bonusforeldre som klager

[AnonymBruker]

Tror du har sitert feil bruker her! Anonymous poster hash: ac0f9...2c1

Nei, det var rett.

Du beskriver jo at du ble utsatt for en slik stemor som TS beskriver.

Anonymous poster hash: 77ffa...068

[AnonymBruker]

Nei, det var rett.

Du beskriver jo at du ble utsatt for en slik stemor som TS beskriver.

Anonymous poster hash: 77ffa...068

Skrev under at jeg misforsto

Anonymous poster hash: ac0f9...2c1

[Kontormus]

Alle barn må forholde seg til de reglene de voksne setter i hjemmet. Jeg vil si at det er spesielt viktig i mine/dine/våre familier at alle barna behandles likt, uavhengig av hvem som er deres mamma eller pappa. Det hun sier er at hun ikke lar det gå utover barna at hun ikke har mammafølelser for de. Hva mer forventer du egentlig? At fraskilte fedre forblir alene resten av livet?

Hun sier ja... hadde du forventet noe annet?

Jeg forventer ingenting, men syns folk, spesielt menn, bør tenke litt på hvem de drar inn i huset. Og kvinnene som har funnet Drømmemannen bør få opp øya før de for å tilfredstille seg selv flytter sammen med hans barn hva det faktisk innebærer.

[AnonymBruker]

Så bra for deg! Men hvordan vet du så sikkert hvordan ting fungerer på det området da? KG er ikke representabelt for virkelighetens familierelasjoner. Her inne samles forumstrollene, de bitre, de som liker å provosere og de med i overkant god fantasi, og det betyr mange utrolige historier fra virkeligheten.

Jeg er bonusmor og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har særlig mye moderlige følelser for bonusbarna. Jeg godtar dem som en del av familien men jeg kan faktisk ikke tvinge frem følelser. Jeg er bare samboeren til pappa og har medbestemmelsesrett i forhold til husregler (rydding o.l.), men oppdragelse har jeg svært lite med å gjøre. Det er faktisk helt greit.

Hvis du er forskånet for sånt, som du så pent kaller det, har du vel i grunnen ikke så mye du skulle ha sagt heller Da har du et dårlig grunnlag for å uttale deg.

Anonymous poster hash: 11530...323

Jeg blir bare helt dårlig av å lese det du skriver. Virker ikke som du har følelser i det hele tatt å tror at dette ikke påvirker dine bonusbarn.

Kan ikke tvinge til følelser, nei man kan vel ikke det. Stakkars den faren som trodde du var en kjærlig person som ville ta han med unger.

Hilsen bonusbarn

Anonymous poster hash: 4537c...f07

[AnonymBruker]

Jeg elsker heller ikke mine bonusbarn. Er glade i dem, og bryr meg om dem, men elsker dem ikke.

Jeg elsker samboeren min og jeg elsker mitt eget barn.

Om jeg kommer til å elske dem etter hvert vet jeg ikke, men det kan jo hende. Har ikke vært bonusmamma mer enn 1 år så.

Sånn er virkeligheten, Kontormus. Jeg har egentlig aldri likt andre folk sine barn, kun min egen. Og det er jeg ikke alene om, vet det er veldig mange som tenker slik som meg. Men man snakker selvfølgelig ikke høyt om dette foran noen av barna, eller samboer.

Og der er KG veldig god å ha:)

Anonymous poster hash: 6aaa4...7b8

Helt motbydelig lesning. Kynisk å selvektiv kjærlighet er ikke kjærlighet!

Anonymous poster hash: 4537c...f07

[AnonymBruker]

Mine unger er også frekke innimellom, eller dvs eldste er. Og etterpå kan hun være søt som sukker. Har likevel aldri hatt lyst til å filleriste henne. Bonusbarn er ikke motbydelige fordi de er frekke innimellom, de er bare som alle andre barn.

Synes det er bra jeg, at barn er trygge nok til å svare voksne. Her er det alltid unnskyld&klem når noen har gått over streken, både for store og små.

Høres ut som en sunn familie :-)

Anonymous poster hash: 4537c...f07

[Petra75]

Jeg blir bare helt dårlig av å lese det du skriver. Virker ikke som du har følelser i det hele tatt å tror at dette ikke påvirker dine bonusbarn.

Kan ikke tvinge til følelser, nei man kan vel ikke det. Stakkars den faren som trodde du var en kjærlig person som ville ta han med unger.

Hilsen bonusbarn

Anonymous poster hash: 4537c...f07

Jeg er også et bonusbarn og har ingen problemer med å se at man ikke får de samme følelsene for andres barn enn sine egne. Klart man elsker sine egne barn høyest - det ligger jo i instinktene våre for at genene våre skal overleve.

Det betyr ikke at man ikke utvikler gode følelser og blir glad i bonusbarna.

[Snakkis]

Min sønn på 12 år lever dessverre midt i et slikt skrekkscenario. En dame som har giftet seg med hans far og funnet ut at han er til bry og egentlig litt i veien for hennes lykke og harmoni sammen med sine EGNE barn og deres far.

Jeg vet ikke om hun er klar over at følelsene skinner gjennom i ALT hun gjør, og at en 12 år gammel gutt går rundt og lurer på hva han har gjort for å fortjene å være utenfor i sin egen familie...

Anonymous poster hash: abbc2...2f8

Forferdelig, noe å tenke på for stemødre som misliker sine stebarn.

[AnonymBruker]

Jeg er også et bonusbarn og har ingen problemer med å se at man ikke får de samme følelsene for andres barn enn sine egne. Klart man elsker sine egne barn høyest - det ligger jo i instinktene våre for at genene våre skal overleve.

Det betyr ikke at man ikke utvikler gode følelser og blir glad i bonusbarna.

Du var seks år da du forstod det tenker jeg? Da er du en av mindretallet som skjønner dette.

Anonymous poster hash: 4537c...f07

[Kattugla]

Hun sier ja... hadde du forventet noe annet?

Jeg forventer ingenting, men syns folk, spesielt menn, bør tenke litt på hvem de drar inn i huset. Og kvinnene som har funnet Drømmemannen bør få opp øya før de for å tilfredstille seg selv flytter sammen med hans barn hva det faktisk innebærer.

Jeg får i hvertfall svarene jeg forventer fra deg...

[Belle de Jour]

Stemødre skal ikke tro at de er noen mor for barnet, for barnet har en mor allerede. Men hvis hun innrømmer at hun ikke har noen morsfølelse for barnet er hun kynisk og ønsker å skyve stebarnet ut i kulda. Ikke lett det der.

[Cordelia]

Kjære vene. Bare fordi en stemor ikke har overveldende morsfølelser for et barn, betyr da ikke at hun ikke inkluderer barnet i familien. Man kan ikke sitte å forlange hva noen skal føle. Så lenge barnet føler seg hjemme og tatt vare på, så er da det det viktigste.

Og selfølgelig er det de frustrerte som legger ut på KG. Må dere få hodet tilbake i virkeligheten istedet for å fly ryndt og angripe andre her i tråden fordi de ikke "har akkurat de rette følelsene for barnet". "Troll til kjerringer" finnes både blant mødre og stemødre, så slutt å demonisere folk dere ikke kjenner.

[AnonymBruker]

Jeg er bonusmamma, og jeg ser på min bonussønn som min sønn selvom han har en mamma han bor fast hos. Jeg har også en datter fra før, som min samboer stiller fullt og helt opp for og ser på henne som sin datter. Hun bor da fast hos meg, lite kontakt med egen far. Min bonussønn får komme og gå hos oss så mye han vil også når han er hos moren. Vi stiller opp på fotballkamper, håndballkamper, osv. Han vet han alltid kan ringe uansett hva. Om han noen gang skulle havne i en situasjon hvor han trenger hjelp vet han at han kan ringe både meg og sin far om han vil det, og en vil alltid komme og hente uansett om vi må ta taxi. Han har eget rom i huset, fullt møblert og med det han trenger. Dette er hans hjem også, og han skal ikke føle at han er på besøk hos far og bli henvist til gjesterommet. Det ble jeg og min bror da vi var små og skulle til far og stemor, jeg vil aldri utsatt samboers barn for det.

Anonymous poster hash: ac0f9...2c1

Som sagt har jeg alltid hatt den forestillingen at blir jeg bonusmamma så vil jeg se på det/de barna som mine egne ettersom jeg ønsker det for mitt barn av sin bonusfar og bonusfamilie. Klart min bonussønn har en mor som han bor mesteparten av tiden hos, og som stiller opp slik en mor skal. Men hverken jeg eller mor føler oss trua av hverandre, og hun kan like gjerne slå seg ned for en kaffe når hun kommer og leverer selvom det bare er jeg som er hjemme. Jeg stiller også opp på fotballkamper og slike ting så langt det lar seg gjøre. Jeg jobber like i nærheten av der mor og bonussønn bor, det er derfor ofte enklere for meg å hente han om han ønsker å komme til oss eller det er vår tur å hente. Han kan feks ringe meg en onsdag og spørre om han ikke kan bli henta når jeg er ferdig på jobb fordi han vil hjem til oss, så sitter han bare på tilbake til skolen dagen etter. Jeg tror at skal man få en mine/dine og våre - familie til å fungere så må man gå inn for det. Man er nødt til å se på de som sine egne, men at man allikevel ikke er biologisk mor/far - men en himla god bonusmamma eller pappa.

Anonymous poster hash: ac0f9...2c1

[Kontormus]

Kjære vene. Bare fordi en stemor ikke har overveldende morsfølelser for et barn, betyr da ikke at hun ikke inkluderer barnet i familien. Man kan ikke sitte å forlange hva noen skal føle. Så lenge barnet føler seg hjemme og tatt vare på, så er da det det viktigste.

Og selfølgelig er det de frustrerte som legger ut på KG. Må dere få hodet tilbake i virkeligheten istedet for å fly ryndt og angripe andre her i tråden fordi de ikke "har akkurat de rette følelsene for barnet". "Troll til kjerringer" finnes både blant mødre og stemødre, så slutt å demonisere folk dere ikke kjenner.

Syns noen bør slutte å demonisere ungene jeg. De har ikke bedt om at foreldrene skal bo hver for seg, og få nye partnere.

[AnonymBruker]

Så er det vel kanskje her folk kan få ut litt frustrasjon. Om man er drittlei bonusbarna innimellom, er det sikkert ikke like ille hele tiden.

Tror de fleste prøver å gjøre sitt beste selv om følelsen for de er litt svingende.

Selvsagt ønsker vel ingen at kjæresten skal ha barn fra før, men man vet vel ikke helt hvordan det blir før man har prøvd.

Anonymous poster hash: fe4d2...cdc

[Cordelia]

Syns noen bør slutte å demonisere ungene jeg. De har ikke bedt om at foreldrene skal bo hver for seg, og få nye partnere.

Men selv de fleste mødre kan synes ungene sine er noen skikkelige "drittunger" iblant. Selv mødre kan slite med utagerende barn. Stemødre har derimot som regel mindre medbestemmelses-og oppdragelsesmulighet, og da er jo ikke så rart at de iblant tar ut frustrasjonen et sted hvis de ikke føler de når frem hos partner. Selfølgelig finnes det de som ikke skulle vært i forhold med en alenefar, men det skal vanskelig å luke ut alle disse, som mest sannsynlig er i mindretall.

Ny partner må forholde seg til barn og eks-partner og deres oppragelsesregime, eks-partner må forholde seg til ny partner og deres hjemmemiljø, ungene må forholde seg til nytt hjem og nye mennesker i livet, partner må balansere unger, eks-partner, ny partner og unger. Alle har sine utfordringer, og hvordan hver av disse er som personer avhenger av hvordan hele forholdet blir. Det er deres styrker og svakheter som personer som avgjør det, ikke hvilken rolle de innehar.

Endret 8. desember 2014 av Cordelia

[AnonymBruker]

Ts

Her var det mange svar. Vil tro mange bonusforeldre følte seg tråkket på bena her, mulig jeg traff et ømt punkt.

Det enkelte bonusforeldre uttrykker her inne, er slike ting de ikke kan si face to face. Mulig de føler skam?

Når en skriver: Jeg har ingen følelser for ungene, men medbestemmelsesrett i oppdragelsen. Jøss, det sier meg mye.

Bonusf. vil ikke få morsfølesle, det er det ingen som forventer heller. Vil tro når en møter en mann med barn, så gjør en seg opp noen tanker om barna som følger med. Når en så flytter sammen, så er det mange som ser på bonusbarna som en klamp om foten.

Nei, jeg har det ikke slik, men kan uttale meg uansett. Jeg har møtt en del av dere. I nære og fjerne forhold. Vi som står utenfor og kommer inn i slike familier, ser dette godt. Dere kan gjerne spille lykkelig i dette øyeblikket,men det er så gjennomsiktig.

Man ser det på samspillet i familien, måten barna bonus snakker til hverandre osv.

Jeg har sett barn lyder med en gang bonus sier noe, for da slipper de å bli oversett som straff, og i tilegg en sur bonusf.

Verst er de tilfellene der forelder og bonus (oftest kvinner) får felles barn. Jeg leser tråder her inne med eks: jeg ønsker ikke bonusbarna her den første tiden etter fødsel. Det er da hjemmet til ungene også, og hva om dette også var felles barn? Skal man skyve de ut?

Jeg har sett eks på disse bonusf der ungene har vokst til.....kontakten ble svært begrenset. Pga den behandlingen de fikk tidligere

Er helt greit at man ikke kan tvinge frem følelser for barna, men de skal ikke behandles annerledes enn eks. fellesbarn. De skal inkluderes.

Ja, det finnes mange flotte bonusforeldre. Både kvinner og menn. De gjør en utrolig bra jobb for ungene

Jeg kjenner bonusforeldre som stiller opp på skolen og fritid. Ungene kjenner de er medlem i familien.

Tror mange kvinner og menn bør tenke seg godt om, før de bestemmer seg for hvem de vil ha i hus.

Hadde de tenkt på ungene først, så kunne mye vært spart for ungene

En skrev: de bor hos sin mor halve tiden, der er det morskjærlighet. Så halve tiden til barna er nok med full inkludering. ?

Halve livet er barna ikke inkludert, ingen føleslser, bare oppdragelse. Hva gjør slikt med et barn?

Anonymous poster hash: 4c440...d35

[Maleficenta]

Men man irriterer seg mer over andres unger enn sine egne.

Sånn er vi bare. Er ikke så mye man kan gjøre med akkurat det.

Man kan heller velge å ikke la det gå utover dem

Om du irriterer deg så mye over andres barn så burde du ikke blitt sammen med en med barn

[Cordelia]

Tja, jeg vet ikke jeg ts. Jeg synes du skriver en smule dømmende. Og strengt tatt vet du vel ikke hva som foregår i disse familiekontellasjonene mer enn det du spekulerer i ?

[Petra75]

Du var seks år da du forstod det tenker jeg? Da er du en av mindretallet som skjønner dette.

Anonymous poster hash: 4537c...f07

Da jeg var seks forsto jeg lite av voksenting. Da holdt det for meg at min stemor var der for meg og lagde mat, vekket meg når jeg skulle på skolen og tok meg med på ting. Jeg gikk ikke som seksåring og tenkte på at hun ikke elsket meg. Det hadde jeg en mor til å gjøre uansett.

Men det ble ikke gjort forskjell på meg og stebarna, og det må jo være det som er det viktige.