Gå til innhold

Når stebarnet hater stemor..


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Nettopp fordi far har hatt hoveomsorgen så blir barnet eiesyk når det føler det får konkurranse. Jeg fatter ikke at det skal være vanskelig å forstå.

Nå skrev jeg også at det handlet ikke kun om meg, men absolutt alle som far viste oppmerksomhet, også barnets egne venner. Far har aldri gitt barnet grunn til å tvile på at han ville alltid være til stede. Mitt poeng var egentlig mer at det er i lengden å gjøre barn bjørnetjeneste å vise for mye forståelse for slik oppførsel også mtp TS sitt stebarn som virker å ha skjønt at man kan bruke "lei seg" for å få viljen sin. Selvfølgelig må barn bli hørt, men som voksen må man også kunne skille mellom når barnet har det vondt og når barnet har kun vondt i viljen. Man kan ikke bli hysterisk "lei seg" og lage scener hver gang man ikke får viljen sin.

Anonymous poster hash: 5d4a0...cdb

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Gjest Mythic
Skrevet

Nå skrev jeg også at det handlet ikke kun om meg, men absolutt alle som far viste oppmerksomhet, også barnets egne venner. Far har aldri gitt barnet grunn til å tvile på at han ville alltid være til stede. Mitt poeng var egentlig mer at det er i lengden å gjøre barn bjørnetjeneste å vise for mye forståelse for slik oppførsel også mtp TS sitt stebarn som virker å ha skjønt at man kan bruke "lei seg" for å få viljen sin. Selvfølgelig må barn bli hørt, men som voksen må man også kunne skille mellom når barnet har det vondt og når barnet har kun vondt i viljen. Man kan ikke bli hysterisk "lei seg" og lage scener hver gang man ikke får viljen sin.

Anonymous poster hash: 5d4a0...cdb

 

 

Det er jeg enig i, men nå sier ikke TS at det er tilfellet her. Egentlig er det temmelig umulig å være spesifikk i sånne saker, da man ikke kjenner til hele bildet, og heller ikke aner noe om samspill og relasjoner, annet enn det man får beskrevet. Men generelt vil jeg si at mange steforeldre har en forventning om at alt skal gå så glatt og smertefritt når man flytter sammen og det er barn i bildet. Jeg tror de fleste finner ut etter hvert at det gjør det ikke, og at det kan være en lang prosess å få ting til å bli bra.

Skrevet

Hvorfor skal du ta vekk "ungens" mobiltelefon og lørdagsgodt? Hva godt vil komme ut av det?

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor skal du ta vekk "ungens" mobiltelefon og lørdagsgodt? Hva godt vil komme ut av det?

TS her:

Fordi han hadde stått og ropet og denget løs på de andre barna uten at far gjorde noe som helst annet enn å si igjen og igjen og igjen at nå måtte han gå opp og legge seg. Når ungen fortsatt står der etter en time med mas fra far, så måtte jeg ta tak.

Det hjalp ikke så mye igårkveld, men nå vet iallefall ungen at jeg mener alvor og muligens gjør som faren sier om jeg truer med samme greia neste gang. Han vet iallefall at jeg mener det jeg sier.

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor skal du ta vekk "ungens" mobiltelefon og lørdagsgodt? Hva godt vil komme ut av det?

Kan du fortelle meg hva du ville gjort da, om du var den som satt i sofaen og måtte høre på skrik og skrål i timesvis, hver forbanna kveld? Og far ikke rører en finger fordi han har så dårlig samvittighet og synes syns i han.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

TS her:

Fordi han hadde stått og ropet og denget løs på de andre barna uten at far gjorde noe som helst annet enn å si igjen og igjen og igjen at nå måtte han gå opp og legge seg. Når ungen fortsatt står der etter en time med mas fra far, så måtte jeg ta tak.

Det hjalp ikke så mye igårkveld, men nå vet iallefall ungen at jeg mener alvor og muligens gjør som faren sier om jeg truer med samme greia neste gang. Han vet iallefall at jeg mener det jeg sier. Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

har lest gjennom tråden, og jeg må si at du virker veldig umoden som mor. Og det sier jo alt om deg når du STRAFFER barnet ved å ta i fra han iPad og mobil!! Du har misforstått alt når du mener straff løser et slikt problem. Barnet får enda mer i mot deg på denne måten. Du FORBLIR jo den store stygge ulven du!

Nei, sett deg selv til side. På meg virker det som det har gått altfor fort i svingene her. Du har kommet dundrende inn i livet til far og barn med attpåtil din unge. Klart det er en stor forandring i barnets liv. Dere burde brukt lenger tid på tilpasningen. Det er tydelig at barnet er kjørt over her. Og når du står og brøler og kjefter og tar fra barnet ting, så er det klart at det er DEG det går utover. Barnet får jo bare bekrefta hvilken "heks" du er. ( sett fra barnets ståsted)

Mitt råd er heller at du trekker deg tilbake. Du er inntrengeren her. La barnet og far få mye mer tid sammen bare de. I en overgangsfase. Og du skal IKKE BLANDE DEG i oppdragelsen/ situasjoner som oppstår. Trekk deg unna. La far ordne opp. Det er en samtale med han du trenger. Barnet får bare mer og mer i mot deg slik som du holder på. Dere må rett og slett starte på nytt, en ny tilnærming. Mye kan bære ødelagt, men det er verdt et forsøk.

Dette er jo et meget godt eksempel på hvor ødeleggende det er for et barn med skilsmisse og ny stefamile. Jeg har selv gått gjennom et brudd for 3 år siden, og aldri i verden om jeg setter barna mine i en slik situasjon. Av hensyn til barna velger jeg å ikke flytte sammen med en ny mann. Det må man bruke veldig lang tid på, flere år. Ungene kommer først! Stakkars barn i dag som må oppleve slike ting som hos dere. Enda en gang, du må gå i deg selv og trekke deg unna. Det blir bare 10 ganger verre slik du holder på. Du skaper bare mer kg mer avstand. Det er verdt et forsøk, men mye kan være ødelagt, dessverre.

Anonymous poster hash: 48936...cef

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

har lest gjennom tråden, og jeg må si at du virker veldig umoden som mor. Og det sier jo alt om deg når du STRAFFER barnet ved å ta i fra han iPad og mobil!! Du har misforstått alt når du mener straff løser et slikt problem. Barnet får enda mer i mot deg på denne måten. Du FORBLIR jo den store stygge ulven du!

Nei, sett deg selv til side. På meg virker det som det har gått altfor fort i svingene her. Du har kommet dundrende inn i livet til far og barn med attpåtil din unge. Klart det er en stor forandring i barnets liv. Dere burde brukt lenger tid på tilpasningen. Det er tydelig at barnet er kjørt over her. Og når du står og brøler og kjefter og tar fra barnet ting, så er det klart at det er DEG det går utover. Barnet får jo bare bekrefta hvilken "heks" du er. ( sett fra barnets ståsted)

Mitt råd er heller at du trekker deg tilbake. Du er inntrengeren her. La barnet og far få mye mer tid sammen bare de. I en overgangsfase. Og du skal IKKE BLANDE DEG i oppdragelsen/ situasjoner som oppstår. Trekk deg unna. La far ordne opp. Det er en samtale med han du trenger. Barnet får bare mer og mer i mot deg slik som du holder på. Dere må rett og slett starte på nytt, en ny tilnærming. Mye kan bære ødelagt, men det er verdt et forsøk.

Dette er jo et meget godt eksempel på hvor ødeleggende det er for et barn med skilsmisse og ny stefamile. Jeg har selv gått gjennom et brudd for 3 år siden, og aldri i verden om jeg setter barna mine i en slik situasjon. Av hensyn til barna velger jeg å ikke flytte sammen med en ny mann. Det må man bruke veldig lang tid på, flere år. Ungene kommer først! Stakkars barn i dag som må oppleve slike ting som hos dere. Enda en gang, du må gå i deg selv og trekke deg unna. Det blir bare 10 ganger verre slik du holder på. Du skaper bare mer kg mer avstand. Det er verdt et forsøk, men mye kan være ødelagt, dessverre.

Anonymous poster hash: 48936...cef

Og hva mener du jeg skal gjøre dagene jeg har barna alene?

Skal han få gjøre som han vil? Skal han bestemme over meg?

Hva med de andre barna, skal de også få fri oppdragelse eller skal vi forskjellsbehandle?

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

har lest gjennom tråden, og jeg må si at du virker veldig umoden som mor. Og det sier jo alt om deg når du STRAFFER barnet ved å ta i fra han iPad og mobil!! Du har misforstått alt når du mener straff løser et slikt problem. Barnet får enda mer i mot deg på denne måten. Du FORBLIR jo den store stygge ulven du!

Nei, sett deg selv til side. På meg virker det som det har gått altfor fort i svingene her. Du har kommet dundrende inn i livet til far og barn med attpåtil din unge. Klart det er en stor forandring i barnets liv. Dere burde brukt lenger tid på tilpasningen. Det er tydelig at barnet er kjørt over her. Og når du står og brøler og kjefter og tar fra barnet ting, så er det klart at det er DEG det går utover. Barnet får jo bare bekrefta hvilken "heks" du er. ( sett fra barnets ståsted)

Mitt råd er heller at du trekker deg tilbake. Du er inntrengeren her. La barnet og far få mye mer tid sammen bare de. I en overgangsfase. Og du skal IKKE BLANDE DEG i oppdragelsen/ situasjoner som oppstår. Trekk deg unna. La far ordne opp. Det er en samtale med han du trenger. Barnet får bare mer og mer i mot deg slik som du holder på. Dere må rett og slett starte på nytt, en ny tilnærming. Mye kan bære ødelagt, men det er verdt et forsøk.

Dette er jo et meget godt eksempel på hvor ødeleggende det er for et barn med skilsmisse og ny stefamile. Jeg har selv gått gjennom et brudd for 3 år siden, og aldri i verden om jeg setter barna mine i en slik situasjon. Av hensyn til barna velger jeg å ikke flytte sammen med en ny mann. Det må man bruke veldig lang tid på, flere år. Ungene kommer først! Stakkars barn i dag som må oppleve slike ting som hos dere. Enda en gang, du må gå i deg selv og trekke deg unna. Det blir bare 10 ganger verre slik du holder på. Du skaper bare mer kg mer avstand. Det er verdt et forsøk, men mye kan være ødelagt, dessverre.

Anonymous poster hash: 48936...cef

Og en annen ting. Jeg står ikke og "brøler og skriker" som du sier. Det er det barnet som gjør.

Jeg fortalte helt rolig konsekvensene om han ikke gikk opp og la seg før jeg hadde telt til 3. Han valgte å ikke bry seg, så da ble det som det ble da. Ingen lørdagsgodt, ingen ukelønn.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

  • Liker 1
Skrevet

Og en annen ting. Jeg står ikke og "brøler og skriker" som du sier. Det er det barnet som gjør.

Jeg fortalte helt rolig konsekvensene om han ikke gikk opp og la seg før jeg hadde telt til 3. Han valgte å ikke bry seg, så da ble det som det ble da. Ingen lørdagsgodt, ingen ukelønn.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

Tror heller det er far som bør bli fratatt lørdagsgodt og ukepenger her.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Og hva mener du jeg skal gjøre dagene jeg har barna alene?

Skal han få gjøre som han vil? Skal han bestemme over meg?

Hva med de andre barna, skal de også få fri oppdragelse eller skal vi forskjellsbehandle?

TS Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

Du bør absolutt ikke ha barnet alene, ikke under noen omstendighet! Det er ingen som skal ha fri oppdragelse! Hvordan tror du verden blir da? Når barnet har slike reaksjoner som du beskriver, så kan det være dere lå forskjellsbehandle ja. En periode. Barnet skriker om hjelp, forstår du det? Og det skal IKKE straffes! Du må trekke deg unna, la far og barnet få mer tid sammen, og så gradvis venne dere på hverandre. Husk, det er DU som er inntrengeren her. Det Jar fått for fort i svingene. Syns far burde satt ned foten her og tatt det i et roligere tempo mtp din innflytting her.

Jeg kunne aldri tatt inn en ny mann her med en unge eller to. Det blir total forandring for barna. Skikkelige inntrengere hadde vi fått. Nei, sånt må man bruke tid på.

Ang å kjefte og smelle, som du nevnte her, for BARNET er detbnettopp det du gjør. Du kommer haukene inn og blander deg inn i livet til mannen din og hans barn. Det er slik dette barnet ser på deg. Klart det blir reaksjon. Det er synd på barnet!

Anonymous poster hash: 48936...cef

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Du bør absolutt ikke ha barnet alene, ikke under noen omstendighet! Det er ingen som skal ha fri oppdragelse! Hvordan tror du verden blir da? Når barnet har slike reaksjoner som du beskriver, så kan det være dere lå forskjellsbehandle ja. En periode. Barnet skriker om hjelp, forstår du det? Og det skal IKKE straffes! Du må trekke deg unna, la far og barnet få mer tid sammen, og så gradvis venne dere på hverandre. Husk, det er DU som er inntrengeren her. Det Jar fått for fort i svingene. Syns far burde satt ned foten her og tatt det i et roligere tempo mtp din innflytting her.

Jeg kunne aldri tatt inn en ny mann her med en unge eller to. Det blir total forandring for barna. Skikkelige inntrengere hadde vi fått. Nei, sånt må man bruke tid på.

Ang å kjefte og smelle, som du nevnte her, for BARNET er detbnettopp det du gjør. Du kommer haukene inn og blander deg inn i livet til mannen din og hans barn. Det er slik dette barnet ser på deg. Klart det blir reaksjon. Det er synd på barnet!

Anonymous poster hash: 48936...cef

Ikke fri oppdragelse? Det er jo det barnet får om han får frie tøyler og lov til å råde over alle i huset og gjøre akkurat som han selv vil.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Ikke fri oppdragelse? Det er jo det barnet får om han får frie tøyler og lov til å råde over alle i huset og gjøre akkurat som han selv vil.

TSAnonymous poster hash: 9fc5b...5af

Det er ikke fri oppdragelse det er snakk om. Fri deg fra at barnet er synderen her. Barnet er OFFER, stakkars. Gå i deg selv,slutt og gnåle om det forferdelige barnet, det er han det er synd på. Du og barnefaren må ta en prat. Start DER!! Og godta å komme i 2. rekke en stund. Lytt til barnet, han skriker jo om hjelp! Du må trekke deg unna, i verste fall flytte ut en periode, mens dere tilpasser dere hverandre. Dere voksne må ta hensyn til barna!

Anonymous poster hash: 48936...cef

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke fri oppdragelse det er snakk om. Fri deg fra at barnet er synderen her. Barnet er OFFER, stakkars. Gå i deg selv,slutt og gnåle om det forferdelige barnet, det er han det er synd på. Du og barnefaren må ta en prat. Start DER!! Og godta å komme i 2. rekke en stund. Lytt til barnet, han skriker jo om hjelp! Du må trekke deg unna, i verste fall flytte ut en periode, mens dere tilpasser dere hverandre. Dere voksne må ta hensyn til barna!

Anonymous poster hash: 48936...cef

Men så vil det jo aldri bli bedre om ungen får frie tøyler og null konsekvenser når han oppfører seg dårlig. Det vil jo bare bli værre og værre og enda vanskeligere å bo her. Dessuten synes jeg det slett ikke er rettferdig at barna skal forskjellsbehandles, uansett grunn. Hvordan tror du de vil føle seg? Når all oppmerksomheten rettes mot den ene ungen og han får lov til mye mer enn de andre uten å få noen slags form for konsekvenser overhodet. Mens de andre barna blir fratatt telefoner og tv neste dag, så slipper den ene ungen unna. Hver gang. Greier ikke forstå hvordan du kan mene det er riktig? De vil jo bli sjalu på han til slutt, og forholdet mellom dem blir dårligere. Det er jo ikke noe vi ønsker.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

  • Liker 2
Skrevet

Herlighet!

Er det virkelig slik dere (som synes det er fælt å frata barn ipaden) er oppdratt; fritt frem med dårlig oppførsel uten konsekvenser og grenser?

Jeg og mine søsken ville aldri fått lov til å oppføre oss slik som barn, ikke heller etter at våre foreldre skilte seg. Kan ikke si at det falt oss (eller andre) inn en eneste gang at det var synd på oss av den grunn, eller at de voksne måtte skjerpe seg som ikke ga oss lov til å sutre og grine og denge hverandre..

Dette barnet trenger åpenbart grenser ovenfor både de voksne OG barna i familien. Far må virkelig ta seg sammen og slutte å forskjellsbehandle på bekostning av de andre barna - som det av en eller annen grunn er ikke så mye synd på - det er bare med på å forverre problemet. For jeg kan ikke tenke meg at far egentlig synes dette er supert.

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Men så vil det jo aldri bli bedre om ungen får frie tøyler og null konsekvenser når han oppfører seg dårlig. Det vil jo bare bli værre og værre og enda vanskeligere å bo her. Dessuten synes jeg det slett ikke er rettferdig at barna skal forskjellsbehandles, uansett grunn. Hvordan tror du de vil føle seg? Når all oppmerksomheten rettes mot den ene ungen og han får lov til mye mer enn de andre uten å få noen slags form for konsekvenser overhodet. Mens de andre barna blir fratatt telefoner og tv neste dag, så slipper den ene ungen unna. Hver gang. Greier ikke forstå hvordan du kan mene det er riktig? De vil jo bli sjalu på han til slutt, og forholdet mellom dem blir dårligere. Det er jo ikke noe vi ønsker.

TSAnonymous poster hash: 9fc5b...5af

Du vrir og vender på ting hele tiden. Det er ingen som skal ha frie tøyler, og det er ingen som skal forskjellsbehandles! Du vrir alt på barnet hele tiden. Du må tenke på hvordan DU fremstår i denne situasjonen. Dette er en SPESIELL situasjon, som barnet ikke har valgt å komme opp i. Barnet er uskyldig. Selvsagt må han oppføre seg, men i dette tilfellet er hans utbrudd tegn på at noe annet er galt. Han skriker jo på hjelp. Her er det ingen som hjelper han, verken far eller du som stemor. Du og barnet ditt har kommet for fort inn i livet til barnet det gjelder og hans far. Ting har gått feil. Da må du og far snakke sammen. Det hjelper ikke å straffe barn med å ta fra dem goder. Ipaden har da vel ingenting med det her å gjøre! ( hvis f.eks en mann er utro, skal man da ta fra han bilen???) Du ( og far) må finne frem selvinnsikten og HJELPE barnet, han sliter jo! Ikke bland fri oppdragelse inn i dette. Og hva gjelder ditt barn, h*n har flyttet inn i huset og har ingen ting å verne om, det er noe helt annet enn farens gutt. Se deg selv i situasjonen, snu det om og tenk at barnet er offeret her. Det er ikke stakkars deg som er offeret.mdu er den voksne parten og burde visst bedre. Godta å spille annenfiolin ei stund. Sånn som du holder på, får du barnet lenger og lenger vekk fra deg. Han får bare bekreftet hvor "ille" du er ( sett fra hans ståsted) sånn som du holder på. Du har ikke annet valg enn å trekke deg bort, og far må få ordne opp. Tragisk at barn skal få plages på denne måten.

Uten å fremheve meg selv, men jeg har fire barn opp til 20 års alderen, og jeg har aldri straffet de med å ta fra de iPad eller tlf. Det går fint an å snakke med barna. Og barna mine er snille og ansvarsfulle, vi har en fin tone, fordi vi snakker sammen. Aldri i verden om jeg tar fra de ting! Kommunikasjon er råviktig!!

Anonymous poster hash: 48936...cef

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Du vrir og vender på ting hele tiden. Det er ingen som skal ha frie tøyler, og det er ingen som skal forskjellsbehandles! Du vrir alt på barnet hele tiden. Du må tenke på hvordan DU fremstår i denne situasjonen. Dette er en SPESIELL situasjon, som barnet ikke har valgt å komme opp i. Barnet er uskyldig. Selvsagt må han oppføre seg, men i dette tilfellet er hans utbrudd tegn på at noe annet er galt. Han skriker jo på hjelp. Her er det ingen som hjelper han, verken far eller du som stemor. Du og barnet ditt har kommet for fort inn i livet til barnet det gjelder og hans far. Ting har gått feil. Da må du og far snakke sammen. Det hjelper ikke å straffe barn med å ta fra dem goder. Ipaden har da vel ingenting med det her å gjøre! ( hvis f.eks en mann er utro, skal man da ta fra han bilen???) Du ( og far) må finne frem selvinnsikten og HJELPE barnet, han sliter jo! Ikke bland fri oppdragelse inn i dette. Og hva gjelder ditt barn, h*n har flyttet inn i huset og har ingen ting å verne om, det er noe helt annet enn farens gutt. Se deg selv i situasjonen, snu det om og tenk at barnet er offeret her. Det er ikke stakkars deg som er offeret.mdu er den voksne parten og burde visst bedre. Godta å spille annenfiolin ei stund. Sånn som du holder på, får du barnet lenger og lenger vekk fra deg. Han får bare bekreftet hvor "ille" du er ( sett fra hans ståsted) sånn som du holder på. Du har ikke annet valg enn å trekke deg bort, og far må få ordne opp. Tragisk at barn skal få plages på denne måten.

Uten å fremheve meg selv, men jeg har fire barn opp til 20 års alderen, og jeg har aldri straffet de med å ta fra de iPad eller tlf. Det går fint an å snakke med barna. Og barna mine er snille og ansvarsfulle, vi har en fin tone, fordi vi snakker sammen. Aldri i verden om jeg tar fra de ting! Kommunikasjon er råviktig!!

Anonymous poster hash: 48936...cef

Da har du hatt enkle barn å ha med å gjøre. Her hjelper det ikke å snakke barnet til fornuft. Da gjør han bare det samme igjen dagen etter. Så noe må jo gjøres! Skal vi bare snakke og snakke og snakke hver gang han slår de andre barna da eller?

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

  • Liker 1
Skrevet

Kan du fortelle meg hva du ville gjort da, om du var den som satt i sofaen og måtte høre på skrik og skrål i timesvis, hver forbanna kveld? Og far ikke rører en finger fordi han har så dårlig samvittighet og synes syns i han.

TS Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

jeg hadde pratet med barnet og prøvd å finne ut hva som foregikk inne i han for å bryte opp dette. Det høres veldig slitsomt ut med skriking i timesvis og den ulogiske straffen med fjerning av mobiltelefon tror jeg enten ikke hjelper eller er bensin på bålet
  • Liker 3
Skrevet

Hva slags fordel fikk barnet av at det kom flyttende inn en dame og to andre barn i huset hvor det hadde vært bare han og faren?

 

Hadde barnet ønsket seg en stemor?

 

Hadde barnet ønsket seg å dele oppmerksomhet med andre?

 

Han slår løs på de andre barna når han skal legge seg. Har de ikke hvert sitt rom? Har han gått fra å ha et rom alene til å dele det?

 

Tenk deg at du og kjæresten har bodd sammen i flere år. Så kommer kjæresten hjem og sier:" Nå skal det flytte inn en annen dame og to barn her. Tenk så fint det blir for deg. Da får du en annen dame å være sammen med. Dere kan bake, jogge og shoppe sammen og så får du en stor familie!" "Og ja, vi må ta hobbyrommet ditt til soverom for barna".

 

Ikke tviler jeg på at enebarnet var litt bortskjemt, men når noen får biologiske søsken, får de ni måneder på å forberede seg. De slipper å forholde seg til en ny voksen samtidig.

  • Liker 6
Skrevet

Så mange steforeldretråder vi har her inne for tiden.  :fnise:

AnonymBruker
Skrevet

Ok, tror bare at barnet da vil se "stemor" som en diffus, intetsigende greie og ha liten respekt for henne. Dersom det er et solid forhold bør man prøve å bygge opp et skikkelig forhold med barnet.

Fars kjæreste/venninne/eventuelt nye kone er ingen "mor" for mors og fars barn. Derimot kan hun være en hyggelig "fars kjæreste/venninne".

Barnet har en mor og en far (som regel) og det er de to - og kun de to - som ivaretar barnets interesser og oppdrar det.

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...