Gå til innhold

Verste opplevelse som gjest?


AnonymBruker
 Del

Anbefalte innlegg

Følte at det ikke var riktig tid og sted for å protestere i et bryllup når vi akkurat hadde oppdaget bordkartet og skulle til å sette oss til bords. Ville ikke ødelegge dagen for et helt brudefølge.

Men ja, det ble et oppgjør i etterkant mellom mannen min og henne. Jeg valgte å la mannen min gjøre det da det er/var hans venninne, mens jeg har trekt meg helt unna henne.

Det er ikke du som er den som burde skamme seg her, det er bruden. Det er en balansegang å være brud, men fy søren å feil det er mulig å velge.

:hug:

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg hadde protestert ja, hvis vi hadde vært eneste par som ble splittet, bare fordi bruden trengte en bordkavaler til forloveren sin så hadde det virkelig vært på sin plass å informere/spørre på forhånd. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle gjort det diskre nok, men om det hadde vært et skår i gleden for bruden så hadde jeg ikke brydd meg om det, slikt gjør man bare ikke. Splittelse på alle par, ja man svelger. Mannen forlover og må sitte ved hovedbordet, ja man svelger. Eneste par som splittes av en uforståelig grunn, ikke fadern. ;)

Jeg hadde tydelivis svelget det meste. :P

Det jeg egentlig ikke skjønner er hvordan dette kunne bli løst praktisk der og da for det ser jeg ikke for meg.

Min bror kom ikke i min kusine sitt bryllup. Det var ikke de eller vi klar over før dagen var et faktum. Der kunne en heldigvis bare diskre flytte alle opp et hakk siden han kom alene, like enkelt er det jo ikke hvis noe slikt som du skisserer skulle bli endret på der og da. Derfor jeg "reagerte". :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke du som er den som burde skamme seg her, det er bruden. Det er en balansegang å være brud, men fy søren å feil det er mulig å velge.

:hug:

Takk :)

Det var en kjip opplevelse. Har mange ganger følt at hun ikke liker meg, og greit det, man kan ikke like alle her i verden. Men, det hun gjorde viste bare så innmari hva hun mener. Og hvorfor i huleste skulle akkurat mannen min, som er gift, bli satt sammen med hennes single venninne når det var flere single mannfolk der?!?

Lurer av og til på om det kan komme av at hun og mannen min hadde en "greie" for mange herrens år siden, mange år før mannen min møtte meg, og hun følte noe slags eierskap i han.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan være så enkelt som sjalusi og eiersyke. Noget spesielt sted å uttrykke det på i sitt eget bryllup, men men. :P

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sala21

Jeg opplevde en gang at familien til bruden okkuperte store deler av dagen. Nesten alle i familien, voksne som barn, skulle si noen velvalgte ord, deretter skulle de synge en hel del sanger, og så var det noen som ikke hadde fått sagt alt, så de måtte si noe mer. Vel, det føltes eeendeløøøst, så vel som litt ubehagelig med tanke på at familien til mannen slett ikke fikk sjansen til å vise oppmerksomhet til sin sønn/bror/onkel osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tydelivis svelget det meste. :P

Det jeg egentlig ikke skjønner er hvordan dette kunne bli løst praktisk der og da for det ser jeg ikke for meg.

Min bror kom ikke i min kusine sitt bryllup. Det var ikke de eller vi klar over før dagen var et faktum. Der kunne en heldigvis bare diskre flytte alle opp et hakk siden han kom alene, like enkelt er det jo ikke hvis noe slikt som du skisserer skulle bli endret på der og da. Derfor jeg "reagerte". :)

Jeg tror jeg hadde bare smilt og ledd til de andre og sagt at et bordkort var forbyttet eller noe, og henvist min bordkavaler til mannen min sin plass. Jeg tror enhver brud hadde hatt vett nok på å ikke si noe på det om de hadde vært så frekke å splitte kun meg og mannen min ;)

skruf: Utrolig stygt av denne bruden å gjøre noe slikt! Flott at mannen din tok det med henne i ettertid. Absolutt ikke greit å oppføre seg sånn.

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror jeg hadde bare smilt og ledd til de andre og sagt at et bordkort var forbyttet eller noe, og henvist min bordkavaler til mannen min sin plass. Jeg tror enhver brud hadde hatt vett nok på å ikke si noe på det om de hadde vært så frekke å splitte kun meg og mannen min ;)

skruf: Utrolig stygt av denne bruden å gjøre noe slikt! Flott at mannen din tok det med henne i ettertid. Absolutt ikke greit å oppføre seg sånn.

Tror det ville blitt stor ståhei hadde jeg gjort noe sånt.... Det var ikke bare bordkort, men også tegnet opp ei bordplan i gangen der alle kunne se hvor de skulle sitte.

I utgangspunktet hadde jeg gjort mye for å delta i bryllupet også. Måtte bytte helgevakt, skaffe barnevakt, vi brukte over 10 000 på flybilletter (innenriksreise med flybytte er ikke akkurat billig), og det gikk noen tusen i hotellovernatting den helga.

Huff nei, definitivt den kjipeste opplevelsen som gjest i et bryllup, men heldigvis har jeg vært i mange kjekke bryllup både før og etter :)

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller verste opplevelsen i et bryllup skjedde for noen år siden. For å fortelle litt kjapp bakgrunnshistorie:

Min kjære og jeg har kjent hverandre i mange år, samt kjent de samme menneskene i mange år. Dette har resultert i at vi har mange felles kjente. Han var god kompis med mange av guttene i en gjeng, og jeg var venninne med flere av jentene i samme gjeng (før vi ble sammen). Dette forandret seg med en gang vi ble sammen. Da ble jeg helt ekskludert av disse jentene, og gutta tok noe avstand til kjæresten min.

Tilbake til bryllupet.

Da vi fikk invitasjon til bryllupet, var bare min samboer invitert. På det tidspunktet hadde vi vært sammen i over 2 år og var samboere. Dessuten kjente vi jo alle i den gjengen brudeparet tilhørte. Min samboer ringte da for å undersøke saken, fikk til svar at det må ha vært en forglemmelse. Samboer hadde lite lyst til å dra i bryllupet uten meg, spesielt siden han ikke var singel, men samboer. I selve bryllupet så snakket ikke jentene til meg, så hver gang kjæresten min skulle på do eller ikke var med meg, unngikk de meg med én gang. Bruden (som jeg hadde kjent siden vi var 15/16, husket godt når hun og mannen ble sammen bla) skviste meg ut av enhver samtale jeg prøvde å ha med andre. Forestill dere at dere står flere folk i en ring og snakker. Bruden stilte seg da foran meg, slik at de jeg snakket med snakket hun plutselig med. Det toppet seg da vi skulle dra, hvor hun kom med en kommentar om at den eneste grunnen til at jeg var der, var pga min samboer! Har aldri før følt meg så dårlig behandlet som i det bryllupet der, hadde jeg visst om noe slikt på forhånd hadde jeg definitivt ikke dratt. Vi pleier ikke omgang med dem lengre heller.

Red: Skrivefeil

Endret av Jolene
  • Liker 47
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud. Hvordan enkelte får seg til å oppføre seg i sitt eget bryllup. Brudeparet er dagens hovedpersoner, men det går da an å behandle gjestene med et minimum av høflighet, og prøve å legge opp til at alle skal få en hyggelig dag.

Håper vi greier å få alle til å føle seg velkomne, og at de vil trives.

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller verste opplevelsen i et bryllup skjedde for noen år siden. For å fortelle litt kjapp bakgrunnshistorie:

Min kjære og jeg har kjent hverandre i mange år, samt kjent de samme menneskene i mange år. Dette har resultert i at vi har mange felles kjente. Han var god kompis med mange av guttene i en gjeng, og jeg var venninne med flere av jentene i samme gjeng (før vi ble sammen). Dette foradret seg med en gang vi ble sammen. Da ble jeg helt ekskludert av disse jentene, og gutta tok noe avstand til kjæresten min.

Tilbake til bryllupet.

Da vi fikk invitasjon til bryllupet, var bare min samboer invitert. På det tidspunktet hadde vi vært sammen i over 2 år og var samboere. Dessuten kjente vi jo alle i den gjengen brudeparet tilhørte. Min samboer ringte da for å undersøke saken, fikk til svar at det må ha vært en forglemmelse. Samboer hadde lite lyst til å dra i bryllupet uten meg, spesielt siden han ikke var singel, men samboer. I selve bryllupet så snakket ikke jentene til meg, så hver gang kjæresten min skulle på do eller ikke var med meg, unngikk de meg med én gang. Bruden (som jeg hadde kjent siden vi var 15/16, husket godt når hun og mannen ble sammen bla) skviste meg ut av enhver samtale jeg prøvde å ha med andre. Forestill dere at dere står flere folk i en ring og snakker. Bruden stilte seg da foran meg, slik at de jeg snakket med snakket hun plutselig med. Det toppet seg da vi skulle dra, hvor hun kom med en kommentar om at den eneste grunnen til at jeg var der, var pga min samboer! Har aldri før følt meg så dårlig behandlet som i det bryllupet der, hadde jeg visst om noe slikt på forhånd hadde jeg definitivt ikke dratt. Vi pleier ikke omgang med dem lengre heller.

Hvordan kan folk oppføre seg sånn?? Som om det var noe kriminelt at dere ble sammen! Jeg hadde blitt kjempe lei meg om jeg hadde blitt behandlet slik!

  • Liker 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Ble plassert på "venninnebordet" i bryllupsmiddagen til søskenbarnet mitt. Resten av familien satt sammen. Alle ved bordet hadde kjent hverandre siden barneskolen og var ikke særlig interessert i å få et nytt kjennskap. Så da satt jeg der da og hørte på "Husker dere da..." og interne vitser og ble oversett gang på gang da jeg prøvde å være med på samtalen.

- Alt for lite mat til middag og lokalet var midt i bushen med fellestransport tilbake i tretiden på natta. Ingen mulighet for å få tak i noen ting ekstra å spise. Ikke var det nattmat heller.

- Kakebord der det ble akkurat et stykke kake på hver av gjestene.

Anonymous poster hash: 1f746...e6d

I juni i år, utenfor Bergen? (det øverste punktet)

Anonymous poster hash: fd6b8...7a6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BettyBoop

Takk :)

Det var en kjip opplevelse. Har mange ganger følt at hun ikke liker meg, og greit det, man kan ikke like alle her i verden. Men, det hun gjorde viste bare så innmari hva hun mener. Og hvorfor i huleste skulle akkurat mannen min, som er gift, bli satt sammen med hennes single venninne når det var flere single mannfolk der?!?

Lurer av og til på om det kan komme av at hun og mannen min hadde en "greie" for mange herrens år siden, mange år før mannen min møtte meg, og hun følte noe slags eierskap i han.

høres ut som hun gjorde det bevisst for å være stygg mot deg altså
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan folk oppføre seg sånn?? Som om det var noe kriminelt at dere ble sammen! Jeg hadde blitt kjempe lei meg om jeg hadde blitt behandlet slik!

Det føltes omtrent som om vi hadde gjort noe kriminelt ja. Sa ikke noe til min samboer der og da, for ville ikke ødelegge kvelden hans også, men kan tro han ble sinna! Én ting om jeg ikke hadde kjent de alle i mange år, da kunne jeg forstått det litt mer, men jeg hadde kjent de alle lenge. Så var helt på gråten mot slutten i grunn...

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

høres ut som hun gjorde det bevisst for å være stygg mot deg altså

Jeg har kuttet henne helt ut etter bryllupet, og hun er ikke lengre velkommen i vårt hjem (noe mannen min er enig i, han og ble forferdet over hele opplegget). Kontakten nå er at hun fortsatt sender oss julekort, som jeg barnslig nok kaster rett i søpla.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kuttet henne helt ut etter bryllupet, og hun er ikke lengre velkommen i vårt hjem (noe mannen min er enig i, han og ble forferdet over hele opplegget). Kontakten nå er at hun fortsatt sender oss julekort, som jeg barnslig nok kaster rett i søpla.

Hvis du fremdeles føler for å snakke om dette kan du kanskje opprette din egen tråd?

Anonymous poster hash: aceee...1fe

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruden (venn av mannen min) fant ut at mannen min skulle være forloveren hennes sin bordkavaler. Resten av bryllupsgjestene satt sammen med sine partnere, minus meg som ble satt sammen med noen utlendinger, som ikke behersket hverken norsk eller engelsk, helt på enden av et bord. Laaaangt unna mannen min. Middagen drøyde forsåvidt ut i over 6 timer også. For å presisere så var ikke forholdet til mannen min og meg ferskt heller, vi hadde vært gift i 5 år på det tidspunktet.

Egentlig så angrer jeg på at jeg ikke bare gikk etter middagen.

Minner om min opplevelse i siste bryllupet jeg var i, bare at min mann er brudgommens far. Jeg hadde forventet at han skulle sitte sammen med brudeparet og brudgommens mor under middagen. Det hadde jeg ingen problemer med, men jeg og mitt barn ble plassert på enden av et bord - der de to parene som satt ved siden av oss kjente hverandre godt. Det var ingen mulighet til å komme i snakk med disse da de snakket sammen hele tiden.

Det ble en laaaaang middag.

Anonymous poster hash: ebe45...22e

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min bror giftet seg var jeg tre dager unna termin med mitt første barn. Hadde i utgangspunktet ikke lyst til å gå, da jeg hadde vondt i ryggen og var nervøs og bekymret for fødselen. Jeg hadde heller ingen pene klær som passet. Men de ville at jeg skulle komme, i vært fall til vielsen og middagen.

Tror det var de værste timene i mitt liv. Kirkebenkene var smale og grusomme å sitte på, og vielsen virket unormalt lang. Under middagen ble jeg plassert på samme bord som brudepar, forlovere, foreldre og søsken, mens min kjæreste (og far til barnet), ble plassert lengre unna sammen med noen søskenbarn. Prøvde å ikke lage noe oppstyr, men måtte spørre hvorfor han ikke fikk sitte sammen med meg. Da svarte bruden at de kun ønsket nærmeste familie der, og siden vi ikke var gift så fikk ikke han sitte der.

Middagen strakk ut i det uendelige, og de var ekstremt mange taler, sanger og leker. Den lengste talen varte i en time, og bestod stort sett av bildeframvisning fra da bruden var barn. Det var ikke interessant for noen andre enn bruden.

Det eneste måten jeg fikk tiden til å gå, var med å planlegge min grusomme hevn. Jeg fant ut at i barnedåpen så skulle hun bli plassert sammen med noen tanter og onkler, og broren min sammen med oss. Hah! Gjennomførte det jo selvfølgelig ikke (innså jo at det var helt urimelig), de ble faktisk gudforeldre til barnet, og er helt fantastisk flink med henne :)

Anonymous poster hash: 7ec66...a0c

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min bror giftet seg var jeg tre dager unna termin med mitt første barn. Hadde i utgangspunktet ikke lyst til å gå, da jeg hadde vondt i ryggen og var nervøs og bekymret for fødselen. Jeg hadde heller ingen pene klær som passet. Men de ville at jeg skulle komme, i vært fall til vielsen og middagen.

Tror det var de værste timene i mitt liv. Kirkebenkene var smale og grusomme å sitte på, og vielsen virket unormalt lang. Under middagen ble jeg plassert på samme bord som brudepar, forlovere, foreldre og søsken, mens min kjæreste (og far til barnet), ble plassert lengre unna sammen med noen søskenbarn. Prøvde å ikke lage noe oppstyr, men måtte spørre hvorfor han ikke fikk sitte sammen med meg. Da svarte bruden at de kun ønsket nærmeste familie der, og siden vi ikke var gift så fikk ikke han sitte der.

Middagen strakk ut i det uendelige, og de var ekstremt mange taler, sanger og leker. Den lengste talen varte i en time, og bestod stort sett av bildeframvisning fra da bruden var barn. Det var ikke interessant for noen andre enn bruden.

Det eneste måten jeg fikk tiden til å gå, var med å planlegge min grusomme hevn. Jeg fant ut at i barnedåpen så skulle hun bli plassert sammen med noen tanter og onkler, og broren min sammen med oss. Hah! Gjennomførte det jo selvfølgelig ikke (innså jo at det var helt urimelig), de ble faktisk gudforeldre til barnet, og er helt fantastisk flink med henne :)

Anonymous poster hash: 7ec66...a0c

haha, dere var ikke gift, så dere fikk ikke sitte sammen? Dere ventet bare barn sammen?

Når man kan føde når som helst, skulle det bare mangle at man fikk sitte ved siden av sin kjære. Det burde egentlig være en selvfølge uansett.

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapsleker generelt.

Verste opplevelse var da sjenerte meg ble tvunget fram foran alle hvor jeg måtte synge en sang for å få tilbake skoen min som jeg hadde gitt bort i forbindelse med leken... Kjempegøy å tvinge folk til ting de ikke er forberedt på. Har alltid hatet å synge, og vet at mange av de andre gjestene syntes det var veldig ubehagelig med tvungen eksponering de ikke hadde meldt seg frivillig til...

Da hadde jeg heller demonstrert litt ved å nekte, og heller gå uten sko en stund. Du hadde helt sikkert fått den tilbake ganske fort.

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...