AnonymBruker Skrevet 17. juli 2015 #1 Skrevet 17. juli 2015 Hva gjør jeg som stemor da? Barnet er 8 år og foreldrene har ikke vært sammen på 6 år. Barnet utagerer og kan ha en forferdelig oppførsel enkelte ganger. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ikke far heller. Han kvier seg for å gi ungen konsekvenser for oppførselen hans fordi han synes synd på ungen. Slik at ungen går nå rundt og bestemmer over far, mens far ikke greier å gjøre noe. Ungen har sagt selv at han ikke liker at jeg er sammen med faren hans og er sint pga det. Jeg mener selv at unsett hvor lei seg ungen er så må han få konsekvenser, som feks ta vekk mobiltelefon, iPad, kutte lørdagsgodt etc. Dette er faren ikke enig i, ig mener ungen må få lov til å vøre lei seg. Men det kan være helt uutholdelig å være hjemme om dagene, spesielt ved leggetid er det et helvete. Hjelp? Anonymous poster hash: 9fc5b...5af
spektralkatt Skrevet 17. juli 2015 #2 Skrevet 17. juli 2015 Sukk. Da foreslår jeg at dere voksne søker veiledning for å håndtere situasjonen bedre, i stedet for å kompliserte situasjonen ytterligere. høres ut som dere trenger det. 14
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2015 #3 Skrevet 17. juli 2015 Er selvsagt enig med barnets far og mor! Barnet må få lov til å være lei seg og sint fordi du er der i barnet eget hjem. Barnet har en pappa og en mamma og hater selvsagt andre voksenpersoner som skal oppholde seg i BARNETS hjem med sin egen kjære pappa (eller mamma). Barnet har min full sympati og du er ikke i posisjon til å nekte barnet verken det ene eller det andre. Håper for barnets skyld at både moren og faren følger godt med og verner om sitt barn for "inntrengere"(barnet ser nok på deg som en "inntrenger på barnets territorium"). Anonymous poster hash: c0dfc...89c 10
visp Skrevet 17. juli 2015 #4 Skrevet 17. juli 2015 Det viktigste er at du snakker med barnet? Om problemet. Det kommer litt an på hvor lenge du har vært sammen med faren men det kan høres ut som om du er litt tilbakeholden i og med at det ikke står noe om at du og barnet snakker sammen.
visp Skrevet 17. juli 2015 #5 Skrevet 17. juli 2015 Er selvsagt enig med barnets far og mor! Barnet må få lov til å være lei seg og sint fordi du er der i barnet eget hjem. Barnet har en pappa og en mamma og hater selvsagt andre voksenpersoner som skal oppholde seg i BARNETS hjem med sin egen kjære pappa (eller mamma). Barnet har min full sympati og du er ikke i posisjon til å nekte barnet verken det ene eller det andre. Håper for barnets skyld at både moren og faren følger godt med og verner om sitt barn for "inntrengere"(barnet ser nok på deg som en "inntrenger på barnets territorium").Anonymous poster hash: c0dfc...89c Dette er jo noen som spør om råd for å få et forhold (også med barnet) til å fungere. Hva råder du henne til? Å trekke seg ut? 12
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2015 #6 Skrevet 17. juli 2015 Hva gjør jeg som stemor da? Barnet er 8 år og foreldrene har ikke vært sammen på 6 år. Barnet utagerer og kan ha en forferdelig oppførsel enkelte ganger. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ikke far heller. Han kvier seg for å gi ungen konsekvenser for oppførselen hans fordi han synes synd på ungen. Slik at ungen går nå rundt og bestemmer over far, mens far ikke greier å gjøre noe. Ungen har sagt selv at han ikke liker at jeg er sammen med faren hans og er sint pga det. Jeg mener selv at unsett hvor lei seg ungen er så må han få konsekvenser, som feks ta vekk mobiltelefon, iPad, kutte lørdagsgodt etc. Dette er faren ikke enig i, ig mener ungen må få lov til å vøre lei seg. Men det kan være helt uutholdelig å være hjemme om dagene, spesielt ved leggetid er det et helvete. Hjelp?Anonymous poster hash: 9fc5b...5af Hvor lenge har du vært en del av dette barnets hverdag? Anonymous poster hash: 65ec7...a65
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2015 #7 Skrevet 17. juli 2015 Det er viktig at barn får lov å ha de følelsene de har. Men faren og moren til barnet burde snakke med ungen om det.ikke bare kjøre konsekvenser langt nedover halsen på stakkars barnet. Anonymous poster hash: 1b2ba...6b8 4
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2015 #8 Skrevet 17. juli 2015 Dette er jo noen som spør om råd for å få et forhold (også med barnet) til å fungere. Hva råder du henne til? Å trekke seg ut? Å være vennlig men passende distansert og gi far og datter masse alenetid. Anonymous poster hash: c0dfc...89c 2
visp Skrevet 17. juli 2015 #9 Skrevet 17. juli 2015 Å være vennlig men passende distansert og gi far og datter masse alenetid.Anonymous poster hash: c0dfc...89c Ok, tror bare at barnet da vil se "stemor" som en diffus, intetsigende greie og ha liten respekt for henne. Dersom det er et solid forhold bør man prøve å bygge opp et skikkelig forhold med barnet. 7
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2015 #10 Skrevet 17. juli 2015 Nå er vel dette hjemmet til stemor også, ikke bare barnet - så selvsagt har stemor sitt hun skal ha sagt i sitt eget hjem. Hun er tross alt ikke en del av inventaret! Selvsagt har barn lov å være lei seg, men er dette noe som har holdt på i årevis bør barnet få hjelp. Enten hjelp til å takle situasjonen eller hjelp til å slutte å bruke/spille på faren! Mitt råd er å enten kontakte Familievernkontoret eller be om en henvisning til BUP hos fastlegen. Anonymous poster hash: 56a3d...90f 19
spektralkatt Skrevet 17. juli 2015 #11 Skrevet 17. juli 2015 Nå er vel dette hjemmet til stemor også, ikke bare barnet - så selvsagt har stemor sitt hun skal ha sagt i sitt eget hjem. Hun er tross alt ikke en del av inventaret! Selvsagt har barn lov å være lei seg, men er dette noe som har holdt på i årevis bør barnet få hjelp. Enten hjelp til å takle situasjonen eller hjelp til å slutte å bruke/spille på faren! Mitt råd er å enten kontakte Familievernkontoret eller be om en henvisning til BUP hos fastlegen.Anonymous poster hash: 56a3d...90f Virker faktisk som om det er de voksne som trenger mest hjelp her. Barnet vil sansynligvis få det mye bedre og endre adferd om far og stemor lærer å håndtere rollen som voksne ansvarlige omsorgsgivere på en konstruktiv måte. Det å gå rundt å føle seg hatet av en 8 åring, og det å være maktesløs i forhold til å gi barnet trygge rammer viser rett og slett mangel på grunnleggende forståelse av barns behov. Et stort rødt flagg. 7
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2015 #12 Skrevet 17. juli 2015 Virker faktisk som om det er de voksne som trenger mest hjelp her. Barnet vil sansynligvis få det mye bedre og endre adferd om far og stemor lærer å håndtere rollen som voksne ansvarlige omsorgsgivere på en konstruktiv måte. Det å gå rundt å føle seg hatet av en 8 åring, og det å være maktesløs i forhold til å gi barnet trygge rammer viser rett og slett mangel på grunnleggende forståelse av barns behov. Et stort rødt flagg. Vanskelig å vite hvem som trenger hjelp utfra HI. Det kan være begge parter, kanskje også mor bør involveres/veiledes. Anonymous poster hash: 56a3d...90f 4
spektralkatt Skrevet 17. juli 2015 #13 Skrevet 17. juli 2015 (endret) Vanskelig å vite hvem som trenger hjelp utfra HI. Det kan være begge parter, kanskje også mor bør involveres/veiledes.Anonymous poster hash: 56a3d...90f det er godt mulig det er fornuftig å involvere mor også, siden barnet er avhengig av at alle de nærmeste samarbeider godt for at barnet skal få det bedre. Altså: selvfølgelig trenger barnet hjelp, alle barn trenger hjelp hele tida, det er slik det er å være barn. Men, når de voksne ikke får det til. Slik som her, så må de voksne starte med å innse at de faktisk trenger hjelp, og søke den hjelpen. (utenfor internett) det nytter ikke skylde på at barnet er hatefullt eller stakkarslig. Endret 18. juli 2015 av spektralkatt 5
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2015 #14 Skrevet 18. juli 2015 Det er viktig at barn får lov å ha de følelsene de har. Men faren og moren til barnet burde snakke med ungen om det.ikke bare kjøre konsekvenser langt nedover halsen på stakkars barnet.Anonymous poster hash: 1b2ba...6b8 Vi trer ikke konsekvenser ned over halsen på barnet. Barnet har to søsken. Hvordan mener dere vi skal forskjellsbehandle dem da eller? Når klokka nærmer seg leggetid så skal de andre to legge seg men dette barnet skal få lov til å være mye lengre oppe fordi det er trist? Henger ikke på greip i det hele tatt. TS Anonymous poster hash: 9fc5b...5af 7
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2015 #15 Skrevet 18. juli 2015 Er selvsagt enig med barnets far og mor! Barnet må få lov til å være lei seg og sint fordi du er der i barnet eget hjem. Barnet har en pappa og en mamma og hater selvsagt andre voksenpersoner som skal oppholde seg i BARNETS hjem med sin egen kjære pappa (eller mamma). Barnet har min full sympati og du er ikke i posisjon til å nekte barnet verken det ene eller det andre. Håper for barnets skyld at både moren og faren følger godt med og verner om sitt barn for "inntrengere"(barnet ser nok på deg som en "inntrenger på barnets territorium"). Anonymous poster hash: c0dfc...89c Kan jeg ikke gi barnet konsekvenser fordi det ikke er mitt? Hva med de dagene jeg har barnet alene da nå i ferien fordi far er på jobb? Skal jeg bare la alt skure og gå da og være dørmatta deres fordi det er synd i han? TS Anonymous poster hash: 9fc5b...5af 7
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2015 #16 Skrevet 18. juli 2015 Kan jeg ikke gi barnet konsekvenser fordi det ikke er mitt? Hva med de dagene jeg har barnet alene da nå i ferien fordi far er på jobb? Skal jeg bare la alt skure og gå da og være dørmatta deres fordi det er synd i han? TSAnonymous poster hash: 9fc5b...5af Nei Og barn trenger grenser Grenser er en av de tingene som gjør at barn føler seg elsket Ønsker dere masse lykke til! Anonymous poster hash: e5332...841 11
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2015 #17 Skrevet 18. juli 2015 Er selvsagt enig med barnets far og mor! Barnet må få lov til å være lei seg og sint fordi du er der i barnet eget hjem. Barnet har en pappa og en mamma og hater selvsagt andre voksenpersoner som skal oppholde seg i BARNETS hjem med sin egen kjære pappa (eller mamma). Barnet har min full sympati og du er ikke i posisjon til å nekte barnet verken det ene eller det andre. Håper for barnets skyld at både moren og faren følger godt med og verner om sitt barn for "inntrengere"(barnet ser nok på deg som en "inntrenger på barnets territorium"). Anonymous poster hash: c0dfc...89c Jeg er forsåvidt enig i at barnet har lov til å vøre sint. Men det er ikke det samme som at han skal få lov til me mer enn de andre barna bare fordi han er lei seg. Husregler er husregler og leggetid er leggetid. Skal man begynne å gi etter så er helvete løs. TSAnonymous poster hash: 9fc5b...5af 6
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2015 #18 Skrevet 18. juli 2015 Nei Og barn trenger grenser Grenser er en av de tingene som gjør at barn føler seg elsket Ønsker dere masse lykke til! Anonymous poster hash: e5332...841 Faren er ikke enig. Han har så dårlig samvittighet og syns så synd i han at han lar ungen slippe unna med alt fordi han har det vondt. Mens de andre to får kjeft om de gjør det samme. TSAnonymous poster hash: 9fc5b...5af 3
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2015 #19 Skrevet 18. juli 2015 Faren er ikke enig. Han har så dårlig samvittighet og syns så synd i han at han lar ungen slippe unna med alt fordi han har det vondt. Mens de andre to får kjeft om de gjør det samme. TSAnonymous poster hash: 9fc5b...5af Hvorfor er det synd på dette barnet i følge far? Anonymous poster hash: 65ec7...a65 3
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2015 #20 Skrevet 18. juli 2015 Hvorfor er det synd på dette barnet i følge far? Anonymous poster hash: 65ec7...a65 Noen barn manipulerer også en eller flere foreldre med bl.a tårer. Nå vet jeg ikke om dette er tilfelle med barnet som TS forteller om Anonymous poster hash: e5332...841 3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå