Kjæresten min døde i går

[AnonymBruker]

<3

Anonymkode: fa687...b37

[Perelandra]

Fru Sorg er en helt annen person. Hennes oppgave er å rense sårene slik at de kan leges. Det kan gjøre uutholdelig vondt når hun arbeider, men hun er aldri ute etter å skade. Hun vil hjelpe deg å komme videre. I begynnelsen er hun hos deg ofte. Det kan føles som du bare vil dø når hun tar tak i sårene, det er så intenst vondt! Med tida blir hennes besøk sjeldnere og hun stikker bare innom en gang i blant. Det gjør også mindre vondt når hun kommer. Fru Sorg fjerner aldri sårene dine helt, men hun pleier dem så de få gro. Arrene lar hun stå igjen som et minne om det som en gang var

[Gjest Zeitgeist]

Flotteste @Perelandra: Fra ei steintrapp i Berlin, med en kaffe i hånda, og et par solstråler i ansiktet, sender jeg deg en virtuell blomsterbukett, en stor klem, og ønsker deg ei fin og god helg. 

[Perelandra]

Takk kjære @Lafemmemauvaise!
En klem og hilsen tilbake fra et vått og kaldt Norge.

[Perelandra]

Jeg lagde snølykt på grava i dag!
 

[Perelandra]

Savnet etter han har vært tyngre enn vanlig denne helga. Selv om det har snødd her de siste dagene, merker jeg jo at dagene blir lysere og våren er på vei. Det er vondt å gå inn i den lyse årstida uten han. Jeg husker at jeg hadde en nedtur på denne tida i fjor, men håper det går bedre i år. Det pleier jo å være verst første året uten den avdøde.

Våren minner meg spesielt både om den første og den siste tida sammen med han. Vi ble som nevnt sammen i mars 2008, og våren 2014 var den siste tida vi fikk sammen. Det var så stor forskjell på hvordan han var i form den første og siste tida. Hva om jeg hadde vært mer oppmerksom på tegnene til at han hadde dårligere helse? Kunne han ha overlevd hvis han hadde kommet seg til lege tidligere? Jeg vet at det ikke nytter å tenke slik, det er bare meg selv det går ut over.

Det gjorde godt å ta turen til kirkegården i går kveld og lage snølykta. Heldigvis går det an å være leken selv om man sørger. Det er igjen noe av det som skiller sorg og depresjon. Sorgen dreper ikke tiltakslysten og de små gledene slik depresjonen gjør. Jeg sikker på at kjæresten ville likt lykta hvis han fortsatt hadde vært her. Det var sånne aktiviteter han likte. 

 

[Perelandra]

Etter helga har det gått greit igjen. Selv om det er over halvannet år siden han døde, går sorgen fortsatt mye i bølger. Vanligvis har jeg det også bedre i hverdagene enn helga. Det er typisk at jeg kan ha det fint i starten av uka og fram til helga, men når fredagskvelden kommer, blir også savnet og tomheten sterkere. Jeg tror det er ganske vanlig å ha det slik for dem som har mistet en nær person.

Som jeg har skrevet om flere ganger tidligere, er det de plutselige stikkene av sorg som gjør mest vondt nå. Det kan i utgangspunktet være en bra dag, men plutselig skjer det noe som minner meg sterkt om kjæresten. Slik var det i går. Dagen hadde vært fin fram til ettermiddagen. Da la jeg meg ned på sofaen for å slappe av litt, og samtidig falt blikket på et bilde av kjæresten og meg sammen. Sorgen hugg tak i brystet som en kniv, og jeg kjente tårene presset seg på.

Når slike stikk av sorg dukker opp, er det best å finne noe som kan avlede tankene. Ofte er det ikke så mye som skal til. Det kan være nok bare å gjøre noe praktisk som å sette på en klesvask eller rydde kjøkkenbenken. Å se film, lese, høre på lydbøker, musikk eller radio kan også hjelpe. Særlig har jeg utbytte av radio eller lydbøker for det krever mindre konsentrasjon enn å lese eller se film.

Å gå tur kan hjelpe, men kan også virke stikk motsatt. Når jeg kommer ut har jeg ikke noe som avleder tankene, så alt det vonde blir kastet mot meg med minst dobbel styrke. Slik har det vært lenge før kjæresten døde. Skal turgåing ha effekt, må jeg rekker å bli sliten, først da slipper de vonde tankene igjen. Mens korte turer bare kan gjøre vondt verre, er lange turer fantastisk terapi. Det gjelder bare å holde ut inntil jeg får opp pulsen og blir varm i kroppen.

Hva som passer den enkelte er sikkert ulikt. Det viktigste er at man gjør noe får tankene over i et annet spor. Det handler ikke om å fortrenge sorgen helt, men prøve å ikke grave seg for dypt ned, og la vonde tanker ta for stor plass.

[Perelandra]

Og så må jeg jo ikke glemme den terapeutiske effekten til Kvinneguiden!
Det er deilig å fjase og tulle også på vonde dager. Takk og lov for Sosial prat, humor og ordeleker-forumet.

[Perelandra]

I dag er det igjen en merkedag, det åtte år siden vi bestemte oss for å bli kjærester.

Jeg har nettopp besøkt grava og lettet meg for en god del tårer. i fjor på denne dagen, satt jeg ned en bukett roser på grava, men fordi det er snø, og fortsatt ganske kaldt, har jeg ikke gjort det i år. I stedet for har jeg pyntet grava med et hjerte hvor det står Elsker deg, og en bukett uekte tulipaner. Jeg følte meg litt dum da jeg var på Nille-butikken med armene full av diverse gravlys, elsker deg-hjertet, kunstige blomster, og tårer i øyekroken. Det var sikkert veldig tydelig hva slags ærend jeg var hadde. Samtidig er jo ikke noe å være flau for, det er normal sak å sørge over en som er død. 

Noen vil kanskje tenke "Er det noen vits i å bruke så mye tid og penger på ei grav?" Den døde har jo ikke noe glede av det. Men jeg har mye glede av det! Jeg gjør det for min egen del, og finner mye trøst i å stelle grava. Det er godt å grine ved grava, og tømme ut fortvilelsen og smerten. 

Endret 11. mars 2016 av Perelandra

[Perelandra]

Jeg føler meg nummen og sløv. Er det kroppens måte å beskytte seg mot smerten og savnet, eller er det bare fordi jeg sov dårlig i natt? Kanskje det er begge deler? Jeg hadde planer om å gjøre en del husarbeid i dag, men orker ingen ting. Aller helst vil jeg bare ligge under dyna.

 

[Perelandra]

Har vært en ny tur på kirkegården. Jeg liker alltid best å være der i skumringen, for da synes lysene på gravene best. Kanskje denne dagen er ekstra vondt fordi jeg ikke har noen andre å dele den med? Høytider og merkedager ellers kan jeg dele med familien hans, og andre felles kjente, men denne dagen var bare for oss. Det var en merkedag kun for kjæresten og meg.

[Dr. A. Kula]

Vil bare si at jeg leser alt du skriver her og har tenkt litt på deg i dag. Når du deler dine tanker og følelser med oss i denne tråden,  så er vi nok mange som også tenker på deg, så helt alene er du likevel ikke. Kanskje fysisk, men ikke her inne. Håper du får sove godt i natt, selv har jeg slitt noen netter nå.

Dr. A. Kula

[Perelandra]

11 timer siden, Dr. A. Kula skrev:

Vil bare si at jeg leser alt du skriver her og har tenkt litt på deg i dag. Når du deler dine tanker og følelser med oss i denne tråden,  så er vi nok mange som også tenker på deg, så helt alene er du likevel ikke. Kanskje fysisk, men ikke her inne. Håper du får sove godt i natt, selv har jeg slitt noen netter nå.

Dr. A. Kula

Tusen takk kjære @Dr. A. Kula ! Det er godt å vite at jeg ikke er helt alene med de tankene jeg har.

I dag går det litt bedre igjen. Det tok lang tid før jeg sovna i natt, men da jeg endelig gjorde det, sov jeg ganske bra. Likevel føler jeg meg trøtt og utmatta. Det er som om jeg skulle vært i gjennom en stor fysisk anstrengelse.

Jeg tror kanskje dagen i går er den verste merkedagen i hele året. Jul, påske, 17. mai, fødselsdato og dødsdato kan jeg markere sammen andre. Datoen for da kjæresten og jeg ble sammen, var bare vår. Nå som han er borte, er også det som var vår felles verden borte. Det er så sårt! Vi pleide å gjøre noe spesielt ut av dagen. Vi feira til og med den første halvårsdagen! Da fikk jeg en morsom gave, ei luftmadrass som vi kunne bruke på turer sammen. Når jeg fikk gaver fra han, var det gjerne bøker eller noe praktisk.

Hva skal jeg finne på i dag? Det må være noe hyggelig, eller noe som på andre måter avleder de tyngste tankene. Kanskje jeg skal gå en lang tur? Jeg har lånt en del nye lydbøker på biblioteket. Det pleier å være godt selskap på gåturer. Eller kanskje jeg skal kjøpe en vakker blomsterbukett bare til meg selv?

[Tibette]

Hei, kjære Peralandra.
Havnet egentlig helt tilfeldig i denne tråden da jeg kikket litt på hva slags forum KG har å tilby.
Er medisinstudent som snart er ferdig og studere, og møter i den forbindelse både sykdom - og noen ganger dessverre - død. Synes du har en unik evne til å ordlegge deg omkring et vanskelig tema.
Du virker som en meget oppegående kvinne, og jeg ønsker deg alt godt nå som våren snart er på vei.
Stor klem til deg.

[Perelandra]

Den 12.3.2016 at 17.34, Tibette skrev:

Hei, kjære Peralandra.
Havnet egentlig helt tilfeldig i denne tråden da jeg kikket litt på hva slags forum KG har å tilby.
Er medisinstudent som snart er ferdig og studere, og møter i den forbindelse både sykdom - og noen ganger dessverre - død. Synes du har en unik evne til å ordlegge deg omkring et vanskelig tema.
Du virker som en meget oppegående kvinne, og jeg ønsker deg alt godt nå som våren snart er på vei.
Stor klem til deg.

Takk for gode ord! Det går ganske bra igjen nå, men dagene rundt årsdagen var vonde. Da hadde jeg det verre enn på lenge. Som så mange ganger før, har tanken på at det vil bli bedre vært en god trøst. Det fine været i det siste har gjort godt, og jeg har gått flere lange turer. På fredag gikk jeg nesten to mil.

[minister-mio]

Hei Perelandra, jeg ville bare ønske deg en god vår med milelange fine gåturer

min kjære er her enda, men snart er jeg der du er. Håper jeg klarer meg sånn som deg. Du er flink både med ordene om din kjære og til å pynte graven.

[Jerry Lee]

For 2 år siden. 

Hvorfor er denne tråden fortsatt på topp?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Jerry Lee skrev:

For 2 år siden. 

Hvorfor er denne tråden fortsatt på topp?

Fuck off!

Anonymkode: 064ef...dc0

[Jerry Lee]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Fuck off!

Anonymkode: 064ef...dc0

Ok  jeg spurte fordi jeg lurte.

Plaget det deg?

[minister-mio]

11 minutter siden, Jerry Lee skrev:

For 2 år siden. 

Hvorfor er denne tråden fortsatt på topp?

Fordi den er aktiv. Og en ganske god tråd, kanskje den beste på kg