Ny bitteliten kattunge? Har en kastrert, rolig hunnkatt 3 aar.

[Tvist]

Kanskje du kan ha litt alenetid med gamlemor innimellom? Det gjorde jeg, gikk på tur med henne, eller satt i hagen/stuen, mens minstemann var innestengt på et rom med pappaen.

[Gjest Gaea]

Ikke gi opp, TS! Det har jo blitt litt bedre allerede, har det ikke? Det er vel en stund til bittelille er 12 uker og evt. kan omplasseres? I løpet av den tiden kan mye skje, så det er bare å bite tenna sammen og se det an litt.

Skulle ikke trodd det ville gå greit å ha pusen og hunden jeg hadde med jaktinstinkt sammen heller, men med litt tid ble det faktisk bra, til tross for redd pus og voldsom hund en periode. 

[Gjest Blondie65]

Stakkars storepus. Akkurat som å få en baby i hus dette for en storesøster på et par år og ikke får oppmerksomhet fra mamma lenger.

Tror nok at alene tid som noen foreslo er en god løsning.

[Gjest StripeyPanda]

For en herlig tråd, dette varmer en veterinærstudents hjerte   Jeg tror kanskje at Storepus er enda sketchy til Bittelitte fordi "kattemamma kan være i nærheten". Har tatt inn et par små selv hjem til mine 3 voksne hannkatter, og det har vært sure miner til tusen, helt til pusene har blitt en 12-14-16 uker gamle.

Liker Storepus å leke med laserleke/fjær i tau på stang/annet? En ide kan være å involvere dem i felles lek og drive med alenetid utenom, slik at storepus ikke en dag bestemmer seg for at nok er nok og stikker av (fant ikke ut om hun er inne- eller utepus, eller så har jeg misset noe i tråden!). 
Ellers så er det stående applaus til gode mennesker som deg!

[AnonymBruker]

Storepus får alenetid 1,5 dag i uka. Da er Bittelille hos svigers, og Storepus får ekstra god mat, kos og sove i senga med oss (hvis hun vil og er inne om natta). I natt sov hun tett inntil meg. Og fikk tunfisk til frokost. Og kos i massevis. 

 

Hun er dessverre ikke særlig leken, det har hun aldri vært. Går lei veldig fort. 

 

Jeg har fri fra jobben i dag, og fikk Bittelille tilbake fra svigersbesøk i morges. Så jeg har vært hjemme med begge kattene hele dagen. Storepus ville for én gangs skyld ikke være ute, kun veldig korte turer. Vanligvis er hun ute i mange, mange timer. Så jeg har brukt minst halve dagen på å skjerme kattene fra hverandre. (Storepus på stuegulvet = Bittelille må inn i buret, Storepus på bord/hylle = Bittelille kan leke fritt, men under veldig nøye oppsyn fra mamma.) I dag virker det nesten som om hun vil markere at hun er sjefen her inne? Siden hun ikke vil ut? 

 

Det er blitt bedre, ja. For noen uker siden ville ikke Storepus være i nærheten av Bittelille. Nå kan hun ligge på spisebordet eller en hylle, og se på at Bittelille leker på gulvet. Men hun freser hvis han kommer for nær, og vi er jo redde for at hun kan skade ham. Han er fremdeles altfor liten til å hevde seg mot en fullvoksen katt. 

 

Nå ligger Storepus på kjøkkengulvet, vi har åpen kjøkkenløsning. Så Bittelille leker inne i buret sitt. Jeg våger ikke slippe ham løs på gulvet så lenge Storepus er på "gulvnivå". Hun er raskere enn meg. Men nå kommer pappa snart hjem fra jobb, så da får han ta over "kattevakten".....

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Poppie]

Jeg skjønner du er skeptisk til å la storepus og Bittelille være sammen, men kanskje det er dette storepus reagerer på? Med en gang Bittelille kommer nær henne er dere på pletten og flytter dem fra hverandre, mulig storepus da tenker at hun har all mulig grunn til å være skeptisk?

 

Jeg husker iallefall med mine katter at størstepusen ble mer vennligsinnet mot den nyankomne når hun ble behandlet som normalt rundt kattungen.

 

Dere burde absolutt passe på (og dere kjenner jo storepus best), men muligens det er slik at storepus ikke kan sette egne grenser når det kommer til Bittelille dersom dere setter dem for henne?

 

Sier absolutt ikke at dere skal la det gå sin gang og la dæm være alene i et rom til å starte med, men katter merker veldig godt om eierne blir stressa dersom noe skjer, noe jeg har mistanke om er tilfellet dersom dere ser at Bittelille nærmer seg henne?

Endret 24. juni 2015 av Poppie

[AnonymBruker]

Jeg skjønner du er skeptisk til å la storepus og Bittelille være sammen, men kanskje det er dette storepus reagerer på? Med en gang Bittelille kommer nær henne er dere på pletten og flytter dem fra hverandre, mulig storepus da tenker at hun har all mulig grunn til å være skeptisk?

 

Jeg husker iallefall med mine katter at størstepusen ble mer vennligsinnet mot den nyankomne når hun ble behandlet som normalt rundt kattungen.

 

Dere burde absolutt passe på (og dere kjenner jo storepus best), men muligens det er slik at storepus ikke kan sette egne grenser når det kommer til Bittelille dersom dere setter dem for henne?

 

Sier absolutt ikke at dere skal la det gå sin gang og la dæm være alene i et rom til å starte med, men katter merker veldig godt om eierne blir stressa dersom noe skjer, noe jeg har mistanke om er tilfellet dersom dere ser at Bittelille nærmer seg henne?

 

Ja, jeg ser den. 

 

Men problemet er at Storepus freser, og deretter slår mot Bittelille med poten. Og der er det veldig skarpe klør. 

 

Så jeg lar dem gjerne være nær hverandre - forholdsvis nær. Men når Storepus freser, vet jeg hva som skjer etterpå. Da kommer poten med klørne. 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Poppie]

 

Ja, jeg ser den. 

 

Men problemet er at Storepus freser, og deretter slår mot Bittelille med poten. Og der er det veldig skarpe klør. 

 

Så jeg lar dem gjerne være nær hverandre - forholdsvis nær. Men når Storepus freser, vet jeg hva som skjer etterpå. Da kommer poten med klørne. 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

 

 

Okei, og du er sikker på at hun slår med klørne ute? Jeg spør ikke for å være nedlatende drittkjerring altså Den minste pusen min fikk seg et par dask den også, men var aldri noe alvorlig.

[Kontormus]

Denne mannen vet mye om katter. Om ikke svaret ligger i dette klippet, kan hende det finnes et annet. Ellers går det faktisk an og spørre ham om råd på Facebook.

 

http://jacksongalaxy.com/2014/07/08/cat-mojo-how-to-introduce-two-cats/

 

Ellers har jeg selv hatt veldig mange fosterhjemskatter som har vært ville, halvtamme, tamme og noen syke her hjemme. Alle kattene har funnet sin plass i et slags dynamisk system der den mest dominante plutselig har underkastet seg andre. De har funnet egne territorier på disse kvadratmeterne, og det har f.eks hatt en teppekant som grense. Av alle de noenogtredve kattene, var det vel bare én som var så usikker på de andre at hun måtte være alene.

[AnonymBruker]

Okei, og du er sikker på at hun slår med klørne ute? Jeg spør ikke for å være nedlatende drittkjerring altså Den minste pusen min fikk seg et par dask den også, men var aldri noe alvorlig.

 

Hun slår både med og uten klør. 

 

Kan hende jeg (og vi) er overhysteriske  , men Bittelille er så mye mindre enn Storepus. Storepus er egentlig ganske liten for å være en voksen katt, men fryktelig stor sett i forhold til Bittelille. Men jeg håper og tror at denne dagen kan kanskje endre litt. For første gang har Storepus nektet å gå ut, og bare ville være nær meg (og Bittelille). Fra tidlig i morges. Og nesten hele dagen. 

 

Nå er det natta, og Bittelille var veldig trøtt. Pappa er superflink til å leke mye med ham, slik at han blir kjempesliten. Han sovnet på kattungevis - alldeles plutselig. Så han er på rommet sitt, og vi vekker ham i morgen tidlig. Storepus har gått ut, og kommer sannsynligvis ikke inn igjen. Så da er det bare å fylle opp ute-matskålen til Storepus - som hun villig deler med samtlige nabokatter - og deretter går mamma og pappa til sengs. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Poppie]

Lykke til, jeg tror dette går bra  

[Aurora M.]

Jeg tror nok det løser seg med Storepus og Bittelille TS. Men det kan ta tid (som du har merket..).

 

Jeg har selv hatt utallige fosterhjemskatter her samtidig. Store, små, syke, sære, halvville.. you name it. Det sier seg selv at det blir umulig å skjerme de fra hverandre.

Det jeg gjør er å legge til rette for at samværet mellom dem forbindes med noe positivt.

 

For katter som er glad i å leke, setter jeg meg på gulvet og leker med dem sammen. Jeg kan f.eks legge et pledd på gulvet og så ta en snor med en lekemus på og dra den under pleddet (jaktlek). Først til den ene enden (hvor den ene katten står), så til den andre. Og så nærmere og nærmere ettersom jeg ser at de "glemmer" å bry seg med hverandre. Jeg har opplevd at katter som ikke har tålt synet på hverandre, til slutt begynner å "samarbeide" i "jakten", og når dette hinderet først er overkommet, går alt mye lettere siden. Men det er viktig å ikke gå for fort fram. En må være var for signalene de gir ut og stoppe i tide (før det blir konflikter), og så kan en fortsette igjen siden.

 

Er ikke lek tingen, så er fersk kokt sei som oftest en "innertier" (event. andre godbiter). Jeg serverer begge samtidig på fat som står litt nærmere hverandre enn det jeg har sett er "akseptabel grense". Og så litt nærmere igjen neste gang..

 

Til slutt begynner de å forbinde nærværet til den andre med noe positivt og godt, og de får i tillegg erfare at nærværet kan forløpe i fred og fordragelighet (uten angrep).

 

Jeg legger vinn på å fordele kos og oppmerksomhet likt på kattene mens de ser på, slik at de skjønner at den andre ikke er noen trussel på den måten (for katter kan rett og slett bli sjalu- i ordets rette forstand).

 

Det er også viktig å være bevisst på hvordan en opptrer selv rundt katter som er fiendtlig innstilt til hverandre, så man ikke ubevisst "bifaller" det. Katter er ekstremt vare for eiernes reaksjoner i situasjoner der de selv opplever usikkerhet. Å være "på alerten" og skille de fra hverandre, oppfattes dessverre som en bekreftelse på at deres reaksjon er berettiget.

 

Jeg er nok ganske sikker på at det er det svært dårlig utviklede kattespråket til Bittelille som provoserer og forvirrer Storepus. Bittelille har jo hatt menneskemor/far og ikke kattemor som oppdrager. Dette i tillegg til at hun er svært liten enda, gjør (fremdeles) at Storepus ikke oppfatter henne som "ordentlig" katt. Når hun dasker til henne, så setter hun grenser for henne (hit men ikke lengre). Det er helt naturlig for henne å gjøre det. Har du sett at hun har klørne ute når hun slår, eller har du sett at Bittelille har fått sår av det? For hadde hun slått med klørne ute i hensikt å skade så hadde blodet nemlig silt (de vet hva de gjør..)! Som oftest holder de klørne helt eller delvis inne når de dasker til hverandre i "oppdragelsesøyemed".

 

Jeg har fremdeles svært god tro på at det ordner seg mellom de to, så bare hold motet oppe!

[AnonymBruker]

Takk for beroligende og nyttige råd, Aurora M. 

 

Vi skal prøve rådet ditt om å servere ekstra god mat til begge - samtidig, i samme rom. Gleder oss til å prøve dette i morgen! Jeg har en hel skuff i fryseren full av deilig torsk (ikke sei, men det går vel for det samme...). Bittelille er pt. altetende, han spiser absolutt alt som blir servert. Og er også kjapp til å forsyne seg av maten til Storepus hvis jeg ikke er rask nok til å stoppe ham. Trenger vel ikke si at Storepus ikke setter pris på at han kaster seg over hennes mat.... I kveld har Bittelille fått kyllinglever, tilberedt av svigermor. Og han ble så mett og lykkelig at han sovnet med fjeset nede i maten. 

 

Veterinæren ringte tidligere i dag, og mener nå bestemt at Bittelille er en rasekatt..... Av typen Colorpoint Shorthair. Jeg vet lite om denne rasen, men ser på nettet at mange av kattungene er kliss lik Bittelille (faktisk så lik at jeg ikke kan se forskjell). Med veldig rosa hud. Jeg ser at de selges her for 800 euro (!) pr. stk. Samtidig har vi en "katte-ekspert" her i landsbyen som hardnakket påstår at Bittelille er 100% Ragdoll.

 

Jaja, jeg får det uansett ikke til å stemme. Fordi de andre kattungene var og er høyst ordinære når det gjelder farger. Det er bare Bittelille som har et annerledes utseende. Øynene er fremdeles knallblå. Hvit pels, ferskenfargete ører og lysbrun hale. Rosa hud som skinner igjennom. Han er nå rundt regnet 7 uker gammel. Vi har litt kontakt med familien som tok til seg en av de andre kattungene, og har fått bilder. Både ansiktform, farger, kropp er veldig forskjellig fra Bittelille. 

 

Uansett, det skal bli spennende å se hvordan Bittelille blir seende ut når han blir stor pus. Akkurat nå ser han 99,9999999 % ut som dette (bildet er fra internet, Colorpoint Shorthair): 

 

(Bildet ble sendt meg fra min mann, og jeg trodde seriøst veldig lenge at dette var et bilde av Bittelille som han hadde tatt hjemme hos svigers.....) Men det er ikke Bittelille. Bare en som ligner veldig-veldig.

 

 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Auri]

Det kan være at en av foreldrene er rasekatt; kattunger i samme kull kan se vidt forskjellige ut! To av våre er fra samme kull, hun ene ser ut som en ren norsk skogskatt, langhåret med brungrå pels og et veldig elegant ansikt. Hun andre er rein gatemix; korthåret tricolor med rundt ansikt. Eneste likheten er at begge har tigerstriper. Så Liten kan ta etter pappaen og de andre etter mammaen f.eks. Og av og til ligner ikke kattungene på noen av foreldrene men tar etter gener lenger tilbake. Det er veldig fascinerende!

[Tvist]

Kattunger kan jo også ha en mor og flere fedre.

[Aurora M.]

Kattunger kan jo også ha en mor og flere fedre.

 

 

Det stemmer  . Jeg har vært borti noe lignende faktisk. Jeg hentet et kull kattunger av arten gatemix som noen hadde funnet på en låve, der en av dem skilte seg helt ut ved å se sånn ut (Hellig birma) :

 

 

Det var en selsom opplevelse.  Resten av gjengen var helt ordinære huskatter - flekkete i brunt, svart og hvitt.

Jeg fant aldri kattemor, så jeg vet ikke hva hun var. Men hun kan godt ha hatt to fedre til kullet sitt, der den ene var Hellig birma (eller en blanding), og så kom det altså en slik kar.

 

Men det må selvsagt en stamtavle til for at de skal regnes som rasekatter.

[Kontormus]

Jeg hadde en fosterkatt-fødsel her hjemme, og jeg er helt sikker på at babyen som kom først hadde en annen far enn de øvrige. Den skilte seg ut på alle måter.

[AnonymBruker]

Som tidligere nevnt i tråden, betyr det ikke så mye om Bittelille har "finere aner". Han er vår Bittelille, uansett 

 

Men jeg synes jo det var rart at han er så utrolig annerledes, og at jeg ble grundig lurt av bildet som ble sendt meg. Og jeg kjenner Bittelille veldig godt. 

 

Spennende å få vite at kattungekull kan ha flere fedre (!) 

 

Nå skal vi til veterinæren igjen på torsdag. Da er han rundt regnet 2 måneder og klar for første vaksine. Så får vi se hva hun sier om Colorpoint-teorien sin. 

 

Han utvikler seg utrolig fort, og man kan nesten se at han vokser fra dag til dag. Nå er han i en periode som er både søt og ikke-søt. Søt fordi han sovner på kattungevis, gjerne mens han leker. Bare faller om, og sovner på sekundet   Ikke-søt fordi nå skal alt bites på. Han biter og biter og biter - fingre, tær, neser. Så kosen blir ganske begrenset. Au! 

 

Pappa har laget kattehus av en stor pappkartong, med flere "vinduer" og "dører" og der er det kjempegøy å hoppe ut og inn. Han tar med seg leker inn dit også. 

 

 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Aurora M.]

Ang. bitingen så har jeg tenkt å nevne det tidligere: Dere bør ikke leke med han med fingrer/hender, for da venner han seg til at de kan bites på.. Regelen med kattunger er: Biting og leking skal gjøres med leker. Hender er kun for kos.

Dere er fantastiske puseforeldre!

[palamina]

Han er nydelig! Fargen heter red colorpoint.

 

Men du skjønner, selv om han er masket av farge er han ikke rasekatt. Maske er et recessivt gen som bleker pelsen, og begge foreldrene kan bære det skjult. Så to ordinære katter kan få en blåøyd colorpoint kattunge hvis tilfeldighetene vil det sånn. Men jo lenger bak man finner forfedre med genet som gir maske, jo mindre sannsynlig er det jo.

 

Ragdoll og britisk korthår er begge raser med korte snuter, kraftige hoder og hhv lang og kortkort pels, så denne lille pusen er bare seg selv og enda mer unik enn en rasekatt.

 

Støtter forslaget om å gi Storepusen positive assosiasjoner sammen med Lillepus, masse godis og kos. Og tålmodighet, de kan være himla sære disse pusene.