Har levd med en vond hemmelighet i 12 år nå

[For the ladies]

TS. Ta kontakt med de pårørende. Du må vise at du forstår at det du har gjort er galt, både for deg og foreldrene er det viktig å få klarhet i saken. Jeg ser hvor mye dette plager deg og eneste som hjelper i denne situasjonen er faktisk å prate om det. Du trenger ikke bare dukke opp på døra heller, prøv først med et forsiktig brev hvor du skriver litt om etterspillet, det som hendte og hvordan du har ledet livet ditt nå i ettertid. Jeg som forelder ville satt utrolig pris på å få et slags svar på utviklingen og foranledningen til selvmordet som min sønn eller datter er offer for.

Anonymous poster hash: 54f4f...948

Høres ut som galskap for min del. Hadde det vært mitt barn og en av de som mobbet barnet mitt tok kontakt slikt så hadde det vært å rive opp i og opplevdes som ondsindet for min del, rive opp i noe de forhåpentligvis har akseptert. Ville respektert familien og latt de være i fred, og heller ordnet opp med meg selv og egen samvittighet fremfor å kødde mer med en opprevet familie. Hva godt kommer ut av det for familien...? Ingenting spør du meg, hadde ihvertfall ikke vært det hadde jeg vært i foreldrenes sko...

[Gjest Cartman]

Du kan ikke legge det bak deg. Dette usynlige arret vil alltid være der. Du må bare lære deg å leve med dette. Kanskje du kan hjelpe andre som lider og på den måten gjøre opp "litt" for deg selv? Mange barnevernspedagoger har blitt barnevernspedagoger pga egne erfaringer i ungdommen.

[Gjest Cevita]

Høres ut som galskap for min del. Hadde det vært mitt barn og en av de som mobbet barnet mitt tok kontakt slikt så hadde det vært å rive opp i og opplevdes som ondsindet for min del, rive opp i noe de forhåpentligvis har akseptert. Ville respektert familien og latt de være i fred, og heller ordnet opp med meg selv og egen samvittighet fremfor å kødde mer med en opprevet familie. Hva godt kommer ut av det for familien...? Ingenting spør du meg, hadde ihvertfall ikke vært det hadde jeg vært i foreldrenes sko...

Enig. Eneste grunnen til at ts skal snakke med de pårørende, er jo for å gjøre dette lettere for ts. Det vil jo bare bli vanskeligere for de pårørende ved at ts trenger seg på så mange år etter, og ripper opp i det dumme.

Nei, dette må ts bare leve med, og evt bruke det til å forhindre at andre går i samme fella, men skåne de pårørende!

[linkan]

Jeg har en hemmelighet jeg har båret på i snart 12 år.

Da jeg var 14, mobbet jeg en gutt som gikk i klassen vår. Jeg var ikke den eneste som mobbet ham, så jeg tror ikke andre husker meg som en av de største mobberne, men jeg var veldig utspekulert og mobbet han på diskrete måter som gjorde at jeg allikevel fremsto som den greie og veloppdragne jenta utad.

Denne gutten haltet på det ene benet (fødselsskade) og hadde dårlig hørsel, og var veldig stille og sjenert. Han var altså et lett bytte. Jeg mobbet særlig ved å stadig legge anonyme brev i sekken hans der jeg skrev hvor stygg og misformet han var, at ingen ønsket ham i klassen, at han burde drepe seg selv. Dette ga meg et slags "kick".. Ved et par anledninger helte jeg også yoghurt i jakkelommene hans og lignende.

Så en dag kom rektor inn i klasserommet og fortalte at denne gutten var død. Han hadde tatt sitt eget liv.

Jeg ble aldri konfrontert med denne mobbingen direkte, ettersom ingen egentlig visste hva jeg sto bak. Men i ettertid har dette gnagd og gnagd på meg. Spesielt nå i voksen alder har jeg tenkt utrolig mye på dette

Huff, det jeg spør om er altså hvordan man kan leve med dette. Hvordan man kan legge det bak seg og tilgi seg selv - og gå videre i livet..?

Anonymous poster hash: f0e7d...cbb

Helt ærlig? Det hadde jeg ikke klart. Man kan lære å leve med det, men det må være vanskelig å tilgi seg selv fullt og helt.

Endret 21. februar 2015 av linkan

[Gjest Cartman]

TS. Ta kontakt med de pårørende. Du må vise at du forstår at det du har gjort er galt, både for deg og foreldrene er det viktig å få klarhet i saken. Jeg ser hvor mye dette plager deg og eneste som hjelper i denne situasjonen er faktisk å prate om det. Du trenger ikke bare dukke opp på døra heller, prøv først med et forsiktig brev hvor du skriver litt om etterspillet, det som hendte og hvordan du har ledet livet ditt nå i ettertid. Jeg som forelder ville satt utrolig pris på å få et slags svar på utviklingen og foranledningen til selvmordet som min sønn eller datter er offer for.

Anonymous poster hash: 54f4f...948

Høres farlig ut......

[AnonymBruker]

Høres ut som galskap for min del. Hadde det vært mitt barn og en av de som mobbet barnet mitt tok kontakt slikt så hadde det vært å rive opp i og opplevdes som ondsindet for min del, rive opp i noe de forhåpentligvis har akseptert. Ville respektert familien og latt de være i fred, og heller ordnet opp med meg selv og egen samvittighet fremfor å kødde mer med en opprevet familie. Hva godt kommer ut av det for familien...? Ingenting spør du meg, hadde ihvertfall ikke vært det hadde jeg vært i foreldrenes sko...

Dødsfall, særdeles i svært ung alder er som et sår som aldri gror. Klart, det er opp til alle og enhver på individuell basis om de ønsker kontakt med eventuelle straffedømte eller som i dette tilfellet mobbere - man ser ofte at de etterlatte finner trøst i sorgen ved å bearbeide følelsene sammen med alle involverte i saken, som også inkluderer mobberne.

Anonymous poster hash: 54f4f...948

[Jolene]

Kjenner jeg får helt vondt inni meg av å lese om historien din TS. For et usselt lite "menneske" du er. Du var ikke et barn når du mobbet noen til døde, ergo er du delvis ansvarlig for at denne gutten tok sitt eget liv. Du kan aldri bøte på den skaden du har gjort, konsekvensen din er at du nå må leve resten av livet ditt med et liv på samvittigheten. Nettopp som du fortjener når du er delaktig i å mobbe noen til døde. En 14-åring er ikke voksen, men de har faktisk kommet på et stadie i hjernens utvikling at de skjønner at det TS gjorde skal man ikke gjøre. Du får null sympati fra med, for du er en indirekte morder. Stakkars, stakkars gutt! Han fortjente ikke den behandlingen dere ga han. At du nå har det vondt og har tenkt på dette i mange år, skulle bare mangle. Du har et liv, det har ikke denne gutten derte mobbet til døde lengre.

Å mobbe noen til døde får du aldri rettet opp. At du nå har dårlig samvittighet for dette viser i det minste at du er litt menneskelig.

[Kittykat]

Vel, det er stor forskjell på å mobbe en annen person og å gjøre vanlige skøyestreker som barn - der ingen personer tar skade av skøyestreken. Mobbere er ondsinnede mennesker av natur, mennesker med omsorg for andre ville aldri funnet på å delta i mobbing..

Mobbere er ikke ondsinnede av natur. Det tviler jeg sterkt på. Mange mobber fordi de vil passe inn med den riktige gruppen (de populære) og ikke vil være utskuddet. Og fordi den populære gruppen også mobber de upopulære. Gruppepress kalles det.

Uansett, alle mobbere er ikke ondskapsfulle. De er er barn som gjør dumme, slemme og idiotiske ting. Jeg har selv blitt mobbet. Det har påvirket meg ja, men nå som jeg er voksen, så klandrer jeg faktisk ikke mobberne. Jeg synes heller synd i dem som oppførte seg sånn.

Det kan være mange grunner til at barn mobber. Det kan være en vanskelig familiesitiuasjon, foreldre som ikke bryr seg, de kan selv bli mobbet osv. Å kalle dem ondskapsfulle blir for ille, i mine øyne.

[AnonymBruker]

Folk som er ansvarlige for mobbing fortjener karma så JÆVLIG. Enten kreft, hiv eller en heftig bilulykke. Det mener jeg faktisk. Jeg ble ille mobbet på skolen jeg og, men å mobbe noen så ille at de tar selvmord.. jeg har ikke ord. Stakkars gutt, jeg fikk helt vondt inni meg da jeg leste dette

Hadde du kommet hjem til meg om jeg var moren til gutten det gjelder hadde jeg banka dritten ut av deg ts. Du fortjener ikke å ha det bra, sorry. 14 eller ikke, sånn oppfører man seg ikke.

Anonymous poster hash: 38a57...32c

[Gjest Kili]

Men da håper jeg du kan sove litt enklere i natt med den bevisstheten at karma tok meg, og jeg var den som endte opp med størst psykiske problemer, og i motsetning til mitt mobbeoffer, flere selvmordsforsøk som (hadde i utgangspunktet bestemt meg for heldigvis, men etter å ha lest denne tråden, uheldigvis?) ikke var vellykkede. Sånn, litt gladere nå?

Anonymous poster hash: 5595d...71e

Nei jeg blir ikke glad av det. Jeg blir sikkert aldri skikkelig glad. De som mobbet meg lever et lykkelig liv, mens jeg har psykiske problemer, arr og et selvmordsforsøk bak meg. Det er ikke bare pga mobbing, men når jeg var et barn og ble mobba av andre barn så gikk jeg også rundt med selvmordstanker og jeg hadde en kniv under hodeputa. Jeg var ikke helt norsk og da måtte jeg brenne i helvete, jeg måtte drepe meg selv ellers ville de gjøre det. Det er grusomt at barn og unge går rundt å sier sånn. Hvorfor er det så gøy å mobbe? Hva som var så gøy med å se at andre lider? Nå kan jeg gråte av å lese andres mobbehistorier, og hver gang jeg hører om noen som blir mobbet. Jeg har så lyst å gå å hjelpe de og banke vett i hodet på mobbere.

Mobbere fortjener ikke å dø, men de fortjener og få det igjen på samvittigheten!

[AnonymBruker]

Jeg har kun lest HI, men det er jo som fortjent. Så utrolig ondskapsfullt. Ikke alle barn er så onde. Dette må du nok leve med resten av livet. Du får be til Gud om tilgivelse.

Anonymous poster hash: 56635...c52

[AnonymBruker]

Folk som er ansvarlige for mobbing fortjener karma så JÆVLIG. Enten kreft, hiv eller en heftig bilulykke. Det mener jeg faktisk. Jeg ble ille mobbet på skolen jeg og, men å mobbe noen så ille at de tar selvmord.. jeg har ikke ord. Stakkars gutt, jeg fikk helt vondt inni meg da jeg leste dette

Hadde du kommet hjem til meg om jeg var moren til gutten det gjelder hadde jeg banka dritten ut av deg ts. Du fortjener ikke å ha det bra, sorry. 14 eller ikke, sånn oppfører man seg ikke.

Anonymous poster hash: 38a57...32c

Vold er da ingen løsning som gjengjeldelse for mobbing. Da er du ikke noe bedre enn mobberne selv.

Anonymous poster hash: 54f4f...948

[For the ladies]

Dødsfall, særdeles i svært ung alder er som et sår som aldri gror. Klart, det er opp til alle og enhver på individuell basis om de ønsker kontakt med eventuelle straffedømte eller som i dette tilfellet mobbere - man ser ofte at de etterlatte finner trøst i sorgen ved å bearbeide følelsene sammen med alle involverte i saken, som også inkluderer mobberne.

Anonymous poster hash: 54f4f...948

Selvfølgelig gror det aldri helt og er vel noe man aldri kommer helt over eller blir ferdig med. Men selv ser jeg ikke noe fordel for familien å bli kontaktet av en av mobberne som kan/kan ikke ha vært grunn eller en del av grunnen til at kidden er død. Hadde det vært direkte slik som i et mord eller slikt vil jeg påstå at det hadde vært noe helt annet. Og selv ikke der er jeg sikker på om det alltid er best at de kommer i kontakt...

For min del ihvertfall vil jeg ihvertfall ikke ha noe med eller på noen måte være grunn til at vedkommende hadde kontaktet eller kontakter familien....

[Kittykat]

Kjenner jeg får helt vondt inni meg av å lese om historien din TS. For et usselt lite "menneske" du er. Du var ikke et barn når du mobbet noen til døde, ergo er du delvis ansvarlig for at denne gutten tok sitt eget liv. Du kan aldri bøte på den skaden du har gjort, konsekvensen din er at du nå må leve resten av livet ditt med et liv på samvittigheten. Nettopp som du fortjener når du er delaktig i å mobbe noen til døde. En 14-åring er ikke voksen, men de har faktisk kommet på et stadie i hjernens utvikling at de skjønner at det TS gjorde skal man ikke gjøre. Du får null sympati fra med, for du er en indirekte morder. Stakkars, stakkars gutt! Han fortjente ikke den behandlingen dere ga han. At du nå har det vondt og har tenkt på dette i mange år, skulle bare mangle. Du har et liv, det har ikke denne gutten derte mobbet til døde lengre.

Å mobbe noen til døde får du aldri rettet opp. At du nå har dårlig samvittighet for dette viser i det minste at du er litt menneskelig.

Ts var faktisk bare et barn når dette skjedde. En 14-åring er ikke voksen. Ts er ikke en morder, verken direkte eller inndirekte. Vi vet ikke hvorfor ts mobbet denne gutten. Ja, det var jævlig gjort og jeg forsvarer ikke handlingen til ts, men å kalle ts en morder er litt voldsomt. Ts er nå voksen og vi er voksne mennesker i denne tråden som kan beherske oss noenlunde. Hadde mitt barn tatt selvmord etter mobbing, så ja, klart jeg hadde vært forbannet på mobberne. Men med tiden så hadde jeg faktisk syntes synd på mobberen/mobberne istedet for å holde nag til den/dem.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig gror det aldri helt og er vel noe man aldri kommer helt over eller blir ferdig med. Men selv ser jeg ikke noe fordel for familien å bli kontaktet av en av mobberne som kan/kan ikke ha vært grunn eller en del av grunnen til at kidden er død. Hadde det vært direkte slik som i et mord eller slikt vil jeg påstå at det hadde vært noe helt annet. Og selv ikke der er jeg sikker på om det alltid er best at de kommer i kontakt...

For min del ihvertfall vil jeg ihvertfall ikke ha noe med eller på noen måte være grunn til at vedkommende hadde kontaktet eller kontakter familien....

På generell basis vil jeg si meg enig i det, men vi må også være så ærlig å kunne si at det finnes enkelte etterlatte der ute som ikke ville satt spesielt pris på kontakt med mobberene, akkurat som det er mange dokumenterte tilfeller av etterlatte som faktisk ville satt pris på det. Poenget her er at det er bedre å angre på noe du har gjort enn å aldri gjøre det.

Anonymous poster hash: 54f4f...948

[Gjest Kili]

Ts var faktisk bare et barn når dette skjedde. En 14-åring er ikke voksen. Ts er ikke en morder, verken direkte eller inndirekte. Vi vet ikke hvorfor ts mobbet denne gutten. Ja, det var jævlig gjort og jeg forsvarer ikke handlingen til ts, men å kalle ts en morder er litt voldsomt. Ts er nå voksen og vi er voksne mennesker i denne tråden som kan beherske oss noenlunde. Hadde mitt barn tatt selvmord etter mobbing, så ja, klart jeg hadde vært forbannet på mobberne. Men med tiden så hadde jeg faktisk syntes synd på mobberen/mobberne istedet for å holde nag til den/dem.

Hva så? Kan barn bare mobbe da? For de forstår ikke bedre stakkars små? Nope! Barn eller voksne som mobber er like jævlige. De fortjener ikke noe "stakkars små".

De eier ikke følelser for andre. Kaldhjerta monstre.

[RockyRose]

BARN ødela mye av livet mitt. Så jeg er like forbanna på drittunger som mobber som jeg er på voksne, så ja presser de noen til å ta selvmord så er de mordere selv om de er barn, og slår de andre eller er voldelig til noen dør av skadene så er de også mordere. Mange voldelige drittunger. De er ikke barn, de er monstre. Jeg har fått så nok av jævler som mobber at jeg ønsker de samme lekse igjen. De må få noe vondt igjenn. En mobber som har ødelagt liv fortjener ikke å glemme og leve et godt liv, mens offeret er død eller lever et helvete. Jeg har fått så nok av de at jeg sier akkurat hva jeg mener om de.

De har fått en hjerne for å bruke den og de har fått et hjerte trodde jeg. Barn også. Har de en hjerne og følelser for andre så gjør de ikke noe så grusomt.

At du ynskjer born same leksa du har gått gjennom, gjer deg ikkje til noko betre menneske enn dei. Det er ikkje alle born som er modne eller empatisk nok til å forstå konsekvensane av kva dei gjer, sjølv om ts på 14 år burde visst betre i den alderen. Det er foreldra sitt ansvar å passe på korleis borna oppførar seg. Og når eg les dette må foreldra dine ha gjort mykje feil! Utifrå kva du skriv burde du skaffe deg hjelp! For uansett kva BORN gjorde mot deg, burde du ikkje ha ein slik tankegang no! Det er faktisk skremmande korleis du skriv om born, og kan minne om ein psykopats haldningar...

[AnonymBruker]

Vold er da ingen løsning som gjengjeldelse for mobbing. Da er du ikke noe bedre enn mobberne selv.

Anonymous poster hash: 54f4f...948

Og du hadde liksom klart å oppføre deg rasjonelt om du fikk et menneske på døra som sa hun var ansvarlig for selvmordet til sønnen din? I think not. De fleste normale mennesker er glade i barna sine og gjør alt for å beskytte de. Når de ikke lenge KAN beskytte de så tror jeg de hadde banka dritten ut av den som var ansvarlig jo.. Jeg vet jeg hadde gjort det.

Er utrolig mye mobbing i Norge, det er helt tragisk! Da jeg bodde i Frankrike var det ikke sånn. Helt ufattelig hvor mange drittsekker det bor i Norge. Barna her har jo ikke respekt. OG de lærer så klart mobbing av foreldrene sine. Er ikke mye "Bonjour, madame" i dette landet. Norske barn er frekke drittunger mostly.

Anonymous poster hash: 38a57...32c

[Petra75]

At du ynskjer born same leksa du har gått gjennom, gjer deg ikkje til noko betre menneske enn dei. Det er ikkje alle born som er modne eller empatisk nok til å forstå konsekvensane av kva dei gjer, sjølv om ts på 14 år burde visst betre i den alderen. Det er foreldra sitt ansvar å passe på korleis borna oppførar seg. Og når eg les dette må foreldra dine ha gjort mykje feil! Utifrå kva du skriv burde du skaffe deg hjelp! For uansett kva BORN gjorde mot deg, burde du ikkje ha ein slik tankegang no! Det er faktisk skremmande korleis du skriv om born, og kan minne om ein psykopats haldningar...

Signerer.

Det er mange holdninger i denne tråden som skremmer meg. Og det er vel enda et resultat av mobbing.

[For the ladies]

Hva så? Kan barn bare mobbe da? For de forstår ikke bedre stakkars små? Nope! Barn eller voksne som mobber er like jævlige. De fortjener ikke noe "stakkars små".

De eier ikke følelser for andre. Kaldhjerta monstre.

Handler om oppdragelse og et godt samfunn som gjør noe med det og ikke minst lærer barn hva som er rett og galt, og tar tak i det når de ikke gjør det.

Men som med alt annet, så er det ikke alltid det strekker til, akkurat slik som det er med andre ting som skjer og man normalt klarer å forhindre, men til tider fordeom går galt....