Gå til innhold

Tenk så fint om navere og trygdede kunne hjelpe oss som jobber...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Uføre betaler skatt? De får jo pengene gratis, så skatten tar bare staten tilbake igjen. All trygd, barnetygd, stønader og ytelser er penger fra staten Norge a/s. Hvem putter de pengene inn i kassa tro?? Jo, alle som jobber i yrker. Det er snekkere, lærere, tannleger, butikkansatte osv. De uføre FÅR pengene rett i hendene sine, rett inn på konto hver mnd UTEN å måtte trø foten ut av døra. De burde ikke skatte i det hele tatt, for det blir som en gratis sparebøsse. Nå vil uføre få lån til å kjøpe seg hus og, med STATENS penger, og hvem vinner ikke da hvis huset blir solgt? Jo den uføre. Så de får gratis penger, vil ha huslån, så selger de huset og sitter med gevinst av hussalget......FINANSIERT av Norge a/s.....

Dette går ikke mer, derfor strammen regjeringen inn, og det må de ellers havner alle på sosialen.

Anonymous poster hash: 5a07c...dc3

Nå må du høre etter når noen prøver å forklare deg noe (som tydeligvis er nødvendig). Maaaange av de uføre har mange år i arbeidslivet FØR de ble syke. De får med andre ord tilbake det de har betalt over skatten. Capish?

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja jeg er flink, og ønsker alle med som like flinke. Ikke legge seg ned om noe skranter. Gått på jobb med både feber og lungebetennelsle jeg, jeg gir ikke opp. Jul feirer jeg og, ordner litt og litt hver dag. Nå er ikke jeg trådstarter altså, men jeg forstod innlegget hennes. Man kan bli frustrert i disse travle tider, og hvis man leser på sosiale medier hva andre får tid til, og ikke minst de som egentlig er syke. Det blir nok en fin jul uansett da, og nå er det juleferie. Batterier skal lades opp til nok et travelt 2015 år.

Anonymous poster hash: 5a07c...dc3

Sammenligner du årsaken til at de uføre ikke er i stand til å arbeide med FEBER og LUNGEBETENNELSE? :murvegg:

Anonymous poster hash: 35e58...2f1

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du høre etter når noen prøver å forklare deg noe (som tydeligvis er nødvendig). Maaaange av de uføre har mange år i arbeidslivet FØR de ble syke. De får med andre ord tilbake det de har betalt over skatten. Capish?

Ikke de nye unge uføre, de blir det jo flere og flere av. Og psykiske lidelser blir det bare mer og mer av. Man må jo ikke sykemelde en hel ung generasjon, hvem skal hjelpe oss på sykehjemme da, hvis alle legger seg ned og blir sykemeldt/ufør fra de e 20 år.

Anonymous poster hash: 5a07c...dc3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, da må du lese på nye hva jeg mener. Jeg skriver om de friske uføre her, og har nevnt flere ganger at jeg ikke mener alvorlig syke med alvorlige diagnoser. Og noen må faktisk få disse pengene. Men jeg mener de som snylter, som egentlig ikke er så syke, men som liker å gå hjemme og motta penger. De finnes dessverre, og her jeg bor finnes de også. Norge har bruk for meg, jeg jobber fulltid, skatter og drar inn penger til at andre kan få være syke og gå hjemme ;)

Anonymous poster hash: 5a07c...dc3

Friske uføre? Hva er galt med den setningen der?

Er det navere du sikter til? Dette er snyltere. Jeg synes det er smakløst å rette det mot uføre. De aller fleste uføre skulle ønske de kunne jobbe.

Anonymous poster hash: 35e58...2f1

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som mener det er forskjell på syke og "syke": Hvordan ser dere dere i stand til å vurdere hvem som er hvem? Dette er nok dels et retorisk spørsmål, men samtidig lurer jeg veldig.

I to mnd har jeg vurdert frem og tilbake om jeg skal dra på den årlige festen i jula. Etter å ha lest denne tråden, så dropper jeg det. Helt seriøst. Jeg vil heller være ensom og usosial, enn å bli oppfattet som for frisk til å være syk.



Anonymous poster hash: 39dcd...f27
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenligner du årsaken til at de uføre ikke er i stand til å arbeide med FEBER og LUNGEBETENNELSE? :murvegg:

Anonymous poster hash: 35e58...2f1

Ehh, nei. Sa bare at jeg går på jobb uansett lidelser, på en måte. Blir ikke hjemme selv med feber. Jeg snakket her om arbeidsmoral. Jeg har høy arbeidsmoral, og er ikke hjemme fra jobb pga småtufshet. Ramler jeg ned fra en stige eller noe, og havner på krykker ect så får de gi meg en kontorjobb da eller noe, noe kan man alltids gjøre på jobben.

Anonymous poster hash: 5a07c...dc3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ikke de nye unge uføre, de blir det jo flere og flere av. Og psykiske lidelser blir det bare mer og mer av. Man må jo ikke sykemelde en hel ung generasjon, hvem skal hjelpe oss på sykehjemme da, hvis alle legger seg ned og blir sykemeldt/ufør fra de e 20 år.

Anonymous poster hash: 5a07c...dc3

Så det er egentlig de unge uføre du retter aggresjonen din mot?

Så psykiske lidelser er ikke like ille som fysiske?

Det er nok riktig at grad av diagnostisering av psykiske lidelser øker, men ikke betydelig mye mer enn tidligere. Det har bare fått et økt fokus i media.

"Alle" legger seg ikke ned og blir sykemeldt/ufør fra de er 20 år. Det er ekstremt få.

Anonymous poster hash: 35e58...2f1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Friske uføre er de som er blitt ufør, men som hjemme hogger ved, baker 10 brød daglig, løper hit og dit i besøk og på shopping, som reiser verden rundt og bestiger Himalayafjellene og legger ut på facebook, eller de som maler hus, pusser opp hus, tapetserer ect og legger det ut på face det og. Som har vært klar til julen i 2 uker allerede og som klager på at det er så travelt nå, men at de fikk tid til den vindusvasken likevel. Jeg har mange slike på min facebook :)



Anonymous poster hash: 5a07c...dc3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også høy arbeidsmoral før jeg ble psykotisk.

Anonymous poster hash: f3649...8cd

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også høy arbeidsmoral før jeg ble psykotisk.

Anonymous poster hash: f3649...8cd

Hva skjedde?

Anonymous poster hash: 5a07c...dc3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, nei. Sa bare at jeg går på jobb uansett lidelser, på en måte. Blir ikke hjemme selv med feber. Jeg snakket her om arbeidsmoral. Jeg har høy arbeidsmoral, og er ikke hjemme fra jobb pga småtufshet. Ramler jeg ned fra en stige eller noe, og havner på krykker ect så får de gi meg en kontorjobb da eller noe, noe kan man alltids gjøre på jobben.

Anonymous poster hash: 5a07c...dc3

Det dreier seg som sagt ikke kun om arbeidsmoral. Hva om du havner i koma? Eller hva med på isolat? Hva om du plutselig mister alt du eier og alle du har nær som deretter utløser en alvorlig depresjon? Hva om du blir utbrent? Tror du at du er i stand til arbeide i like stor grad da? Hva om du har konstant migrene? Det har du nok ikke basert på innleggene dine, og igjen, basert på innleggene dine har du uansett ikke noe som helst innsikt i hvordan det er å ha det.

Dersom feber, lungebetennelse eller å ramle ned fra en stige er din oppfatning av sykdom vil jeg si at du er opplevd svært lite i ditt liv og er svært uviten. Heldig for deg når det gjelder det førstnevnte, men du kan gjerne utvide horisonten din litt. Utvikle litt mer forståelse over andres situasjon.

Anonymous poster hash: 35e58...2f1

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bipolar 1 skjedde, men er i arbeid deltid nå. Synd dere bare regner meg som en snylter. Det skal sies at jeg tar for det meste vakter til ublu arbeidstider slik at dere friske familiefolk skal få fritid. Og jeg er TAKKNEMLIG. For Guds skyld.

Anonymous poster hash: f3649...8cd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare snakke for meg selv, men etter at jeg ble syk (jeg er enda ikke ufør, krysser fingrene for å komme i jobb snart), så måtte jeg gå noen runder med meg selv angående hvor redd jeg er å oppfattes som sykdommen min, som hun som ikke klarer, som hun som er omgitt av mørke. Folk ble redde for å spørre hvordan det går med meg, hva jeg gjør osv. Til slutt fikk jeg et behov for å dele mestringen min, de gangene jeg mestret noe. Det var et behov jeg aldri hadde kjent på før. Jeg ville uttrykke at jeg er mer enn sykdommen min, at det finnes gode dager og øyeblikk, at jeg fortsatt er mer enn en diagnose.

For mens andre fikk en familie, giftet seg, startet en karriere og reiste rundt i verden (og all ære til folk som jobber hardt, og får til ting!), så bakte jeg kanskje ti brød, jeg gikk kanskje på en fjelltur og jeg var kanskje på kafe med venninnegjengen. De øyeblikkene, ble plutselig, for meg, øyeblikk der jeg fikk en pause fra mørket, hvor jeg var mer enn en byrde og en sykdom.

Jeg trodde aldri i livet jeg skulle få det sånn.

Anonymous poster hash: 39dcd...f27

Å hvem tror du ikke unner deg de gode dagene du har, men du legger vel neppe ut daglige statuser på face om hvor travelt du har det, hvor mye du får unnagjort i løpet av dagen? Det er det som er forskjellen. De som liksom er for syke til å jobbe, men likevel daglig - ofte flere ganger pr dag, alt hva de har gjort.

Likevel er du frisk nok til å jobbe. Du eier tydeligvis ingen forståelse for at grad av sykdom kan variere fra person til person. Det er heller ikke alle sykdommer som er så godt synlige utenfra.

Så når noen endelig har overskudd til å ta julevasken, og er stolt over seg selv og legger det ut på Facebook, så vil det si at personen er i stand til å jobbe? Siden det legges ut på Facebook er det vel noe de er stolt over å ha gjort, med mindre de er av typen som poster alt de gjør hver dag.

Det at noen uføre følger opp barna sine er ensbetydende med at de kan jobbe?

Du er så utrolig lite reflektert. Er du virkelig bitter for at uføretrygde kjøper ting? Hva vil du at de skal gjøre da? Leve slik at det akkurat går rundt?

Hvorfor i alle dager kan ikke du ta julevasken nå siden du tydeligvis har så mye tid til overs til å sitte på sosiale medier?

Bitterhet er svært lite kledelig. Jeg hadde forstått deg om du hadde rettet fokuset ditt mot navere, altså KUN (!) de som ikke gidder (!) å jobbe, men når du retter det mot uføretrygde er det så utrolig usmakelig og lavt av deg. Jeg synes det er et privilegium å være frisk (nok) og ha muligheten til å utdanne meg til det jeg har lyst til og senere arbeide med det jeg har lyst til. Jeg gleder meg noe enormt. Jeg ville absolutt ALDRI ha tenkt i dine baner. Det er bitterheten din som ødelegger julen, ikke at du ikke har tid til juleforberedelser. Juleforberedelser tar uansett ikke lang tid, så jeg er interessert i å høre hva slags jobb du har som tydeligvis gjør at du bor på jobben i juletider.

Anonymous poster hash: 35e58...2f1

Det er jo det jeg sier jo, noen av de legger ut daglige statuser over alt hva de har gjort, gjerne flere statuser og bilder pr dag. Er man reelt syk så vil man ha dager som ikke er så gode, dager man ikke klarer å få gjort så mye.

De uføre jeg har på min face har sjelden jobbet mer enn 2-3 uker før ny sykemelding. Aldri jobbet i påsken eller julen, alltid hatt lang ferire eller sykemeldinger. De tærte veldig på de ansatte, kunne ikke stole på dem om de kom på jobb. Jeg har beinhard disiplin angående fravær. Målet er 0 fravær hvert år, og klarer det. Da blir jeg stolt når jeg troner på 0 fravær listen. For alle kommer på lister med fravær, og dit skal ikke jeg. Ingen skal få lage statistikk på meg hvor ofte jeg er syk, nei. Slik moral burde alle hatt.

Anonymous poster hash: 5a07c...dc3

Rart hvordan enkelte alltid blir sykemeldt rett før jul, påske og sommerferien. Og alltid er det de samme.

Friske uføre er de som er blitt ufør, men som hjemme hogger ved, baker 10 brød daglig, løper hit og dit i besøk og på shopping, som reiser verden rundt og bestiger Himalayafjellene og legger ut på facebook, eller de som maler hus, pusser opp hus, tapetserer ect og legger det ut på face det og. Som har vært klar til julen i 2 uker allerede og som klager på at det er så travelt nå, men at de fikk tid til den vindusvasken likevel. Jeg har mange slike på min facebook :)

Anonymous poster hash: 5a07c...dc3

Jeg har også mange av de på face, og det er de jeg reagerer på, ikke de som er reelt syke, som ikke har den energien og det overskuddet.

Anonymous poster hash: 09996...dab

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Friske uføre er de som er blitt ufør, men som hjemme hogger ved, baker 10 brød daglig, løper hit og dit i besøk og på shopping, som reiser verden rundt og bestiger Himalayafjellene og legger ut på facebook, eller de som maler hus, pusser opp hus, tapetserer ect og legger det ut på face det og. Som har vært klar til julen i 2 uker allerede og som klager på at det er så travelt nå, men at de fikk tid til den vindusvasken likevel. Jeg har mange slike på min facebook :)

Anonymous poster hash: 5a07c...dc3

Jeg regner med at det ikke er én person som har gjort alt dette her om jeg forstod innlegget ditt riktig. Det finnes nok et par av disse, men det er ikke mange. Det er ikke mange nok til å rette så mye aggresjon og bitterhet mot uføre. Det er ikke rettferdig. Da kan du heller rette aggresjonen din mot disse enkeltpersonene som utnytter systemet.

Uansett kan det være lett å tenke sånn om de som er syke. "Er hun ute på byen? Jeg trodde hun var syk...". "Baker hun brød?? Hun er visst ikke så syk som hun skal ha det til". "Er hun på fjelltur? Det kan da hun ikke gjøre når hun er syk". Jeg synes ikke det er et sjakktrekk av disse å legge ut alt av dette på Facebook nettopp på grunn av at andre mennesker danner seg slike tanker. En må se på hver person for seg. De aller fleste personer som er syke, spesielt dersom de er psykisk syke, har godt av å omgås andre mennesker. Å være sosial. Det er heller ikke slik at man er ikke-fungerende når man er ufør. Man er bare ikke frisk nok til å arbeide (i varierende grad). Å bake brød er utrolig lite energikrevende for meg. For en annen som er ufør kan det muligens være ekstremt energikrevende og dette er det eneste de har gjort i dag og dermed fyllt opp Facebook med det.

Det som er mest interessant er deres behov for å dele all verdens med Facebook. Det er en tendens som er vanlig hos flere av de som ikke jobber (ikke kun uføre). Det blir likevel for enkelt å vurdere deres arbeidsevne etter hvor mange brød de har bakt, eller om de har besteget Himalaya og reiser rundt om i verden.

Anonymous poster hash: 35e58...2f1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hvem tror du ikke unner deg de gode dagene du har, men du legger vel neppe ut daglige statuser på face om hvor travelt du har det, hvor mye du får unnagjort i løpet av dagen? Det er det som er forskjellen. De som liksom er for syke til å jobbe, men likevel daglig - ofte flere ganger pr dag, alt hva de har gjort.

Anonymous poster hash: 09996...dab

Nei, jeg legger veldig sjelden ut noe som helst. Min store frykt er jo, som sagt tidligere, å bli oppfattet som en naver, umoralsk dritt, et åtseldyr uten ryggrad og integritet. Men de gangene jeg poster noe, så er det noe positivt, da. Ingen vil vel være hun selvmedlidende, negative og svartmalende kronikeren ;)

Jeg tror det er mange som ikke unner meg de gode dagene, du. Ikke av ondskap selvsagt, men av mangel på innsikt i helsen min. For det er nesten ingen som vet hvilken sykdom jeg har, hvilke begrensninger den medfører og hvor jævla hemmende den er. Ser du meg på gata, så ser jeg normal ut, nemlig. Møter jeg en bekjent, så klistrer jeg på meg det glade trynet og forsikrer om hvor bra jeg har det. Vil jo være den ressurssterke jenta jeg var for et par år siden.

Men jeg skjønner jo at du, som leser det jeg skriver og forteller her, ikke tenker dette om meg ut fra innleggene mine. Problemet er at jeg kanskje er en du IRL kjenner til som en "naver".

Anonymous poster hash: 39dcd...f27

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, godt at i det minste 1 person forstod hva jeg mente. Jeg sikter til disse som har energi til å stå på sent og tidlig, som viser daglige bilder og statuser på face om hva de har fått unnagjort. Som har tid til å både vaske og bake til jul, som kunne sette seg i godstolen allerede i helgen og nyte julefreden - der alt er klappet og klart, mens vi som jobber hverken har tid eller energi til å stå på sånn.

De verste av dem kommer t.o.m å ber om hjelp til enkelte ting, de skjønner ikke at mens de kan styre som de gjør, så er jeg og mange andre på jobb.

Jeg siktet IKKE til de som faktisk er for syke til å både jobbe og fungere, til de som selv må ha hjelp til hverdagslige ting. Tenk om dere kunne fått en av disse energibuntene hjem til dere, fått hjelp til ting dere vanligvis ikke klarer eller får hjelp til av det kommunale tjenestetilbudet.

Tenk om dere kunne få varm mat levert på døren i 16.00-17.00 tiden, og nyte julen så godt det lar seg gjøre.

Så dere som mener dette er en usmakelig tråd, får gjerne mene det. Men jeg synes ikke det ville vært for mye forlangt at enkelte betalte tilbake til samfunnet i form av tjenester for noen av de pengene de får. Det er jo tydelig at de ikke er så voldsomt syke siden de har energi til å stå på som de gjør.

-ts-

Anonymous poster hash: 09996...dab

Jeg er selv syk, men hjemme er det rent og ryddig og jeg pynter til jul som alle andre og så baker jeg og får til og med til å dusje selv.

Rett og slett fordi det er det som holder meg oppe om dagene når jeg må ta morfin om natta for å få sove.

Det er mye enklere å gjøre ting i sitt eget tempo enn å jobbe i grunn.

Jeg er ikke uføretrygdet så det er sagt og er under utdanning, men det er ikke så sykt lett å være syk som du skulle tro :)

Anonymous poster hash: 1a819...dc9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Å hvem tror du ikke unner deg de gode dagene du har, men du legger vel neppe ut daglige statuser på face om hvor travelt du har det, hvor mye du får unnagjort i løpet av dagen? Det er det som er forskjellen. De som liksom er for syke til å jobbe, men likevel daglig - ofte flere ganger pr dag, alt hva de har gjort.

Det er jo det jeg sier jo, noen av de legger ut daglige statuser over alt hva de har gjort, gjerne flere statuser og bilder pr dag. Er man reelt syk så vil man ha dager som ikke er så gode, dager man ikke klarer å få gjort så mye.

Rart hvordan enkelte alltid blir sykemeldt rett før jul, påske og sommerferien. Og alltid er det de samme.

Jeg har også mange av de på face, og det er de jeg reagerer på, ikke de som er reelt syke, som ikke har den energien og det overskuddet.

Anonymous poster hash: 09996...dab

Så kun på grunn av at de poster diverse på Facebook er de i stand til å arbeide? Du mener at dette skaper et godt nok grunnlag for deg til å friskmelde de? Lege har ikke kompetanse utover dette området? Ei heller NAV? Nå kan alt foregå over Facebook?

Facebook gir deg ikke innsikt i hvordan situasjonen deres er. De velger å dele akkurat det de føler for, og de fleste ønsker vel å dele hva de har klart fremfor hva de sliter med? De har vel et behov for å dele.

Dersom dette plager dere så mye råder jeg til å slette disse personene eller skjule innleggene deres. Dette mener jeg oppriktig. Det er ikke gunstig for dere å irritere dere og danne slike tanker over slike innlegg.

Anonymous poster hash: 35e58...2f1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg legger veldig sjelden ut noe som helst. Min store frykt er jo, som sagt tidligere, å bli oppfattet som en naver, umoralsk dritt, et åtseldyr uten ryggrad og integritet. Men de gangene jeg poster noe, så er det noe positivt, da. Ingen vil vel være hun selvmedlidende, negative og svartmalende kronikeren ;)

Jeg tror det er mange som ikke unner meg de gode dagene, du. Ikke av ondskap selvsagt, men av mangel på innsikt i helsen min. For det er nesten ingen som vet hvilken sykdom jeg har, hvilke begrensninger den medfører og hvor jævla hemmende den er. Ser du meg på gata, så ser jeg normal ut, nemlig. Møter jeg en bekjent, så klistrer jeg på meg det glade trynet og forsikrer om hvor bra jeg har det. Vil jo være den ressurssterke jenta jeg var for et par år siden.

Men jeg skjønner jo at du, som leser det jeg skriver og forteller her, ikke tenker dette om meg ut fra innleggene mine. Problemet er at jeg kanskje er en du IRL kjenner til som en "naver".

Anonymous poster hash: 39dcd...f27

Veldig enig i dette.

Anonymous poster hash: 35e58...2f1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke de nye unge uføre, de blir det jo flere og flere av. Og psykiske lidelser blir det bare mer og mer av. Man må jo ikke sykemelde en hel ung generasjon, hvem skal hjelpe oss på sykehjemme da, hvis alle legger seg ned og blir sykemeldt/ufør fra de e 20 år.

Anonymous poster hash: 5a07c...dc3

Hvis det bare er enkelte individer blandt de uføre du mener, så er det dumt å generalisere og beskylde alle for å være snyltere.

Det har aldri vært vanskeligere å bli uføretrygdet enn det er nå, og at flere kanskje blir ufør pga. psykiske diagnoser nå i motsetning til før, kan skyldes to ting: at de som behandler slike har tilegnet seg større kunnskap om psykisk sykdom og at konsekvensen er større bevissthet rundt dette.

Hvorvidt unge faktisk er mere skjøre i psyken nå er et spørsmål for en annen debatt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror TS mener de friske uføre her, de som faktisk vasker, baker, trener og stiller opp for ungene på alt på facebook. Har slike facebook statuser selv, der uføre kjøpe iphone6, xbox 5 og andre dyre duppedingser på trygda si, så mange har det faktisk veldig godt som ufør. Så ja, de aller friskeste kunne fint ha fått en liten jobb som julehjelper i prvate hjem. Hadde ikke det vært bra for den uføre og da? Fått bidratt litt for de pengene de får gratis av staten. Jeg forstod TS sitt innlegg, og er hjertens enig. Anonymous poster hash: 5a07c...dc3

Hva vet vel du om andre menneskers sykdom? Det de viser på facebook er ikke nødvendigvis sannheten.

Anonymous poster hash: 78348...24b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...