Når stebarnet hater stemor..

[AnonymBruker]

Hvorfor er det synd på dette barnet i følge far?

Anonymous poster hash: 65ec7...a65

Fordi barnet er lei seg fordi mamma og pappa ikke er sammen. Og fordi pappa fant seg ny kjæreste, som da er meg, og dermed har jeg blitt et hatobjekt.

Far synes synd i barnet og greier dermed ikke sette grenser for han på lik linje med de to andre barna.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

[AnonymBruker]

Noen barn manipulerer også en eller flere foreldre med bl.a tårer. Nå vet jeg ikke om dette er tilfelle med barnet som TS forteller om

Anonymous poster hash: e5332...841

Tror ikke det er tilfelle her nei. Far har merket over tid at barnet har vært lei seg, men barnet har ikke fortalt noe før nå.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

[AnonymBruker]

Tror ikke det er tilfelle her nei. Far har merket over tid at barnet har vært lei seg, men barnet har ikke fortalt noe før nå.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

Ok. Hvor lenge har du bodd sammen med dem?

Har barnas far hatt flere kjærester i mellomtiden (mellom barnas mor og deg)?

Anonymous poster hash: e5332...841

[AnonymBruker]

Ok. Hvor lenge har du bodd sammen med dem?

Har barnas far hatt flere kjærester i mellomtiden (mellom barnas mor og deg)?

Anonymous poster hash: e5332...841

Har nå bodd her i et år ca. Men det har aldri iløpet av tiden jeg har bodd her vært langt nær så ille som nå. Synes det bare blir værre og værre.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

[AnonymBruker]

Ok. Hvor lenge har du bodd sammen med dem?

Har barnas far hatt flere kjærester i mellomtiden (mellom barnas mor og deg)?

Anonymous poster hash: e5332...841

Og ja han har hatt kjørester men de flyttet aldri inn her.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

[AnonymBruker]

Har nå bodd her i et år ca. Men det har aldri iløpet av tiden jeg har bodd her vært langt nær så ille som nå. Synes det bare blir værre og værre.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

Kan det være noe som har skjedd i barnets liv?

Har barnas mor evt nylig fått ny kjæreste, eller er det andre ting som har skjedd i barnets liv i denne perioden eller tidligere?

Blir barnet mobbet? (De fleste barn forteller ikke om mobbing til foreldre/ andre nære)

Anonymous poster hash: e5332...841

[AnonymBruker]

Og ja han har hatt kjørester men de flyttet aldri inn her.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

Ok. Men hvordan var det for barna? Hadde han evt mye barnevakt for å treffe kjærestene, og det (tidligere erfaringer om at kjærester "tok" fra barnet pappan sin) evt kan gjøre barnet utrygg i forbindelse med deg (dersom barnet er redd for at det samme skal skje igjen, hvis det var slik)

Anonymous poster hash: e5332...841

[AnonymBruker]

Kan det være noe som har skjedd i barnets liv?

Har barnas mor evt nylig fått ny kjæreste, eller er det andre ting som har skjedd i barnets liv i denne perioden eller tidligere?

Blir barnet mobbet? (De fleste barn forteller ikke om mobbing til foreldre/ andre nære)

Anonymous poster hash: e5332...841

Vi vet ikke om annet enn det at jeg flyttet inn her. Han sier jo selv at det et derfor han er sint. Han vil ikke ha meg her.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

[AnonymBruker]

Ok. Men hvordan var det for barna? Hadde han evt mye barnevakt for å treffe kjærestene, og det (tidligere erfaringer om at kjærester "tok" fra barnet pappan sin) evt kan gjøre barnet utrygg i forbindelse med deg (dersom barnet er redd for at det samme skal skje igjen, hvis det var slik)

Anonymous poster hash: e5332...841

Han har aldri vært typen til å leie inn barnevakter nei. Han har heller vært ute og holdt på med ting når barna har vært hos mora si. Regner med han sikkert fikk kjærestebesøk når barna hadde lagt seg om kveldene. Ellers på dsgtid, og kjæresten hans var sammen med dem alle 3.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

[AnonymBruker]

Fordi barnet er lei seg fordi mamma og pappa ikke er sammen. Og fordi pappa fant seg ny kjæreste, som da er meg, og dermed har jeg blitt et hatobjekt.

Far synes synd i barnet og greier dermed ikke sette grenser for han på lik linje med de to andre barna.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

Vel, da ser det ut til at far har en jobb å gjøre. Det er jo uholdbart å la et barn styre hverdagen fordi far har funnet seg en kjæreste seks år etter at mor og far skilte lag. Det er tydelig at barnet i lang tid har vært skånet for pappas kjærester og egentlig levd litt lykkelig uvitende om at pappa har engasjert seg i/vært glad i noen andre enn seg selv. Er de andre barna dine? Slik at de også er "nye" for barnet?

Anonymous poster hash: 65ec7...a65

[AnonymBruker]

Vel, da ser det ut til at far har en jobb å gjøre. Det er jo uholdbart å la et barn styre hverdagen fordi far har funnet seg en kjæreste seks år etter at mor og far skilte lag. Det er tydelig at barnet i lang tid har vært skånet for pappas kjærester og egentlig levd litt lykkelig uvitende om at pappa har engasjert seg i/vært glad i noen andre enn seg selv. Er de andre barna dine? Slik at de også er "nye" for barnet?

Anonymous poster hash: 65ec7...a65

Et av dem er mine. Men det har skjelden vært konflikter dem imellom. De leker veldig bra sammen egentlig. Hender han reagerer om barnet mitt sitter på fanget hans, men ikke noe mer enn det som jeg kan komme på nå.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

[AnonymBruker]

Et av dem er mine. Men det har skjelden vært konflikter dem imellom. De leker veldig bra sammen egentlig. Hender han reagerer om barnet mitt sitter på fanget hans, men ikke noe mer enn det som jeg kan komme på nå.

TS

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

Jeg tenkte egentlig ikke konflikter mellom dine barn/hans barn, Jeg tenkte mer at livet da har blitt snudd litt på hodet for dette barnet. Mye "nytt" å forholde seg til som barnet tydelig sliter med. Det har gått fra at pappa og søsken til pappa, søsken, kjæreste og halvsøsken. Dette kan være tøffe tak for enkelte barn.

 

Med det sagt så mener jeg virkelig at pappa og selvfølgeøig også du må samtale med dette barnet og sette opp klare grenser for hva som er en grei måte å få ut følelsene på og hva som ikke er det. Leggetider og slikt bør ikke en gang være et tema i forhold til dette. Dette er ikke noe  man diskuterer med et barn fordi det er lei seg over endringer i tilværelsen. Man blir ikke mindre lei seg av å ha faste rutiner. 

 

I og med at du sier at det har blitt enda vanskeligere er det mye som tyder på at dette barnet nå "utnytter" situasjonen. Altså det at pappaen ikke setter grenser fordi barnet er lei seg. 

 

Du og partner må ta dere en skikkelig prat og  enes om hverdagsrutiner og hvordan dette skal formidles til barnet på tross av at det er lei seg for helt andre ting. I tillegg må dere ha samtaler med barnet rundt dette at dere nå er  en familie, overøse litt med kjærlighet, litt egentid med pappa kanskje kan være viktig av og til. I tillegg må dere møte barnet med forståelse for at det er vanskelig med endringer, gi det aksept for at dette er vondt. Det å dele kjærlighet med flere er faktisk er en stor utfordring for enkelte barn.

 

Tålmodighet, kjærlighet, dialog, samarbeid, orståelse for tror jeg er vitktige "ingredienser" i det å bli en god familie. Det er mange personligheter som skal fungere sammen, mange ulike behov skal dekkes og det er så fantastisk fint når man får det til å fungere Lykke til!

Anonymous poster hash: 65ec7...a65

[Gjest Mocchhaa]

Har ikke så stor tro på konsekvenser. 

 

Har mer tro på samtale og man skal selvfølgelig ikke godta "drittunge" oppførsel i hytt og pine, men klart barnet er sint og lei seg. 

[AnonymBruker]

http://www.familieverden.no/Samliv/Familieliv/Ny-i-bonusfamilien/

http://www.dagbladet.no/2012/10/13/tema/klikk/helse/23861953/

 

http://www.mammanett.no/mamma/foreldre/steforeldre

 

 

Anonymous poster hash: e5332...841

[AnonymBruker]

 

http://www.familieverden.no/Samliv/Familieliv/Ny-i-bonusfamilien/

http://www.dagbladet.no/2012/10/13/tema/klikk/helse/23861953/

 

http://www.mammanett.no/mamma/foreldre/steforeldre

 

 

Anonymous poster hash: e5332...841

 

"Barn - en bombe i bagasjen! 

Forfatter av boka "Steforeldreboka", Berit Almendingen skriver at "Stebarn kan beskrives som en bombe i kjærestens bagasje. Mange steforeldre oppdager ikke den udetonerte bomben før de har flyttet sammen med den nye familien. Da er det ofte for sent å snu."

Hun skriver også at det tar omtrent to til sju år før medlemmene i en stefamilie føler at de trives. Få steforeldre er forberedt på å gå gjennom en slik årelang prosess" (fra den siste linken)

Anonymous poster hash: e5332...841

[KG deltager]

Hva med litt team building for deg og stebarnet?

En dag når ditt barn er hos sin far, og det andre barnet er borte så gjør dere noe veldig gøy sammen - bare dere to .. Eks tusenfryd, kino ... Tenker at det må være "naturlig" at det er kun dere.. - ikke slik at siden bonusbarn lager et helvete , er sur og tverr så får han gjøre masse gøy og tvinne bonusmor rundt lillefingen for fremdeles late som han hater henne for å få mer goder..

Ellers er det viktig at du ikke tar deg nær av barnet som har kommet inn i en rolle der han hater deg... Det er nok vanskelig å komme ut av den... Enten han vil eller ikke ..

Straff i form av å ta bort goder som i pad etc vil nok kun bygge opp om hatet..

Endret 18. juli 2015 av KG deltager

[AnonymBruker]

Er selvsagt enig med barnets far og mor!

Barnet må få lov til å være lei seg og sint fordi du er der i barnet eget hjem. Barnet har en pappa og en mamma og hater selvsagt andre voksenpersoner som skal oppholde seg i BARNETS hjem med sin egen kjære pappa (eller mamma).

Barnet har min full sympati og du er ikke i posisjon til å nekte barnet verken det ene eller det andre.

Håper for barnets skyld at både moren og faren følger godt med og verner om sitt barn for "inntrengere"(barnet ser nok på deg som en "inntrenger på barnets territorium").

Anonymous poster hash: c0dfc...89c

Bitter much?

Anonymous poster hash: 346f7...c51

[AnonymBruker]

Barnet har for lengst funnet ut at om han/hun furter så får han/hun viljen sin uansett hva det dreier seg om - dette er ikke på noen måte nytt eller sjokkerende, det er helt vanlig. Det som ER sjokkerende er at barnet har en far som ikke setter grenser, og da er det ikke rart om barnet ikke føler seg trygt i sitt eget hjem, og i tillegg har ungen funnet ut at det går an å dra "jeg er trist for pappaen min er ikke sammen med mammaen min lenger og pappa har fått kjæreste"-kortet, selv om det er mange år siden foreldrene var sammen. Far er svak, og han gjør barnet en bjørnetjeneste ved å være så ettergivende. Det høres jo ut som han ikke bryr seg om hva som faktisk er best for barnet, men er redd for å faktisk være "streng pappa", noe det er åpenbart at denne ungen trenger. Det er ikke barna som skal styre husholdningen, det er de voksne, og en steforelder har selvsagt like mye rett til å håndheve eventuelle regler i sitt eget hjem uansett hva biomonstermødrene her inne måtte mene bak dataskjermene sine - om det er et problem for far, så får han begynne å betale for å ha ungen sin hos barnevakt mens han er på jobb, for da sier du helt enkelt at da er det ikke aktuelt for deg å ha ansvaret for barnet, og siden det er hans barn er det også hans ansvar å ta vare på det - ikke ditt. Følgelig kutter du også ut å betale for dette barnet, du slutter å kjøre og hente til noe som helst og viser at du ikke finner deg i å være minibank og taxi for et barn som ikke respekterer deg og som åpenbart ikke kommer til å lære det i nærmeste fremtid heller.   

Anonymous poster hash: 13847...17b

[Cata]

Barnet har selvsagt lov til å være lei seg, for at mor og far ikke er sammen lenger, men samtidig må ungen også lære å oppføre seg som folk og ikke terrorisere omgivelsene (les: stemor).

 

Hva med en tur til familievernkontoret for å få litt nøytrale innspill på hvordan saken bør håndteres?

[Gjest Mythic]

Hva gjør jeg som stemor da?

Barnet er 8 år og foreldrene har ikke vært sammen på 6 år. Barnet utagerer og kan ha en forferdelig oppførsel enkelte ganger.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ikke far heller.

Han kvier seg for å gi ungen konsekvenser for oppførselen hans fordi han synes synd på ungen. Slik at ungen går nå rundt og bestemmer over far, mens far ikke greier å gjøre noe.

Ungen har sagt selv at han ikke liker at jeg er sammen med faren hans og er sint pga det.

Jeg mener selv at unsett hvor lei seg ungen er så må han få konsekvenser, som feks ta vekk mobiltelefon, iPad, kutte lørdagsgodt etc. Dette er faren ikke enig i, ig mener ungen må få lov til å vøre lei seg. Men det kan være helt uutholdelig å være hjemme om dagene, spesielt ved leggetid er det et helvete.

Hjelp?

Anonymous poster hash: 9fc5b...5af

 

Jeg tenker: Så bra at han klarer å verbalisere det han føler! Han sier han ikke liker deg og er sint fordi dere er sammen, det må dere ta på alvor, og han skal i hvert fall ikke straffes for det! Jeg er enig med far, barnet skal få lov å være lei seg. Hva i all verden skal han lære av å bli straffet for å sette ord på det han føler?