Når stebarnet hater stemor..

[Jobbermedbarn]

TS her.

Jeg er helt enig under du skriver.

Jeg har nå foreslått å kontakte familievernkontoret. Far var derimot veldig motvillig og mener han skal fikse dette selv. Men nå er det jo veldig tydelig at han ikke makter det, han greier ikke fikse dette selv. Selv ikke med min hjelp.

Jeg ble såklart sint og føler han motarbeider meg og ikke ønsker endring og åå redde forholdet og familien.

Jeg VIL redde familien og er villig til å gjøre alt jeg kan. Det virker ikke på han at han er noe interessert i det overhodet. Han sier han vil fikse det men sier han vet ikke hvordan. Han kommer ikke med noe forslag selv, så jeg kontaktet fsmilievernkontoret idag. Sendte dem en mail, så får vi sikkert en time hos dem og far for stille opp. Og jeg har sagt at om han ikke gidder å stille opp her, så før han ryke og reise. Jeg var sint da jeg da det men. Mener dette er viktig!!Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

Veldig bra, TS, her tenker du på hele familien! Og dette fikser ikke far selv, det kan man

lese ut fra det du skriver, han trenger hjelp til å komme ut av gammel, dårlig vane med

få grenser og opplevelse av dårlig samvittighet! Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg tror gutten skriker og misliker stemor fordi han endelig får grenser hjemme hos far og liker det dårlig. Jeg kan heller ikke se at stemor har fremstilt barnet som "uhyre", men man må kunne kalle en spade for en spade og dette barnets oppførsel går utover alle i familien og så lenge gutten ikke opplever grenser og konsekvenser vil han fortsette. Ideelt skulle far selvfølgelig stått for grensene og forhåpentligvis kommer han på banen snart. Men så lenge far gjør ingenting, kan ikke TS bare stå og se på at gutten denger løs på de andre barna uten konsekvenser. De voksne har også ansvar for at de andre barna har det bra.

Det er jo nettopp det de voksne har; ansvar for at de andre barna har det bra, OG IKKE MINST at barnet som sliter har det bra. Barnet har bodd med faren uten inntrengere i flere år, og når det plutselig fyr inn fremmedfolk, ja det er helt naturlig at barnet reagerer. Og det er ikke barnets feil! Det er ingen her som syns det er greit med et barn som slår, og det er viktig å finne årsaken til det! Det blir bare verre slik stemor holder på. Det har gått for fort i svingene ig ikke på barnas premisser. Faren VET dette nå og er skviset mellom barna og stemor, og har dårlig samvittighet overfor barnet. Stemor må holde en lav profilog bør ikke ha ansvar for dette barnet alene nå. Man må gå flere steg tilbake og starte på nytt. Alt må gå i barnets tempo. Det er ikke sikkert man klarer å løse dette problemet heller, mye kan være for ødelagt. Det fins da nok av de barna som har fått en dominerende og myndig stemor inn i livet sitt. Det er svært ødeleggende for barnet, hvis det er tvunget til å bo i det huset. Disse familiekonstellasjonene tjener som oftest bare de voksne.

Anonymous poster hash: 48936...cef

[AnonymBruker]

Hadde nok vært best for barnet om disse "søøsknene" og Kvinnen ikke bodde der.

Barnet har best av ro og rutiner i fars og mors hjem kun med mor og far.

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

Så du mener stemor burde ta med seg både barnets HEL søsken i tillegg til barnets stesøsken å flytte? Tviler hardt på at biomor synes det er greit altså. Hun er nok like glad i begge barna og liker nok ikke at det ene terroriserer det andre, men hun misliker det nok ikke sterkt nok til å gi fra seg den ene ungen.

Anonymous poster hash: d62f0...6a1

[spektralkatt]

TS her.

Jeg er helt enig under du skriver.

Jeg har nå foreslått å kontakte familievernkontoret. Far var derimot veldig motvillig og mener han skal fikse dette selv. Men nå er det jo veldig tydelig at han ikke makter det, han greier ikke fikse dette selv. Selv ikke med min hjelp.

Jeg ble såklart sint og føler han motarbeider meg og ikke ønsker endring og åå redde forholdet og familien.

Jeg VIL redde familien og er villig til å gjøre alt jeg kan. Det virker ikke på han at han er noe interessert i det overhodet. Han sier han vil fikse det men sier han vet ikke hvordan. Han kommer ikke med noe forslag selv, så jeg kontaktet fsmilievernkontoret idag. Sendte dem en mail, så får vi sikkert en time hos dem og far for stille opp. Og jeg har sagt at om han ikke gidder å stille opp her, så før han ryke og reise. Jeg var sint da jeg da det men. Mener dette er viktig!!

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

Det var godt å høre. Jeg tror du har tatt en veldig riktig avgjørelse! Endret 19. juli 2015 av spektralkatt

[Kattugla]

Det er jo nettopp det de voksne har; ansvar for at de andre barna har det bra, OG IKKE MINST at barnet som sliter har det bra. Barnet har bodd med faren uten inntrengere i flere år, og når det plutselig fyr inn fremmedfolk, ja det er helt naturlig at barnet reagerer. Og det er ikke barnets feil! Det er ingen her som syns det er greit med et barn som slår, og det er viktig å finne årsaken til det! Det blir bare verre slik stemor holder på. Det har gått for fort i svingene ig ikke på barnas premisser. Faren VET dette nå og er skviset mellom barna og stemor, og har dårlig samvittighet overfor barnet. Stemor må holde en lav profilog bør ikke ha ansvar for dette barnet alene nå. Man må gå flere steg tilbake og starte på nytt. Alt må gå i barnets tempo. Det er ikke sikkert man klarer å løse dette problemet heller, mye kan være for ødelagt. Det fins da nok av de barna som har fått en dominerende og myndig stemor inn i livet sitt. Det er svært ødeleggende for barnet, hvis det er tvunget til å bo i det huset. Disse familiekonstellasjonene tjener som oftest bare de voksne. Anonymous poster hash: 48936...cef

Hvorfor i allverden skal en åtte-åring slutte med dårlig atferd, når det hittil har kun gitt ham ekstra goder og positiv oppmerksomhet fra far? Det er tross alt helt normale ting som stemor forventer fra gutten, som at han er ikke voldelig mot de andre barna og legger seg samtidig med de. Det er viktig at barn lærer samspill med andre mennesker og at de kan ikke få viljen sin hele tiden på bekostning av andre.

[Kattugla]

Nemlig. Jeg lurer dessuten litt på dette med de andre barna, sett i lys av alle de "stakkars skilsmissebarn" svarene her? Er de andre barna TS "særkullsbarn" for å gi det et flott navn, eller er det barn som hun og stebarnets far har sammen? 

 

Hvis det førstnevnte er tilfellet, hvorfor evner da disse barna å oppføre seg? De har også gått fra en situasjon med en aleneforelder til en "mine-dine-muligens våre" setting, men går tydeligvis ikke bananas og skriker og bærer seg av den grunn. Og det til tross for at de i så fall er blitt "tvangsflyttet" fra det som var deres hjem og inn i hjemmet til åtteåringens far. 

 

Synes også det er merkelig at stebarnet skal være blitt så traumatisert når han bare var 2 år da foreldrene gikk fra hverandre. Hvor mye husker egentlig en åtteåring fra han var 2?

 

Jeg fastholder min tidligere kommentar om at det i et slikt tilfelle kan være smart å søke faglig bistand for å finne ut om det er noe som virkelig plager barnet eller om det rett og slett er forsinket trassalder og vondt i viljen. Har ungen et problem så må man selvsagt prøve å hjelpe, men "hjelpen" bør ikke bestå i at ungen ukritisk får lov å terrorisere omgivelsene.

Jeg har forstått det slik at gutten har et søsken og et stesøsken?

[AnonymBruker]

Jeg har forstått det slik at gutten har et søsken og et stesøsken?

Stemmer det.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

[Xanadus]

Og en annen ting. Jeg står ikke og "brøler og skriker" som du sier. Det er det barnet som gjør.

Jeg fortalte helt rolig konsekvensene om han ikke gikk opp og la seg før jeg hadde telt til 3. Han valgte å ikke bry seg, så da ble det som det ble da. Ingen lørdagsgodt, ingen ukelønn.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

Flott, TS. Jeg håper bare at far er enig og støtter deg fullt ut her. Hvis ikke har dere et problem , dessverre. Selvfølgelig må barns handlinger få konsekvenser. Men det er livsviktig at både mor, far og stemor samarbeider fullt ut. Da blir barna lykkeligere, og de slipper å være frustrert og forvirret. Barn har selvfølgelig lov å ha følelser og meninger om det meste. Men de skal likevel oppføre seg.

[xinnia]

Har spurt tidliger uten om å få svar- ikke klarer jeg å forstå det utifra tråden eller.. men hvor ofte er barna hos far- og hvorfor synes faren så synd på akkurat denne gutten?

[AnonymBruker]

Har bare lest bruddstykker av denne tråden, men det jeg lurer på er hvorfor far har hovedomsorgen for barnet? Det skurrer veldig for meg.

Anonymous poster hash: 9a0fd...6d0

[AnonymBruker]

Fars kjæreste/venninne/eventuelt nye kone er ingen "mor" for mors og fars barn. Derimot kan hun være en hyggelig "fars kjæreste/venninne".

Barnet har en mor og en far (som regel) og det er de to - og kun de to - som ivaretar barnets interesser og oppdrar det.

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

Og hva hvis den ene forelderen er fraværende (slik som i dette tilfellet). Hva gjør man da??

Anonymous poster hash: 9a0fd...6d0

[AnonymBruker]

Jeg har stefar til mine barn. De fikk ikke aksept for dårlig oppførsel til han.Han var redd for å gjøre noe. Barn savner grenser. Han satte grenser,og den dagen fikk han respekt. Også av biofam. Og de har et veldig godt forhold til han i dag. Du har ikke respekt overfor barnet. Du viser at du ikke bryr deg,og det utnytter de. Gi respekt,få respekt

Anonymous poster hash: 03612...233

[AnonymBruker]

Har bare lest bruddstykker av denne tråden, men det jeg lurer på er hvorfor far har hovedomsorgen for barnet? Det skurrer veldig for meg.

Anonymous poster hash: 9a0fd...6d0

TS her:

Far har ikke hovedomsorgen. De har 50/50 fordeling på samvær.

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

[AnonymBruker]

Har spurt tidliger uten om å få svar- ikke klarer jeg å forstå det utifra tråden eller.. men hvor ofte er barna hos far- og hvorfor synes faren så synd på akkurat denne gutten?

Far synes mer synd på denne gutten enn det andre barnet, fordi han har uttrykt mat han er sint og lei seg pga at moren og faren ikke lenger bor sammen. Han er også sint fordi jeg er her og har "tatt mors plass". Trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne at jeg ikke er velkommen her.

Det andre barnet har tatt dette veldig greit og fer har dermed ikke den samme medfølelsen overfor han som 8-åringen.

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

[AnonymBruker]

Flott, TS. Jeg håper bare at far er enig og støtter deg fullt ut her. Hvis ikke har dere et problem , dessverre. Selvfølgelig må barns handlinger få konsekvenser. Men det er livsviktig at både mor, far og stemor samarbeider fullt ut. Da blir barna lykkeligere, og de slipper å være frustrert og forvirret. Barn har selvfølgelig lov å ha følelser og meninger om det meste. Men de skal likevel oppføre seg.

Vi kan si det sånn at far ikke var så veldig glad for den avgjørelsen jeg gjorde.

Dette var samme kveld hvor barnet senere fortalte far om følelsene sine ovenfor meg og situasjonen. Dermed fikk far dårlig samvittighet og ønsket ikke at barnet skulle bli tatt fra lørdagsgodt og lommepenger. Jeg sa da at når jeg allerede hadde tatt sen avgjørelsen om at barnet ikke fikk, så ble det sånn. Han kan ikke gå opp på rommet til barnet og fortelle at Neida du skal få lørdagsgodt likevel.

Dagen etter, lørdag, kom jeg hjem fra jobb og fant en pose seigmenn på kjøkkenbenken. Spurte om de fikk godteri likevel. Så skyldte han bare på at det var bestefaren deres som hadde kjøpt det. Kjente jeg ble forbanna. Tviler på at samboer hadde gjort noe sørlig for å stoppe bestefaren i å kjøpe godteriposen. De var sammen den dagen så far kunne godt gjort bestefar oppmerksom på at idag ble det ikke godteri. Hvem tror samboer at han er egentlig, når han undergraver min integritet på den måten.

Så nei. Han støtter ikke så veldig i dette med grensesetting. Men han får bite i det sure eplet. Imorgen og 3 dager denne uka er det jeg som har alle barna hjemme mens far er på jobb. Og jeg nekter å finne meg i tull fra noen av barna uten at jeg skal få lov til å si fra. Greit at jeg "bare" et en stemor, men om han har sååååå problemer med at jeg krever at det stakkars barnet hans oppfører seg som folk, så får han finne en annen barnevakt.

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

[AnonymBruker]

Barn fortjener å få ha hjemmet sitt i fred.

Mor og far: hvis de absolutt må ha kjæreste så treff de uten å bo under samme tak.

Tenk på barna!

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

[AnonymBruker]

Barn fortjener å få ha hjemmet sitt i fred.

Mor og far: hvis de absolutt må ha kjæreste så treff de uten å bo under samme tak.

Tenk på barna!

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

Jeg er så enig, så enig ... stakkars barn, sier jeg. Det er tragisk å lese slike tråder. 

Anonymous poster hash: 5abab...eca

[AnonymBruker]

Barn fortjener å få ha hjemmet sitt i fred.

Mor og far: hvis de absolutt må ha kjæreste så treff de uten å bo under samme tak.

Tenk på barna!

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

Ja alt skal jo tilrettelegges for barna. Hele tiden. 24/7. 356 dager i året.

Eller nei. Det er ikke sånn livet fungerer. Det vet vi alle, også barna har ingen fare av å skjønne dette. Jo tidligere jo bedre.

Jeg har barn selv og er ikke sjalu på mine stebarn for de som skulle tenke det.

Barna har godt av å se at alt ikke handler om dem hele tiden. Både far og mor har et liv utenom, og som ikke handler om ungene konstant. Et voksenliv som barna faktisk ikke trenger å ta del i. Dette må barna lære seg mener jeg, og de må akseptere at både mor og far har plass til flere og er glad i flere enn kun dem.

Det er viktig lærdom!

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

[AnonymBruker]

I alle dager TS. Blir barnet fratatt lørdagsgodt og andre ting fordi det ikke liker deg? Nå må du jammen ta deg sammen!! Det du mener er grensesetting er jo så langt ut på jordet som det kan komme. Du kan da ikke tvinge noen til å like deg.... Jeg er ikke av dem som mener at steforeldrene er fanden i to sko, men derimot kan være en ressurs. Det virker ikke som om du er en ressurs for denne familien. Hadde jeg vært deg ville jeg heller ha prøvd å gjøre hyggelige ting med stebarna en stund, og overse at de ikke akkurat er slik du ønsker. Du tror du har problemer nå? Jeg kan love deg at med dine metoder så kommer de til å bli 10 ganger større pga trass. Btw grensesetting med fjerning av ting barna liker er ikke oppdragelsesmetoder. Det er bare stygt gjort, og gjør at de vil hate deg enda mer. Husk at oppdragelse handler om en ting, og det er å gå foran som et godt forbilde og være en veileder.

Anonymous poster hash: 9a0fd...6d0

[AnonymBruker]

Jeg kan godt kjenne meg igjen i barnets synspunkt. Jeg er 16år nå selv, og min var giftet seg da jeg var rundt 9 år. Han er homofil og giftet seg da med en mann. Jeg har en veldig spesiell familiesituasjon og pappa har vært homofil hele livet, så dette var ikke problemet. Men jeg hatet denne mannen mer enn noe annet. Forholdet varte ikke lenge, og jeg har fortrengt mye av det, men jeg husker det fortsatt som helt forferdelig.

Nå gjorde pappa det litt spesielt, med at jeg kun hadde møtt denne mannen en eller to ganger tidligere som en venn, og så satt han plutselig i stuen vår og de var gift. Han var også en spesiell person, men det du må huske på er at barn trenger TID. Pappa har alltid vært alene så lenge jeg har levd (og det høres ut som om faren til barnet i denne saken også har vært alene store deler av livet) og når jeg var liten var han MIN pappa, og jeg ville ikke at noen skulle ta han fra meg og ødelegge de gangene jeg var hos pappa.

Du må også huske på at barn som har foreldre som ikke bor sammen ikke ser faren sin like ofte, og da er disse stundene mer verdifulle. Jeg får vondt i magen av å tenke på hvordan barnet i denne situasjonen har det, for det kan virkelig være vondt å få en "ny" mamma (barnet har jo en fra før..). Det er absolutt ikke sikkert at det er noe galt med deg som person, og heller ikke at dere har gjort noe feil. Men å straffe barnet fordi det viser følelser ovenfor en ny livssituasjon, blir veldig feil.

Dette ble veldig langt, men det treffer et sårt punkt for meg, da dette har preget meg veldig mye. For min del var det flere faktorer som forverret hele situasjon og en feil tilnærming fra de voksne (pappa har innsett dette og beklaget mange ganger, uten at jeg egentlig har fortalt hvordan det var) men konseptet er uansett det samme. La barnet få tid, og vær heller vennlig innstilt! Lykke til, dette ordner seg med tid:)

(Mener ikke å kritisere noe her, kommer bare med mine erfaringer)

Anonymous poster hash: c8205...a0b