Hjelpes... Det kommer til å bli litt av et rotehus...!

[AnonymBruker]

Jeg mener familien skal belønne hverandre med gode ord, hyggelige ting de kan gjøre sammen, og ting hver enkelt ønsker seg (som et mål å jobbe mot) - ikke at TS skal stå der som sjefen som deler ut godbiter fordi alle gjør som de har fått beskjed om. Familierådet skal handle om hva hver enkelt person synes er rimelig og rettferdig fordeling av arbeid, og argumenter skal ikke uten videre avfeies, selv ikke når de provoserer kraftig. Still heller gjennomtenkte spørsmål som får den det gjelder til å revurdere holdningene sine. Frekke, anklagende eller passiv-aggressive spørsmål øker bare motviljen og kan fjerne den lille spiren av motivasjon som finnes der inne. Ikke fortell dem hvem som skal gjøre hva i huset; presenter heller flere ting som må gjøres, forklar hvorfor, og spør hvem som vil ha hovedansvar for hva.

Jeg har god erfaring med å få folk til å innse verdien av rydding; positiv effekt på både sex og samliv, bedre samhold og fellesskapsfølelse når alle jobber mot et felles mål, mindre mas og stress i hverdagen, ting står klart til bruk på faste plasser når man trenger dem, osv. Jeg har fått folk som tidligere ikke har giddet å løfte en finger til å finne en slags rutine (som varierer fra person til person) som de synes er grei å forholde seg til. Dette gjelder både folk med psykiske utfordringer og vanlige, oppegående mennesker som bare har blitt sånn fordi de er vant med at andre rydder etter dem.

I enkelte av disse tilfellene har det vært helt avgjørende å få vedkommendes partner til å innse at h*n ikke sitter på fasiten for hvordan ting skal gjøres. Roteren blir mer samarbeidsvillig av å selv få ta del i utformingen av rengjøringsplanen. Det er helt utrolig hva folk kan pirke på bare fordi det ikke er gjort på den måten det vanligvis gjøres (jeg kan være sånn selv, bare så det er nevnt). Det er utrolig viktig å ikke ødelegge mestringsfølelsen, for den er en viktig del av motivasjonen.

Man kan få lov til å mene hva man vil om belønning av voksne mennesker, men å nekte å ta det i bruk fordi man selv mener de burde klare å rydde uten løser i alle fall ingen problemer. Situasjonen er jo dessuten slik at mann, datter og sønn er barn når det kommer til rengjøring og rutiner. Da gir det liten mening å klage på at de ikke kan oppføre seg som voksne mennesker, samtidig som man nekter å forholde seg til nivået man selv beskylder dem for å ligge på (noe man på toppen av det hele selv har mye skyld i).

Det handler ikke om at man ikke skal kunne kreve noe, men at man må være bevisst på å motivere og gi positiv tilbakemelding, og da må man muligens revurdere egne oppfatninger (som også kan være gamle, inngrodde og lite hensiksmessige, akkurat som resten av familiens uvaner) av hvordan ting skal gjøres. Å tre ting ned over hodet til folk resulterer ofte i at de går helt i vranglås, fordi det blir "meg mot dem" - et svært dårlig utgangspunkt for å få ting til å fungere.

100 liker fra meg

Det er noen som lurte på hva jeg mente med belønning som motivasjon, samt kommunikasjon. Denne brukeren beskriver det så godt at ord fra meg blir overflødige. Godt å se at andre også tenker litt det samme - at TS må forholde seg til problemet på en mer konstruktiv måte - og møte menneskene på det nivået de er. Ikke tre ting nedover hodet på noen som har gått i vranglås.

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

[AnonymBruker]

Positiv feedback har nødvendigvis ikke så god virkning i lengden - på rutinepreget "arbeid" som det å rydde etter seg hver dag er. Ungdommene synes kanskje det er litt stas de første gangene, men så blir det kjedeligere og kjedeligere å sette den osten tilbake til kjøleskapet, og hva skal forelder gjøre da? Enda mer ros..?

Det stemmer ikke. Belønning er mye mer effektivt i å opprettholde en atferd enn straff. Det er bare å lese seg opp på basic atferds -og læringspsykologi for å skjønne dette. Straff kan forhindre atferd, men individet lærer egentlig ingenting av straff alene, fordi det ikke sier noe om hva som er rett atferd (kun hva som er galt). Straff er heller ikke motiverende. Derimot er positiv forsterning (belønning) motiverende. Det er derfor man fokuserer på å rehabilitere f eks forbrytere ved å ikke kun straffe, men også lære dem hva de kan gjøre for å klare seg bedre i samfunnet.

Derimot kan negativ feedback (masing, kjefting o.l) bli mindre virkningsfullt etter kort tid. Om man opplever å få mye kjeft, vil man etterhvert bli "tilvendt" dette, og siden det er lite givende, siler hjernen ofte de negative inntrykkene ut.

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

[attegløyma]

Ikkje alle er einige i belønningstanken http://www.familieverden.no/Oppdragelse/Grensesetting/Hvorfor-belonning-ikke-virker/. Eg meinar at vaksne folk bør ein kunne prate med, på fornuftig vis. Om sonen til ts verkeleg meinar at alt skal komme seglande i hendene hans resten av livet er det tid for å flytte for seg sjølv, det har alle godt av uansett. Han oppfører seg respektlaust, er ein vaksen mann, og bør få konsekvensar for handlingane sine. Dette inneber å ta ansvar for seg sjølv. Han trur visst at han er ein kronprins deltek han i det minste i arbeidet på garden og i firmaet? Elles er han ikkje skikka til å ta over...

[Cata]

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor man skal "belønne" voksne (eller nesten voksne) mennesker for å gjøre noe som burde være en selvfølge. Hvis ikke sønnen skjerper seg så er han faktisk gammel nok til å bo for seg selv i stedet for å forsure tilværelsen for sine omgivelser. (Egentlig heier jeg på Jørilds forslag om å overføre ham til svigermor i dette tilfellet, men det er vel lite realistisk løsning tross alt )

[Gjest Sitronmelisse]

Det stemmer ikke. Belønning er mye mer effektivt i å opprettholde en atferd enn straff. Det er bare å lese seg opp på basic atferds -og læringspsykologi for å skjønne dette. Straff kan forhindre atferd, men individet lærer egentlig ingenting av straff alene, fordi det ikke sier noe om hva som er rett atferd (kun hva som er galt). Straff er heller ikke motiverende. Derimot er positiv forsterning (belønning) motiverende. Det er derfor man fokuserer på å rehabilitere f eks forbrytere ved å ikke kun straffe, men også lære dem hva de kan gjøre for å klare seg bedre i samfunnet.

Derimot kan negativ feedback (masing, kjefting o.l) bli mindre virkningsfullt etter kort tid. Om man opplever å få mye kjeft, vil man etterhvert bli "tilvendt" dette, og siden det er lite givende, siler hjernen ofte de negative inntrykkene ut.

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

Men i TS tilfelle snakker vi ikke om belønning vs. straff. Det er ikke for å "straffe" at mor holder seg borte, men for å få ungdommene til å ta ansvar og lære seg det de må. Og ungdommene vet hva som er rett atferd, de bare gidder det ikke. Ikke så lenge noen gjør det for dem.

[AnonymBruker]

Ikkje alle er einige i belønningstanken http://www.familieverden.no/Oppdragelse/Grensesetting/Hvorfor-belonning-ikke-virker/. Eg meinar at vaksne folk bør ein kunne prate med, på fornuftig vis. Om sonen til ts verkeleg meinar at alt skal komme seglande i hendene hans resten av livet er det tid for å flytte for seg sjølv, det har alle godt av uansett. Han oppfører seg respektlaust, er ein vaksen mann, og bør få konsekvensar for handlingane sine. Dette inneber å ta ansvar for seg sjølv. Han trur visst at han er ein kronprins deltek han i det minste i arbeidet på garden og i firmaet? Elles er han ikkje skikka til å ta over...

Nå er vel Jesper Juul litt omdiskutert. Om du søker opp forskning, så vil du få et annet svar. Men at TS kan tenke på å flytte for aeg selv, den støtter jeg. For makan til tiltaksløs mann skal man lete lenge etter.

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

[AnonymBruker]

Men i TS tilfelle snakker vi ikke om belønning vs. straff. Det er ikke for å "straffe" at mor holder seg borte, men for å få ungdommene til å ta ansvar og lære seg det de må. Og ungdommene vet hva som er rett atferd, de bare gidder det ikke. Ikke så lenge noen gjør det for dem.

Det har nok gått veldig langt i TS sitt tilfelle (delvis pga TS, delvis pga en mann som er fraværende). Men spørsmålet er om det vil hjelpe på atferden deres å holde seg borte. Vi får vente i spenning.

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det i går?

Anonymous poster hash: fe4e7...583

[AnonymBruker]

TS her:

Jeg er veldig glad for at tråden min skaper engasjement og for alle mer (eller mindre ) gode råd!

Jeg har stor nytte av å lese andres synspunkter og se at ikke det bare er jeg som mener at det er naturlig å rydde etter seg

Ser også at mange tror saken dreier seg om arbeidsfordelingen i hjemmet og det er jo egentlig ikke tilfelle. Selve husarbeidet er ikke et tema. Det har vi hjelp til og gjør ikke det selv, med unntak av støvsuging en sjelden gang. Men det er ikke noe som skaper problemer .

Hvis det er noen som ikke har fått det med seg eller som ikke helt husker hva tråden opprinnelig handler om så er det altså det med å rydde etter seg selv, i hovedsak. Rydde bort brød og pålegg hvis man har smørt seg en brødskive, sette inn melken etter seg, legge skitneklær i skittentøydunken, har man spist en kronesis så skal papiret i søplekassen og tilsvarende. Forventer også at det blir bidratt ved felles måltider.

Dette er enkle oppgaver som for de fleste er en selvfølge.

Jeg ser selv og har også understreket tidligere at dette burde vært tatt tak i for mange år siden og når noen stadig sier at jeg har kjeftet og smelt i 20 år fordi jeg skrev det tidlig i tråden, så var det selvfølgelig ment som litt humor og ironi fra min side .

Jeg har selvfølgelig mast og kjeftet som alle foreldre gjør, men ikke som noen fremstiller det . Har nok heller vært mer godmodig kjefting og masing.

Når man bor sånn som vi gjør, både med tanke på kjønnsroller og gammeldagse meninger om arbeidsfordeling og oppgaver, samt med svigerforeldre kloss innpå, så er det ikke så lett som noen later til å tro. Det er helt andre utfordringer enn om man flytter hjemmefra, skaffercseg utdanning, jobb, partner, barn, v70 og golden retriever .

Det er gamle fastgrodde forhistoriske regler som gjelder og disse er ikke lett å snu på

Jeg mener fortsatt, til tross for ganske mange innlegg som mener det stikk motsatte, at jeg ikke skal belønne tre voksne mennesker for å rydde etter seg og den slags kommer ikke til å bli innført her noen sinne!

Hvis ikke de kan kaste ispapiret eller sette inn gulosten uten å bli belønnet for dette så blir det jo nesten humoristisk og rett og slett tåpelig. Setter stor pris på at en AB er veldig engasjert og kommer med mange gide råd vedr dette. Og jeg er i utgangspunktet enig i belønningsprinsippet, men ikke i den saken her.

I går hadde jeg en veldig koselig kveld sammen med mannen min. Grilling på brygga i solnedgang og en lang og hyggelig prat. Jeg lot han lese igjennom denne tråden og han fikk åpnet øynene på en annen måte enn jeg har klart å få ham til å gjøre tidligere. Takk til dere for å ha bidratt til dette .

Vi er enige om at holdningsendring må til og at det må strammes betraktelig inn på godene til barna dersom de ikke forandrer seg.

Vi skal på søndag ha en kollektiv opprydding og hvis 19 åringen velger ikke å hjelpe til med dette og begynne med å rydde etter seg, så får han to måneder på seg til å flytte.

Veldig fint å vite at jeg ikke lenger er alene om kampen!

Så nå får vi se hvordan det blir fremover. Om det er bare tomme ord eller om det blir forandring...

Anonymous poster hash: 51855...66a

[Kattugla]

Så bra! :D

[Cata]

Så bra, TS. Heier fortsatt på at det blir store forandringer til det bedre i heimen. Ser ut som både mann og datter har sett lyset, men spørs hvor godt det sitter (enda). Uansett er det et langt bedre utgangspunkt enn da du begynte "kampen" og alle var neimodus.

[AnonymBruker]

Så bra, TS. Heier fortsatt på at det blir store forandringer til det bedre i heimen. Ser ut som både mann og datter har sett lyset, men spørs hvor godt det sitter (enda). Uansett er det et langt bedre utgangspunkt enn da du begynte "kampen" og alle var neimodus.

Ja jeg håper også at vi ser endringer nå. Men jeg må nok si at jeg ikke tror det er noe som skjer over natten . Vi/jeg har nok mye jobb forann oss. Men utgangspunktet er jo, som du sier, langt bedre .

Krysser fingrene for at det ikke bare er viljen som er med, men håper at også evnen til å snu på flisa er der .

Anonymous poster hash: 51855...66a

[^littletoomuch]

[Gjest Magdalene]

Så bra du også har fått mannen på laget TS!

[AnonymBruker]

Tror det er kjempeviktig at du har fått mannen med på laget. Det er det jeg snakker om med å forholde seg til det på en konstruktiv måte (ikke bare isolere seg og være sur). Barna må skjønne at foreldrene stpr sammen, ellers tar de parti med den lateste. Og de kan jo godt flytte ut snart.

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

[Gjest]

Kjempebra at mannen er med på det her og! Er jo som oftest gutta som er verst å få igang

Her sliter vi begge med å rydde, men det går kun utover oss! Dessverre deler vi seng også, så kan ikke legge ting på hans side, for da går det utover meg til slutt

[AnonymBruker]

Dersom du ikke en gang har fått med deg at TS har hatt uttallige familieråd (som har endt med at sønnen har stormet ut og vært sint) så har du virkelig ikke lest tråden. Og det er i grunnen mitt intrykk her også; at du ikke gidder å sette deg inn i den faktiske problemstillingen. Du bare gnåler på TS og tror du har løsningen. Skjerp deg! Anonymous poster hash: 442a0...5a8

Om man må lese 20 sider med poster for å få tak i problemstillingen, så er det noe feil med hovedinnlegget. Jeg har forøvrig lest hele tråden, men husker ikke hver eneste post i detalj. Skjerp deg sjøl!

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

[Kattugla]

Om man må lese 20 sider med poster for å få tak i problemstillingen, så er det noe feil med hovedinnlegget. Jeg har forøvrig lest hele tråden, men husker ikke hver eneste post i detalj. Skjerp deg sjøl!

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

Jeg tror de færreste trengte 20 sider for å forstå problemstillingen....

[Frk.K]

Så bra at du har fått mannen med på din side!! Håper virkelig ikke at det er tomme ord, men at han faktisk tar tak i problemet og at de kan begynne å rydde etter seg selv!

[Noorgie]

Det stemmer ikke. Belønning er mye mer effektivt i å opprettholde en atferd enn straff. Det er bare å lese seg opp på basic atferds -og læringspsykologi for å skjønne dette. Straff kan forhindre atferd, men individet lærer egentlig ingenting av straff alene, fordi det ikke sier noe om hva som er rett atferd (kun hva som er galt). Straff er heller ikke motiverende. Derimot er positiv forsterning (belønning) motiverende. Det er derfor man fokuserer på å rehabilitere f eks forbrytere ved å ikke kun straffe, men også lære dem hva de kan gjøre for å klare seg bedre i samfunnet.

Derimot kan negativ feedback (masing, kjefting o.l) bli mindre virkningsfullt etter kort tid. Om man opplever å få mye kjeft, vil man etterhvert bli "tilvendt" dette, og siden det er lite givende, siler hjernen ofte de negative inntrykkene ut.

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

Så fint at du har kontroll på teorien din, dessverre tror jeg du ikke har helt kontroll på praksisen. Husker godt min søster og svigerinne beklaget seg til meg fordi de syntes jeg kjeftet for meget til mine barn....., men det var før de fikk egne. I ettertid har de beklaget sine uttalelser.

TS har min fullstendige støtte og sympati. Hun gjør nå det eneste rette og jeg er overbevist på at de som kritiserer henne her i tråden er teoretikere, med særdeles lite "praksis!"

Så kjære bondekone, stå på og ikke gi opp nå.