Bitter dame hetser tidligere mobber på nett!

[AnonymBruker]

18 hours ago, Mari Y said:

Dette er en helt feil å barnslig maate aa reagere på. At man reagerer slik når man er 17 er en ting, men en 40- aar gammel dame burde vite bedre. 

Man "vet" bedre, fornuften tilsier at det beste er å gå videre, men kroppen har en tendens til aldri å glemme. Angst, flashbacks, mareritt er ikke bare noe man kan rasjonalisere bort selv 5-10-15-20 år senere. Det mange av mobberne driver med er i virkeligheten rene overgrep og da blir det helt feil å snakke om barnslig oppførsel hos den som har vært utsatt. Feil ordbruk rett og slett.

Anonymkode: 12c13...b4f

[Mari Y]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man "vet" bedre, fornuften tilsier at det beste er å gå videre, men kroppen har en tendens til aldri å glemme. Angst, flashbacks, mareritt er ikke bare noe man kan rasjonalisere bort selv 5-10-15-20 år senere. Det mange av mobberne driver med er i virkeligheten rene overgrep og da blir det helt feil å snakke om barnslig oppførsel hos den som har vært utsatt. Feil ordbruk rett og slett.

Anonymkode: 12c13...b4f

Det er ikke dermed sagt at det ikke er feil å gjøre det. Mennesker sitter inne med mange foelelser uten at man handler ut ifra det av den grunn. Alle har vi et ansvar for å tenke selv om man har det toeft. Mange faar utloep for sinne på helt andre maater, som f eks musikk eller sport, om man sliter. Det handler om å ikke la foelelsene kontrollere handlingene. Derfor blir en slik handling taapelig. 

 

Alle har vi ansvar for vaart eget liv, og hva vi gjør. Det gjelder spesielt mobberne, det gjelder også alle andre. 

 

Er noen skyld i at man blir mobba, at kjaeresten er utro, at foreldrene krangler eller drikker? Nei, det er mobbernes ansvar at de mobber, det er kjaerestens ansvar at h'n er utro, foreldrenes ansvar at de krangler eller drikker. Men det er ikke dermed sagt at man ikke har ansvar for sitt eget liv, også. Man velger ikke det man blir utsatt for, men man kan velge hvordan man forholder seg til det. Man kan velge aa ikke la det konsummere resten av livet. Du er hovedpersonen i ditt eget liv, ikke dem. Selv om man har hatt et toeft liv, så må man likevel tenke kritisk. Det gjelder også dem som mobber. Ikke minnst. 

Endret 20. september 2018 av Mari Y

[Mari Y]

På 2.10.2017 den 16.49, Maleficenta skrev:

Mobba av hvem. Alle ønsker jo å være dem. Men men. Tidene endrer seg. Nettmobbing var ikke noe når jeg gikk på skolen. Da fikk man fred når man ikke lenger var på skolen

Mobberne trenger ikke noedvendigvis vaere populaere. Ei heller er det 'grundig tilbakebevist' at mobberne ikke kan vaere utsatt for mobbing. I visse tilfeller er selvopplevd mobbing mer enn aarsak og forklaring enn noe annet. Man har et eget ord for dette på engelsk som kalles bully victim. Det er en person som er baade offer og mobber på samme tid:

 

 

https://www.parentingscience.com/bully-victims.html

 

[Maleficenta]

11 timer siden, Mari Y skrev:

Mobberne trenger ikke noedvendigvis vaere populaere. Ei heller er det 'grundig tilbakebevist' at mobberne ikke kan vaere utsatt for mobbing. I visse tilfeller er selvopplevd mobbing mer enn aarsak og forklaring enn noe annet. Man har et eget ord for dette på engelsk som kalles bully victim. Det er en person som er baade offer og mobber på samme tid:

 

 

https://www.parentingscience.com/bully-victims.html

 

Kommer an på hvilken type mobbing det er snakk om tenker jeg. Men det er ikke rart at en som blir hakket på, hakker videre nedover for å føle seg bedre. Så jeg har tro på at de som blir mobbet, mobber noen som er "under" dem igjen i popularitet. På skolen er det en sånn usynlig rangstige der de sterkeste overlever.

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri forventet eller ønsket en unnskyldning fra mine mobbere, og hadde blitt rimelig sjokkert dersom noen nå i voksen alder hadde holdt hva jeg gjorde/sa i barndommen mot meg. Dette her er jo bare patetisk.

Anonymkode: 9c9ed...ee3

[Mari Y]

3 timer siden, Maleficenta skrev:

Kommer an på hvilken type mobbing det er snakk om tenker jeg. Men det er ikke rart at en som blir hakket på, hakker videre nedover for å føle seg bedre. Så jeg har tro på at de som blir mobbet, mobber noen som er "under" dem igjen i popularitet. På skolen er det en sånn usynlig rangstige der de sterkeste overlever.

Dessverre veldig mye av dette som er problemet, ja. Noe man boer vaere ganske oppmersom på. Har jeg rett, er det også litt det samme på en rekke arbeidsplasser rundt omkring i Norge. Bare at der utspiller mobbingen seg på en annen måte, ofte. 

[Mari Y]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde aldri forventet eller ønsket en unnskyldning fra mine mobbere, og hadde blitt rimelig sjokkert dersom noen nå i voksen alder hadde holdt hva jeg gjorde/sa i barndommen mot meg. Dette her er jo bare patetisk.

Anonymkode: 9c9ed...ee3

Alle reagerer nok forskjellig og ulikt. Selv synes jeg en aerlig og oppriktig unnskyldning kan vaere bra, men da skal det vaere aerlig og oppriktig:

 

 

Nå vet vi ikke hele historien, men hvis dette er helt riktig så handlet begge helt feil. For det foerste kan han egentlig ikke forvente at vedkommende oensker aa ha noe kontakt i ettertid av en slik opplevelse. For det andre var det også veldig dumt at hun reagerte som hun gjorde. Fordi slike handlinger kan få uante konsekvenser, og: man må la fornuften seire naar man er saapass voksen. I dag kan man gå til sak mot skoler som ikke haandterer mobbe-problemet. Dessuten: og å la mennesker som har en saapass negativ innvirkning på livet ditt ta opp hverdagen din er ikke verdt det, og ikke er det bra for psyken, heller. Dette handler om å ofre visse typer mennesker for å kunne ha det bra med seg selv. Det handler egentlig mer om en selv enn mobberen, når man klarer å gi slipp på slike mennesker. Fokuser heller på mennesker som gjør deg glad enn mennesker som har gjort livet ditt vanskelig. Det verste som kan skje i overnevnte tilfelle, er at barna til vedkommende faar gjennomgaa. Det er også at feil person faar gjennomgaa pga at man legger ut navn og bilde på den måten. Slik offentlig eksponering er ganske kritikk-verdig.

Det verste som kan skje ved at hun sletter vedkommende er at det er foerste steg i å komme seg videre. Evt må man forsoeke å bearbeide det på best mulig måte, via terapi e l. Men da boer man vaere villig til å innse at man trenger hjelp. 

Endret 21. september 2018 av Mari Y

[Mari Y]

På 6.9.2018 den 14.42, AnonymBruker skrev:

 de pleier ikke bli så forbannet sympatisk bare fordi de blir voksne disse barneskole bøllene, de siste sekundene av videoen illustrerer dette. 

Er vel noe forskning på at de fleste av dem er full av personlighetsforstyrrelser og fortsetter å gjøre livet surt for folk rundt seg, sånn statistisk sett. 

Anonymkode: 3dbdf...3e9

Dette med personlighetsforstyrrelser skal man vaere forsiktig med å bare gi folk. Folk som er virkelig psykopater eller narssissister har, såvidt jeg vet, denne egenskapen(kan forsaavidt hende at noen psykopater klarer å holde sin egen afterd under kontroll). Du boer isaafall komme med kilder som underbygger denne påstanden, og psykopati er ikke en diagnose man bare setter på folk. Man må for det foerste ha naadd en viss alder for å oppfylle disse kriteriene. 

[AnonymBruker]

På 19.9.2018 den 1.34, Mari Y skrev:

Etter din mening, ja. Men det betyr ikke at det alltid stemmer. Har du noensinne tenkt at en del kanskje ikke ser det selv, engang? 

Etter alle som har blitt mobbet sin mening, mobbere fortjener å brenne  

På 19.9.2018 den 1.35, Mari Y skrev:

Og å angripe ved å fremstille meg som dum, er heller ikke noe å vinne på 

Nå er du bare paranoid 🙄

Anonymkode: 6ec98...d77

[Mari Y]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter alle som har blitt mobbet sin mening, mobbere fortjener å brenne  

Nå er du bare paranoid 🙄

Anonymkode: 6ec98...d77

Jeg skjoenner sinnet ditt, men jeg tror det beste man kan gjøre er å finne en slags måte aa takle det på. Enten ved hjelp av terapi eller andre virkemidler. Jeg fant musikk som et bra utloep for sinne. Jeg fant at og å snakke med mennesker som forstod hvordan jeg hadde det, hjalp veldig. 

 

Samtidig er det nok viktig å vaere oppmerksom på at de som utsettes for mobbing også takler ting helt ulikt. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mari Y skrev:

Jeg skjoenner sinnet ditt, men jeg tror det beste man kan gjøre er å finne en slags måte aa takle det på. Enten ved hjelp av terapi eller andre virkemidler. Jeg fant musikk som et bra utloep for sinne. Jeg fant at og å snakke med mennesker som forstod hvordan jeg hadde det, hjalp veldig. 

 

Samtidig er det nok viktig å vaere oppmerksom på at de som utsettes for mobbing også takler ting helt ulikt. 

Fatter ikke at du forsvarer mobbere. Jeg håper alle mine mobbere blir gruppevoldtatt av 18 somaliere. Ikke alltid terapi funker, det har det ikke gjort for meg selv om jeg har prøvd flere psykologer. Jeg syns at barn som mobber bør bli flyttet til andre skoler, og hengt ut med navn og bilde som hevn. Og evt låst inne i friminuttene. Jeg er livredd barn etter det jeg opplevde, og jeg hater spesielt gutter. Norske gutter er onde og slemme. Hadde jeg blitt gravid med en gutt hadde jeg tatt abort. 

Anonymkode: e794d...ec9

[Mari Y]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fatter ikke at du forsvarer mobbere. Jeg håper alle mine mobbere blir gruppevoldtatt av 18 somaliere. Ikke alltid terapi funker, det har det ikke gjort for meg selv om jeg har prøvd flere psykologer. Jeg syns at barn som mobber bør bli flyttet til andre skoler, og hengt ut med navn og bilde som hevn. Og evt låst inne i friminuttene. Jeg er livredd barn etter det jeg opplevde, og jeg hater spesielt gutter. Norske gutter er onde og slemme. Hadde jeg blitt gravid med en gutt hadde jeg tatt abort. 

Anonymkode: e794d...ec9

Jeg tror du missforstaar om du mener at jeg forsvarer mobbere(du må isaafall komme med noen eksempler på at jeg gjør dette). Det er selvsagt lov aa vaere bitter og å ha tanker om hevn. Men det er milevis fra aa sette det ut i live. Veldig mye av problemet med offentlig gapestokk er 

 

1: Det rammer ikke bare vedkommende. Det rammer også oevrige famile.

 

2: Det kan ramme helt tilfeldige, uskyldige mennesker som ikke har noe som helst med det aa gjøre. 

 

Dette har man sett tydelige eksempler på baade i Norge og i andre land, der man har gått etter barneovergripere. Tilfeldige mennesker har opplevd aa bli angrepet fordi man har identifisert 'feil' person. 

 

Jeg aner ikke konkret hva du har vaert utsatt for, men det hoeres veldig alvorlig ut. Jeg tror det er lurest at man fortsetter aa be om hjelp, selv om man opplever at det ikke fungerer foerste eller andre gangen. Det er isaafall viktig at man ikke gir opp aa be om hjelp, og at man er villig til å gå med på det selv. 

Vit at det også er mulig å saksoeke skolen, dersom man har opplevd at skolen har sviktet med å ta tak i det:

 

https://advokat.no/kompetanseomraader/familie-arv-og-skifte/skolejuss/mobbing-pa-skolen-klagemuligheter-og-krav-pa-erstatning/

 

Og som sagt, jeg kan ikke få sagt dette mange nok ganger: Selv om det er kjipt, og selv om du allerede har proevd: Be om hjelp mange nok ganger til du finner noen som ser deg. Det er bedre aa be en gang for mye enn for lite. Bytt fastlege om du foeler at fastlegen ikke tar deg på alvor. 

https://www.psykiskhelse.no/

 

[AnonymBruker]

Mobbing er aldri greit!

Anonymkode: 65540...439

[Mari Y]

På 25.9.2018 den 16.30, AnonymBruker skrev:

Mobbing er aldri greit!

Anonymkode: 65540...439

Nei, men hvordan man velger å svare på det, tror jeg er vel så viktig. 

Når man staar midt oppe i det, så er det sikkert lett å vaere raadvill. Det opplevde nok jeg, også. 

Mobbing er galt, men det finnes maaange som har oppnaadd hevn på andre og bedre måter enn dette. Mange gjennomgaar mobbing og det er vondt og vanskelig, men ikke alle mobbe-utsatte tar hevn KG-stil når man har naermet seg 40.

Mange- meg selv inkludert- vet godt hvordan mobbing oppleves. Du skulle bare visst. 

 

Så hvorfor reagerer jeg på det hun gjorde? - For det foerste er det oppriktig barnslig, og man burde vite bedre i en alder av 40.

For det andre så er det ikke verre enn å blokkere dem fra Facebook osv. Det ser ikke ut til at hun er tvunget til å ha kontakt med vedkommende i voksen alder, så da kan man velge selv hvor mye man vil ha dem i sitt eget liv. Det er noe annet for dem som er i en posisjon der de ikke har noe valg, f eks en bedriten arbeidsplass eller på skolen. 

[Mari Y]

Det er en annen ting som plager meg ved dette: Hvis vi virkelig skal få gjort noe med mobbing, hvordan er dette riktig? 

 

Send hun ikke her ut litt feil 'signaler' om at mobbing og gapestokk faktisk er greit, ved det hun selv gjør? 

[Mari Y]

På 24.9.2014 den 23.47, Rainstorm skrev:

Jeg synes ikke det er greit at hun henger ut mannen med fullt navn, og hvorvidt dette virkelig var et uhell kan man diskutere.

 

MEN, mobbing er en større traumatisk hendelse enn man kanskje kunne tro, og det er nok mange 41åringer og eldre enn det som fremdeles sliter med ettervirkninger av mobbing. Noen får til og med PTSD etter mobbing. Selvsagt ville det beste vært om det for lengst var glemt, men sannheten er nok at mobbing ødelegger mange år av livene til de som blir utsatt for dette, og noen ganger ødelegger det hele livet til den det gjelder fordi det ender i selvmord. Gjenntatt nedverdigelse uten at noen står opp for deg over tid, og spesielt mot barn, har alvorlige, grusomme konsekvenser.

Jeg er ganske heldig sånn sett. Slet nok en stund med hevntanker osv. 

Men så kommer man til et punkt der man kjenner på at man har fått nok. Enten det ellers så er jeg bare forferdelig daarlig på det. 

Til syvende og sist er det faktisk bedre aa prate om det enn og å ikke gjøre det, men det er viktig at man oppsoeker mennesker som skjoenner hvordan det er. Ellers så hjelper det ikke. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Mari Y skrev:

Det er en annen ting som plager meg ved dette: Hvis vi virkelig skal få gjort noe med mobbing, hvordan er dette riktig? 

 

Send hun ikke her ut litt feil 'signaler' om at mobbing og gapestokk faktisk er greit, ved det hun selv gjør? 

Nei. Det står også nevnt i Bibelen: An eye for an eye. Man må sette grenser og få slutt på drittsekk-oppførsel, så da må man ta straffen og. 

Anonymkode: e794d...ec9

[AnonymBruker]

På 26.9.2014 den 9.38, Gjest Evans skrev:

 

Jeg forsvarer ikke mobbing, og syns ikke det er greit. Absolutt ikke. Og jeg har aldri ment eller skrevet at de er søte små barn som ikke vet bedre. Hvis du går igjennom det jeg har skrevet så ser du det.

 

Poenget mitt er at jeg mener det må være andre måter å løse mobbing og konflikter på enn å poste navn og bilde av den som mobber eller mobbet for mange år siden på facebook. Jeg tror ikke det løser noe som helst.

 

Det er sikkert mange tiltak for å stoppe pågående mobbing, og for å forebygge. Jeg er ingen ekspert på området, men av det jeg har hørt som jeg har tro på er samtaler med begge foreldre og barn (det det ble gjort da jeg ble mobbet, og det ble faktisk litt bedre etter det), og bytte av skole for den som mobber - ikke den som blir mobbet. Også kan det jo være en grunn til at noen mobber, og blir det tatt tak i så stopper man kanskje mobbingen også.

 

For de som har blitt mobbet i barndommen, og fortsatt plages med det, har selvsagt ikke noe forpliktelse til å tilgi, glemme eller gå videre. Hvis man skal tilgi, må man tilgi for sin egen del – ikke for den som mobbet sin del, og det er ikke noe ”skal” i tilgivelse som Mpilo Tutu sa det så fint her om dagen. Å tilgi er heller ikke det samme som å si at handlingene som ble gjort var greit, men at man går videre for sin egen del, og legger det bak seg i den grad det er mulig. Det betyr verken at man må være vennlig eller venn med den som har vært slem, eller godta handlingen, men at man slutter fred for sin egen del. For min egen del har jeg gjort det. Jeg ønsker ikke å bruke energi på å være sur eller bitter eller lei meg, så har valgt å legge det bak meg og gå videre i den grad det er mulig. Jeg syns ikke det var greit det jeg opplevde, og hvis jeg møter de igjen nå som voksen så kanskje jeg kan si det til dem og ha en samtale om det. Kanskje det vil være godt faktisk. Men da måtte det vært fordi jeg hadde behov for det, og jeg ønsket det. Men jeg ville ikke lagt det ut på facebook så alle kunne se og dele.

Å bruke setningen "å tilgi eller jeg tilgir" er egentlig helt på trynet, for det høres mer ut som man synes handlingen var ok og at alt plutselig er greit igjen. Da får man heller si at man går videre, for å si at man tilgir i ekstreme situasjoner når noen er blitt utsatt for noe, er bare provoserende. Hadde noe skjedd med meg (jeg har blitt utsatt for traumer så jeg vet hva jeg snakker om), eller noen jeg er glad i, og jeg ble bedt om å tilgi, samme hva vedkommende la i det, så hadde jeg blitt fly forbanna og oppfattet det som ufølsomt. Synes det hadde vært helt j** å tenke på hvis noen som stod meg nær hadde tilgitt det hvis noe skjedde meg noe. Hadde håpet de kunne leve videre og legge det bak seg, men det er et svik å tilgi. Det er mange som snakker om å tilgi drap og alt mulig rart, det høres uansett ut som at det er det samme som å godta.

Anonymkode: 9bd80...c1e

[Mari Y]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Det står også nevnt i Bibelen: An eye for an eye. Man må sette grenser og få slutt på drittsekk-oppførsel, så da må man ta straffen og. 

Anonymkode: e794d...ec9

Gi nå blaffen i hva Bibelen. Gud drepte også ikke-joediske barn. Og å boerste stoevet av gamle skrifter er kontraproduktivt, spesielt når den sier en ting og så det andre. 

 

For å si det rett ut:

 

Det er jo like logisk aa bruke Bibelen som moralsk testament,som det er å bruke en ensfarga rubrikkskube

 

 

Endret 30. september 2018 av Mari Y

[Mari Y]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å bruke setningen "å tilgi eller jeg tilgir" er egentlig helt på trynet, for det høres mer ut som man synes handlingen var ok og at alt plutselig er greit igjen. Da får man heller si at man går videre, for å si at man tilgir i ekstreme situasjoner når noen er blitt utsatt for noe, er bare provoserende. Hadde noe skjedd med meg (jeg har blitt utsatt for traumer så jeg vet hva jeg snakker om), eller noen jeg er glad i, og jeg ble bedt om å tilgi, samme hva vedkommende la i det, så hadde jeg blitt fly forbanna og oppfattet det som ufølsomt. Synes det hadde vært helt j** å tenke på hvis noen som stod meg nær hadde tilgitt det hvis noe skjedde meg noe. Hadde håpet de kunne leve videre og legge det bak seg, men det er et svik å tilgi. Det er mange som snakker om å tilgi drap og alt mulig rart, det høres uansett ut som at det er det samme som å godta.

Anonymkode: 9bd80...c1e

Trenger ikke det. Det kan likegodt bety for mange at man har forsonet seg med det som har skjedd, og ha lite med hva man mener om den som har gjort noe galt i fortiden. Mange tror at tilgivelse på en måte betyr at man lar folk slippe unna med det, men ofte dreier det seg heller om å gi slipp på hat og bitterhet for å få det bedre selv. Så for noen handler det mer om en selv enn dem som har gjort dem vondt. Det er ikke 'Du er tilgitt. Er vi venner igjen'. Det er 'Jeg er lei av å hate deg. Så jeg gir slipp for å få det bedre selv' 

Dessuten reagerer man ikke slik vedkommende her gjør uansett om man har tilgitt eller ikke.