Bitter dame hetser tidligere mobber på nett!

[AnonymBruker]

1 time siden, Mari Y skrev:

Nei. Problemet er at også du kan vaere en mobber, uten at du vet det. Det kan fort skifte roller fra offer til mobber. Mobber du f eks mobberen er du en mobber. Og etter din egen logikk fortjener du dritt. 

Alle mennesker gjør feil i loepet av livet. Det er en menneskelig feil at noen mobber. Kanskje loesningen er at man ikke skal fokusere så mye på hevn, men faktiske loesninger. 

 

F eks hvordan den som blir mobba staar opp for seg selv. Eller at man kan saksoeke skolen dersom man opplever dette. Noen ganger skjoenner mobberen ikke det selv at det de tror er harmloes fleip kan oppleves mer alvorlig for den det gjelder, f eks. 

Jeg skal ikke forsvare mobbere, men man boer ikke brenne alle broer for at mennesker skal kunne forandre seg:

 

https://www.cnn.com/videos/politics/2018/04/26/james-comey-was-a-bully-town-hall-sot.cnn

Det er en feiltagelse aa tro at alle mobbere bare er ondskapsfulle monstre. Mennesker kan dessverre gjøre gale ting under feil omstendigheter. Da er det viktig at de har foreldre som kan veilede dem i rett og galt. På en annen side, ble jeg også mye mobba, men det kan også gjøre at man blir klokere av det. Jeg har laert meg at livet ikke alltid er en dans på roser. Og at ikke alle mennesker er bare snille. Og å oppleve motgang gjør de fleste av oss på en eller annen måte. 

Fatter ikke at du så bastant forsvarer mobbing?! Bare fordi DU ikke har noen issues i ettertid med mobbing så må du forstå at veldig mange andre har det. Det finnes tusenvis av folk i dette landet som sliter psykisk resten av livet pga mobbing. Jeg gir fullstendig faen i om mine mobbere påstår de har forandret seg, det endrer ikke det faktum at jeg har angst for norske menn, er livredd for å gå ut og har alvorlig PTSD. Mitt liv er ødelagt. Jeg hater faktisk norske menn pga mishandlingen jeg ble utsatt for som barn, samme med guttebarn. jeg tør ikke besøke venninna mi fordi hun har en sønn, og jeg er redd han skal slå meg. Skjønner du?????

Har vært behandlet innen psykiatrien i mange år men det hjalp ingenting. Jeg forstår at det finnes komplekse grunner til mobbing. Og at mange har det vondt. Men det er aldri ok å ødelegge andres liv fordi du selv har det ille! Aldri! 

Prøver å tenke at det finnes bra menn for jeg kjenner jo en del av de. Men hjernen min vil aldri slå seg til ro med at det er trygt og at jeg kan slappe av og slippe å være redd for å bli mobbet og mishandlet. 

Hadde hengt ut mine mobbere selv jeg, om jeg fikk  muligheten. Unner de alt vondt. 

Anonymkode: e794d...ec9

[Husholdning1]

1 time siden, Mari Y skrev:

Man kan ikke alltid forvente det. Fordi forandre på andre mennesker, går ikke. 

Men synes det minner litt om nivaaet på KG, når så mange folk heier frem denne reaksjonen. Litt mer gjennomsnittlig reflekterte mennesker ville nok heller ha sett på dette som veldig, veldig teit og barnslig, selv om de har blitt mobba. 

Men så er jo logikken her inne på Barnehage-nivaa, hver sånn utroskaps-traad er sånn'aesj, dump han'. For ikke å snakke om 'ring Barnevernet!' - kommentarene som dominerer, sex-traadene, 'De jaevla muslimene' /'Innvandrerne tar over' - traadene,og saa dette 'han fortjener en laerepenge, offentlig gapestokk NAA'. Derfor jeg nesten aldri er her mer. 

 

For kloke mennesker skal man tydeligvis lete lenge etter

Dette kalles å være dum. Å være dum er ikke positivt. Det er dumt.

Endret 10. september 2018 av Husholdning1

[Jolene]

3 timer siden, Mari Y skrev:

Nei. Problemet er at også du kan vaere en mobber, uten at du vet det. Det kan fort skifte roller fra offer til mobber. Mobber du f eks mobberen er du en mobber. Og etter din egen logikk fortjener du dritt. 

Alle mennesker gjør feil i loepet av livet. Det er en menneskelig feil at noen mobber. Kanskje loesningen er at man ikke skal fokusere så mye på hevn, men faktiske loesninger. 

 

F eks hvordan den som blir mobba staar opp for seg selv. Eller at man kan saksoeke skolen dersom man opplever dette. Noen ganger skjoenner mobberen ikke det selv at det de tror er harmloes fleip kan oppleves mer alvorlig for den det gjelder, f eks. 

Jeg skal ikke forsvare mobbere, men man boer ikke brenne alle broer for at mennesker skal kunne forandre seg:

 

https://www.cnn.com/videos/politics/2018/04/26/james-comey-was-a-bully-town-hall-sot.cnn

Det er en feiltagelse aa tro at alle mobbere bare er ondskapsfulle monstre. Mennesker kan dessverre gjøre gale ting under feil omstendigheter. Da er det viktig at de har foreldre som kan veilede dem i rett og galt. På en annen side, ble jeg også mye mobba, men det kan også gjøre at man blir klokere av det. Jeg har laert meg at livet ikke alltid er en dans på roser. Og at ikke alle mennesker er bare snille. Og å oppleve motgang gjør de fleste av oss på en eller annen måte. 

Du sier du ikke forsvarer mobbing, men likevel gjør du det.

Til det uthevede: Fint at du fikk med deg god kunnskap videre, og det mener jeg virkelig.

Derimot finnes det de av oss som slet i mange år etter at mobbing opphørte. Selv slet jeg med alvorlig depresjon, selvskading og suicidale tendenser. Selvbildet og selvtilliten min var helt borte, dette tok meg mange år å bygge opp igjen. Depresjon er noe jeg desverre ikke har greid å overkomme, selvskading er blitt mye bedre med årene, men det forekommer. Jeg er smertelig klar over at livet ikke er en dans på roser, har en ryggskade som bevis på det. Den ryggskaden fikk jeg av en av mine mobbere, den må jeg leve med resten av livet. For meg vil mine mobbere alltid være noen monstre, fordi de ødela en del av meg. Og den delen klarer jeg faktisk ikke å sette sammen igjen. Det å da komme med unnskyldninger på hvorfor andre mobber, det blir for meg bare unnskyldninger. Spesielt når en del av mine mobbere kom fra gode hjem. Noen mennesker er bare onde, forskjellen er at det kommer tydeligere frem som barn. Jeg har forøvrig truffet flere av mine mobbere, men ingen har hatt en unnskyldning å komme med i ettertid. Hadde så noen kommet til meg fordi de ønsket noe fra meg, hadde jeg ikke tatt 5 øre for å ta igjen. Nettopp fordi kanskje, og bare kanskje, kunne jeg fått den delen av meg som mangler tilbake.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Mari Y skrev:

Nei. Problemet er at også du kan vaere en mobber, uten at du vet det. Det kan fort skifte roller fra offer til mobber. Mobber du f eks mobberen er du en mobber. Og etter din egen logikk fortjener du dritt. 

Alle mennesker gjør feil i loepet av livet. Det er en menneskelig feil at noen mobber. Kanskje loesningen er at man ikke skal fokusere så mye på hevn, men faktiske loesninger. 

 

F eks hvordan den som blir mobba staar opp for seg selv. Eller at man kan saksoeke skolen dersom man opplever dette. Noen ganger skjoenner mobberen ikke det selv at det de tror er harmloes fleip kan oppleves mer alvorlig for den det gjelder, f eks. 

Jeg skal ikke forsvare mobbere, men man boer ikke brenne alle broer for at mennesker skal kunne forandre seg:

 

https://www.cnn.com/videos/politics/2018/04/26/james-comey-was-a-bully-town-hall-sot.cnn

Det er en feiltagelse aa tro at alle mobbere bare er ondskapsfulle monstre. Mennesker kan dessverre gjøre gale ting under feil omstendigheter. Da er det viktig at de har foreldre som kan veilede dem i rett og galt. På en annen side, ble jeg også mye mobba, men det kan også gjøre at man blir klokere av det. Jeg har laert meg at livet ikke alltid er en dans på roser. Og at ikke alle mennesker er bare snille. Og å oppleve motgang gjør de fleste av oss på en eller annen måte. 

Herregud gi deg nå! Jeg har NULL sympati for mobbere, de fortjener all smerte som kommer dems vei 🤬

Anonymkode: 6ec98...d77

[AnonymBruker]

4 timer siden, Mari Y skrev:

Det sier seg selv. Ikke gjennomsnittlig det smarteste forumet man kommer over. 

Og du hjelper ikke........

Anonymkode: 6ec98...d77

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Jolene said:

Du sier du ikke forsvarer mobbing, men likevel gjør du det.

 

Nei det gjør hun ikke. 

Anonymkode: 6fd8e...ccd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei det gjør hun ikke. 

Anonymkode: 6fd8e...ccd

Jo det gjør hun. 

Anonymkode: 6ec98...d77

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jo det gjør hun. 

Anonymkode: 6ec98...d77

Nei hun nyanserer, noe folk som mangler nyanser ikke makter å forstå.

Anonymkode: 6fd8e...ccd

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei hun nyanserer, noe folk som mangler nyanser ikke makter å forstå.

Anonymkode: 6fd8e...ccd

Nope. 

Anonymkode: 6ec98...d77

[Jolene]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei det gjør hun ikke. 

Anonymkode: 6fd8e...ccd

Det er akkurat det hun gjør. Når man ikke evner å sette seg inn i de som ble mobbet sin situasjon, kommer man ikke med nyanser. Heller en forsvarstale for mobberne.

[AnonymBruker]

På ‎05‎.‎09‎.‎2018 den 18.13, Mari Y skrev:

Eller bli konfrontert med det de gjør eller annet. Går man mobberens vei har man blitt mobberen selv. Noen ganger er det kanskje slik at den som mobber boer kunne jobbes med for å endre skadelig eller 'uoensket' atferd. 

Og selv om han startet det, betyr ikke det at vedkommende skal fortsette det som skjedde for over 20 aar siden. De mer gjennomtenkte av oss, har forhaapentligvis skjoent at det bare blir meningsloest. En del av det å bli voksen er forhaapentligvis at man klarer å se verden mer i perspektiv. Så aa si ingen går igjennom livet smertefritt. Om du har blitt mobba eller hva det er man går igjennom. Det er rett og slett sånn livet er. 

 

Du kan jo også stille deg spoersmaalet: vetdu egentlig om han var den som startet det eller ikke. For alt vi vet kan det godt tenkes at mobberen har tenkt akkurat det samme som det du gjør. 'Han/hun plager meg, derfor må de knuses. Og derfor skal jeg mobbe han/henne, sånn at han/hun ikke plager meg'. Denne tankegangen er nok ikke så langt ifra hos dem som mobber i hvert fall. 'Jeg mobber for å ikke bli mobba selv', bl a. 

Nei, man går ikke om mobberens vei selv om man står opp for seg selv. Forskjellen på en mobber og en som tar igjen er at mobberen går etter et uskyldig offer som aldri har sagt eller gjort noe for å skade mobberen, mens en som tar igjen kun tar igjen på mobberen. 

Man går kanskje ikke igjennom livet smertefritt, men det er ingen unnskyldning for å angripe noen som aldri har gjort deg noe, og når man kommer i tenårene er faktisk ikke det lenger en unnskyldning for mobbere i skolen heller. Nei, det er rett og slett ikke "sånn livet er". Var du kanskje en mobber selv, siden du forsøker å unnskylde på vegne av alle mobbere? Kanskje litt dårlig samvittighet ovenfor de du plagde eller mobbet? Hva hadde du tenkt om en tilfeldig person du hverken hadde sett eller hørt om før, og som du aldri hadde hatt noe med å gjøre, kom og grisebanket deg? Hadde du avskrevet det også med "Det er sånn livet er", eller gjelder det bare når kjipe ting skjer andre enn deg selv? 

Ja, selvsagt var det jeg som startet det da jeg stod i skolegården og holdt på med mitt, da mobberen uforvarende tok tak i meg bakfra og slang meg i bakken. Selvsagt var det jeg som startet det da jeg satt ved pulten og gjorde skolearbeid som de fleste andre, da mobberen kastet ting på meg Men nei, aldri mer. Unnvikenhet, fungerte ikke, og etter at jeg ble voksen er det full konflikt som gjelder, hvis mobberen ikke gir seg i tide. Hvis det blir kamp ut av det er det faktisk blodig alvor. Folk skal vite at jeg gir en motstander en sjanse til å trekke seg, men at jeg ikke nøler hvis vedkommende likevel fortsetter. Blir det kamp er det alvor, for da går jeg for drap for å overleve selv. Og jeg kommer til å slå, sikke med kniv og maltraktere for å overleve selv. 

Anonymkode: 33541...caf

[AnonymBruker]

Greit nok..der fikk han en smell. 

Anonymkode: b240c...2da

[Mari Y]

På 10.9.2018 den 20.15, Husholdning1 skrev:

Dette kalles å være dum. Å være dum er ikke positivt. Det er dumt.

Kommer ann på hvem du sikter til, det. Som regel er det det klokeste aa gi slipp på bitterhet. Lett er det ikke, men man gjør det for å overvinne sine egne utfordringer, ikke for å overgi seg selv, som det mange tror. Det finnes mange mennesker som utsettes for mobbing, men hvordan man takler dette er ulikt. 

 

https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=1265523160221019&id=349813271792017

 

Jeg haaper folk skjoenner det bedre hvor jeg vil hen nå. Som tar meg til neste steg: Mobberne er ikke noedvendigvis monstre. Mange av dem gjør rett og slett feil handlinger til feil tid og feil sted. De lar seg ofte rive med- 'gruppe-psykologi', flokkmentalitet. Det handler i enda stoerre grad om hvordan mennesker operer i flokk. Man ser det bare her inne, til og med. Det betyr ikke at det er greit eller at de skal unnskyldes det de gjør. Men det betyr at det må laeres bort. Hvilke holdninger mobberne er vokst opp med, hva man laerer fra venner, miljoet rundt seg, er ofte relevant. At man ikke klandrer den som blir utsatt er også viktig. 

Endret 18. september 2018 av Mari Y

[Mari Y]

På 10.9.2018 den 20.57, Jolene skrev:

Du sier du ikke forsvarer mobbing, men likevel gjør du det.

Til det uthevede: Fint at du fikk med deg god kunnskap videre, og det mener jeg virkelig.

Derimot finnes det de av oss som slet i mange år etter at mobbing opphørte. Selv slet jeg med alvorlig depresjon, selvskading og suicidale tendenser. Selvbildet og selvtilliten min var helt borte, dette tok meg mange år å bygge opp igjen. Depresjon er noe jeg desverre ikke har greid å overkomme, selvskading er blitt mye bedre med årene, men det forekommer. Jeg er smertelig klar over at livet ikke er en dans på roser, har en ryggskade som bevis på det. Den ryggskaden fikk jeg av en av mine mobbere, den må jeg leve med resten av livet. For meg vil mine mobbere alltid være noen monstre, fordi de ødela en del av meg. Og den delen klarer jeg faktisk ikke å sette sammen igjen. Det å da komme med unnskyldninger på hvorfor andre mobber, det blir for meg bare unnskyldninger. Spesielt når en del av mine mobbere kom fra gode hjem. Noen mennesker er bare onde, forskjellen er at det kommer tydeligere frem som barn. Jeg har forøvrig truffet flere av mine mobbere, men ingen har hatt en unnskyldning å komme med i ettertid. Hadde så noen kommet til meg fordi de ønsket noe fra meg, hadde jeg ikke tatt 5 øre for å ta igjen. Nettopp fordi kanskje, og bare kanskje, kunne jeg fått den delen av meg som mangler tilbake.

Hvor har du det fra at jeg forsvarer mobbing? Leter du etter en slags anledning til å 'finne' et 'bevis' på at jeg forsvarer mobbing tar du feil. Hva tror du selv er grunnen til at jeg går så kraftig ut mot fordommer, f eks mot utviklingshemmede og muslimer, på dette forumet? Nettopp fordi jeg liker ikke at man doemmer mennesker som er annerledes fra en selv. Og nettopp fordi det er foreldre med slike holdninger som laerer barna sine aa mobbe. Dette blir kun din subjektive tolkning av hva du mener at jeg legger i det, og du legger herved mye mer i det enn det jeg her egentlig sier. Som betyr for det meste: motgang har gitt meg livserfaring. Enten det er mobbing eller andre ting. Livserfaring som jeg aldri ville ha hatt om jeg ikke hadde opplevd disse tingene. Verden er ikke alltid et flott og fint sted aa vaere. Millioner av mennesker som lever i flyktning-leire er en realitet mange her i Norge er skjermet fra. Likevel så eksisterer det. Verden kan vaere fin, men den kan også på samme tid vaere vanskelig, kald eller kynisk. 

 

Jeg skjoenner hvordan det har vaert, men det er bra du har blitt bedre. Dessverre er det ikke så enkelt som at mobbere er monstre i alle tilfeller. Det betyr ikke at det er noe galt med deg, personlig. Det betyr at satt i en hvilken som helst situasjon er det lett for mange aa la seg 'rive med'. Det som ofte er problemet med mobbing. Gruppe-psykologien er ofte sterk. De som rives med ville nok aldri ha gjort dette under andre omstendigheter. 

 

Om du vil tilgi eller ikke er opp til deg selv, men jeg tviler på at aa 'ta igjen' vil ha noen effekt. Mange skaffer seg hevn heller ved å oppnaa suksess eller og å gi slipp på bitterheten. 

Endret 18. september 2018 av Mari Y

[Mari Y]

På 10.9.2018 den 21.49, AnonymBruker skrev:

Herregud gi deg nå! Jeg har NULL sympati for mobbere, de fortjener all smerte som kommer dems vei 🤬

Anonymkode: 6ec98...d77

Etter din mening, ja. Men det betyr ikke at det alltid stemmer. Har du noensinne tenkt at en del kanskje ikke ser det selv, engang? 

[Mari Y]

På 10.9.2018 den 21.50, AnonymBruker skrev:

Og du hjelper ikke........

Anonymkode: 6ec98...d77

Og å angripe ved å fremstille meg som dum, er heller ikke noe å vinne på 

[Mari Y]

På 10.9.2018 den 21.53, AnonymBruker skrev:

Jo det gjør hun. 

Anonymkode: 6ec98...d77

Nei, det er nettopp det jeg ikke gjør, om du leser det riktig. Det jeg sier er at mobberne er ikke noedvendigvis ondskapsfulle. Det er ikke det samme som aa forsvare dem. Det betyr at mennesker er i stand til skadelig eller uoensket atferd. Det betyr at ellers gode mennesker kan gjøre skadelige handlinger under gitte omstendigheter. Les bare om Trump-effekten:

 

https://www.psychologytoday.com/us/blog/the-time-cure/201801/the-trump-effect-update

 

Mobbing er et samfunnsproblem, 

[Mari Y]

På 13.9.2018 den 4.55, AnonymBruker skrev:

Nei, man går ikke om mobberens vei selv om man står opp for seg selv. Forskjellen på en mobber og en som tar igjen er at mobberen går etter et uskyldig offer som aldri har sagt eller gjort noe for å skade mobberen, mens en som tar igjen kun tar igjen på mobberen. 

Man går kanskje ikke igjennom livet smertefritt, men det er ingen unnskyldning for å angripe noen som aldri har gjort deg noe, og når man kommer i tenårene er faktisk ikke det lenger en unnskyldning for mobbere i skolen heller. Nei, det er rett og slett ikke "sånn livet er". Var du kanskje en mobber selv, siden du forsøker å unnskylde på vegne av alle mobbere? Kanskje litt dårlig samvittighet ovenfor de du plagde eller mobbet? Hva hadde du tenkt om en tilfeldig person du hverken hadde sett eller hørt om før, og som du aldri hadde hatt noe med å gjøre, kom og grisebanket deg? Hadde du avskrevet det også med "Det er sånn livet er", eller gjelder det bare når kjipe ting skjer andre enn deg selv? 

Ja, selvsagt var det jeg som startet det da jeg stod i skolegården og holdt på med mitt, da mobberen uforvarende tok tak i meg bakfra og slang meg i bakken. Selvsagt var det jeg som startet det da jeg satt ved pulten og gjorde skolearbeid som de fleste andre, da mobberen kastet ting på meg Men nei, aldri mer. Unnvikenhet, fungerte ikke, og etter at jeg ble voksen er det full konflikt som gjelder, hvis mobberen ikke gir seg i tide. Hvis det blir kamp ut av det er det faktisk blodig alvor. Folk skal vite at jeg gir en motstander en sjanse til å trekke seg, men at jeg ikke nøler hvis vedkommende likevel fortsetter. Blir det kamp er det alvor, for da går jeg for drap for å overleve selv. Og jeg kommer til å slå, sikke med kniv og maltraktere for å overleve selv. 

Anonymkode: 33541...caf

Igjen: Og å staa opp for seg selv, når det virkelig gjelder vs det å henge vedkommende ut på Facebook 27 aar senere= på ingen maate det samme. Og å f eks banke opp mobberen for å få slutt på trakkasseringen når man ikke har noen utvei er selvforsvar. Og å henge vedkommende ut på nett 27 aar senere er det ikke. Da hadde hun muligheten til å slette vedkommende fra vennelista og å gå videre. Foroevrig vet vi heller ikke om hun skal ha sagt noe eller ikke. Hvordan vet vi overhodet at slik den blir fremstilt her også er riktig? Det spiller ingen rolle om hun har sagt noe for å provosere mobberen eller ikke. Det er galt å mobbe, uansett om vedkommende provoserer eller ikke. 

 

Som sagt, vi vet ikke hva hun har sagt eller ikke sagt, gjort eller ikke gjort. Eller om det som kommer frem overhodet stemmer. Men ja, du har rett. Den som blir mobba trenger egentlig ikke å ha gjort noe som helst. Det kan rett og slett vaere ren tilfeldighet, og ren feighet fra dem som mobber sin side. Det er ofte også slik at samfunnet har problemer med hvordan man ser på eller oppfatter annerledeshet. 

 

Jeg tror fortsatt ikke du helt skjoenner hva jeg vil frem til: Det er ikke offeret sin skyld at de blir mobba, uansett hva som kan ha utloest det. Da tror jeg du har missforstaatt det enten med vilje, eller bare missforstaatt. For det jeg sier handler overhodet ikke om at man skal skylde på offeret i det hele tatt. Som jeg skriver tidligere her oppe: Det spiller ingen rolle om vedkommende opptrer provoserende eller ikke, for det er galt uansett. 

 

Det er ikke dermed sagt at alle erfaringer man får av det er utelukkende negativt. Veldig mye handler om hvordan man takler slike ting i ettertid, og hva man også kan laere av daarlige erfaringer. Det er lett aa gi seg selv skylden for at man blir mobba, men ansvaret ligger hos den som mobber. 

 

Dette er en helt feil å barnslig maate aa reagere på. At man reagerer slik når man er 17 er en ting, men en 40- aar gammel dame burde vite bedre. 

[Mari Y]

På 10.9.2018 den 19.31, AnonymBruker skrev:

Fatter ikke at du så bastant forsvarer mobbing?! Bare fordi DU ikke har noen issues i ettertid med mobbing så må du forstå at veldig mange andre har det. Det finnes tusenvis av folk i dette landet som sliter psykisk resten av livet pga mobbing. Jeg gir fullstendig faen i om mine mobbere påstår de har forandret seg, det endrer ikke det faktum at jeg har angst for norske menn, er livredd for å gå ut og har alvorlig PTSD. Mitt liv er ødelagt. Jeg hater faktisk norske menn pga mishandlingen jeg ble utsatt for som barn, samme med guttebarn. jeg tør ikke besøke venninna mi fordi hun har en sønn, og jeg er redd han skal slå meg. Skjønner du?????

Har vært behandlet innen psykiatrien i mange år men det hjalp ingenting. Jeg forstår at det finnes komplekse grunner til mobbing. Og at mange har det vondt. Men det er aldri ok å ødelegge andres liv fordi du selv har det ille! Aldri! 

Prøver å tenke at det finnes bra menn for jeg kjenner jo en del av de. Men hjernen min vil aldri slå seg til ro med at det er trygt og at jeg kan slappe av og slippe å være redd for å bli mobbet og mishandlet. 

Hadde hengt ut mine mobbere selv jeg, om jeg fikk  muligheten. Unner de alt vondt. 

Anonymkode: e794d...ec9

Alt dette her vet jeg. Jeg har også 'issues med mobbing', selv om du hevder at jeg ikke har det. Men det er ikke noe jeg ikke går ut med og utleverer over hele nettet, av den grunn. Det er ikke slik at fordi jeg ser verden på samme måte at jeg enten forsvarer mobberne eller ufarliggjoer mobbing. Kan hende at du leser det slik, men da har du ikke lest det riktig. Jeg sier heller ikke at du skal bry deg om hvorvidt mobberne har forandret seg eller ikke. Det er fullstendig opp til deg. 

 

Hva jeg har gjennomgaatt gjennom psykiatri eller ikke, er ikke din sak, og heller ikke noe jeg er pliktig til å svare på. Det angaar ganske enkelt ikke deg. 

 

Nei, det er det ikke, men det er det heller ingen her som paastaar. 

Den foelelsen er ganske slitsom, ja. Du er ikke den eneste, der. 

 

Ikke gjør det. Selv om det er fristende aa la foelelsene styre, er det ikke noen god ide i det lange loep. 

Endret 19. september 2018 av Mari Y

[Mari Y]

På 10.9.2018 den 23.44, Jolene skrev:

Det er akkurat det hun egjør. Når man ikke evner å sette seg inn i de som ble mobbet sin situasjon, kommer man ikke med nyanser. Heller en forsvarstale for mobberne.

Jeg tror du missforstaar når du hevder at jeg ikke kan sette meg inn i offeret situasjon, og forsvarer mobbere. Jeg kan godt sette meg inn i et menneskes situasjon og ikke gi dem rett på samme tid. Jeg kan godt forstaa at noen reagerer slik som undertegnede her gjorde, men det er ikke det samme som at det er riktig. Man kan også godt sette seg inn i hvorfor en mobber mobber, uten at det betyr at selve mobbingen er riktig. Empati betyr ikke aksept,det betyr at man har innlevelses-emne. Selv om man oensker aa gjennomfoere noe, så er det ikke dermed sagt at det er riktig aa gjøre det. Jeg kan ha empati med hvorfor en hund biter, men det betyr ikke at man skal godta at hunden biter. Man må evt trene den opp til å ikke bite forstå hvorfor den biter. Men ikke noedvendigvis akseptere at den biter. Alle har vi ting vi oensker aa gjøre, men det er ikke det samme som aa gjennomfoere det. 

 

Og dette med 'forsvarstale' blir også feil. Og å forsvare dem betyr at man gir dem rett, men det er altså ikke det jeg gjør. De skal på ingen måte forsvares, men mange mangler emne til å se verden helt i perspektiv. 

Endret 19. september 2018 av Mari Y