Cata´s dager - vol. 2

[Cata]

Så har man vært "parkert" en stund. Årsaken er enkel: bursdagsfeiring. Altså, jeg har ikke feiret hele tiden i strekk, men feiringen innebar reising.

Jeg har nemlig (o' skrekk) rundet 50.

Men alternativet ville kanskje vært verre? Jeg hater å feire så jeg hadde egentlig bare tenkt å late som ingenting, men da streiket en venninne. "Hva skal du gjøre på bursdagen din da?"

"Ingenting. Dvs. jeg skal jobbe som vanlig...!"

Det syntes hun ikke noe om, så motforslaget kom fort: "Da kan du heller komme hit og spise middag med meg."

Siden "hit" er Trondheim, så krevde det litt reising. Men siden vi nettopp har hatt pinsehelg så ble den plukket ut til å være feirehelg, selv om det ikke stemte helt med "dagen". En helg i Trondheim blir aldri helt feil, vet jeg. Men skulle jeg først dit der jeg faktisk har en del venner i omløp så fikk jeg gjøre det litt bedre enn å bare spise med EN venninne. Så flere andre ble kalt inn. Av 7 inviterte så kunne 4 stille opp. Ikke så verst det. Til alt hell så kjente flesteparten av venninnene hverandre litt også, så det lettet stemningen rundt bordet betraktelig. Muligens litt for mye for dem ved nabobordene. Vi oppførte oss pent, altså, men det ble mye latter.

Alt i alt en veldig koselig feiring, når det nå først skulle markeres. Hadde vurdert å lage litt større kalas, men det nytter ikke. Jeg mistet motet bare ved å tenke på det. Skulle jeg hatt det her så ville jeg ikke fått noen gjester - eller, kanskje 2-3 hardbarka venninner, men ingen familie. Skulle jeg arrangert i barndomsbyen så ville det blitt vanskelig. Arrangement på avstand forekommer meg å være et slit. Så det ble altså desentralisert løsning for meg. Nå fikk jeg med meg noen av de nærmeste vennene her, så får jeg plusse på med familie når jeg er på besøk i barndomsbyen i sommer. Og så får jeg ta et lite oppsamlingsheat med resterende venninner til høsten. Dvs. den ene er så travel at hun tror jeg ikke jeg får tak i rett og slett.

Og i dag skal jeg ut og løpe mitt første milløp på 25 år. Vi snakker ikke akkurat New York maraton her, det er en lokal begivenhet, men mil er mil . Overlever jeg dette og beina klarer bære meg i morgen, så spørs det om jeg ikke melder meg på mildistansen på Oslo maraton til høsten.

Jeg nekter nemlig plent å være "femti og ferdig"

[Wolfmoon]

Gratulerer med vel overstått! Og jeg er helt overbevist om at det er bedre å fylle 50 enn å ikke gjøre det

Og mil er helt klart mil Masse lykke til med mila i dag, det her klarer du fint!

[Sauen Shaun]

Lykke til med mila i dag.

[Serafina.]

Gratulerer med overstått og lykke til med løpet. Du er sprek.

[Cata]

Fullførte.

[Sauen Shaun]

Gratulerer!

[Wolfmoon]

Gratulerer!

[Cata]

Takk. En time og ti minutter er ikke aldeles verst til meg å være.

[Wolfmoon]

Takk. En time og ti minutter er ikke aldeles verst til meg å være.

Det synes jeg er kjempebra! Mye bedre enn min tid i fjor

[Cata]

Dessuten var dette en TUNG løype med masse bakker. Den er kjent for å ikke være noen rekordløype akkurat.

[Wolfmoon]

Dessuten var dette en TUNG løype med masse bakker. Den er kjent for å ikke være noen rekordløype akkurat.

Gni det inn at din tid var mye bedre enn min selv med tung løype

Jeg er helt sikker på at det er fortjent, du har jo jobbet hardt for det her!

[Cata]

Gni det inn at din tid var mye bedre enn min selv med tung løype

Jeg er helt sikker på at det er fortjent, du har jo jobbet hardt for det her!

*skrubbe-skrubbe-skrubbe*

Gnir som bare rakker'n jeg. I dag går det imidlertid i sneglefart. Venstre akilles likte IKKE det jeg drev på med i går, og det gir den klar beskjed om. Blir Ibux gel og mye godstol i dag. Kanskje en tur på treningssenteret med da blir det kun overkropp som får trim. Den hælen har kranglet med meg før og jeg vet den vil like 3 dager i full ro når den får et sånt anfall (evt. innfall). Er noe sånn overbelastningsmuskelbetennelsesgreie, tenker jeg. I allfall var det det legen sa en gang jeg faktisk hadde en lege til å se på den i et liknende tilfelle. Da var det 2 dager med krykke og betennelsesdempende tabletter. Skal se om jeg klarer meg med litt mindre dramatiske virkemidler denne gangen...

[Wolfmoon]

Det er nok lurt å gi den litt ro når den krangler, ja. Ikke noe vits i å risikere mer varige skader hvis litt hvile kan hjelpe!

[Cata]

Sant nok. Tipper den bare har fått seg litt for harde landinger i nedoverbakkene. Der det er mye oppover så er det også en del nedover ettersom start og mål er på samme sted.

Lurer på om dette kan brukes som unnskyldning for nye sko. Kan det være at dempingen begynner å bli slitt???

Vanligvis holder jo sko lenger for meg, men vet jo også at for dem som løper mye så bør de byttes etter et halvt år. Mine er nå 1 år gamle og jeg har så godt som bare løpt på asfalt. Men jeg løper jo ikke MYE da. Det er blitt ca. 1-2 turer i uken og det er jo ikke allverdens.

[Cata]

Ibux funker. Eller hvile. Hæl er nå langt bedre enn den var i går kveld og i morges. Har til og med vært en tur på trening.... Gal? Moi?

Men for ordens skyld så ble det bare en liten økt med øvelsene mine for armer og overkropp for øvrig. Beina skal få hvile i dag. Ingen grunn til å gå helt bananas.

[Cata]

Fot bedre og jeg har syklet til jobb. Men sykling belaster ikke akillesen på samme måte som løping heller da. Så litt rar ut på jobb der jeg hinket rundt (oppmerksomhetssyk much? ) men det fikk nå bare være sånn. Ble stadig bedre utover dagen også, så halt & hink avtok betraktelig.

Nå går jeg nesten normalt over gulvet igjen.

[Cata]

Puh, så er to hektiske uker over. Det har gått i ett. For to uker siden ble jeg kastet ut av mitt kontor som jeg har  hatt i 10 år. En annen hadde liksom mer bruk for det. Det ble intens flytteaksjon. Teoretisk sett har jeg kanskje fått et "bedre" kontor nå, men det oppleves ikke som det siden jeg er kastet ut av gangen der de sørgelige rester av fagmiljøet sitter. Jeg er kort og godt drittsur. Rett nok er kontor en filleting som sådan, men dels synes jeg det er ganske håpløst at det akkurat er meg som pælmes ut siden jeg har lengst ansiennitet i gruppa og vi attpåtil har en som er i ferd med å trappe ned mot pensjonsalder. 

 

Det hadde vært mer rimelig at noen med kortere fartstid eller evt. "nestenpensjonisten" hadde måttet flytte, synes jeg. Et ekstra tillegg er at jeg har faktisk mer bruk for å ha et miljø rundt meg enn de som går hjem til venner og familie hver dag. Jobben er jo eneste sosiale kontakt jeg har gjennom dagen og nå havnet jeg nederst i en gang - bak en branndør, så det er knappest folk å se eller høre i området. Har fått dispens til å ha den branndøra åpen på dagtid da, slik at jeg i det minste hører folk gå i gangen. Men det erstatter på ingen måte miljøet jeg har mistet. Jobben har selvsagt ingen plikt til å ta slike menneskelige hensyn, men det hadde ikke gjort noe om de faktisk hadde skjelt litt til den siden også. 

 

Men jeg overlever vel det også. 

 

Så bar det avgårde til konferanse, eller snarere seminar, i begynnelsen av uka. Det ble i det minste en opptur. Dels var det ett av foredragene som jeg fant svært interessant (ikke alltid man finner såpass, selv om man får med seg litt av det som rører seg), dels var det morsomt å se reaksjonene på mitt "nye jeg". Dette er en konferanse jeg har vært gjenganger på i noen år. Ikke hvert år, men såpass ofte at jeg blir gjenkjent. Mye av fagmiljøet mitt nasjonalt og internasjonalt pleier også være representert så det er mange "gamle kjente". I år oppdaget jeg en del artige ting. Noen som absolutt burde vite hvem jeg var kjente meg rett og slett ikke igjen. Jeg tilskriver det vektnedgangen og generell oppussing. Jeg er ganske forandret fra sist jeg deltok for 2-3 år siden. Andre som jeg kjenner bedre kjente meg  igjen, men der de før bare har hilst og vekslet noen ord med meg, ble de nå stående og prate. 

 

Kom ikke å si at ikke utseende  betyr noe, for det er vel det eneste som har forandret seg - samt muligens min egen væremåte som resultat av utseendeforandringen. (Det er ikke noe jeg er bevisst på, men jeg ser ikke bort fra at det kan ha skjedd.) Som introvert er jeg f.eks. elendig på small talk, men denne gangen klarte jeg meg rimelig bra gjennom hele middagen. Nå var jeg heldig med bordkavaleren som var "lettpratet", men på den annen side så hadde jeg et par kinesere vis a vis, og den ene snakket ikke et ord engelsk, den andre var tydeligvis sliten av å være oversetter, så de var ganske tause. Dermed ble bordkavaler og jeg i stor grad henvist til hverandre. Jeg er stolt av meg! 

 

Under middagen så ble det en pause og jeg benyttet den til å sjekke mail. Det er ellers noe jeg ikke har for vane, men siden vi var ganske tomme for folk på jobb denne uka så har jeg prøvd å holde meg litt a jour i fall noe dukker opp fort. Vel, noe dukket opp, men det var ikke jobbmessig....  Jeg fant mail om at det skulle arrangeres et symposie til ære for min tidligere professor i slutten av uka, og jeg hadde ramlet ut av navnelisten da invitasjonene ble sendt ut. Hadde jeg mulighet til å komme likevel. Svar utbes kjempekjapt....

 

Jøss og jøss.

 

Der ble det hastesak gitt. En kjapp sjekk av kalenderen viste at jeg ikke hadde noen livsviktige møter torsdag og fredag så slik sett kunne det gå. Og jeg hadde veldig lyst til å dra ettersom vi hadde et utrolig bra miljø der jeg studerte. En kjapp tekstmelding senere viste det seg også at en av dem jeg delte kontor med skulle komme, og sjansen for at min andre "partner in crime" fra studietiden også skulle komme var stor. 

 

Altså hev jeg meg over sjefen min så snart jeg fikk tak i ham neste morgen: "Har du veldig bruk for meg på jobb resten av uka, eller kan jeg avspasere????" Avspasering ble innvilget. (Plaster på såret for kontorflytting?  ) Så snart seminaret var avsluttet og vi var på vei hjem hev jeg meg på mobilen og bestilte flybilletter. Godt jeg hadde noen bonuspoeng som kunne hjelpe, ellers ville det blitt skikkelig dyrt. Vel hjemme hev jeg meg over nettet og bestilte hotellrom, så var det bare å bytte innhold i koffert og fyke ut døra. 

 

Symposiet ble hyggelig. En del faglig påfyll, en del mer hyldningspregede taler. Fin miks. Og masse kjente der også. Og - begge kontorkameratene mine fra studietiden var der. Det er veldig morsomt å møte igjen folk som man har hatt så god kontakt med og oppdage at ingenting er forandret. Dvs. vi er jo blitt eldre og jobber med forskjellige ting, men den fine gruppekontakten vi hadde oss i mellom er fremdeles der. Veldig kjekt å oppleve slikt etter så mange år. Det er også morsomt å tenke på hvor usannsynlig det var at den skulle oppstå. Vi delte kontorplass i første del av studiet og det viste seg fort at vi var svært forskjellige både som personligheter og bakgrunnsmessig. Dessuten var oppgavene vi skulle jobbe med også temmelig forskjellige. Men det som kunne blitt full kræsj, ble i stedet en suksess. Vi lærte oss fort å utnytte ulikhetene våre og hver gang en av oss fikk problemer med sin oppgave så tok vi en liten gruppesamling for å drøfte problemet. Med alle våre forskjelligheter så var vi garantert en god brainstorming, for vi så problemstillingen fra ulike synsvinkler. Til sammen ble det en super gruppedynamikk, og det var lære for livet når det gjaldt å forstå at i en gruppe så må man ikke nødvendigvis være likest mulig. Forskjeller er ofte mer nyttig. 

 

Så, kort sagt, super uke - som jeg ærlig hadde fortjent etter den elendige uka før.  Nå gjelder det bare å få dressur på kredittkortet igjen etter all denne fartingen. Jobbseminaret får jeg naturligvis dekket så der er ingen problemer, men symposiet måtte jeg jo dekke selv og det kommer på toppen av min egen bursdagsfeiringsreise forrige måned, og så skal jeg på tur igjen i slutten av måneden siden en god venninne skal feire bursdag og har invitert til stort kalas. Det blir en vond sommer for lommeboka, føler jeg. 

[Wolfmoon]

Buuuuh for kontorutkasting, det er jo ikke greit. 

 

Men hurra for bra seminar, den nye Cata og gamle venner som alltid vil være venner!  

 

Og litt bu til lommeboka som slankes, men så lenge det kommer noe godt ut av det ...

[Cata]

Buuuuh for kontorutkasting, det er jo ikke greit. 

 

Men hurra for bra seminar, den nye Cata og gamle venner som alltid vil være venner!

 

Og litt bu til lommeboka som slankes, men så lenge det kommer noe godt ut av det ...

 

Jepp, gamle gode venner er fint å møte igjen.

 

Lommeboka får bare ofre seg i år. (Minuset med "rund dag" er at man gjerne har venner som er like gamle og da blir det et dyrt år  ) . Men tror jeg skal søke om litt utvidet kreditt på kredittkortet faktisk. Det var litt ubehagelig å måtte finregne da jeg skulle bestille fly og hotell. 

[Cata]

Cata gjør ting hun ikke kan  

 

I flere år har jeg hatt et hobbysett med maling (akryl), lerret, pensler og palett liggende. Nå har jeg en stor, temmelig naken vegg på mitt nye og ufrivillige kontor. Det er tross alt grenser for hvor mye bokhyller jeg gidder dekke den med. 

 

Ergo har jeg nå satt meg ned med pensler og farge (og lerret for den del) og prøver å "overføre" et ganske bra foto jeg tok for en del år tilbake til lerretet. Det blir sikkert et smøreri uten like, men bildet inneholder ingen skarpe detaljer så så lenge fargene glir noenlunde greit over i hverandre på det ferdige prosjektet så skal vi se om ikke veggen blir litt mindre tom. 

 

Er ikke så mange som stikker innom der likevel. 

 

Er ganske morsomt å prøve seg med pensler igjen. Drev litt med rosemaling for mange år tilbake, men ble ikke god nok til å male for å selge så det tørket litt ut av seg selv. Er grenser for hvor mange rosemalte duppeditter man kan plage slekta med . Og meg selv, for den del. 

 

Men fytti - akryl er slitsomt å male med. Det tørker jo så fort!!!! Oljemalingen kunne jeg jo mikse og blande i timesvis, men akryl er tørr på en halvtime. 

 

Måtte rett og slett ta en kaffepause før jeg fortsetter. 

 

Merker klart hvor klønete jeg er. Skulle vært artig å ta et begynnerkurs i maling bare for å få inn litt teknikk.