Har levd med en vond hemmelighet i 12 år nå

[AnonymBruker]

Og du hadde liksom klart å oppføre deg rasjonelt om du fikk et menneske på døra som sa hun var ansvarlig for selvmordet til sønnen din? I think not. De fleste normale mennesker er glade i barna sine og gjør alt for å beskytte de. Når de ikke lenge KAN beskytte de så tror jeg de hadde banka dritten ut av den som var ansvarlig jo.. Jeg vet jeg hadde gjort det.

Er utrolig mye mobbing i Norge, det er helt tragisk! Da jeg bodde i Frankrike var det ikke sånn. Helt ufattelig hvor mange drittsekker det bor i Norge. Barna her har jo ikke respekt. OG de lærer så klart mobbing av foreldrene sine. Er ikke mye "Bonjour, madame" i dette landet. Norske barn er frekke drittunger mostly.

Anonymous poster hash: 38a57...32c

Barn er og forblir barn, er ingenting du eller jeg kan gjøre med det. Men vi må være så ærlige å si at det finnes en ukultur i mobbingen som vi må ta et oppgjør med.

Anonymous poster hash: 54f4f...948

[AnonymBruker]

Jeg blir helt skremt over hva noen skriver her, det er ord som er fulle av hat og forakt, men tenker dere på at dere nå kan være med på å mobbe noen til døde, og det i voksen alder?? TS skriver selv at hun har båret på denne hemmeligheten i 12, og det er veldig tydelig at hun angrer og er fortvilet, at dette var noe hun virkelig ønsker ugjort. Som alle som har mobbet så var hun ikke særlig snill da hun gjorde det, men jeg nekter å tro at hun virkelig ønsket ham død, da hadde det ikke plaget henne i dag. Så vær litt forsiktig folkens, dere snakker faktisk til et levende menneske som har har turd å fortelle andre om sin hemmelighet. Hun kunne skjult denne hemmeligheten og plystret seg glad videre i livet, men det gjør hun ikke, hun er ikke glad for det som har skjedd, hun er lei seg og fortvilet.En ond person ville aldri følt på slik anger, en ond person ville rett og slett ikke brydd seg, så tenk før dere skriver!

Anonymous poster hash: 14917...127

[Dricka]

Synes nå egentlig etter en så alvorlig og slem sak så håper jeg denne saken gnager på deg for resten av livet ditt.. Tenk om dette var dine barn eller noen du bryr deg om! Tenk om det var en av dine som du bryr deg mest om i hele verden som ble utsatt for noe sånt! Hjertet mitt blør for han som tok livet sitt og det håper jeg ditt gjør også.

[AnonymBruker]

Nei jeg blir ikke glad av det. Jeg blir sikkert aldri skikkelig glad. De som mobbet meg lever et lykkelig liv, mens jeg har psykiske problemer, arr og et selvmordsforsøk bak meg. Det er ikke bare pga mobbing, men når jeg var et barn og ble mobba av andre barn så gikk jeg også rundt med selvmordstanker og jeg hadde en kniv under hodeputa. Jeg var ikke helt norsk og da måtte jeg brenne i helvete, jeg måtte drepe meg selv ellers ville de gjøre det. Det er grusomt at barn og unge går rundt å sier sånn. Hvorfor er det så gøy å mobbe? Hva som var så gøy med å se at andre lider? Nå kan jeg gråte av å lese andres mobbehistorier, og hver gang jeg hører om noen som blir mobbet. Jeg har så lyst å gå å hjelpe de og banke vett i hodet på mobbere.

Mobbere fortjener ikke å dø, men de fortjener og få det igjen på samvittigheten!

Hvordan vet du at de lever et lykkelig liv? Mitt offer har ikke peeeeeiling på hva som har skjedd med meg i etterkant, for alt hun vet har jeg det sikkert helt supert og har aldri møtt motstand i hele mitt liv.

Ja, mobbing er grusomt. Jeg hater det selv. Og det er mulig å si at man hater det selv om man har vært mobber. Folk sier man er ferdig utviklet som 14-åring, og i såfall var jeg fortsatt et lite barn mentalt, for hadde jeg møtt meg selv på gaten som 14-åring i dag hadde jeg aldri i livet skjønt det var meg selv. Det er to vilt fremmede mennesker. Mye pg.a. alt som har skjedd i mellomtiden.

Men jeg kan si hvorfor det var "gøy" å mobbe; jeg var, som nevnt tidligere i tråden, et mobbeoffer hele livet selv. At jeg begynte på US og for første gang opplevde å bli akseptert, og at noen andre var svakere enn meg selv, ble for min del (den gangen) en form for hevn og gjenkapring av min "plass". For en gangs skyld var det ikke jeg som var alene, utestengt og rar.

Hadde mine egne foreldre visst om forhistorien min, hadde jeg kanskje fått hjelp av BUP, og min frustrasjon og lettelse hadde sluppet å gå ut over denne jenta. Men slik var det ikke, og slik ble det.

Anonymous poster hash: 5595d...71e

[AnonymBruker]

Og JA, noen av dere som skriver de verste ordene her inne er selv mobbere ved å skrive slik til andre mennesker!

Anonymous poster hash: 14917...127

[Gjest Seajewel]

Mobbere er ikke ondsinnede av natur. Det tviler jeg sterkt på. Mange mobber fordi de vil passe inn med den riktige gruppen (de populære) og ikke vil være utskuddet. Og fordi den populære gruppen også mobber de upopulære. Gruppepress kalles det.

Uansett, alle mobbere er ikke ondskapsfulle. De er er barn som gjør dumme, slemme og idiotiske ting. Jeg har selv blitt mobbet. Det har påvirket meg ja, men nå som jeg er voksen, så klandrer jeg faktisk ikke mobberne. Jeg synes heller synd i dem som oppførte seg sånn.

Det kan være mange grunner til at barn mobber. Det kan være en vanskelig familiesitiuasjon, foreldre som ikke bryr seg, de kan selv bli mobbet osv. Å kalle dem ondskapsfulle blir for ille, i mine øyne.

Men her gjorde hun det jo skjult. Ergo ikke for å "passe inn" heller. Det finnes ingen unnskyldning for hva dette mennesket har gjort mot den stakkars gutten. Skjønner ikke at du kan forsvare sånt.

[Gjest Kili]

At du ynskjer born same leksa du har gått gjennom, gjer deg ikkje til noko betre menneske enn dei. Det er ikkje alle born som er modne eller empatisk nok til å forstå konsekvensane av kva dei gjer, sjølv om ts på 14 år burde visst betre i den alderen. Det er foreldra sitt ansvar å passe på korleis borna oppførar seg. Og når eg les dette må foreldra dine ha gjort mykje feil! Utifrå kva du skriv burde du skaffe deg hjelp! For uansett kva BORN gjorde mot deg, burde du ikkje ha ein slik tankegang no! Det er faktisk skremmande korleis du skriv om born, og kan minne om ein psykopats haldningar...

Barn som dreper eller sier at noen må ta selvmord fortjener hat! Barn som mobber fortjener noe igjen så de kan lære seg vett i hodet og få smake hvor vondt det virkelig er det de holder på med! Et barn i skolealderen MÅ ha vett i hodet til å forstå at sånt er livsfarlig og umennskelig gjort, og respekterer andre barn. Kan de ikke det så har de ingenting på en skole å gjøre. Da må de gå på en skole der de ikke kan ødelegge andre barn. Eller så får de gå i barnehage når de ikke er store nok til å forstå.

Hvis det er pga foreldrene, at de blir mobbere, så skulle ikke de hatt barn. Barnevernet skulle tatt de i fra de. Når de ikke kan oppdra ungene sine og bare lærer de faenskap og lar de holde på med noe så grusomt. Nei mobbere får aldri min sympati! ALDRI!

[AnonymBruker]

Og JA, noen av dere som skriver de verste ordene her inne er selv mobbere ved å skrive slik til andre mennesker!

Anonymous poster hash: 14917...127

Nope! Noen må jo sette mobberne på plass. Forventer du at vi bare skal si "åh stakkars, du visste ikke bedre"? Man får ikke gjort noe med fortiden, men dette er virkelig grusomt. Om ts kunne engasjere seg som volunteer i Landsforeningen for mobbeofre f.eks, så kan NOE godt komme ut av dette.

Anonymous poster hash: 38a57...32c

[Gjest Kili]

Men her gjorde hun det jo skjult. Ergo ikke for å "passe inn" heller. Det finnes ingen unnskyldning for hva dette mennesket har gjort mot den stakkars gutten. Skjønner ikke at du kan forsvare sånt.

Hun var tydeligvis et kaldhjerta monster som likte å se noen lide.

[AnonymBruker]

Er utrolig mye mobbing i Norge, det er helt tragisk! Da jeg bodde i Frankrike var det ikke sånn. Helt ufattelig hvor mange drittsekker det bor i Norge. Barna her har jo ikke respekt. OG de lærer så klart mobbing av foreldrene sine. Er ikke mye "Bonjour, madame" i dette landet. Norske barn er frekke drittunger mostly.

Anonymous poster hash: 38a57...32c

Norge er dessverre sterkt preget av noe som heter Janteloven, noe jeg tror står for et sterkt flertall av alle mobbetilfeller.

Anonymous poster hash: 5595d...71e

[Gjest Seajewel]

Hvordan vet du at de lever et lykkelig liv? Mitt offer har ikke peeeeeiling på hva som har skjedd med meg i etterkant, for alt hun vet har jeg det sikkert helt supert og har aldri møtt motstand i hele mitt liv.

Ja, mobbing er grusomt. Jeg hater det selv. Og det er mulig å si at man hater det selv om man har vært mobber. Folk sier man er ferdig utviklet som 14-åring, og i såfall var jeg fortsatt et lite barn mentalt, for hadde jeg møtt meg selv på gaten som 14-åring i dag hadde jeg aldri i livet skjønt det var meg selv. Det er to vilt fremmede mennesker. Mye pg.a. alt som har skjedd i mellomtiden.

Men jeg kan si hvorfor det var "gøy" å mobbe; jeg var, som nevnt tidligere i tråden, et mobbeoffer hele livet selv. At jeg begynte på US og for første gang opplevde å bli akseptert, og at noen andre var svakere enn meg selv, ble for min del (den gangen) en form for hevn og gjenkapring av min "plass". For en gangs skyld var det ikke jeg som var alene, utestengt og rar.

Hadde mine egne foreldre visst om forhistorien min, hadde jeg kanskje fått hjelp av BUP, og min frustrasjon og lettelse hadde sluppet å gå ut over denne jenta. Men slik var det ikke, og slik ble det.

Anonymous poster hash: 5595d...71e

Hvis du ble mobbet selv, hvordan klarte du å da mobbe en annen, når du VET hvor vondt det føles å bli moddet? Det er noe som ikke helt stemmer...

[AnonymBruker]

Mobbere er ikke ondsinnede av natur. Det tviler jeg sterkt på. Mange mobber fordi de vil passe inn med den riktige gruppen (de populære) og ikke vil være utskuddet. Og fordi den populære gruppen også mobber de upopulære. Gruppepress kalles det.

Uansett, alle mobbere er ikke ondskapsfulle. De er er barn som gjør dumme, slemme og idiotiske ting. Jeg har selv blitt mobbet. Det har påvirket meg ja, men nå som jeg er voksen, så klandrer jeg faktisk ikke mobberne. Jeg synes heller synd i dem som oppførte seg sånn.

Det kan være mange grunner til at barn mobber. Det kan være en vanskelig familiesitiuasjon, foreldre som ikke bryr seg, de kan selv bli mobbet osv. Å kalle dem ondskapsfulle blir for ille, i mine øyne.

Kort sagt:

Mobbere er enten feige eller ondsinnede.

Normalt utviklede 14-åringer ber ikke sårbare mennesker om å ta livet sitt.

Anonymous poster hash: 56635...c52

[Jolene]

Ts var faktisk bare et barn når dette skjedde. En 14-åring er ikke voksen. Ts er ikke en morder, verken direkte eller inndirekte. Vi vet ikke hvorfor ts mobbet denne gutten. Ja, det var jævlig gjort og jeg forsvarer ikke handlingen til ts, men å kalle ts en morder er litt voldsomt. Ts er nå voksen og vi er voksne mennesker i denne tråden som kan beherske oss noenlunde. Hadde mitt barn tatt selvmord etter mobbing, så ja, klart jeg hadde vært forbannet på mobberne. Men med tiden så hadde jeg faktisk syntes synd på mobberen/mobberne istedet for å holde nag til den/dem.

TS var ikke et barn, men en tenåring. Det er en viss forskjell. Dessuten er faktisk en 14-åring i stand til å forstå konsekvenser, til tross for at hjernen ikke er ferdig utviklet. Så jo, TS er en indirekte morder da hun ønsket og "resten av klassen" ønsket at han skulle begå selvmord. Jeg har ingen medfølelse for onde mennesker slik som TS, verken nå i voksen alder eller som tenåring.

[mie23]

Jeg ble selv mobbet og har prøvd å ta livet mitt flere ganger.
Jeg har tilgitt noen av mobberne i dag og de angrer og har sagt unnskyld. Jeg er ikke langsint og har også fått vite hvordan dem hadde det på den tiden. Selvfølgelig ikke alle jeg har tilgitt, men noen.

Nå er ikke jeg død, så din situasjon blir annerledes. Men jeg syns synd på deg likevel, fordi du var så ung og angrer. Du får ikke gjort noe med det, så du må nesten bare fortelle hva du gjorde hvis du vil lette på det. Eller glemme det. Evt. Snakk med en psykolog, eller anmeld deg selv til politiet.

[Gjest EmilyR]

Vis gjerne til dokumentert forskning på dette.

Anonymous poster hash: 5595d...71e

Det er min mening og den trenger ikke dokumenteres. Mener du virkelig at gode og snille mennesker mobber?

[Gjest Kili]

Jeg føler så med foreldrene til denne gutten, jeg har en sønn selv, og hadde noe sånt skjedd med han, så tørr jeg ikke tenke på hva jeg hadde gjort mot personen(e) som mobbet gutten min. Fy faen så ekle mennesker og unger det finnes!!

Endret 21. februar 2015 av Kili

[Gjest EmilyR]

Mobbere er ikke ondsinnede av natur. Det tviler jeg sterkt på. Mange mobber fordi de vil passe inn med den riktige gruppen (de populære) og ikke vil være utskuddet. Og fordi den populære gruppen også mobber de upopulære. Gruppepress kalles det.

Uansett, alle mobbere er ikke ondskapsfulle. De er er barn som gjør dumme, slemme og idiotiske ting. Jeg har selv blitt mobbet. Det har påvirket meg ja, men nå som jeg er voksen, så klandrer jeg faktisk ikke mobberne. Jeg synes heller synd i dem som oppførte seg sånn.

Det kan være mange grunner til at barn mobber. Det kan være en vanskelig familiesitiuasjon, foreldre som ikke bryr seg, de kan selv bli mobbet osv. Å kalle dem ondskapsfulle blir for ille, i mine øyne.

Ok, det er din mening og du skal få ha din mening. Men jeg mener at dersom du klarer å bidra i mobbing hvor du hver dag ser en person ha det helt jævlig pga du er med på mobbing, da mener jeg man er ond. Og det er min mening.

[AnonymBruker]

Synes også det er ekstra fælt at det ble gjort mot en som var svakere stilt, en som haltet og hørte dårlig. Han hadde det ikke lett i utgangspunktet, og så gjorde TS og de andre det så mye verre.

Anonymous poster hash: ca858...725

[AnonymBruker]

Hvis du ble mobbet selv, hvordan klarte du å da mobbe en annen, når du VET hvor vondt det føles å bli moddet? Det er noe som ikke helt stemmer...

Som jeg skrev, det er en måte å hevde seg på. Endelig bli en del av gjengen, bli akseptert - da jeg hadde valget, hvorfor skulle jeg gå igjennom ytterligere tre år fremfor å stå alene på den andre siden?

Hadde dette skjedd i dag, åtte år senere, hadde selvfølgelig saken vært en helt annen. Men ungdomsskolen var den jævligste tiden av alle, identiteten og standpunktene er helt på villspor.

Anonymous poster hash: 5595d...71e

[Gjest Kili]

Hvordan vet du at de lever et lykkelig liv? Mitt offer har ikke peeeeeiling på hva som har skjedd med meg i etterkant, for alt hun vet har jeg det sikkert helt supert og har aldri møtt motstand i hele mitt liv.

Ja, mobbing er grusomt. Jeg hater det selv. Og det er mulig å si at man hater det selv om man har vært mobber. Folk sier man er ferdig utviklet som 14-åring, og i såfall var jeg fortsatt et lite barn mentalt, for hadde jeg møtt meg selv på gaten som 14-åring i dag hadde jeg aldri i livet skjønt det var meg selv. Det er to vilt fremmede mennesker. Mye pg.a. alt som har skjedd i mellomtiden.

Men jeg kan si hvorfor det var "gøy" å mobbe; jeg var, som nevnt tidligere i tråden, et mobbeoffer hele livet selv. At jeg begynte på US og for første gang opplevde å bli akseptert, og at noen andre var svakere enn meg selv, ble for min del (den gangen) en form for hevn og gjenkapring av min "plass". For en gangs skyld var det ikke jeg som var alene, utestengt og rar.

Hadde mine egne foreldre visst om forhistorien min, hadde jeg kanskje fått hjelp av BUP, og min frustrasjon og lettelse hadde sluppet å gå ut over denne jenta. Men slik var det ikke, og slik ble det.

Anonymous poster hash: 5595d...71e

Jeg vet de lever et godt liv, jeg kjenner de, vet hvor de bor og har dessverre sett de. Ekkelt. Hvordan de har det psykisk vet jeg ikke men det ser ikke ut som de lider. Noen mennesker er født som psykopater og eier ikke følelser for andre, kun seg selv. De verste som mobbet meg er kaldhjerta psykopater for meg.

Hvis du ble mobbet, hvorfor i helvete ville du ødelegge et uskyldig menneske sitt liv? Du eier ikke følelser for andre mennesker! ÆSJ! At du synes det var gøy er bevis på at du ikke hadde følelser for andre. Kun deg selv!

Endret 21. februar 2015 av Kili