bonusforeldre som klager

[AnonymBruker]

"Den stakkars personen som får en hel familie i fanget"????????

Den STAKKARS personen er voksen og bør ta voksne valg, ikke la frustrasjonen sin gå ut over barn... Og ja, den biologiske forelderen har selvfølgelig den aller største forpliktelsen, og i den ligger det å stille krav overfor den personen man drar inn i barnas liv. Særlig mannfolk er feige der. (Ja, jeg generaliserer, det gjelder selvfølgelig ikke alle menn.) Anonymous poster hash: abbc2...2f8 [/quote

Bonusforeldres rett til å la frustrasjonen sin gå ut over barn er ikke det jeg skriver om i #76. Jeg synes bare debatten om bonusmødre ofte er tendensiøs og lite balansert, derfor mitt innspill. Dette til informasjon.

Forøvrig er jeg enig i at foreldre får være ærlige og tydelige med "kravene" sine før det blir for alvorlig med den nye. Da kan jo den nye også komme med sine "krav", så finner de kanskje ut at det er bedre med en annen løsning enn å flytte sammen.

Anonymous poster hash: 86bce...9c8

[AnonymBruker]

Der er vi helt enige. Å spille med åpne kort om sine forventninger og krav er så viktig. For noen er det helt klart feil å flytte sammen.

Anonymous poster hash: abbc2...2f8

[Gjest Gjest]

Jeg får vondt av innleggene der bonusmor sier at hun "holder ut" bonusbarna, og elsker kun sin egen unge.

Anonymous poster hash: 04197...ef4

Tror det er mer vanlig enn du tror det der.

[AnonymBruker]

Lurer på hvorfor det er så mange som MÅ leve sammen med menn som har barn. Man har valget om å la vær hvis en er så dårlig med andres barn.

Det er jo veldig mange menn som har lite samvær med det barnet de har fra før, og da er det lett for dem å etablere seg med ny dame. Selv om dama i utgangspunktet ikke er spesielt glad i barn. Det er lett å glemme følgene av å involvere seg i en mann med barn når man er forelska.

Anonymous poster hash: f6a92...219

[Kontormus]

Det er jo veldig mange menn som har lite samvær med det barnet de har fra før, og da er det lett for dem å etablere seg med ny dame. Selv om dama i utgangspunktet ikke er spesielt glad i barn. Det er lett å glemme følgene av å involvere seg i en mann med barn når man er forelska.

Anonymous poster hash: f6a92...219

Og hvem skal straffes for at en "glemmer" å tenke på det?

Og dette uttrykket, BONUS- dittogdatt. Hvem er det bonus for egentlig? Barna er ikke det første jeg tenker på...

[AnonymBruker]

Det er jo veldig mange menn som har lite samvær med det barnet de har fra før, og da er det lett for dem å etablere seg med ny dame. Selv om dama i utgangspunktet ikke er spesielt glad i barn. Det er lett å glemme følgene av å involvere seg i en mann med barn når man er forelska.

Anonymous poster hash: f6a92...219

Det er trist at så mange menn har såpass lite kontakt med barnet sitt, at man «glemmer» at ungene fra tidligere fohold eksisterer. Det sier for øvrig mer om mannen enn om barna, hva slags mann er dette? Som ikke gidder å ha jevnlig kontakt med sitt eget barn? Hvor mye betyr egentlig et forhold og en forelskelse for en person som driter i sitt eget avkom? Hvor mye interesse kommer denne mannen til å hvise ditt barn da?

Anonymous poster hash: 04197...ef4

[AnonymBruker]

Jeg leste en veldig interessant artikkel som var hentet i fra forskning på familier med stebarn og steforeldre.

Det største problemet i slike familier er nettopp det at mange mener bonusmor/far skal vite sin plass. Det vil si, de skal i sitt eget hjem ikke ta del i mye av det som bonusbarna foretar seg. De skal ikke ta del i oppdragelsen, og det er forventet at de skal rangeres etter barna. Dette førte til fremmedfølelse i eget hjem, og ikke en opplevelse av å eie eget hjem

Det viste seg at der hvor stemor/far fikk lov til å trå inn som likeverdig oppdrager, og ta del i de samme tingene som den bio foreldren de bodde sammen, fungerte familien mye bedre.
I en sunn familie blir alles følelser tatt hensyn til; og ga vekst for positive følelser.

Det som videre kom frem var at biomor vare veldig viktig for om forholdet til stemor gikk bra. Barna plukket veldig fort opp negative følelser hos mor mot stemor og den nye familien. I de familiene der biomor var positiv både mot far og stemor, var barna mye mer harmoniske.
Jeg synes dette er noe mange biomødre bør tenke over når de hevder å sette barna først.

Anonymous poster hash: 3a498...91b

[Kontormus]

Jeg leste en veldig interessant artikkel som var hentet i fra forskning på familier med stebarn og steforeldre.

Det største problemet i slike familier er nettopp det at mange mener bonusmor/far skal vite sin plass. Det vil si, de skal i sitt eget hjem ikke ta del i mye av det som bonusbarna foretar seg. De skal ikke ta del i oppdragelsen, og det er forventet at de skal rangeres etter barna. Dette førte til fremmedfølelse i eget hjem, og ikke en opplevelse av å eie eget hjem

Det viste seg at der hvor stemor/far fikk lov til å trå inn som likeverdig oppdrager, og ta del i de samme tingene som den bio foreldren de bodde sammen, fungerte familien mye bedre.

I en sunn familie blir alles følelser tatt hensyn til; og ga vekst for positive følelser.

Det som videre kom frem var at biomor vare veldig viktig for om forholdet til stemor gikk bra. Barna plukket veldig fort opp negative følelser hos mor mot stemor og den nye familien. I de familiene der biomor var positiv både mot far og stemor, var barna mye mer harmoniske.

Jeg synes dette er noe mange biomødre bør tenke over når de hevder å sette barna først.

Anonymous poster hash: 3a498...91b

Ja, se der!!!!

Det er eksen sin feil!!! Ler meg ihjel av at det tok 5 sider å komme frem til det!

[Cordelia]

Jeg leste en veldig interessant artikkel som var hentet i fra forskning på familier med stebarn og steforeldre.

Det største problemet i slike familier er nettopp det at mange mener bonusmor/far skal vite sin plass. Det vil si, de skal i sitt eget hjem ikke ta del i mye av det som bonusbarna foretar seg. De skal ikke ta del i oppdragelsen, og det er forventet at de skal rangeres etter barna. Dette førte til fremmedfølelse i eget hjem, og ikke en opplevelse av å eie eget hjem

Det viste seg at der hvor stemor/far fikk lov til å trå inn som likeverdig oppdrager, og ta del i de samme tingene som den bio foreldren de bodde sammen, fungerte familien mye bedre.

I en sunn familie blir alles følelser tatt hensyn til; og ga vekst for positive følelser.

Det som videre kom frem var at biomor vare veldig viktig for om forholdet til stemor gikk bra. Barna plukket veldig fort opp negative følelser hos mor mot stemor og den nye familien. I de familiene der biomor var positiv både mot far og stemor, var barna mye mer harmoniske.

Jeg synes dette er noe mange biomødre bør tenke over når de hevder å sette barna først.

Anonymous poster hash: 3a498...91b

Konklusjon: Samarbeid.

Jeg må si jeg blir helt matt av de som blir snurte fordi en steforelder sier de ikke har morsfølelsen for ungene. Snakk om å ta alt i verste mening. Det er noe stort tull, så lenge personen er glad i og behandler barnet som resten av familien. Det er selfølgelig ikke greit å utestenge eller favorisere noen.

Endret 9. desember 2014 av Cordelia

[Maleficenta]

Som en annen var inne på - har man adoptert er det ens egne unger man snakker om. Det er det ikke når man er bonusforelder. Ungene har allerede en mor og en far som de elsker, og som elsker dem tilbake. De trenger ikke en mor eller far til.

De fleste blir jo glad i sine bonusbarn, og de fleste bonusbarn blir glad i sine bonusforeldre. Men barna vil jo heller ikke elske en bonusforelder like høyt som det vil elske sine foreldre.

En annen greie er jo at ungene ofte er større når en bonusforelder kommer inn i bildet, gjerne opp til tenåringer for den del. Å plutselig skulle utvikle en kjærlighet for et nesten voksent menneske man ikke har noen biologisk tilknytning til er ikke bare enkelt for de fleste av oss. Men man er ingen ond stemor av den grunn, liksom.

Jeg blir alltid så forundret over disse steforeldre vs. biologiske foreldre-debattene. Det virker ikke som om det finnes nyanser i det hele tatt. De fleste får dette til å fungere helt fint uten de store bøygene.

Nei de trenger ikke en mor eller en far til men de får en. Jeg stiller stlrre krav til at en voksen viser at h..n bryr seg om barnet mer enn omvendt. Barnet har ikke valgt å få en ny voksen i livet sitt Endret 9. desember 2014 av Maleficenta

[Cordelia]

Ja, se der!!!!

Det er eksen sin feil!!! Ler meg ihjel av at det tok 5 sider å komme frem til det!

Det er et jævlig godt poeng faktisk. Biomor har sammen med barnefar det aller største ansvaret. Sånn er det bare.

[Kontormus]

Det er et jævlig godt poeng faktisk. Biomor har sammen med barnefar det aller største ansvaret. Sånn er det bare.

Nei, bio-mor har ikke annet ansvar enn å opprettholde harmoni i eget hjem. Og gjør stemødrene sine oppgaver så er det ikke noe å kritisere dem for.

Eksisterer det derimot IKKE harmoni i fars-hjemmet, er det fars oppgave og løse dette.

[Cordelia]

Nei, bio-mor har ikke annet ansvar enn å opprettholde harmoni i eget hjem. Og gjør stemødrene sine oppgaver så er det ikke noe å kritisere dem for.

Eksisterer det derimot IKKE harmoni i fars-hjemmet, er det fars oppgave og løse dette.

Selfølgelig, men det er allikevel et ansvar hos mor og opprettholde samarbeid så langt som mulig. Med mindre stemor er et troll som ut av folkefortellingene. Selfølgelig er det fars ansvar innenfor de fire veggene. Men de to (og kanskje forhåpentligvis til dels tre) myndighetspersonene har et ansvar om å holde en god tone og samarbeide der man kan. Jada, far har det aller største hovedansvaret, men mor er og blir nr. to.

Men poenget, som noen her reagere på er det kravet om at man skal føle ekstrem kjærlighet for noen man ikke har oppdratt. Det blir for dumt. Like mye blir overdrivelsen om at barna merker dette. Med mindre det er en stor uvilje eller sjalusi, blir dette overdrevet.

[Kontormus]

Selfølgelig, men det er allikevel et ansvar hos mor og opprettholde samarbeid så langt som mulig. Med mindre stemor er et troll som ut av folkefortellingene. Selfølgelig er det fars ansvar innenfor de fire veggene. Men de to (og kanskje forhåpentligvis til dels tre) myndighetspersonene har et ansvar om å holde en god tone og samarbeide der man kan. Jada, far har det aller største hovedansvaret, men mor er og blir nr. to.

Men poenget, som noen her reagere på er det kravet om at man skal føle ekstrem kjærlighet for noen man ikke har oppdratt. Det blir for dumt. Like mye blir overdrivelsen om at barna merker dette. Med mindre det er en stor uvilje eller sjalusi, blir dette overdrevet.

Faktisk, så kan det godt være fire. Hvis mor også har ny partner. Men mitt inntrykk er at det er langt flere kvinner som har problemer med rollen som ste-forelder. Og hvorfor det egentlig?????

Og det er ikke å overdrive at barna merker fraværet av varme og omsorg fra det som skal være omsorgsforelder når de ikke er i stand til å vise at de bryr seg på andre måter enn å pirke på det de gjør galt/manglende oppdragelse.

[AnonymBruker]

Nei, bio-mor har ikke annet ansvar enn å opprettholde harmoni i eget hjem. Og gjør stemødrene sine oppgaver så er det ikke noe å kritisere dem for.

Eksisterer det derimot IKKE harmoni i fars-hjemmet, er det fars oppgave og løse dette.

Hva er stemor sine oppgavet da?

Det er feil hvis hun ikke elsker sine stebarn og det er feil at hun ikke liker dem. Det er feil å ønske og delta i oppdragelsen, og det er feil at hun ikke deltar i oppdragelsen for da bryr hun seg ikke. Det er feil å tilbringe all tiden barnet er hos far sammen med dem, men det er også feil hvis hun ikke tilbringer tid med barnet/barna. Stemødre skal vise omsorg, men de må for all del ikke dulle med dem og bli som en "mor" for dem. Syns synd på stemødre. Mange av de får så mye ufortjent dritt.

Anonymous poster hash: 21afa...0ac

[Cordelia]

Faktisk, så kan det godt være fire. Hvis mor også har ny partner. Men mitt inntrykk er at det er langt flere kvinner som har problemer med rollen som ste-forelder. Og hvorfor det egentlig?????

Og det er ikke å overdrive at barna merker fraværet av varme og omsorg fra det som skal være omsorgsforelder når de ikke er i stand til å vise at de bryr seg på andre måter enn å pirke på det de gjør galt/manglende oppdragelse.

Tre-fire, whatever, ikke poenget. Det er ikke så rart vel, iom. det er ofte er forventninger til at de skal kunne hoppe inn i en forsørgerrolle bare fordi de er kvinner. Jeg mistenker og at det er en del fedre(og mødre) som og tar dette litt for gitt at en ny partner skal hoppe rett inn i oppgaven, selv om de ikke har erfaring. Hater og sette et kjønnfokus på det, men kvinner har nok litt mer forsventninger på seg til forsørgeregenskaper, selv om det er bare tull.

[Cordelia]

Synes og det er litt rart med dette fokuset og beskyldningene på steforeldre. Det er sikkert mange som forelsker seg i mann som ikke tar med barn i beregningen, like mye tror jeg det er mødre som nærmest leter etter en som kan blir far til barna, eller fedre som ser etter evt. nye mødreemner for sine barn. Og noen foreldre igjen blir som tenåringer når de blir forelsket i en ny partner og glemmer litt foreldredelen i det hele, i forelskelsens rus.

[AnonymBruker]

Det er trist at så mange menn har såpass lite kontakt med barnet sitt, at man «glemmer» at ungene fra tidligere fohold eksisterer. Det sier for øvrig mer om mannen enn om barna, hva slags mann er dette? Som ikke gidder å ha jevnlig kontakt med sitt eget barn? Hvor mye betyr egentlig et forhold og en forelskelse for en person som driter i sitt eget avkom? Hvor mye interesse kommer denne mannen til å hvise ditt barn da? Anonymous poster hash: 04197...ef4

Det er nok ikke så enkelt. Mange menn blir dumpet og exen stikker av med barnet deres som han får se en gang i måneden hvis han er heldig. Det finnes fryktelig mange sånne skjebner. Når han da etablerer seg med ny dame og får barn med henne vil han ofte bli en veldig dedikert far fordi han vet hva han ble frastjålet. Mange menn som får familie Nummer to blir virkelig dedikerte, fordi de nå faktisk for lov! I hvert fall de som ikke har valgt lite samvær med tidligere barn selv.

Anonymous poster hash: f6a92...219

[Maleficenta]

Hva er stemor sine oppgavet da?

Det er feil hvis hun ikke elsker sine stebarn og det er feil at hun ikke liker dem. Det er feil å ønske og delta i oppdragelsen, og det er feil at hun ikke deltar i oppdragelsen for da bryr hun seg ikke. Det er feil å tilbringe all tiden barnet er hos far sammen med dem, men det er også feil hvis hun ikke tilbringer tid med barnet/barna. Stemødre skal vise omsorg, men de må for all del ikke dulle med dem og bli som en "mor" for dem. Syns synd på stemødre. Mange av de får så mye ufortjent dritt.

Anonymous poster hash: 21afa...0ac

Men de biologiske foreldrene har også ansvar for å la steforeldre ta mer del i barnas liv. Folk med barn som får kjæreste må jo skjønbe at alle skal fungere som en familie.

[AnonymBruker]

Det er nok ikke så enkelt. Mange menn blir dumpet og exen stikker av med barnet deres som han får se en gang i måneden hvis han er heldig. Det finnes fryktelig mange sånne skjebner. Når han da etablerer seg med ny dame og får barn med henne vil han ofte bli en veldig dedikert far fordi han vet hva han ble frastjålet. Mange menn som får familie Nummer to blir virkelig dedikerte, fordi de nå faktisk for lov! I hvert fall de som ikke har valgt lite samvær med tidligere barn selv.

Anonymous poster hash: f6a92...219

Enig, virker som de fleste er blind for at nettopp dette er en realitet for noen. Mannen er liksom alltid den skyldige automatisk.... Min mann har opplevd noe lignende. Fikk barn med eksen etter flere års samboerskap. Kom hjem en dag og da hadde hun pakket sakene sine og flyttet til andre siden av landet. Barnet var under året. Dette var over 10 år siden og fedre hadde ikke mange rettigheter, spesielt ikke når mor slår seg vrang fra dag en. Her er det ikke bare en flytur i mellom dem men tre timer kjøring per vei fra far til flyplass og seks timer kjøring for mor til flyplass per vei.

Når jeg og mannen fikk barn for noen år siden var det mye angst fra hans side, og han har hele veien vært ekstra dedikert med barnet vårt.

Anonymous poster hash: 7f3b3...59f