Jump to content
Sign in to follow this  
Gaea

Marrs dyrebok

Recommended Posts

Gaea

Prøver dagbok enda en gang jeg... :laugh: Synes jo egentlig det er koselig å kunne se tilbake på ting og tang som har skjedd, så jeg får bare jobbe med å bli flinkere til å oppdatere.


Jeg er da oppvokst i hovedstaden, men har endelig fått dratt med dyr og samboer ut på landet. Her har vi katter, hunder, ender, minigriser, kaniner og hester rett utafor døra - tror jeg har havnet i himmelen altså. Drømmer om å ta utdannelse som hesteterapeut/barfottrimmer/hundeinstruktør/AR-instruktør/i det hele tatt jobbe med hest (og kanskje hund). Livet mitt er egentlig ikke så fryktelig spennende, det består stort sett av søvn, mat, tv/internett og viktigst av alt; mine kjære, søte, fantastiske dyr. Så denne gangen vil sistnevnte være en litt større del av dagboka, tidligere erfaring tilsier at jeg ikke har så mye å skrive om uten de. :biggrin:


Disse dyra er altså...

Tjukkebolla, heretter kalt M: Varmblodig pinglehest på 10 år. Vært min de siste fire årene og forhåpentligvis forblir han min livet ut. Kjøpte han i utgangspunktet slik at jeg kunne bli norges-, europa-, eller aller helst verdensmester i feltritt, deretter endret drømmen seg til dressurverdensmester. Men bolla hadde andre planer, han syntes nemlig at moderne treningsmetoder fokuserer litt vel mye på å bli flink raskt og litt vel lite på om hesten faktisk synes det man trener på er kult.

Etter noen runder med vurdering av å bytte ut hesten, enormt mange kommentarer om at jeg kan komme så langt med en mer rutinert, flinkere, bedre hest med rett mentalitet... Så endte vi opp med å droppe alt. Flytte hesten på utegang i flokk, la bolla bestemme det meste, begynne med noe som heter akademisk ridekunst (som han heldigvis synes er kjempekult!). Det er litt over to år siden og jeg trives fortsatt utmerket med å være sær hippie-hestedame som bare er opptatt av at ting skal være rolig, gøy, peace&love og alt det der. :nigo:


Monsteret, heretter kalt L; L er min nye hund, av rasen border collie. Straks tre måneder nu - jesus christ, det er en slitsom tid! Han veksler mellom å være verdens nydeligste og nusseligste lille pelsball og å være et regelrett monster (med sylskarpe tenner, au). Han er foreløpig en skikkelig, skikkelig tøff fyr, med bestemte meninger om ganske så mye. Ingen er trygge, til og med gresstrå kan når som helst angripes og drepes, med tilhørende knurr, bjeff og vræl. :fnise:

Han har mange positive sider altså - en skikkelig kosegutt (frem til bitelysten setter inn), fryktelig lettlært (men også fryktelig utålmodig...), grei å ha med overalt. Har tro på at han kan bli en veldig fin hund med tiden, som synes at trening er morsomt nok til at vi kan prøve oss i noen hundesporter (noe som ikke var tilfellet med whippetene jeg har hatt, de skulle bare løpe og kose de).


Pusejenta til samboer, heretter kalt P; Verdens herligste lille pusejente altså. Egentlig samboer sin, men ettersom samboer er allergisk er det som oftest jeg som blir brukt for kos. Hun dukker nok ikke opp her i boka fullt så ofte, ettersom hun stort sett tusler ute og bare kommer inn for kos og mat i blant.


Hest 1, Hest 2, Hest 3 og Hest 4; Hester jeg har fått tilbud om å trene fremover, to til hun jeg leier plass til min hos, to på nabogården. Så de dukker muligens opp her i fremtiden, har ikke helt bestemt meg for hvem jeg vil jobbe med/om det blir alle sammen.


Verdens lengste åpningsinnlegg - check! Det er bare så vanskelig å slutte å bable om de dyra. :sjenert:

Edited by Marr

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Gaea

Nå har jeg og samboer vært livreddere! *klappe på skuldra* Sitter i stua og aner fred og ingen fare før vi plutselig hører museskrik. Da hadde pusejenta fått tak i sin første spissmus (som vi vet om i alle fall).

Reddeaksjonen var i gang, og samboer var nå søt der han stod på huk med lommelykt og glass til å fange med... Det gjør nok ingen forskjell i det store og hele, men det er nå litt koselig å redde en nusselig skapning fra monsterpus likevel. :fnise:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gaea

Sitter alene her i natten og prokrastinerer... Burde jeg ha sovet nå? Jepp. Når man ikke er trøtt kan man vel i det minste bruke tiden på noe nyttig? Ja, det hadde vært lurt. Rydde på kjøkkenet for eksempel.

Men det krever jo mye mindre energi å lese tegneserier og kose med pus. :roll:


Likevel har jeg gjort noe nyttig i dag da. Shettisfrøkna lurte seg nemlig gjennom gjerdet i dag, etter halvannen måned fant hun ut at det ikke er strøm i nederste tråden - jeg er nemlig ekspert på midlertidige gjerdeløsninger som funker litt sånn bob-bob. :tommel: Så da tok vi like gjerne hele gjerdedugnaden i samme slengen; ta ned strømtråd, prøve å løse strømtrådfloker som oppstår øyeblikkelig ( :sur:), skru i isolatorer, klippe langs gjerdet med kantklipper, ta på tråden igjen (etter enda mer flokeknoting), fjerne ståltråder, klippe brennelse og annet ugress vekk fra gjerdet med saks - bli brent ikke mindre enn fire ganger, flytte strømboks fra naboens garasje til ved siden av beite, slå ned vegg.... Puh!

Jeg har også vært på tur og trent med voffen, må bare skryte litt - min snart tre måneder gamle valp kan nå sitt, dekk, bli, snurr rundt, slalom mellom bena (litt i hvert fall!), går stort sett veldig pent i bånd, kommer alltid på innkalling ute på tur (på gården er det litt så som så)... Han kom til og med på innkalling to ganger i dag mens han egentlig var innstilt på å jage pus! For å ikke glemme at han går svært lite på do inne og er en engel å ha med rundt på besøk, buss, og så videre. Han har sine små greier som er utfordrende og litt slitsomt altså, men alt i alt er jeg en ganske stolt valpemamma. Fortsetter det i samme gode stil som nå tror jeg han blir en innmari flott hund. :nigo:

Men, ja, man kan vel si det sånn at selv om jeg ikke kan skryte på meg å ha gjort så mye i dag (eller i går, om rett skal være rett), så har jeg jo gjort noe. Når man har gjort noe kan man vel la det være rot og kaos i heimen og satse på å ta hånd om det i morgen... Tror jeg sier det sånn. :jepp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gaea

Jo, også snakket jeg med min nabo/hun jeg leier stallplass av/hun jeg har kjøpt voffen fra... Tre av hennes fire hester står på sommerbeite et annet sted, men i løpet av helga/tidlig neste uke tar hun med en av de hjem - kun for meg! Det blir gøy altså, lenge siden jeg har trent noe siden min egen pingle bare er syk. :biggrin:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gaea

Nok et innlegg i natten fra en filosoferende Marr. :fnise:


Jeg er bare så glad. Eller, lykkelig er vel et bedre ord. Det er så sjeldent jeg føler det slik, men nå i det siste skjer det oftere og oftere. Har jeg plutselig blitt en slik person som har litt flaks i livet?

I dag har jeg vært masse med naboen min/hun jeg leier stallplass av (kaller henne S, jeg). Kjempekoselig dag med enda litt mer fiksing og rydding på utegangen, trening av hester og slikt. Hesten viste frem hvor utrolig flott han er når han fikk løpe litt løs i rundpaddocken, gøy å se. Voffen har lekt med nabohundene, trent, gått tur og fått maaasse kos. Samboer og voff har vært på fisketur og kost seg der. Utleieren min har kommet hjem fra ferie - godt humør som alltid - og etter litt småprat sa hun at hun kunne hjelpe meg med å finne jobb hvis jeg ønsket (anbefale meg til barnehage/SFO og lignende) siden hun hadde et så godt inntrykk av meg. Visste jo for så vidt at vi kom godt overens, men fortsatt veldig koselig å få bekreftet at hun liker meg og er fornøyd med meg som leietaker!

Jeg har bare hatt så flaks. Med bosted, utleier, nabo/venninne, samboer, pus, hund og hest.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gaea

I går fikk stakkars M seg en overraskelse... Det flyttet nemlig en svær, staselig frieserhoppe til stallen. En hoppe som faktisk ikke lot seg sjarmere, uansett hvor mye han tøffet seg - første gang det har skjedd! Så ut som den hingsten, ubeskrivelig vakker var han (heeelt objektivt sett altså..), men hun var like sur. :laugh: Endte med at de stod rumpe til rumpe og sparket på hverandre, etter det løp bare M i stor ring rundt henne og gravde frustrert i grusen.

I dag så det bedre ut da. M + de to andre holder seg sammen og hun nye dama er litt utafor gjengen foreløpig, men lite krangling.

Vi forsøkte også å trene litt, med varierende resultat. Det vil si at på den ene halvdelen av en volte gikk han supert, på den andre halvdelen var han så anspent som man kan bli og klar til å stikke av. På den siden står nemlig de fryktelig farlige minigrisene inntil gjerdet... Pysa. :hjerte:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

lille_frosk

Her må jeg følge med tror jeg! Som både heste- og hundejente tror jeg at vi kan ha mye moro å skravle om :Nikke: Jeg har også hatt Border Collie, opptil flere, og jeg kan skrive under på at valpetiden er sliiiitsom!! Heldigvis går den relativt raskt over ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gaea

Her må jeg følge med tror jeg! Som både heste- og hundejente tror jeg at vi kan ha mye moro å skravle om :Nikke: Jeg har også hatt Border Collie, opptil flere, og jeg kan skrive under på at valpetiden er sliiiitsom!! Heldigvis går den relativt raskt over ;)

Heisann! Så koselig. :biggrin: Hva har du selv nå, av hest, hund og slikt?

Border collie skremmer meg litt, så det kan være fint å prate med noen med litt erfaring! Visste selvsagt hva jeg gikk til, men det er noe annet enn whippetgutta jeg har hatt altså. Allerede som valp. Personligheten hans, tøffing med sterke meninger kan man vel få fra alle raser. Men akkurat det der med å lære ting så raskt (på godt og vondt), samt intensiteten... Det er jo rasetypisk. Så jeg passer veldig på å være nøye med alt nå i valpeperioden og krysser fingre, tær og det som er for at han blir en grei hund til slutt. :laugh:

Når man snakker om intensitet... Jeg prøver å prioritere å lære han praktiske ting fremfor triks i første omgang, så planen var å trene inn utgangstilling med kassemetoden. Han skjønte straks at forbena skulle opp på kassa, null problem! Men så var det å finne ut hva neste steg var da. Hver eneste gang bakbena flyttet på seg hadde han rukket å hoppe ned/hoppe opp med alle fire ben/bite meg i hånda/alt på en gang - før jeg hadde rukket å klikke og gi godbit. :fnise: Slapp litt aaav, lille venn.....

I dag har jeg også ryddet litt og lagt hestehengeren ut for salg. Kommer til å savne å ha henger, og den er jo så fiiin... Men når den bare brukes et par ganger i året for tiden er det jo like greit å leie.

Jeg har også gjort en avtale med veterinær/hovtrimmer som skal komme og se på M i morgen, er veldig spent på hva som skjer da. Han har ikke blitt brukt på 1-2 mnd på grunn av merkelig bevegelsesmønster. Venstre forben tråkker nesten i høyre forbens spor, ikke bra. Han har fått behandlinger, men ingen bedring (han hadde for øvrig samme problem i fjor etter en periode da han ikke ble brukt, men da ble det bra igjen etter noen behandlinger). Tror det er en blanding av vondt i kroppen og forferdelige høver som gjør det, men greit å utelukke at noe annet ligger bak. Veterinæren er da også Strasser-trimmer :nigo:. Her på østlandet er nemlig nærmest alle barfottrimmere utdannet hos Dan Guerra, og ingen av de jeg har prøvd (4 på to år!) har greid å trimme høvene hans bra. Den eneste trimmeren jeg har vært borti som har gjort det bra var Strasser-trimmer, så nå håper jeg hun her er like flink! Når hestens høver sprekker opp, slites sjevt, dårlig stråle, dårlig såle, dårlig alt... Da nytter det faktisk ikke med en som så vidt rasper litt og skal la alt gå seg til av seg selv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gaea

Hengeren har forresten ligget ute for salg i en halvtime og allerede har vi fått et bud på 5.000 under prisantydning. Var forberedt på å gå ned opptil 10, så det er ikke dårlig! Regner med at den blir hentet innen noen dager. :bolledeig:

Share this post


Link to post
Share on other sites
lille_frosk

Heisann! Så koselig. :biggrin: Hva har du selv nå, av hest, hund og slikt?

Border collie skremmer meg litt, så det kan være fint å prate med noen med litt erfaring! Visste selvsagt hva jeg gikk til, men det er noe annet enn whippetgutta jeg har hatt altså. Allerede som valp. Personligheten hans, tøffing med sterke meninger kan man vel få fra alle raser. Men akkurat det der med å lære ting så raskt (på godt og vondt), samt intensiteten... Det er jo rasetypisk. Så jeg passer veldig på å være nøye med alt nå i valpeperioden og krysser fingre, tær og det som er for at han blir en grei hund til slutt. :laugh:

Akkurat nå er jeg hesteløs (er student og jobber fullt ved siden av, og har hverken tid eller råd dessverre), men jeg har drevet med mye forskjellig opp igjennom egentlig. Begynte å ri da jeg var tre, og har egentlig aldri holdt på med noe annet :P Red mye sprang og dressur da jeg var yngre, og konkurrerte i lavere klasser. Så fikk jeg litt "dilla på" nordlandshesten, og på unghester, og red inn et par egne. Egentlig ville jeg satse på dressuren, men økonomien satt en stopper dessverre. En vakker dag skal jeg ha hest igjen, men sånn som resten av livet er blir det nok en til tur, kos og dressur for egen skyld :) Av hundedyr har jeg hatt tre egne BC'er, som dessverre alle sammen måtte avlives unge pga. sykdom - nå har jeg en BC/lapphundblanding og en shetland sheepdog.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener med det du sier om BC'en din :fnise: Som BC eier utvikler man etterhvert et helt sykt instinkt for å ligge i forkant av alt som skjer. Nå synes jeg alle andre hunder er treige :P Til trøst kan jeg si at min erfaring er at selv om de lærer fort, så er de relativt enkle å avlære også! Etter den første prøvekaninen min satt jeg igjen med et par ting som jeg tok med meg på de neste to valpene, og som fungerte veldig bra. De første månedene trente jeg lite konkrete øvelser og triks, men fokuserte på kontakt, innkalling, lek i alle situasjoner og ro. I tillegg tror jeg det er viktig å være veldig i forkant når det gjelder gjeting av uønskede ting (biler, sykler, mennesker), og å lese hunden ift. stress. Min siste tispe var etter ganske heftige gjeterlinjer, og på henne kunne jeg for eksempel ikke bruke ballkasting som belønning en god stund da hun var unghund fordi hun kokte fort over. Når det er sagt så synes jeg BC er den enkleste rasen i verden når du bare har vent deg til å tenke kjapt nok :fnise: Kos deg - og overlev valpetiden :P

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gaea

*kortet ned*

Skjønner! Hest er ikke lett å gi opp altså, jeg forsøkte å ta pause i et halvt år, men det funket dårlig. Du kan trøste deg med at det er innmari vanskelig å ha et særlig koselig hestehold om man virkelig satser (spesielt dressur)... Hilsen hun som har stått på stall med/trent for noen av Norge/Sverige/Danmarks beste - ble brått mye koseligere å ha hest da jeg slo meg til ro med hobbybruk fremfor konkurranse. :)

Håper jeg får bedre reaksjonsevne med tiden også. :laugh: Det som er ''problemet'' mitt er at han tar alt så lett, så jeg må finne på nye ting for at han skal ha det litt gøy! Kan jo ikke traske på uendelige turer i den alderen... Innkalling har hittil 100% suksessrate på tur, stoort sett på gården også - mangler bare litt om han ser noen mennesker eller hunder han kjenner. Kommer oftest uansett, men det er litt ''jammen jeg skal bare hilse pååå....'' først. Lek overalt er null problem hittil, ro overalt er null problem heller. Føler vi har god kontakt også. Når da sitt, dekk, bli, og andre helt basic ting er stabilt må jeg finne på andre ting, han synes nemlig det er kjempegøy å trene. :nigo:

Heldigvis viser han ikke tegn til å ha et høyt stressnivå enda, håper det holder seg slik. Innimellom kan det bli litt for mye for han, men han roer seg veldig raskt igjen.

--------------------------------------------------------------------------------------

Men jeg skulle ikke klaget over det med kassemetodentrening altså. Brukte fem minutter i stad og vips - voffen forstod meget godt at bakbena skulle gå rundt. Til og med da jeg stod stille selv! Mangler bare at han forstår at han skal helt inntil benet før kassa kan tas bort. Totalt 10 minutter brukt hittil, så etter å ha lest at enkelte har trent litt av og på i både et år og to uten å ha kommet så langt skal jeg virkelig ikke klage! Tror lille L liker shaping veldig godt, lokker jeg blir han foreløpig fort intens (og han er jo i biteperioden, blir fort au-au da :fnise:)

Avsluttet kveldstreninga med litt godbitsøk og en liten tusletur.. L gikk i kort bånd (bruker stort sett langlina på tur) og dro bare så vidt èn gang! Resten av tiden kunne jeg gå med båndet balanserende på fingertuppen, veldig behagelig.

Denne dagboken blir jo nesten bare en skrytebok... :sjenert: Men han er jo så flink for tiden, vanskelig å la være da!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gaea

Nå har det vært hektisk i noen dager... :bond:

Første nyhet er at jeg fikk solgt hengeren. Tok bare èn dag! Til prisforslaget også. Gøy. :)

M har også fått en barfottrimmer på besøk. For første gang på lenge var det altså en ordentlig barfottrimmer, og ikke en som rasper litt i kanten og stikker igjen. Etter å ha sett og skjønt at noe er galt en stund, var det fint å klarhet i hva alle problemene er for noe, samt ha en plan for å ordne opp. Men, lang historie kort - høvene er så fæle at dette vil ta laaang tid. Frem til da kan han ikke brukes, han avlaster ved å endre bevegelsesmønster som heller ikke er bra for han, vondt i kroppen får han også. En seperasjon i v. forben var såpass dyp at hoven nok er permanent ødelagt lenger inn (håper det ikke har alt for mye å si etterhvert...), han har fryktelig underskutte hæler på bakbena og det ser ut som om han ble forfangen for noen måneder siden (da han var ute på helfôr i et halvt år)... Men det nye som vokser frem ser bra ut, så det er nok ikke pga. beitet.



Ja, ja... Det får ta så lang tid det må, men jeg merker at jeg virkelig savner hesten min. Han er jo rett utafor døra og det er flott det altså, men jeg savner å gjøre noe sammen med han utenom børsting og kos.



Heldigvis får jeg låne hester i mellomtiden. En svææær tinkervallak som er fryktelig søt, dog noe lat - sannsynligvis fordi han er veldig overvektig. :laugh: Får også låne en exmoorponni som er superkul, masse energi og rampestreker, men hun kan ingenting. Har blitt sittet på, men vet ikke hva en sjenkel betyr engang. Så det blir litt av et prosjekt! Dølahoppa til naboen har også kommet hjem, så hun får jeg også bruke om jeg vil. Kjempegøy å holde på med dem altså, men det er noe annet enn med M - han føles mer ut som ''hjemme'', kjenner han ut og inn... Flotteste hesten i hele verden er det. :hjerte::fnise:

Share this post


Link to post
Share on other sites
lille_frosk

Hester har tungvint anatomi altså. Min kusine er veterinær, og foreleseren deres sa tørt at "Gud hadde en dårlig dag på jobben da han skapte hesten." :fnise:

Gøy med lånehest da!

Edited by lille_frosk

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Gaea

Hester har tungvint anatomi altså. Min kusine er veterinær, og foreleseren deres sa tørt at "Gud hadde en dårlig dag på jobben da han skapte hesten." :fnise:

Gøy med lånehest da!

Haha, nettopp! M har i tillegg problemer med tenna han, han er bare 10 men har trukket to allerede - og nå må han kanskje trekke sin tredje. :fnise: Har hørt folk si at man ikke skal behandle hestene som om de er laget av porselen, men jeg tror jammen M er laget av noe mer skjørt enn dèt!

Lånehester er morro. Tok en kort økt bakkearbeid med dølahoppa i forigårs, var veldig interessant... Hun var et tog altså, type; jeg ber henne om å stoppe eller roe ned tempo - toget roer saaakte ned, men ikke raskt nok - enten går på meg eller faller så langt ut med utvendig skulder at hun nesten går sidelengs. :laugh: Det er ikke så lett å være tog altså.

Ponnitassen er nok den morsomste å trene med akkurat nå. De andre kan littegrann mer, men det er morsommere å måtte roe en hest ned litt enn å overbevise den om at trening er kult.

I går var jeg i selskap forresten. 80-årsbursdag med masse folk som jeg ikke kjenner (samboers familie). Det er egentlig mitt verste mareritt - alt fra å måtte gå med pene klær, vonde sko (joggesko :hjerte:), hilse høflig på folk man ikke husker hva heter, ikke komme på noe hyggelig eller interessant å snakke om... Ikke minst måtte sitte pent, spise pent, smile og holde øyekontakt med folk (kan ikke skryte på meg at jeg klarte alt det hele tida :fnise:). Kunne vært verre altså, men der og da føltes det litt surt at tur med voff og trening med hest måtte bli droppet for stivpynta selskap.

I dag skal jeg rydde litt, få besøk av min far og kjæresten hans, gå tur med L, børste og soake høvene til M og trene 2-3 hester. Får nesten bare komme i gang. Legg fra deg pcen og slutt å lese på KG nå! :fy_fy:

Edited by Marr

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gaea

De siste dagene har gått med til det samme gamle egentlig.... Hest, hund, hest og litt hund igjen. Det kan man ikke klage på. :nigo:

L og jeg var med naboen + Ls mamma på agilitytrening i går. Han er jo for ung til det meste (unntatt tunneler og å løpe over hindere på bakken - men det klarte han på første forsøk, så mye trening er det jo ikke), men det vi skulle trene på nå var å se andre hunder uten å bjeffe. Jepp, ny uvane... Når fascinasjonen for biler forsvant (thank god....) må jo noe annet dukke opp! Han bjeffet som en gærning i starten, samt hver gang en sheltie gikk på banen, for den bjeffet konstant. Men jeg var relativt fornøyd med at han roet seg til slutt, bjeffet så og si bare når sheltien trente og ikke ellers. Så med tålmodighet går det seg vel til det her også. :sukk: Treningen ble avsluttet med slipp av alle hundene så de fikk leke litt, det gikk faktisk kjempefint! Ikke noe bråk, bare morro.

Jeg har også blitt litt mer kjent med lånehestene mine. Dølahoppa er vel mest frustrerende. 19 år nå, vant til å bare gå på og bryr seg ikke så fryktelig mye om disse små, milde beskjedene jeg forsøker å formidle. :laugh: Tinkeren har jeg bare trent med to ganger, første gangen var han flink, men litt daff... Andre gangen var han totalt motsatt - masse energi og så spøkelser overalt. Litt komisk å se en mange-hundre-kilos-tinker (han er den største tinkeren jeg har sett altså, massiv!) skjelve i buksa fordi min lille fjott av en valp kommer løpende. Teite hester. :fnise:

Ponnitassen er et eget kapittel. Tror jeg er litt forelska. Hun er bare så fantastisk søt, flink, lettlært, følsom... Trist å tenke på at hun har stått og stirra i veggen nesten hele livet. Men ikke nå, nå er hun min lille lykkepille på fire ben. :biggrin: Det startet altså med at hun bare var vrang, umotivert og løp i vei så fort hun ikke skjønte/så fort hun merka sjenkel/så fort man rørte på pisken. I dag gikk hun i en stabil form på volte og langs sporet. Kunne gå lang og lav, samle opp, øke tempo, senke tempo, øke/minske volte - null problem! Kunne trave med ganske grei form. Hun går best i markarbeid (jeg går foran, baklengs), men ganske bra i håndarbeid (jeg går ved siden av) - kunne til og med gå på hennes utside på volte. Longering prøvde vi litt også, veldig fornøyd med at hun stort sett holdt formen og ikke rettet seg ut eller vrangstilte. Ikke minst forsøkte vi oss på versader, og de var suuuuperfine! Utrolig gøy! Fikk et par steg med travers også, men det er som regel litt vanskeligere å lære inn.

Ah... Lille ponnitroll. :hjerte: Gleder meg bare til i morgen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gaea

*må holde styr på seg selv og ikke kjøpe ponni*


Ja, hun var flink i dag også. :tongue:

Share this post


Link to post
Share on other sites
lille_frosk

:fnise: Det er ikke så lett å bruke fornuften når man klikker sånn med et dyr! Ha en finfin dag!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gaea

En litt trist Marr har bestemt seg for å skrive et (sippe-)innlegg etter noen timer med gråt, mimring og planlegging... Har et lite behov for å sette ord på tanker, kjenner jeg.

I dagboka mi har jeg ikke fortalt noe om lille V. Han var min tidligere hund. Som døde, svært nylig faktisk... På en litt fæl måte, samt alt, alt for ung. Tilfeldigvis vokste L opp hos naboen omtrent samtidig, og ettersom jeg faktisk hadde hatt lyst på han helt fra starten av (men turte ikke ta sjansen på to), endte vi opp med å få han hjem like etter. På den måten fikk jeg noen dager til å være knust, noen dager til å være litt trist og lei, men det skjedde for mye til å ordentlig sørge. Venner og familie ''glemte'' raskt, jeg hadde dyr å ta vare på, og så videre. Frem til nå - nå for tiden er jeg faktisk veldig lei meg. Ikke hele tiden, heldigvis - men når jeg er alene. Når jeg sitter og tenker, når jeg skal sove, når jeg går på tur. Men nå er det litt sent, ingen forstår eller lurer på hvordan det går lenger.

Det jeg sitter og føler litt på er hvor tomt det faktisk er her. Jeg kan lure meg selv til å tro at det ikke er det, jeg har jo lillevalp, hest, pus og samboer. Men jeg savner V. Han var unik altså... Det er ikke noe jeg bare sier. Jeg har møtt og blitt sterkt knyttet til utrolig mange mennesker og dyr i løpet av livet mitt, elsket mange, så jeg har mange å sammenligne med. Det er muligens politisk ukorrekt å si, men jeg har aldri elsket noen så mye; med unntak av mine foreldre kanskje. Men det er på en annen måte, en annen relasjon. V var mer som mitt barn (hvor sært det enn høres ut).

Hva er egentlig forskjellen mellom V og alle de andre dyrene jeg har hatt, har, og som jeg også har elsket? For å si det sånn da; jeg synes L er fantastisk. Han vil nok passe min livvstil bedre enn hva V gjorde. Han er en sunn hund foreløpig, knyttet til meg, men også trygg og selvstendig... Min og Vs relasjon var nok ikke like sunn, men spesiell, det var den. Jeg var hele hans verden, han var min. Jeg kunne stadig vekk kikke på han og merke at jeg elsket og brydde meg om han så mye at det nesten var vondt. Jeg er så absolutt strålende fornøyd med alle dyrene jeg har, venner, familie... Men en slik følelse vil jeg nok aldri ha igjen med mindre jeg får barn (virker som om det er slik foreldre har det i alle fall). Jeg er ikke en særlig sentimental og ''tullete'' person, men jeg mener at man kunne se det på han også... Øynene hans, uttrykket hans, det var... Annerledes. Kjærlig.

Jeg kunne bare ønske vi hadde flere gode stunder sammen. Dessverre for V levde han kort, i en periode av livet mitt der jeg ikke alltid hadde det like bra. Mye depping, lite energi, en del flytting... Så jeg har lært èn ting. Være flinkere til å sette pris på alle små og store gode stunder med L. Det er så viktig.



Nå vet jeg snart ikke hva jeg skal gjøre. Hver gang jeg tenker for mye på han har det hjulpet å planlegge ting. Først var det kremering (ja, for han skal selvsagt få sin egen urne og plass i hylla - så får folk heller synes jeg er litt sær). Så var det tatovering. Så bestilte jeg et portrettmaleri av han fra en bekjent. Endret bakgrunnsbilder. Skrevet innlegg. Så har jeg gått over til å planlegge et eget V-hjørne; tidligere skulle det bare være urnen og kanskje et bilde, nå blir det vel utvidet med en fin brikke, telys, minst to bilder i pene rammer... Får se om det blir mer.

Hva mer kan jeg planlegge nå, egentlig? Til slutt må jeg vel bare akseptere at han er borte, flere ting for å mimre han vil ikke gjøre noe fra eller til... Å skrive dette innlegget er vel egentlig bare enda en måte å gjøre noe på. Ikke tenke for mye.


Det begynner å føles litt for virkelig nå. Det gjør alt for vondt.




Burde vel avslutte snart. Det hjalp litt å skrive faktisk. Skal bare avslutte med et dikt jeg fant i natt som var helt perfekt... Så får vi krysse fingrene for at KG slipper å se meg sippe så mye igjen. :blush:

hardt, så hardt

klemmer jeg øret
mot bakken

disse drønnene
etter deg



Min kjære, lille hund. Hadde aldri trodd jeg kunne elske noen så mye. :hjerte:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gaea

For å være litt positiv igjen... Samboer har bursdag i dag! Har ikke så mange morsomme planer eller noe slikt, men vi har kake i alle fall. :nigo:

M har også blitt bedre. Han fikk behandling (osteopati/laser) for et par dager siden, og jeg ble fortalt at han var mye bedre i kroppen nå. Da jeg satte han ut igjen fikk han for første gang på lenge et uprovosert energiboost, trippet rundt med den hingstenakken og tøffet seg for damene. :laugh: Tror han følte seg ganske bra akkurat da! Fikk klarsignal til å trene han bittelitt. Bare bakkearbeid i skritt da, der han ikke får lov til å gå slik han egentlig vil - svært dårlig bevegelsesmønster enda - men, det er jo noe. Fint med fremgang! Får ny hovtrim i løpet av uka, er veldig spent på det. Sist gang gjorde det veldig stor forskjell.

Jeg får også besøk på tirsdag av to venninner som jeg tidligere stod på stall med og dro på kurs med. Det er koselig å stå her og altså, men det var noe spesielt med å være tre venninner som styrer sin egen stall; alltid ha noen å trene og dra på tur med... Savner de to litt, så det blir gøy. :)

L og jeg var forresten med på agilitytrening igjen på mandag, så fremgang da også. Mye mindre bjeffing. Fant en teknikk som funket - men som var helt forferdelig. For L altså. Det hjalp ikke å distrahere med godbiter, leker, gi sitt/dekk-kommando hele tiden, være litt streng og si nei... Men det hjalp å ta han opp i fange og tvangskose til han roet seg ned litt. Gjenta hver gang han kaver seg for mye opp. :roll: Til slutt forstod han tegninga, roet seg ned så og si med en gang han var i fanget.



Må jo avslutte med litt klaging da... Var med hun som driver stallen her på dressurstevne i går. Altså.... Det var en hest der. En hest som ikke klarte å gå. Bakbena ga nærmest etter i skritt, i trav var det litt mindre tydelig (men så det da også), den gikk vel med så mye vekt på forbena som den klarte, samt protesterte hele tiden. Jeg var litt sjokkert over at steward ikke hadde bortvist dem allerede, men tenkte at når de kommer inn til dommerne ble de vel i hvert fall blåst ut. Men nei da, til tross for at den tryna midt i programmet - altså falt helt ned på knærne mens de travet pent og pyntelig bortover, i en hall med helt jevnt gummiunderlag - så fikk de lov til å fullføre. Ikke nok med det, de havnet på 2. plass i klassen!!! Hallo?! Da bestemte jeg meg for å si fra, men selvsagt gadd ikke steward å være ved oppvarmingsbanen lenger... Dommerne var opptatt med å dømme, de jeg dro dit med skulle dra, så jeg ga opp. Angrer på det nå, men det er vel ikke så mye å gjøre med det nå... Skulle ha filmet, sendt det til NRYF og klaget på dommerne i samme slengen. Fint å være etterpåklok. :P

Herregud altså. Jeg hater dressur. Skjønner ikke at det går an å være så inkompetente (evt. så driter de i det; hun var fra stallen der det ble arrangert).

:rasende:


Har lyst til å bli steward kun for å faktisk bortvise ekvipasjer som bryter reglene. For en forandring det hadde vært, hadde nok blitt sett på som skikkelig sær!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gaea

Sitter her og skremmer meg selv litt... :laugh: I går lagde et lite V-område i hjørneskapet mitt der det skal stå noen bilder, telys, urne etterhvert, etc (jadda - vet jeg er sær).

Altså... Jeg tror ikke på spøkelser eller noe sånt, ikke i det hele tatt. Men det her er så sært, prøver å finne en logisk forklaring på det. :P

I går kveld lå L på teppet sitt ved siden av hjørneskapet. Plutselig hoppet han opp i sofaen ved siden av meg. Prøvde å kose litt, men han bare stirret på hjørneskapet. Veldig intenst, lenge. Så begynte han å knurre litt, mange ganger. Til slutt hoppet han ned fra sofaen og spurtet øyeblikkelig til den andre siden av rommet. Stod der og stirret på hjørneskapet mens han knurret og ''boffet''. Etter ganske lang tid roet han seg ned og turte å gå litt nærmere, men så flere ganger opp på hjørneskapet.

Etter det var han helt fin, helt seg selv. I dag har han ligget og sovet på teppet igjen, før han kom opp i sofaen. Koste litt; også begynte han søren meg igjen! Stirret, knurret, boffet og til og med bjeffet.



Det er jo bare her, han er seg selv overalt ellers. Det kommer ingen lyder derfra, alt er som det pleier å være... Så, hallo, hva skjer?! :vetikke:

Edited by Marr

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...