Lege som røyker hasj

[AnonymBruker]

Kilde?

Det kan være du finner dem online, det vet jeg ikke, men du kan begynne med disse:

Johansson et al: Determination of delta 1-tetrahydrocannabinol in human fat biopsies from maruhuana users by gas cromatography-mass spectrometry

Biomed Chromatogr. 1989 Jan;3(1):35-8

Musshof et al: Review of biologic matrices (urine, blood, hair) as indicators of recent or ongoing cannabis use

Therapeutic drug monitoring, April 2006-volume 28 - issue 2 - pp 155 - 163

Grotenhermen: Pharmacokinetics and pharmacodynamics of cannabinoids

Clin. Pharmacokinet. 2003: 42(4): 327-360

Huestis et al: Human cannabinoid pharmacokinetics

Chem biodivers. 2007 August; 4(8): 1770-1804. doi:10.10002/cbdv.200790152

Anonymous poster hash: f5d76...5a9

[AnonymBruker]

Bullshit.

Det er på ingen måte "uforutsigbart". At noe skjer i en av 10 millioner tilfeller gjør ikke nedbrytningen av stoffet "uforutsigbart". Og det er dette som er problemet når man skal diskutere narkotika med mennesker som kun har lest noe her og der, men som ikke har noen egne, praktiske erfaringer som gjør at de kan sette informasjonen i den rette konteksten. Det blir bare "belest brillejesus-mentalitet" ut av sånt.

Ville ikke kasta bort tiden min, var jeg deg.

Det er ikke uforutsigbart heller, bare komplekst og svært variabelt.

De praktiske erfaringene er veldig lite verdt. Det er et rett og slett et tulleargument.

Anonymous poster hash: f5d76...5a9

[Rabelais]

Det kan være du finner dem online, det vet jeg ikke, men du kan begynne med disse:

(...I

Anonymous poster hash: f5d76...5a9

Takker, skal ta en titt.

[AnonymBruker]

Kilde?

Her er forresten den helt konkrete kilden på påstanden du kommenterte:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2782342/

Anonymous poster hash: f5d76...5a9

[Genesis]

Et av utallige eksempler er den legendariske matematikeren Paul Erdos. Han var en av 1900-tallets mest betydningsfulle tallteoretikere og "regnet, skrev og tenkte matematikk nitten timer i døgnet helt til den dagen han døde" - bortsett fra den ene måneden i 1979 da han avholdt seg fra amfetamin. "Erdős's friends worried about his drug use, and in 1979 Graham bet Erdős $500 that he couldn't stop taking amphetamines for a month. Erdős accepted, and went cold turkey for a complete month. Erdős's comment at the end of the month was 'You've showed me I'm not an addict. But I didn't get any work done. I'd get up in the morning and stare at a blank piece of paper. I'd have no ideas, just like an ordinary person. You've set mathematics back a month.' He then immediately started taking amphetamines again." (Hill 2004, "Paul Erdős: Mathematical Genius, Human (In That Order)")

Det kommer vel litt an på om det er uppers eller downers det går i. Uansett, så lenge rusen oppleves som positiv for brukerne så tviler jeg vel på om de bryr seg noe særlig om hvorvidt omverdenen opplever dem som mer, mindre eller akkurat like kjedelige som vanlig.

Nå er jeg enig i at enkelte stoffer kan stimulere kreative tanker og være bevissthetsutvidende, men det du presenterer her er et elendig eksempel. At en amfetamin-addict ikke klarer noe som helst uten stoffet er vel knapt nok noe bevis for at stoffet i seg selv frembringer orginale tanker. Sannheten her er nok at han sannsynligvis hadde klart å produsere nøyaktig det samme arbeidet hvis han hadde holdt seg helt unna amfetamin. Amfetamin er vel heller kanskje det siste stoffet man tenker på hvis man skal snakke om stoffer som faktisk kan ha noe for seg i den sammenhengen vi snakker om her. Som er bevissthetsutvidelse, kreativitet, og større følelsesregister.

[AnonymBruker]

Det er ikke uforutsigbart heller, bare komplekst og svært variabelt.

De praktiske erfaringene er veldig lite verdt. Det er et rett og slett et tulleargument.Anonymous poster hash: f5d76...5a9

For å presisere, i tilfelle du ser dette som en motsigelse av hva jeg skrev tidligere:

Selve eliminasjonen er ikke uforutsigbar, den er kompleks, og inneholder veldig mange variabler.

NÅR selve stoffet er helt eliminert ER uforutsigbart. Faktisk så uforutsigbart at man har måttet ta inn andre biokjemiske markører for å finne ut om intermitterende negative og positive prøver indikerer nytt inntak eller ikke.

Anonymous poster hash: f5d76...5a9

[Gjest Iben]

Det er ikke uforutsigbart heller, bare komplekst og svært variabelt.

De praktiske erfaringene er veldig lite verdt. Det er et rett og slett et tulleargument.

Anonymous poster hash: f5d76...5a9

Nei. Å diskutere narkotika med noen som kun har lest om det, men som ikke har noen egne erfaringer, er som å diskutere hvordan man får god klang i oboen med noen som kun har lest om å spille obo. Du må ha noe fra begge verdener for å ha noe å bidra med av verdi, altså både lest deg opp om det og ha egne erfaringer i forhold til det.

[Rabelais]

Amfetamin er vel heller kanskje det siste stoffet man tenker på hvis man skal snakke om stoffer som faktisk kan ha noe for seg i den sammenhengen vi snakker om her.

Jepp, det er derfor jeg synes det er et interessant eksempel.

Også interessant er at du synes å tro at du sitter på sannheten om Paul Erdos' amfetaminbruk. Med "interessant" mener jeg i dette tilfellet såklart "latterlig og ganske trist".

[AnonymBruker]

Nei. Å diskutere narkotika med noen som kun har lest om det, men som ikke har noen egne erfaringer, er som å diskutere hvordan man får god klang i oboen med noen som kun har lest om å spille obo. Du må ha noe fra begge verdener for å ha noe å bidra med av verdi, altså både lest deg opp om det og ha egne erfaringer i forhold til det.

For noe tøys. Dessuten aner du ikke noe om mine erfaringer. Du trenger absolutt ikke å ha prøvd et stoff for å forstå hvordan det virker på en menneskekropp. Vi har et fag som heter biokjemi, og noe som heter farmakokinetikk og farmakodynamikk. Disse, sammen med toksikologi, gir oss utmerket kunnskap om hvordan forskjellige stoffer virker på en mekanisme, og vi har etterprøvbare forsøk bak alle konklusjoner.

Synes du jeg burde ha prøvd cyanid for å si noe om hvordan det virker?

Jepp, det er derfor jeg synes det er et interessant eksempel.

Også interessant er at du synes å tro at du sitter på sannheten om Paul Erdos' amfetaminbruk. Med "interessant" mener jeg i dette tilfellet såklart "latterlig og ganske trist".

Man skal ikke ha sett mange tilfeller av amfetaminabstinens for å forstå at anekdoten din ikke beviser noe som helst utover at det ikke er merkelig at en amfetaminavhengig ikke klarer å jobbe når han er abstinent og postabstinent. Sannsynligvis hadde denne mannen produsert mere om han holdt seg nykter i utganspunktet.

Om noe, beviser anekdoten din at Erdos var svært avhengig av amfetamin. Om han ikke var det, hadde han ikke begynt igjen, men valgt åkonsentrere seg om arbeidet sitt med en fungerende kropp og et fungerende hode. Han brukte rett og slett abstinesfenomenene og det påfølgende ubehag som en unnskyldning for å begynne igjen.

Det er like interessant som en heroinist som tar heroin for å føle seg frisk.

Anonymous poster hash: f5d76...5a9

[spektralkatt]

jeg tenker at leger er helt vanlige mennesker, som har et liv de skal leve.

om jeg hadde hørt at en lege røkte hasj en gang i mnd, hadde jeg tenkt; javel.

tror ikke slik bruk som beskrevet, har nevneverdig utslag i hvordan denne håndterer praksisen sin som lege.

[Gjest Iben]

For noe tøys. Dessuten aner du ikke noe om mine erfaringer. Du trenger absolutt ikke å ha prøvd et stoff for å forstå hvordan det virker på en menneskekropp. Vi har et fag som heter biokjemi, og noe som heter farmakokinetikk og farmakodynamikk. Disse, sammen med toksikologi, gir oss utmerket kunnskap om hvordan forskjellige stoffer virker på en mekanisme, og vi har etterprøvbare forsøk bak alle konklusjoner.

Synes du jeg burde ha prøvd cyanid for å si noe om hvordan det virker?

Anonymous poster hash: f5d76...5a9

Nei, det er ikke sånn at bare fordi du kan litt biofysikk, biokjemi og farmakologi, så har du automatisk en nøktern innstilling til det å sette informasjon inn i en mest mulig objektiv kontekst, og dermed "peiling" på hva du snakker om. For det første snakker vi her om et stoff med relativt lav toksisitet, hvilket bare er ett av tusen eksempler på ting som er verdt å ta med i vurderingen når du skal gjøre deg opp en helhetlig mening. At noe lagrer seg i fettvevet, og evt. hvor mye, sier i seg selv ingenting om noe som helst. Sammenligningen med cyanid er således absurd, men det ser du sikkert egentlig selv. Videre, med tanke på trådens tema, er det et spørsmål om ting psykologi, prioriteringer, moral, etikk, filosofi o.s.v. At du ikke er særlig med egne erfaringer er åpenbart i måten du setter sammen informasjon på, hva du anser som "essensiell" info og så videre.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke sånn at bare fordi du kan litt biofysikk, biokjemi og farmakologi, så har du automatisk en nøktern innstilling til det å sette informasjon inn i en mest mulig objektiv kontekst, og dermed "peiling" på hva du snakker om. For det første snakker vi her om et stoff med relativt lav toksisitet, hvilket bare er ett av tusen eksempler på ting som er verdt å ta med i vurderingen når du skal gjøre deg opp en helhetlig mening. At noe lagrer seg i fettvevet, og evt. hvor mye, sier i seg selv ingenting om noe som helst. Sammenligningen med cyanid er således absurd, men det ser du sikkert egentlig selv. Videre, med tanke på trådens tema, er det et spørsmål om ting psykologi, prioriteringer, moral, etikk, filosofi o.s.v. At du ikke er særlig med egne erfaringer er åpenbart i måten du setter sammen informasjon på, hva du anser som "essensiell" info og så videre.

Jeg tror du skal roe deg ned et par hakk.

Hasj er ikke en religion der man må ta del i seremonien for å forstå noe. Det du viser med innlegget ditt, er at du ikke har forstått noe av hva jeg har skrevet her, eller i hvilken sammenheng det må sees.

Vi har ikke snakket om noe definert som essensiell info, og følgelig kan du ikke si noe om hva jeg karakteriserer som det.

At et stoff har lav toksisitet betyr ikke at det ikke er farlig. Generelt virker det som om det er noen få ting dere henger dere opp i, og som tas fullstendig ut av sammenhengen. Den lave toksisiteten er f. eks. noe av det som gjør hasj farlig. Ingen ville rørt det hvis det var sjanse for at man død ved bruk. I stedet prøver man, og oppdager at man føler seg helt som før. Så definerer man det som ufarlig, og det fortsetter man med til man sitter i amotivasjonssyndromtåken med en mengde mer eller mindre uttalte skader både fysisk og psykisk. Noen takler det, men andre gjør det ikke.

Når du snakker om etikk og filosofi i forhold til trådens tema synes jeg nesten det er merkelig at du ikke kan se noe problematisk med en hasjrøykende lege?

Du skriver veldig mye babbel.

Anonymous poster hash: f5d76...5a9

[Rabelais]

Man skal ikke ha sett mange tilfeller av amfetaminabstinens for å forstå at anekdoten din ikke beviser noe som helst utover at det ikke er merkelig at en amfetaminavhengig ikke klarer å jobbe når han er abstinent og postabstinent.

Anonymous poster hash: f5d76...5a9

Hvorfor beviser denne anekdoten det du påstår her? Hvorfor beviser den ikke bare at amfetaminen helt enkelt hjalp Erdos til å tenke klarere, sånn som han sjøl mente?

Sannsynligvis hadde denne mannen produsert mere om han holdt seg nykter i utganspunktet.

En ubegrunna og også litt krampaktig spekulasjon i og med at han var en av de mest produktive matematikerne i forrige århundre.

Om noe, beviser anekdoten din at Erdos var svært avhengig av amfetamin.

Hvordan beviser den det? Han satt jo bruken på hold i en måned for 500 bøks uten noen særlige problemer. Så, så forferdelig avhengig kan han vel ikke ha vært?

Om han ikke var det, hadde han ikke begynt igjen, men valgt åkonsentrere seg om arbeidet sitt med en fungerende kropp og et fungerende hode.

Det var jo etter eget utsagn for å få et så fungerende hode som mulig at han begynte igjen. At Erdos skulle kunne stå som en representant for et ikke-fungerende hode virker forøvrig som en ganske selsom ide.

Han brukte rett og slett abstinesfenomenene og det påfølgende ubehag som en unnskyldning for å begynne igjen.

Og dette vet du fordi? Er du bare flink til å generalisere eller har du en helt unik innsikt i Erdos' sykdomshistorikk?

Det er like interessant som en heroinist som tar heroin for å føle seg frisk.

Ingen heroinist trenger friskmelding etter en måneds avhold.

[AnonymBruker]

Alltid tragisk med disse narkisene som skal forsøke å fremstille narkotika som noe ufarlig og helt greit. Og noen tror sikkert på det også, helt til det er for sent.

Jeg hadde aldri stolt på noen lege med så dårlig dømmekraft at han/hun brukte narkotika, om det så var en gang i skuddåret. Den type menneske er ikke en jeg ville ha nær meg eller mine.

Anonymous poster hash: b2365...420

[AnonymBruker]

Hvorfor beviser denne anekdoten det du påstår her? Hvorfor beviser den ikke bare at amfetaminen helt enkelt hjalp Erdos til å tenke klarere, sånn som han sjøl mente?

En ubegrunna og også litt krampaktig spekulasjon i og med at han var en av de mest produktive matematikerne i forrige århundre.

Hvordan beviser den det? Han satt jo bruken på hold i en måned for 500 bøks uten noen særlige problemer. Så, så forferdelig avhengig kan han vel ikke ha vært?

Det var jo etter eget utsagn for å få et så fungerende hode som mulig at han begynte igjen. At Erdos skulle kunne stå som en representant for et ikke-fungerende hode virker forøvrig som en ganske selsom ide.

Og dette vet du fordi? Er du bare flink til å generalisere eller har du en helt unik innsikt i Erdos' sykdomshistorikk?

Ingen heroinist trenger friskmelding etter en måneds avhold.

Vet du hva?

Dette er så kunnskapsløst at jeg tror ikke jeg gidder å kommentere det en gang. Jeg jobber med avhengighetsproblematikk og narkotiske stoffer. Det er sånne som deg som gjør at jeg har jobb - som sitter og pøser ut tullepåstander som liksom skal bevise at slike og sånne stoffer er bra for slikt og sånn, og finne "beviser" som frikjenner stoffer fordi en eller annen fremtredende person har klart å jobbe til tross for avhengigheten sin. Du har sikkert klart å få noen til å begynne med rus. Gratulerer! Jeg får ikke provisjon uansett, så du kan bare holde opp.

Grunnen til at jeg kan konkludere som jeg gjør, er at jeg både har den teoretiske kunnskapen, og har observert flere tusen amfetaminavgiftninger, og brukt mye tid på hvordan den avhengige hjernen tenker. Jeg har hørt alle unnskyldningene før.

Du viser bare hvor lite du vet, når du skriver sånt tull.

Anonymous poster hash: f5d76...5a9

[AnonymBruker]

Vet du hva?

Dette er så kunnskapsløst at jeg tror ikke jeg gidder å kommentere det en gang. Jeg jobber med avhengighetsproblematikk og narkotiske stoffer. Det er sånne som deg som gjør at jeg har jobb - som sitter og pøser ut tullepåstander som liksom skal bevise at slike og sånne stoffer er bra for slikt og sånn, og finne "beviser" som frikjenner stoffer fordi en eller annen fremtredende person har klart å jobbe til tross for avhengigheten sin. Du har sikkert klart å få noen til å begynne med rus. Gratulerer! Jeg får ikke provisjon uansett, så du kan bare holde opp.

Grunnen til at jeg kan konkludere som jeg gjør, er at jeg både har den teoretiske kunnskapen, og har observert flere tusen amfetaminavgiftninger, og brukt mye tid på hvordan den avhengige hjernen tenker. Jeg har hørt alle unnskyldningene før.

Du viser bare hvor lite du vet, når du skriver sånt tull.

Anonymous poster hash: f5d76...5a9

Takk for at det finnes slike som deg, som tar opp kampen mot røkla.

Stå på!

Anonymous poster hash: b2365...420

[Genesis]

Jepp, det er derfor jeg synes det er et interessant eksempel.

Også interessant er at du synes å tro at du sitter på sannheten om Paul Erdos' amfetaminbruk. Med "interessant" mener jeg i dette tilfellet såklart "latterlig og ganske trist".

Det jeg sier er at ved oppnådd toleranse av enkelte stoffer, så minskes kroppens egen produksjon av disste stoffene, slik at man må ha kunstig tilførsel for å ha normal kjemisk balanse i kroppen. Dette er en rimelig viden kjent sak, og burde ikke komme som noen bombe.

Eksempelet er totalt uinteressant, fordi det beskriver et bruksmønster som gjør at amfetaminen ikke tilfører noe særlig mer enn at man gjenoppretter vanlig kroppslig funksjon. Med mindre han da stadig økte dosene hver eneste dag for å oppnå effekt, men da ville nok hans kardiovaskulære system vært satt ut av spill etter få måneder, så det er lite trolig. Hva du mener med "sannheten om Paul Erdos amfetaminbruk " vet jeg ikke. Det jeg hevder er bare helt vanlig allmennkunnskap om droger alle oppegående mennesker har fått med seg.

[Genesis]

Hvorfor beviser denne anekdoten det du påstår her? Hvorfor beviser den ikke bare at amfetaminen helt enkelt hjalp Erdos til å tenke klarere, sånn som han sjøl mente?

En ubegrunna og også litt krampaktig spekulasjon i og med at han var en av de mest produktive matematikerne i forrige århundre.

Hvordan beviser den det? Han satt jo bruken på hold i en måned for 500 bøks uten noen særlige problemer. Så, så forferdelig avhengig kan han vel ikke ha vært?

Det var jo etter eget utsagn for å få et så fungerende hode som mulig at han begynte igjen. At Erdos skulle kunne stå som en representant for et ikke-fungerende hode virker forøvrig som en ganske selsom ide.

Og dette vet du fordi? Er du bare flink til å generalisere eller har du en helt unik innsikt i Erdos' sykdomshistorikk?

Ingen heroinist trenger friskmelding etter en måneds avhold.

Hvis vi tar et representativt antall amfetaminavhengige mennesker i Norge. Tror du de da har produsert mer eller mindre banebrytende kunnskap i forhold til den nyktre befolkningen?

[Rabelais]

Ok, jeg tror kanskje at vi i denne sammenhengen har litt ulik oppfatning av hvorfor narkotiske stoffer benyttes og hvilke virkninger brukeren søker. Mer enn i de rene fysiologiske effektene på kroppen, er jeg interessert i det mentale aspektet her – i den delen av rusopplevelsen som brukeren sjøl er med på å definere, som skiller seg fra person til person. Jeg mener såklart ikke at folk blir matematiske genier ene og alene av å bruke amfetamin, da hadde vi hatt mange flere matematiske genier i verden. Det jeg mener er at Erdos knytta en postitiv effekt til bruken av amfetamin – utover de rene fysiske effektene som økt oppmerksomhet og arbeidslyst, ble han også i stand til å "se" kreative løsninger på diverse matematiske problemer – og denne positive effekten av stoffet ble sjølforsterkende og åpenbart prekær for ham. Det er altså ikke en universell, fysisk kvalitet i stoffet i seg sjøl som er av betydning her, men at brukeren opplever et spesifikt – og subjektivt – resultat av bruken. Det er vel dette Hans Olav Fekjær kaller rusmidlenes "magiske" effekt, og den er såklart ikke eksklusiv for psykotrope stoffer.

For øvrig, hvis folk baserer sitt valg om å begynne med narkotika eller ei på innlegg fra noen ukjente tullinger på Kvinneguiden så er det vel ikke stort jeg kan gjøre med det. Uansett er ikke deres eventuelle rusbruk min business.

[Genesis]

Ok, jeg tror kanskje at vi i denne sammenhengen har litt ulik oppfatning av hvorfor narkotiske stoffer benyttes og hvilke virkninger brukeren søker. Mer enn i de rene fysiologiske effektene på kroppen, er jeg interessert i det mentale aspektet her – i den delen av rusopplevelsen som brukeren sjøl er med på å definere, som skiller seg fra person til person. Jeg mener såklart ikke at folk blir matematiske genier ene og alene av å bruke amfetamin, da hadde vi hatt mange flere matematiske genier i verden. Det jeg mener er at Erdos knytta en postitiv effekt til bruken av amfetamin – utover de rene fysiske effektene som økt oppmerksomhet og arbeidslyst, ble han også i stand til å "se" kreative løsninger på diverse matematiske problemer – og denne positive effekten av stoffet ble sjølforsterkende og åpenbart prekær for ham. Det er altså ikke en universell, fysisk kvalitet i stoffet i seg sjøl som er av betydning her, men at brukeren opplever et spesifikt – og subjektivt – resultat av bruken. Det er vel dette Hans Olav Fekjær kaller rusmidlenes "magiske" effekt, og den er såklart ikke eksklusiv for psykotrope stoffer.

For øvrig, hvis folk baserer sitt valg om å begynne med narkotika eller ei på innlegg fra noen ukjente tullinger på Kvinneguiden så er det vel ikke stort jeg kan gjøre med det. Uansett er ikke deres eventuelle rusbruk min business.

Jeg skjønner hvor du vil. Problemet er bare det at du sier at han var konstant ruset på amfetamin. Så det er umulig å si om dette har hatt noen effekt eller ikke på kreativiteten. Det er da ikke noe ukjent fenomen at jo mer man jobber med et fagfelt, jo mer komfortabel blir man med materialet, og også mer "kreativ", om du vil, altså at man kan bruke materialet på nye måter.

For å si det enkelt. Hvis han konstant var på amfetamin fra han var 20 til han var 35, og følte at amfetaminen hjalp på kreativiteten, så er det minst like sannsynlig at det var hans egen kompetanse og erfaring som utløste dette.

Hvis jeg spiser brødskive med leverpostei til frokost hver dag i 5 år samtidig som jeg begynner å male, så kan jeg godt hevde at det er brødskiven med leverpostei som gjorde meg til en bedre maler. Det blir ikke mer riktig for det. Ingen studier av amfetamin har vist spor av kreativt potensiale.