Har levd med en vond hemmelighet i 12 år nå

[Petra75]

Skulle likt å se deg skrive det samme om ditt fødselsskadde barn ble mobbet til selvmord..

Anonymous poster hash: 21f47...e8f

Jeg har sett mange mødre som har tilgitt både mobbere og drapsmenn. Så lenge angeren har vært ektefølt, syns jeg det er helt på sin plass.

Jeg kjenner folk som mobbet andre da de var barn, men som er helt andre personer i dag. Jeg ser dem for den de er i dag, ikke som den de var da de var barn. De fleste av oss modnes med årene. Noen gjør ikke det, og DE fortjener heller ikke tilgivelse.

[AnonymBruker]

Hvis man som barn har mobbet - skal man da ALDRI få tilgivelse?

Veldig spesielt, og jeg vil si at de fleste som har svart i denne tråden ikke er stort bedre selv.

Jo, det kan man. Men i dette tilfellet var det så ekstremt at jeg synes TS bare kan ha det så godt. Hun ba faktisk vedkommende om å drepe seg.

Anonymous poster hash: b3975...bf7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette har vært og er vanskelig å leve med. At du har gått inne med dette i 12 år er psykisk skadelig for deg. Jeg vil anbefale å snakke med en psykolog om dette, slik at du endelig i det minste kan si det høyt.

Jeg har også ting jeg må leve med som er gjort, men å snakke med noen andre om det har hjulpet for meg. Noen man stoler på. Utover det gir jeg deg en klem. Unnskylder ikke dine handlinger, men du var ungdom, og jeg synes det er fint at du er lei deg for det. Det viser at du har samvittighet og i dag er et annet og godt menneske.

Anonymous poster hash: af52d...4f2

[AnonymBruker]

Det igjen vil jo komme an på 14 åringen selv. Jeg er enig i at en 14 åring skal kunne være smart nok til å tenke over ting de gjør, men som en mor til en 13 åring, så er ikke det alltid saken. Selv om vi foreldre prøver å gjøre vårt beste på det punktet der...

Å mobbe er et svært komplekst sosialt spill, spesielt om en klarer å skjule det fra voksne. Så klarer man det, så klarer man også å reflektere over konsekvensene.

Anonymous poster hash: 0f779...7b1

[AnonymBruker]

Å mobbe er et svært komplekst sosialt spill, spesielt om en klarer å skjule det fra voksne. Så klarer man det, så klarer man også å reflektere over konsekvensene.

Anonymous poster hash: 0f779...7b1

Anonymous poster hash: 5595d...71e

[Anglofil]

Det er noe du bare må leve med. Som mobbeoffer selv er det vanskelig å føle sympati og empati for og med deg, men jeg kan si det at det i grunn bra at du nå føler noe i etterkant.

Dette er din straff og den må du bare ta med deg videre. Du kan velge: enten lærer du av dette og prøver å bli et bedre menneske, eller så går du videre og lar det være. Skaden har skjedd uansett, ingenting du får gjort med dette nå.

Mvh Yvonne

Endret 21. februar 2015 av Yvonne

[sol87]

Jeg vet ærlig talt ikke om en bør "tilgi" seg selv etter noe slikt. Noen sier at "du var jo bare et barn", men da er det rart at mange av oss som barn veldig godt visste at vi ikke skulle be folk om å ta selvmord, kalle dem stygge etc. Samtidig så hjelper det den stakkars gutten veldig lite å gå og dvele ved dette i ettertid. Han tok sitt liv, og familien hans fikk sannsynligvis store deler av livet ødelagt. Det var ts med på å bidra til. Men det endrer lite fra eller til om ts nå skal piske seg selv. Jeg råder deg til å godta at det du var med på var utilgivelig, gå videre og heller fokusere på hva godt du kan gjøre for medmennesker framover.

Endret 21. februar 2015 av sol87

[AnonymBruker]

Å mobbe er et svært komplekst sosialt spill, spesielt om en klarer å skjule det fra voksne. Så klarer man det, så klarer man også å reflektere over konsekvensene.

Anonymous poster hash: 0f779...7b1

Som tidligere mobber kan jeg bekrefte at det ikke er så komplekst. Så lenge den mobbede ikke våger å fortelle om det, oppdages det sjeldent. Det var ikke rene mesterverkene av teknikker vi brukte (jenter, eksperter på psykisk mobbing) men det ble aldri oppdaget i den forstand at vi ble tatt for det. Vi ble tatt ganske tidlig i prosessen pg.a. noe som strengt tatt ikke var mobbing engang - noe som for vår del dessverre førte til enda mer bensin på bålet. Så her var det de voksne som blingset fælt.

Var selv lærerens kjæledegg.

Anonymous poster hash: 5595d...71e

[Jobbermedbarn]

Dette må være veldig vanskelig og gå og bære på alene! Har du en kjæreste, en venninne evt en forelder du kan prate fortrolig med? Eller en fastlege du stoler på som evt kan henvise deg videre til psykolog? Du trenger og prate om det, forhåpentligvis er du et annet menneske i dag og får støtte på det! Dette kommer til og spise deg opp innenfra hvis du ikke gjør noe med det! Mobbing er forferdelig, men du må prøve og leve videre med det og da trenger du hjelp! Mennesker gjør feil, noen større enn andre dessverre!

[Anglofil]

Som tidligere mobber kan jeg bekrefte at det ikke er så komplekst. Så lenge den mobbede ikke våger å fortelle om det, oppdages det sjeldent. Det var ikke rene mesterverkene av teknikker vi brukte (jenter, eksperter på psykisk mobbing) men det ble aldri oppdaget i den forstand at vi ble tatt for det. Vi ble tatt ganske tidlig i prosessen pg.a. noe som strengt tatt ikke var mobbing engang - noe som for vår del dessverre førte til enda mer bensin på bålet. Så her var det de voksne som blingset fælt.

Var selv lærerens kjæledegg.

Anonymous poster hash: 5595d...71e

Og selv om det oppdages er det ikke nødvendigvis slik at verktøyene eller konsekvensene for de som mobber er av betydning for de som utøver mobbingen.

Jeg sa i fra til min klasseforstander på videregående, men det skjedde lite. De ble selvsagt snakket til, men det gjorde bare vondt verre. Og da slutter man å si i fra fordi man gjør alt man kan for å unngå mobbingen. Og jeg kunne godt se dem i øynene og si akkurat det jeg mente til mine mobbere, problemet var at de var såpass mange at det å stå i mot var svært vanskelig.

Man visste liksom at mobbingen var et problem, men det var et problem som alle latet som ikke var der. Og de lærerne som faktisk brydde seg hadde så liten makt at de fikk gjort svært lite (som regel var dette lærere jeg kun hadde et par timer hver uke).

Så man overlever og lider seg gjennom det. Ikke pokker om det skulle knekke meg, men det ble en del dager med fravær når mobbingen sto på som verst.

Mvh Yvonne

Endret 21. februar 2015 av Yvonne

[Kittykat]

Å mobbe er et svært komplekst sosialt spill, spesielt om en klarer å skjule det fra voksne. Så klarer man det, så klarer man også å reflektere over konsekvensene.

Anonymous poster hash: 0f779...7b1

Man klarer fint å skjule mobbingen hvis det f eks kun er mobbing via brev i postkassen og en og annen yogurt i jakkelommen. Det er null problem å skjule det da. Hadde mobbingen vært mer framtredende, så hadde det vært vanskeligere å skjule. Men den som blir mobbet, kan også ha visst hvem det var og ikke sagt noe.

Så så klompekst er det ikke. Min eldste sønn ble selv mobbet og det ble ikke oppdaget før det hadde pågått en god stund. Han sa ikke noe til verken oss eller lærerne. Det var ved ren tilfeldighet at det ble oppdaget i et friminutt på skolen...

Endret 21. februar 2015 av Kittykat

[Petra75]

Jo, det kan man. Men i dette tilfellet var det så ekstremt at jeg synes TS bare kan ha det så godt. Hun ba faktisk vedkommende om å drepe seg.

Anonymous poster hash: b3975...bf7

Og jeg ba broren min om å gå og henge seg da jeg var 14. Jeg hadde jo aldri trodd han kom til å faktisk gjøre det (og han lever i beste velgående i dag, gudskjelov). Tror du TS som fjortenåring tenkte så langt?

[For the ladies]

Life goes on...

Man vet aldri 100% hva som er grunnen som ligger bak. Ikke sikkert det du tror du gjorde hadde utslag... Og man kommer ingen vei med å leve i fortid eller sløse energi på ting som allerede er gjort...

Du gjorde det du gjorde, stå for det og kom deg videre. Der og da visste du ikke bedre for da hadde du ikke gjort det. Så du har gjort så godt du kunne og mer kan man ikke gjøre.

No regrets, jeg kommer aldri til å angre på noe jeg har gjort da jeg ikke kan endre det i ettertid og det som er gjort er gjort ut fra tid og situasjon. Bruker livet og energien min på å gjøre godt fremover og ikke på å tøyse med fortiden.

I´d rather die in the future than live in the past.

[AnonymBruker]

Hvis man som barn har mobbet - skal man da ALDRI få tilgivelse?

Veldig spesielt, og jeg vil si at de fleste som har svart i denne tråden ikke er stort bedre selv.

Det var jo en spesiell påstand du kom med her da; at de fleste i tråden ikke er bedre enn TS. TS oppmuntret en gutt til å dø.

Anonymous poster hash: ca858...725

[waco]

Du ville jo bare mobbe ham, ikke at han skulle ta livet sitt.

Vet du, bruk resten av livet ditt på å bare gjøre gode handlinger, og bare forsvare de svake mot de sterke, - ja da kanskje du kan gjøre urett rett igjen.

[AnonymBruker]

Og jeg ba broren min om å gå og henge seg da jeg var 14. Jeg hadde jo aldri trodd han kom til å faktisk gjøre det (og han lever i beste velgående i dag, gudskjelov). Tror du TS som fjortenåring tenkte så langt?

Det er forskjell på å si på en spøk til søskene sine, enn å trakasere en gutt til han tar selvmord.

Anonymous poster hash: 5890d...b0d

[waco]

Det var jo en spesiell påstand du kom med her da; at de fleste i tråden ikke er bedre enn TS. TS oppmuntret en gutt til å dø. Anonymous poster hash: ca858...725

Nei trådstarter mobbet personen, og ønsket ikke at personen skulle ta livet sitt.

Vi må ikke overdrive her.

[AnonymBruker]

Det er forskjell på "harmløs" mobbing og det å direkte oppfordre noen til å ta sitt eget liv. Jeg mener det ikke er det samme og er nesten for en trussel å regne. Tror ikke det er lovlig å oppfordre til selvmord heller.

Anonymous poster hash: 54f4f...948

[AnonymBruker]

Nei trådstarter mobbet personen, og ønsket ikke at personen skulle ta livet sitt.

Vi må ikke overdrive her.

Les hovedinnlegget ordentlig. TS skrev lapper til han om at de ønsket han død.

Anonymous poster hash: ca858...725

[Gjest Kili]

Hvis man som barn har mobbet - skal man da ALDRI få tilgivelse?

Veldig spesielt, og jeg vil si at de fleste som har svart i denne tråden ikke er stort bedre selv.

Barn eller voksne som mobber, de fortjener aldri tilgivelse. De har ØDELAGT LIV! Er det virkelig tilgivelig? Nei. Tilgir du mordere? Mobbere er akkurat som mordere. Mange av de får andre til å ta livet sitt (mordere) og i verste fall dreper de selv (mordere). Det er ingen unnskyldning at de var barn og ikke visste bedre. Ekle griser hele gjengen som mobber! Jeg er like forbanna både på barn og voksne som driver med mobbing og de fortjener noe vondt igjen. Skulle vert like hard straff på mobbing som der er på drap. Jeg ønsker bare sånne ekle kryp som har ødelagt liv vondt! Både barn og voksne.

Endret 21. februar 2015 av Kili