Når stebarnet hater stemor..

[AnonymBruker]

Hva slags fordel fikk barnet av at det kom flyttende inn en dame og to andre barn i huset hvor det hadde vært bare han og faren?

Hadde barnet ønsket seg en stemor?

Hadde barnet ønsket seg å dele oppmerksomhet med andre?

Han slår løs på de andre barna når han skal legge seg. Har de ikke hvert sitt rom? Har han gått fra å ha et rom alene til å dele det?

Tenk deg at du og kjæresten har bodd sammen i flere år. Så kommer kjæresten hjem og sier:" Nå skal det flytte inn en annen dame og to barn her. Tenk så fint det blir for deg. Da får du en annen dame å være sammen med. Dere kan bake, jogge og shoppe sammen og så får du en stor familie!" "Og ja, vi må ta hobbyrommet ditt til soverom for barna".

Ikke tviler jeg på at enebarnet var litt bortskjemt, men når noen får biologiske søsken, får de ni måneder på å forberede seg. De slipper å forholde seg til en ny voksen samtidig.

Ja, høres helt grusomt ut for er barn å måtte oppleve dette.

Burde ha vært forbudt innen barneloven å utsette barn for slik kraftig inngripen i barnets liv og hjem!

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

[Kattugla]

Ikke tviler jeg på at enebarnet var litt bortskjemt, men når noen får biologiske søsken, får de ni måneder på å forberede seg. De slipper å forholde seg til en ny voksen samtidig.

Barnet er ikke enebarn.

[AnonymBruker]

Ja, høres helt grusomt ut for er barn å måtte oppleve dette.

Burde ha vært forbudt innen barneloven å utsette barn for slik kraftig inngripen i barnets liv og hjem!

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

Hva faen er galt med deg? Du gar

Fått det med deg at barnet har ett HEL søsken som blir terrorisert av han? Og at forholdet mellom mor og far har vært fra hverandre så lenge at han ikke engang husker når de var sammen? Hvorfor skal søskenen hans lide og bli traumatisert? Kanskje få hele søskenforholdet ødelagt for livet. Fortjener det stakkars uskyldige barnet det? Eller er det bedre at barnets oppførsel blir tatt tak i så man får to lykkelige barn istedet for to ulykkelige?

Anonymous poster hash: d62f0...6a1

[AnonymBruker]

Hva faen er galt med deg? Du gar

Fått det med deg at barnet har ett HEL søsken som blir terrorisert av han? Og at forholdet mellom mor og far har vært fra hverandre så lenge at han ikke engang husker når de var sammen? Hvorfor skal søskenen hans lide og bli traumatisert? Kanskje få hele søskenforholdet ødelagt for livet. Fortjener det stakkars uskyldige barnet det? Eller er det bedre at barnets oppførsel blir tatt tak i så man får to lykkelige barn istedet for to ulykkelige?Anonymous poster hash: d62f0...6a1

du legger det frem som om det er barnet som er synderen her! Barnets utagerende er et uttrykk for at noe er galt, innen familien, og da er det tydelig at barnet ikke takler inntrengeren. Det har mest sannsynlig gått for fort og på de voksnes premisser. Barnet skriker om hjelp, og da må man lytte til det. Her må DE VOKSNE skjerpe seg!

Anonymous poster hash: 48936...cef

[AnonymBruker]

du legger det frem som om det er barnet som er synderen her! Barnets utagerende er et uttrykk for at noe er galt, innen familien, og da er det tydelig at barnet ikke takler inntrengeren. Det har mest sannsynlig gått for fort og på de voksnes premisser. Barnet skriker om hjelp, og da må man lytte til det. Her må DE VOKSNE skjerpe seg!

Anonymous poster hash: 48936...cef

Nei det er det virkelig ikke. Stemor er ingen inntrenger når barn ikke engang husker bruddet. Ja barnet har det nok kjipt, men å bruke stemor som unnskyldning for å terrorisere søsken er kun manipulering. Barnet forstår hvordan han får viljen sin og å få viljen sin er stas. Hvorfor skal han forandre noe som funker. Det er andre barn i familien også, og hans oppførsel er ikke greit. Barnet trenger grenser for å få trygghet. Akkurat nå lider stemor, stebarn, helsøsken, far og barnet. Det er ikke greit. En sånn oppførsel må finnes grunn til, å trumfe stemorskortet og bitre mødres "inntrenger" kort er altfor enkelt. Barnet må få pratet om følelsene sine samtidig som han får konsekvenser for utagerende oppførsel så han forstår at det ikke er veien å gå. Det er flere barn det må taes hensyn til her.

Anonymous poster hash: d62f0...6a1

[AnonymBruker]

Nei det er det virkelig ikke. Stemor er ingen inntrenger når barn ikke engang husker bruddet. Ja barnet har det nok kjipt, men å bruke stemor som unnskyldning for å terrorisere søsken er kun manipulering. Barnet forstår hvordan han får viljen sin og å få viljen sin er stas. Hvorfor skal han forandre noe som funker. Det er andre barn i familien også, og hans oppførsel er ikke greit. Barnet trenger grenser for å få trygghet. Akkurat nå lider stemor, stebarn, helsøsken, far og barnet. Det er ikke greit. En sånn oppførsel må finnes grunn til, å trumfe stemorskortet og bitre mødres "inntrenger" kort er altfor enkelt. Barnet må få pratet om følelsene sine samtidig som han får konsekvenser for utagerende oppførsel så han forstår at det ikke er veien å gå. Det er flere barn det må taes hensyn til her.Anonymous poster hash: d62f0...6a1

Dette har ingenting med barnets vilje å gjøre. Hvis man klarer å være empatisk her, så skjønner man lett at barnet roper om hjelp. Dette er ingen god situasjon for barnet, og selvsagt ikke for de andre, men det er en grunn til at barnet reagerer som det gjør. Det har ikke bedt om å få inntrengere. Mest trolig har det gått altfor fort i svingene,, og ikke på barnets premisser. Stemor må handle annerledes. Hun kan ikke sure frem som hun gjør. Hun virker å være iskald ift dette barnet ig evner ikke å se sine egne feil. Så er også faren veik, men han ser muligens at det har gått for fort og at han har dårlig samvittighet for det. Stemoren burde ikke flyttet inn før barna var forberedt nok. Har man barn, må man ta hensyn til barna når man får ny kjæreste som flytter inn. Da må man bruke tid. Kan ikke fremstille barnet som et monster og skylde på det alene. Stemor må evne å se at hun er problemet her. Man kan ikke trø alt nedover hodet på et barn. Man MÅ gå skånsomt frem, etter BARNETS premisser. Det har ikke skjedd i dette tilfellet. Hvis stemor ikke evner å se barnets behov her, er jeg sikker på at dette forholdet ikke vil vare særlig lenge, dessverre.

Anonymous poster hash: 48936...cef

[AnonymBruker]

Dette har ingenting med barnets vilje å gjøre. Hvis man klarer å være empatisk her, så skjønner man lett at barnet roper om hjelp. Dette er ingen god situasjon for barnet, og selvsagt ikke for de andre, men det er en grunn til at barnet reagerer som det gjør. Det har ikke bedt om å få inntrengere. Mest trolig har det gått altfor fort i svingene,, og ikke på barnets premisser. Stemor må handle annerledes. Hun kan ikke sure frem som hun gjør. Hun virker å være iskald ift dette barnet ig evner ikke å se sine egne feil. Så er også faren veik, men han ser muligens at det har gått for fort og at han har dårlig samvittighet for det. Stemoren burde ikke flyttet inn før barna var forberedt nok. Har man barn, må man ta hensyn til barna når man får ny kjæreste som flytter inn. Da må man bruke tid. Kan ikke fremstille barnet som et monster og skylde på det alene. Stemor må evne å se at hun er problemet her. Man kan ikke trø alt nedover hodet på et barn. Man MÅ gå skånsomt frem, etter BARNETS premisser. Det har ikke skjedd i dette tilfellet. Hvis stemor ikke evner å se barnets behov her, er jeg sikker på at dette forholdet ikke vil vare særlig lenge, dessverre.

Anonymous poster hash: 48936...cef

Igjen, NEI, stemor er ingen inntrenger.

Barnet trenger grenser for å slutte å terrorisere søsken.

Selvsagt skal barnet bli hørt, men det rettferdiggjør ikke barnets oppførsel ovenfor de andre barna. Han er faktisk ikke viktigere enn de. De er akkurat like viktige og TS og mannen må finne en løsning som gagner alle barna. Mest sannsynlig er barnets oppførsel bunnet it i trass. Han vil ha viljen sin, og han har lært seg hvordan han får den. Det er dette som må snu. Ett barn kan bli hørt uten å terrorisere søsken. Til syvende og sist er det de voksne som bestemmer, ikke barnet.

Anonymous poster hash: d62f0...6a1

[AnonymBruker]

Igjen, NEI, stemor er ingen inntrenger.

Barnet trenger grenser for å slutte å terrorisere søsken.

Selvsagt skal barnet bli hørt, men det rettferdiggjør ikke barnets oppførsel ovenfor de andre barna. Han er faktisk ikke viktigere enn de. De er akkurat like viktige og TS og mannen må finne en løsning som gagner alle barna. Mest sannsynlig er barnets oppførsel bunnet it i trass. Han vil ha viljen sin, og han har lært seg hvordan han får den. Det er dette som må snu. Ett barn kan bli hørt uten å terrorisere søsken. Til syvende og sist er det de voksne som bestemmer, ikke barnet.Anonymous poster hash: d62f0...6a1

Enda en gang; selvsagt er stemor og hennes barn inntrengere! Faren og barna har levd alene i flere år, da det plutselig dumpet inn to inntrengere. For barnet er det nettopp INNTRENGERE. Derfor er barnets reaksjon et symptom på det, ikke noe som skal straffes. Det er ikke grensesetting å straffe et barn. Hadde stemor ( og far) handlet annerledes, hadde det ikke blitt slike reaksjoner. Vi voksne hadde heller ikke likt slike inntrengere, men dette barnet og mange flere får dem tredd nedover hodet, de har ikke noe valg! Og da blir ofte reaksjonen slik. Tror ikke dette eksemplet er enestående i dagens samfunn, med de familiekonstellasjonene som blir resultatet av foreldrenes egoisme. I skilsmissene er det BARNA som er taperne. De har ikke noe valg. Og i et sånt tilfelle som det her er det veldig bra at barnet reagerer slik at de voksne kan få en vekker. Å skylde på trass er ansvarsfraskrivelse, samtidig dom det er utrolig feigt av voksne å gjøre det! Barnet har lidd lenge nok, nå må de voksne reagere. Stakkars barn.

Anonymous poster hash: 48936...cef

[AnonymBruker]

du legger det frem som om det er barnet som er synderen her! Barnets utagerende er et uttrykk for at noe er galt, innen familien, og da er det tydelig at barnet ikke takler inntrengeren. Det har mest sannsynlig gått for fort og på de voksnes premisser. Barnet skriker om hjelp, og da må man lytte til det. Her må DE VOKSNE skjerpe seg!

Anonymous poster hash: 48936...cef

Støtter dette innlegget!

Men husk at hvis de voksne ikke er så.."smarte" så går det utover barna.

Stakkars dette barnet...dette er jo et rop om hjelp!

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

[AnonymBruker]

Enda en gang; selvsagt er stemor og hennes barn inntrengere! Faren og barna har levd alene i flere år, da det plutselig dumpet inn to inntrengere. For barnet er det nettopp INNTRENGERE. Derfor er barnets reaksjon et symptom på det, ikke noe som skal straffes. Det er ikke grensesetting å straffe et barn. Hadde stemor ( og far) handlet annerledes, hadde det ikke blitt slike reaksjoner. Vi voksne hadde heller ikke likt slike inntrengere, men dette barnet og mange flere får dem tredd nedover hodet, de har ikke noe valg! Og da blir ofte reaksjonen slik. Tror ikke dette eksemplet er enestående i dagens samfunn, med de familiekonstellasjonene som blir resultatet av foreldrenes egoisme. I skilsmissene er det BARNA som er taperne. De har ikke noe valg. Og i et sånt tilfelle som det her er det veldig bra at barnet reagerer slik at de voksne kan få en vekker. Å skylde på trass er ansvarsfraskrivelse, samtidig dom det er utrolig feigt av voksne å gjøre det! Barnet har lidd lenge nok, nå må de voksne reagere. Stakkars barn.

Anonymous poster hash: 48936...cef

Innlegget her støttes 100%

Stakkars barnet...

De voksne er sannsynligvis ikke så reflekterte i trådens "case eksempel". Trist for dette barnet - barnet sier jo klart i fra at alle har fått langt i er grensene!

TS og enkelte andre forstår tydeligvis ikke dette. Synd moren til barnet ikke har kunnet gjøre mer, slik at barnet slapp å lide slik his far og inntrengere i barnets hjem.

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

[AnonymBruker]

Nei det er det virkelig ikke. Stemor er ingen inntrenger når barn ikke engang husker bruddet. Ja barnet har det nok kjipt, men å bruke stemor som unnskyldning for å terrorisere søsken er kun manipulering. Barnet forstår hvordan han får viljen sin og å få viljen sin er stas. Hvorfor skal han forandre noe som funker. Det er andre barn i familien også, og hans oppførsel er ikke greit. Barnet trenger grenser for å få trygghet. Akkurat nå lider stemor, stebarn, helsøsken, far og barnet. Det er ikke greit. En sånn oppførsel må finnes grunn til, å trumfe stemorskortet og bitre mødres "inntrenger" kort er altfor enkelt. Barnet må få pratet om følelsene sine samtidig som han får konsekvenser for utagerende oppførsel så han forstår at det ikke er veien å gå. Det er flere barn det må taes hensyn til her.

Anonymous poster hash: d62f0...6a1

Hadde nok vært best for barnet om disse "søøsknene" og Kvinnen ikke bodde der.

Barnet har best av ro og rutiner i fars og mors hjem kun med mor og far.

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

[AnonymBruker]

Dette har ingenting med barnets vilje å gjøre. Hvis man klarer å være empatisk her, så skjønner man lett at barnet roper om hjelp. Dette er ingen god situasjon for barnet, og selvsagt ikke for de andre, men det er en grunn til at barnet reagerer som det gjør. Det har ikke bedt om å få inntrengere. Mest trolig har det gått altfor fort i svingene,, og ikke på barnets premisser. Stemor må handle annerledes. Hun kan ikke sure frem som hun gjør. Hun virker å være iskald ift dette barnet ig evner ikke å se sine egne feil. Så er også faren veik, men han ser muligens at det har gått for fort og at han har dårlig samvittighet for det. Stemoren burde ikke flyttet inn før barna var forberedt nok. Har man barn, må man ta hensyn til barna når man får ny kjæreste som flytter inn. Da må man bruke tid. Kan ikke fremstille barnet som et monster og skylde på det alene. Stemor må evne å se at hun er problemet her. Man kan ikke trø alt nedover hodet på et barn. Man MÅ gå skånsomt frem, etter BARNETS premisser. Det har ikke skjedd i dette tilfellet. Hvis stemor ikke evner å se barnets behov her, er jeg sikker på at dette forholdet ikke vil vare særlig lenge, dessverre.

Anonymous poster hash: 48936...cef

Undersøkelser viser at 3/4 av forhold med "mine, dine og eventuelt våre barn" ryker.

Støtter ditt innlegg her: barnet må skånes for alt det tullet de voksne her driver med!

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

[Jobbermedbarn]

Jeg er enig med de siste her, dette barnet roper om hjelp for å takle en

vanskelig situasjon!

Jeg vet ikke TS om du ser det selv, men det lyser gjennom at du ikke liker

dette barnet for meg som leser og da skal jeg love deg at barnet oppfatter det også!

Jeg tror du har rett i at far har vært for dårlig på grenser, barnet trenger helt

tydelig grenser, men klarer du å se at dette ikke er barnets feil? Klarer du å se

at det er far du skal henvende deg til for å løse dette? Det ser ut for meg som dere

trenger mer hjelp og veiledning også, og far må være kjernen der, ikke du, før

situasjonen er mindre betent! Kontakt helsestasjon eller familieveileder og få

hjelp! Dette barnet og de andre barna skal ikke ha det sånn og det må dere voksne

ta ansvaret for! Det begynner med far og sønn og grensesetting, og det må

prioriteres fra far for alles skyld!

Og vær så snill TS og ikke se på dette barnet som vanskelig, det grøsser i meg,

barn er ikke vanskelige i utgangspunktet, de får en utfordrende atferd pga

voksnes dårlige valg!

[AnonymBruker]

Altså, snart burde det nesten bli stengt for å få råd som steforeldre her, ikke på grunn av dem - men på grunn av de sinnsykt skremmende svarene her. Er NOEN av dere utdannet til dette, eller et alle forsmådde skilte mødre? "rop om hjelp", "forstå ihjel barnet" "inntrengere". De rådene dere gir skaper unger som er jævlig for alle andre å være rundt fordi de tror de er universets sentrum og at alle andre må "forstå dem". Hadde en mamma kommet inn hit og skrevet "mitt eget barn blir hysterisk hver kveld og slår løs på sine søsken" så hadde dere kanskje gitt fornuftige råd. Nå er dere bare vanvittig provoserende. Jeg kjenner ingen i det virkelige liv som er så ute av kontakt når det gjelder konsekvenser og oppdragelse.

Anonymous poster hash: 49736...de7

[Jobbermedbarn]

Anonym over her; hva slags fornuftige råd hadde du kommet med hvis en mor hadde skrevet det du skriver da?

Selvom det ikke er samme situasjon som er beskrevet i dette tilfellet hadde det vært

fint med et svar siden alle vi andre her inne er så håpløse!

Endret 19. juli 2015 av Jobbermedbarn

[AnonymBruker]

Anonym over her; hva slags fornuftige råd hadde du kommet med hvis en mor hadde skrevet det du skriver da?

Selvom det ikke er samme situasjon som er beskrevet i dette tilfellet hadde det vært

fint med et svar siden alle vi andre her inne er så håpløse!

Altså, snart burde det nesten bli stengt for å få råd som steforeldre her, ikke på grunn av dem - men på grunn av de sinnsykt skremmende svarene her. Er NOEN av dere utdannet til dette, eller et alle forsmådde skilte mødre? "rop om hjelp", "forstå ihjel barnet" "inntrengere". De rådene dere gir skaper unger som er jævlig for alle andre å være rundt fordi de tror de er universets sentrum og at alle andre må "forstå dem". Hadde en mamma kommet inn hit og skrevet "mitt eget barn blir hysterisk hver kveld og slår løs på sine søsken" så hadde dere kanskje gitt fornuftige råd. Nå er dere bare vanvittig provoserende. Jeg kjenner ingen i det virkelige liv som er så ute av kontakt når det gjelder konsekvenser og oppdragelse. Anonymous poster hash: 49736...de7

Dette tilfellet går ikke på konsekvenser og oppdragelse. Det eneste som man kunne blande inn konsekvens på er at barnets væremåte er en konsekvens av de voksnes uvitenhet og egoisme. Det ER ET ROP OM HJELP. Hvordan skulle barna ha sagt fra om det baronen som plaget det? Stemoren har jo prøvd de harde metodene her, og det hjelper selvsagt ikke. Barnet skriker enda mer om hjelp. Det er ikke til å komme fra at mange barn lider under storfamiliene og steforeldre. Skjærer ikke alle under en kam, men når enkelte voksne er så egoistisk vil det gå utover barna. Det er de som lider, alltid. Det er alltid de det går utover. Se BARNET. Det skal være i sentrum. Vårt livs viktigste oppgave. Har man satt barn til verden, er det en plikt å sørge for at barnet har det bra. Og dette barnet har det ikke bra. Og, det er ikke barnets skyld. Stemor må slutte å skylde på barnet og slutte med å fremstille barnet som et uhyre. Gå i deg selv og se om du kan være årsaken til dette.

Anonymous poster hash: 48936...cef

[AnonymBruker]

Kan ikke forstå at barnets mor tillater det å være hos far når han har drasset inn så mange fremmede mennesker som selvsagt barnet reagerer på.

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

[Kattugla]

Jeg tror gutten skriker og misliker stemor fordi han endelig får grenser hjemme hos far og liker det dårlig. Jeg kan heller ikke se at stemor har fremstilt barnet som "uhyre", men man må kunne kalle en spade for en spade og dette barnets oppførsel går utover alle i familien og så lenge gutten ikke opplever grenser og konsekvenser vil han fortsette. Ideelt skulle far selvfølgelig stått for grensene og forhåpentligvis kommer han på banen snart. Men så lenge far gjør ingenting, kan ikke TS bare stå og se på at gutten denger løs på de andre barna uten konsekvenser. De voksne har også ansvar for at de andre barna har det bra.

[Cata]

Jeg tror gutten skriker og misliker stemor fordi han endelig får grenser hjemme hos far og liker det dårlig. Jeg kan heller ikke se at stemor har fremstilt barnet som "uhyre", men man må kunne kalle en spade for en spade og dette barnets oppførsel går utover alle i familien og så lenge gutten ikke opplever grenser og konsekvenser vil han fortsette. Ideelt skulle far selvfølgelig stått for grensene og forhåpentligvis kommer han på banen snart. Men så lenge far gjør ingenting, kan ikke TS bare stå og se på at gutten denger løs på de andre barna uten konsekvenser. De voksne har også ansvar for at de andre barna har det bra.

 

 

Nemlig. Jeg lurer dessuten litt på dette med de andre barna, sett i lys av alle de "stakkars skilsmissebarn" svarene her? Er de andre barna TS "særkullsbarn" for å gi det et flott navn, eller er det barn som hun og stebarnets far har sammen? 

 

Hvis det førstnevnte er tilfellet, hvorfor evner da disse barna å oppføre seg? De har også gått fra en situasjon med en aleneforelder til en "mine-dine-muligens våre" setting, men går tydeligvis ikke bananas og skriker og bærer seg av den grunn. Og det til tross for at de i så fall er blitt "tvangsflyttet" fra det som var deres hjem og inn i hjemmet til åtteåringens far. 

 

Synes også det er merkelig at stebarnet skal være blitt så traumatisert når han bare var 2 år da foreldrene gikk fra hverandre. Hvor mye husker egentlig en åtteåring fra han var 2?

 

Jeg fastholder min tidligere kommentar om at det i et slikt tilfelle kan være smart å søke faglig bistand for å finne ut om det er noe som virkelig plager barnet eller om det rett og slett er forsinket trassalder og vondt i viljen. Har ungen et problem så må man selvsagt prøve å hjelpe, men "hjelpen" bør ikke bestå i at ungen ukritisk får lov å terrorisere omgivelsene. 

[AnonymBruker]

Nemlig. Jeg lurer dessuten litt på dette med de andre barna, sett i lys av alle de "stakkars skilsmissebarn" svarene her? Er de andre barna TS "særkullsbarn" for å gi det et flott navn, eller er det barn som hun og stebarnets far har sammen?

Hvis det førstnevnte er tilfellet, hvorfor evner da disse barna å oppføre seg? De har også gått fra en situasjon med en aleneforelder til en "mine-dine-muligens våre" setting, men går tydeligvis ikke bananas og skriker og bærer seg av den grunn. Og det til tross for at de i så fall er blitt "tvangsflyttet" fra det som var deres hjem og inn i hjemmet til åtteåringens far.

Synes også det er merkelig at stebarnet skal være blitt så traumatisert når han bare var 2 år da foreldrene gikk fra hverandre. Hvor mye husker egentlig en åtteåring fra han var 2?

Jeg fastholder min tidligere kommentar om at det i et slikt tilfelle kan være smart å søke faglig bistand for å finne ut om det er noe som virkelig plager barnet eller om det rett og slett er forsinket trassalder og vondt i viljen. Har ungen et problem så må man selvsagt prøve å hjelpe, men "hjelpen" bør ikke bestå i at ungen ukritisk får lov å terrorisere omgivelsene.

TS her.

Jeg er helt enig under du skriver.

Jeg har nå foreslått å kontakte familievernkontoret. Far var derimot veldig motvillig og mener han skal fikse dette selv. Men nå er det jo veldig tydelig at han ikke makter det, han greier ikke fikse dette selv. Selv ikke med min hjelp.

Jeg ble såklart sint og føler han motarbeider meg og ikke ønsker endring og åå redde forholdet og familien.

Jeg VIL redde familien og er villig til å gjøre alt jeg kan. Det virker ikke på han at han er noe interessert i det overhodet. Han sier han vil fikse det men sier han vet ikke hvordan. Han kommer ikke med noe forslag selv, så jeg kontaktet fsmilievernkontoret idag. Sendte dem en mail, så får vi sikkert en time hos dem og far for stille opp. Og jeg har sagt at om han ikke gidder å stille opp her, så før han ryke og reise. Jeg var sint da jeg da det men. Mener dette er viktig!!

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af