofte er det like greit å bare vende det ene kinnet til.

Nei, vettu hva! Sånn svada kristen-tankegang får du la være å si til en som har blitt mobbet.

Anonymous poster hash: b7201...365

[AnonymBruker]

Det var jeg som nevnte mobberen som ble drept. Jeg skjønner at det lyder brutalt, men som jeg også skrev: Dette var det jeg følte i mitt stille sinn, det var bare den følelsen jeg fikk av den nyheten. Derfor la jeg også til at jeg ikke tar saken i egne hender, jeg tar ikke noen aktiv hevn på mine mobbere. Jeg bare reagerer, inni meg, på hvordan livene deres utvikler seg. Han som drepte min mobber er forøvrig alt annet enn en helt for meg, han er en avskyelig morder.Jeg ser at du spør om det er slik at et mobbeoffer for alltid har lov til å mobbe sin mobber. Men det er det vel ingen som har tatt til orde for? Det TS spør om, og det folk svarer på, er ikke om det er greit å mobbe i retur. Det er om det er greit å fryde seg, altså inni seg, over det som skjer med mobberne i voksen alder. Jeg har aldri gjort mine mobbere en flue fortred, og som nevnt var jeg også ambivalent da det gikk så ille som i tilfellet jeg fortalte om. Men det er klart det er en vesensforskjell på å "mobbe mobberen mange ganger verre enn man selv ble utsatt for" og hva man selv tenker når det går mobberen ille.Jeg går ikke rundt og tenker på mobbingen til daglig, og det preger ikke livet mitt. Men når det først en sjelden gang kommer opp, og jeg tenker over det, da kjenner jeg på hvordan de ødela flere år for meg. Da kan de ha det så godt. Anonymous poster hash: fe0ea...0da

Ja jeg mente ikke meldingen mot deg personlig, det var egentlig en refleksjon over ting jeg selv har opplevd. Siden jeg selv har sett saken fra to sider om jeg kan si det slik. Selv har jeg valgt å tilgi fordi det er best for meg og fremtiden min. Helt ærlig husker jeg ikke lenger særlig mye av hva som har blitt gjort og sagt til meg, men at jeg har fått senskader er det liten tvil om. Men skjønner folk som sitter inne med mye bitterhet over å ha blitt mobbet i årevis på de mest brutale måter psykisk og fysisk. Problemet er at slike tanker bare skader dem selv.

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

[WallenStairs]

Nei, vettu hva! Sånn svada kristen-tankegang får du la være å si til en som har blitt mobbet.

Anonymous poster hash: b7201...365

Hva hisser du deg sånn opp etter? Var ikke ment som noe kristent svada til en som har blitt mobbet.

[AnonymBruker]

Tenker egentlig mest på karma når slikt skjer..

Ikke at jeg egentlig godter meg, men tenker litt som "man høster det man sår"

Ei jeg møtte i statene fortalte at hun hadde skikkelig skyldfølelse over de hun hadde mobbet før, og ett par år etterpå ble hun nonne ^^

Karma gjelder også hva man tenker om andre.

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

[AnonymBruker]

Ja jeg mente ikke meldingen mot deg personlig, det var egentlig en refleksjon over ting jeg selv har opplevd. Siden jeg selv har sett saken fra to sider om jeg kan si det slik. Selv har jeg valgt å tilgi fordi det er best for meg og fremtiden min. Helt ærlig husker jeg ikke lenger særlig mye av hva som har blitt gjort og sagt til meg, men at jeg har fått senskader er det liten tvil om. Men skjønner folk som sitter inne med mye bitterhet over å ha blitt mobbet i årevis på de mest brutale måter psykisk og fysisk. Problemet er at slike tanker bare skader dem selv.

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

Forstår det. Tok det ikke personlig, altså, det var bare såpass spesifikt når drap ble nevnt at jeg tenkte å svare på det. Nei, jeg er enig i at det ikke egentlig har noen hensikt å bære nag, men det er ikke et aktivt valg jeg har tatt. Jeg ramlet ut av skolen, var utrolig langt nede og har vært i kontakt med psykiatrien i årevis. Det hele kostet meg så mye at jeg nok aldri kommer til å tilgi det disse menneskene gjorde med meg. Nå har jeg etter hvert fått det mye bedre, og jeg fullfører snart et bra profesjonsstudium/master. Derfor plager ikke dette meg daglig lenger, og da lever jeg fint med i ny og ne å få bekreftelser på at jeg har kommet langt mens mobberne i beste fall har stått på stedet hvil.

Jeg tror ikke på noen kosmisk balanse, karma eller denslags. Det at mine mobbere jevnt over har gjør det dårlig i voksenlivet skyldes ikke at universet hevner seg for det de gjorde med meg (og andre mobbeofre), det har høyst menneskelige og logiske forklaringer. Derfor vet jeg at hva jeg tenker om dem ikke betyr noe fra eller til. Av den grunn tillater jeg meg å reagere akkurat slik det faller meg naturlig når jeg hører hvordan det har gått med dem. Jeg påvirker ikke livene deres i noen retning, jeg bare reagerer når jeg en sjelden gang ser hvordan livene deres går. Og trives fint med det

Anonymous poster hash: fe0ea...0da