Uten en rød tråd

[Daria]

Isbilen kom i går. Det er jo alltid en høydare her i huset. Jeg har hørt at andre foreldre har fortalt barna sine at når isbilen ringer betyr det at den er tom for is. Det er jo bare ondskapsfullt. Og ikke blir det noe is på mor på den måten!

Jeg liker at du har prioriteringene i orden - man må jo ha is! Hører jo om de som mener at is = godteri = kun på lørdager - de må jo ha en litt trist sommer...

Blomster fra barn er jo bare herlig. Jeg minnes fortsatt førsteklassegutten som kom på skolebesøk på biblioteket i ødemarka og rakte fram en lubben bukett hestehov han hadde plukket på veien - "Disse er til deg!" *smelt*

[Gjest Doh]

Å, så sjarmerende eldstemann er Her kommer vi nok aldri til å dra den løgnen med at isbiter er tom for is, for mannen elsker is og har vært ute dog kjøpt fra isbiter flere ganger. Han og nabobarna i kø liksom

[Ciara]

Jeg liker at du har prioriteringene i orden - man må jo ha is! Hører jo om de som mener at is = godteri = kun på lørdager - de må jo ha en litt trist sommer...

Blomster fra barn er jo bare herlig. Jeg minnes fortsatt førsteklassegutten som kom på skolebesøk på biblioteket i ødemarka og rakte fram en lubben bukett hestehov han hadde plukket på veien - "Disse er til deg!" *smelt*

Ja, hallo, is er jo som ren nødhjelp å regne på varme sommerdager!

Så sjarmerende!

[Ciara]

Å, så sjarmerende eldstemann er Her kommer vi nok aldri til å dra den løgnen med at isbiter er tom for is, for mannen elsker is og har vært ute dog kjøpt fra isbiter flere ganger. Han og nabobarna i kø liksom

Høres som en fornuftig fyr!

Men is er faktisk utrolig praktisk å ha i fryseren. Her er det jo støtt og stadig noen små som plinger på døra, og med noen is i fryseren slipper man lett unna bevertningen...

[Ciara]

Sukk.

Jeg har nettopp ryddet skapet til Softie. Der har jeg bare stappet inn babytøyet etter hvert som det har blitt for lite, og det var på tide med en omstrukturering. Rydde generelt, legge inn Eldstemanns tøy som det nå er Softies tur å bruke.

Og rydde ut babytøyet

Det gjorde faktisk rett og slett vondt. Jeg stod der med tårer i øynene da jeg holdt noen av de minste plaggene - verdens minste body med elefanter på som både Eldstemann og Softie hadde på seg. Jeg klarte ikke å kvitte meg med den. Den, og et par andre plagg, ble sneket inn i mitt eget klesskap. Resten er nå samlet i bæreposer, og jeg skal spørre en gravid nabo om hun vil ha noe av det (og Mafalda - trenger du guttetøy? .

Det er ikke lett å være mor og kjeks!

[Ciara]

Jeg er trøtt!

Denne helga har vært slitsom. Ikke som i at det har vært forferdelig mye å gjøre, for det har det ikke. Vi hadde en avtale på lørdag, og ellers har vi gjort akkurat som vi ville. Men for å nyansere bildet av disse gullungene mine litt: De har altså vært så sutrete og kranglete at jeg vet ikke hva. Det er jo varmen, selvfølgelig. De tåler varme dårlig. Men så er det noe annet også, for jeg synes nesten de er mer slitne i helgene enn i ukedagene, selv om vi altså sjelden har så mye planer. Jeg må nesten komme til bunns i hva det er for noe - at de tilbringer mer tid sammen? Eller er vi voksne så slitsomme?

Åkkesom har det nå vært sutring store deler av helga, og det synes jeg er så slitsomt. Det kverner på hodet mitt, jeg har bare lyst til å gå ut og sette meg inne i skogen et sted hvor det ikke er noen lyder. Eldstemann sutrer. Softie sutrer. Begge har skjønt at det gjelder å finne på noe tøys når den andre får oppmerksomhet. Og så slåss de. Softie klasker til storebror, Eldstemann dytter Softie. I går presterte Eldstemann å spytte på Softie, og da var det null tålmodighet igjen - noe så provoserende!

Her på lørdag sa mannen: "Jeg gleder meg til ferie!"

Og jeg tenkte: "Ja, dæven, det blir en høydare hvis det er som denne helgen her x15. Jeg tror heller jeg jobber!"

Og i dag? Selv om de har sutret hele helgen hjemme var det tydelig at de faktisk heller ville være hjemme enn å gå i barnehagen. Så da ble det enda mer sutring og forpurring av frokost og påkledning. Så kom vi oss endelig ut av huset. Eldstemann pleier å løpe litt i forveien (50 meter foran, kanskje), og har streng ordre om å stanse på et hjørne. Dette har han alltid gjort. Bortsett fra i dag, hvor han bare løp ufortrødent videre, rett ut i en liten parkeringsplass og mot veikrysset. Så jeg brøler "Stopp!" og løper etter. Og da ser jeg Eldstemann kvepper til, og det ender med at han snubler. For så vidt bedre enn at han raste ut i veien.

Så kommer jeg fram til ham, og da sitter han på bakken og gråter. Jeg er redd og sint. Og jeg spør: "Hvorfor stoppet du ikke på hjørnet som du pleier?" Og han klarer ikke å svare en gang, han bare hikster. Jeg tror han rett og slett har glemt seg helt bort. Men da er det jo klart at han ikke kan løpe foran oss lenger.

Vel framme i barnehagen var han fortsatt i ulage. Jeg fikk hatt ham på fanget en liten stund og kost, men så måtte jeg jo gå for å rekke t-banen. Usj. Sånne morgener er ikke bra.

På toppen av det hele er jeg litt frustrert om dagen.

Det handler om å jobbe 100% og være småbarnsmor. Av diverse årsaker er det nå mannen som jobber tidlig og henter, mens jeg jobber senere og leverer. Og jeg føler jeg kommer så usannsynlig dårlig ut av den dealen.

Ungene våkner 6.30-07.00, og etter det er det ganske kaotisk. Guttene er inne i en ganske sjalu fase, særlig når de er alene med meg. Så det blir mye sutring og hyling. Og så leverer jeg dem klokka åtte, rekker kanskje banen kvart over åtte eller halv ni og er på jobb til ni. Jobber til fem, hjemme til halv seks. Da har de andre allerede spist, og jeg skipper middag for å kunne sitte på stua med dem når de ser på Fantorangen. Men da er de ikke særlig snakkesalige, og så, halv sju, er det kveldsmat. Det er jo nesten ikke tid igjen.

Nei, noe må gjøres. Ungene må kanskje leveres litt tidligere (de hentes tross alt klokka 15.00-15.30), så jeg får litt mer av ettermiddagen. Jeg må kanskje bli enda mer nazi om morgenen og sørge for at det går fort. Det er en balansegang, det der, for jeg ønsker jo egentlig at de skal få rolige og koselige morgener. Men jeg ser jo at det i praksis ikke blir sånn uansett.

Jaja. Det var dagens klaging. Nå får jeg brette opp ermene og gjøre noe fornuftig her, og heller finne ut hvordan dette skal løses.

[Mafalda]

Her på lørdag sa mannen: "Jeg gleder meg til ferie!"

Og jeg tenkte: "Ja, dæven, det blir en høydare hvis det er som denne helgen her x15. Jeg tror heller jeg jobber!"

Been there, done that, bought the t-shirt og så videre. De småbarnsforeldrene som påstår at de aldri noen sinne har tenkt den tanken, de tror jeg lyver.

Særlig etter en litt ekstra slitsom helg er det klart at tankene kommer, ikke minst når du er litt småfrustrert på forhånd. Jeg støtter deg i at jobbe sent-dealen ikke hørtes ut som den beste, men det er kanskje sånn det passer best i forhold til jobbene deres?

Har ikke tid til å skrive så mye (usj, må jobbe, liksom ), men ville bare sende noen gode tanker i din retning. Noen ganger blir ting strevsomt og masete, selv om man gjør så godt man kan. At du funderer på ulike løsninger og ikke bare parkerer deg i B&F og fastslår at alt er håpløst, ungene er dumme og du er verdens dårligste mamma (uff, nå er jeg kanskje urettferdig her. Men jeg synes jeg har lest den ene tråden etter den andre på veldig kort tid om dette med å være i en situasjon, mislike den, og allikevel avslå alle mulige innspill til endring. Joda, livet kan være tøft, og noen har det verre enn andre, men jeg forstår ikke helt dette med å bare avskrive ALT som vanskelig og umulig...).

Du finner ut av dette, og så er det heldigvis også sånn med barn at etter de litt sutrete og klengete fasene, så kommer det mer harmoniske tider. Heldigvis og takk og pris!

[Ciara]

Been there, done that, bought the t-shirt og så videre. De småbarnsforeldrene som påstår at de aldri noen sinne har tenkt den tanken, de tror jeg lyver.

Særlig etter en litt ekstra slitsom helg er det klart at tankene kommer, ikke minst når du er litt småfrustrert på forhånd. Jeg støtter deg i at jobbe sent-dealen ikke hørtes ut som den beste, men det er kanskje sånn det passer best i forhold til jobbene deres?

Har ikke tid til å skrive så mye (usj, må jobbe, liksom ), men ville bare sende noen gode tanker i din retning. Noen ganger blir ting strevsomt og masete, selv om man gjør så godt man kan. At du funderer på ulike løsninger og ikke bare parkerer deg i B&F og fastslår at alt er håpløst, ungene er dumme og du er verdens dårligste mamma (uff, nå er jeg kanskje urettferdig her. Men jeg synes jeg har lest den ene tråden etter den andre på veldig kort tid om dette med å være i en situasjon, mislike den, og allikevel avslå alle mulige innspill til endring. Joda, livet kan være tøft, og noen har det verre enn andre, men jeg forstår ikke helt dette med å bare avskrive ALT som vanskelig og umulig...).

Du finner ut av dette, og så er det heldigvis også sånn med barn at etter de litt sutrete og klengete fasene, så kommer det mer harmoniske tider. Heldigvis og takk og pris!

Takk Mafalda, for at du alltid er der med noen velformulerte støttende ord!

Tja, hva skal jeg si, nytter ikke å sitte og surmule hvis man faktisk vil det skal bli bedre. Jeg er nå en gang slik at jeg ikke har troen på The Secret - jeg tror ikke universet jobber for meg, jeg er skråsikker på at vi må få til endringer helt på egenhånd (dessverre, he he).

Det er sånn det passer best for nå. Men etter sommeren kan det se annerledes. Det beste hadde jo vært om jeg og mannen kunne bytte på å jobbe tidlig og sent. Én ting er dette med å se ungene, en annen er at man faktisk får gjort mer av å være tidlig på jobb - slik er nå i hvert fall jeg skrudd sammen. Jeg synes det er utrolig deilig å stå opp og gå rett på jobb og være der før alle andre.

Jeg er helt enig med deg i de trådene. Og så kjenner jeg at jeg blir forundret over alle tråden der TS ikke vil ha andre innspill til syvende og sist - alle forslag til forbedring og endring avfeies som helt umulg. Så blir TS borte. Den manglende sympatien ble for vanskelig å takle. Det der kommer jeg aldri til å forstå. Javel, tenk hvis man hadde fått masse sympati? Ville det gjort noe bedre i lengden? Nei?

Jeg kan også gå i kjelleren en liten stund og synes synd på meg selv. Men så må man faktisk ta seg sammen og gjøre noe.

Det er én sak jeg virkelig har innsett etter å ha fått barn (om ikke før): Det spiller ingen rolle hva du tenker. Det du gjør er det eneste som betyr noe. Det er for eksempel fint og flott at jeg støtt og stadig tenker at jeg elsker barna mine, men det som betyr noe for dem er jo faktisk at jeg gjør en jobb for dem (om de ikke alltid er så begeistret akkurat her og nå). Dette gjelder forøvrig også parforhold. Det er hyggelig å høre "jeg elsker deg", men i det lange løp setter jeg mye mer pris på at mannen min faktisk bidrar til at min hverdag blir bedre. Det kan være mye romantikk i klesvask!

[Ciara]

Mer harmonisk morgen i dag, takk og lov!

Softie prater mer for hver dag som går. Jeg begynner å skjønne typen, han venter lenge før han kaster seg ut i nye ting, men så går det fort. Han var sen med å gå, men da han først gikk begynte han likesågodt å løpe, og han har vært sen med å snakke, men nå skravler han som en foss.

I dag sa han for første gang "mer mat" og dét tenker jeg var en bra følelse for ham, matmonsen

Han er så søt at det nesten ikke er til å holde ut. Om morgenen når han våkner hører jeg fra rommet hans:

"Mama? Bapa?"

Og der står den lille skrotten i sprinkelsenga med et kosedyr stikkende ut under hver arm, den lille magen stikkende ut foran, og med verdens bredeste smil.

[Mafalda]

Han er så søt at det nesten ikke er til å holde ut. Om morgenen når han våkner hører jeg fra rommet hans:

"Mama? Bapa?"

Og der står den lille skrotten i sprinkelsenga med et kosedyr stikkende ut under hver arm, den lille magen stikkende ut foran, og med verdens bredeste smil.

Åååh. Nå kom jeg på hvor herlige smågutter er, de også!

Og bare så det er sagt, jeg har veldig sans for Softies måte å forholde seg til verden på. Det blir langt mindre knall og fall på den måten- både bokstavelig talt og ikke minst i overført betydning. Fornuftig liten kar dere har fått!

[Ciara]

Åååh. Nå kom jeg på hvor herlige smågutter er, de også!

Og bare så det er sagt, jeg har veldig sans for Softies måte å forholde seg til verden på. Det blir langt mindre knall og fall på den måten- både bokstavelig talt og ikke minst i overført betydning. Fornuftig liten kar dere har fått!

Jeg tror Softie kommer til å komme langt med sin utadvendte personlighet *myrsnipe*

Jeg ser jo at folk sjarmeres raskere av ham enn av storebror. Storebror er jo en godgutt, han også, men han er ikke like utadvendt og umiddelbar. Så mens Eldstemann tør opp sakte men sikkert, er Softie i noens fang med en gang. Og han legger gjerne hodet i halsgropen på damene og titter opp på dem. Sjarmør!

----

...nå er sjarmøren syk. Vannkopper!

Men hittil forstår jeg fint lite.

Halvparten av barna på avdelingen er hjemme med vannkopper nå. Jeg så én prikk på Softie i går da jeg stelte ham for kvelden og hadde mine bange anelser. Enda bangere anelser hadde jeg da klokka ble kvart på sju i dag og jeg fortsatt ikke hadde hørt om rope etter meg. Og jo da, i senga lå en febril (men blid) Softie, og prikken på halsen hadde blitt en blemme.

Men ingen andre blemmer. I kveld så jeg over kroppen hans, og det er KANSKJE en prikk til der, men den er så liten og svak at det kan være noe annet. Et døgn fra første prikk burde han da ha mer enn det?

Jaja, hvis han blir immun etter denne skal jeg være fornøyd. Og det kan jo hende han har kroppen full i morgen tidlig for alt jeg vet.

[Vera Vinge]

Jøss, hvordan har det seg at jeg først nå oppdaget dagboka di? Har tenkt mange ganger at du burde hatt dagbok, og etterlyst det også, tror jeg.

Vannkopper! Syns det mest strevsomme med å ha to, er enda mer sykdom. Men da har jeg ikke en gang tenkt på vannkoppene. Jaja, de kan bare få det den ene gangen, heldigvis. God bedring til lillemann!

Og han høres litt ut som min eldste. Ikke av de tidligste på å krabbe, gå og den type grovmotoriske ting, selv om vi så at han hadde balansen til det. Men du verden så praktisk. Ingen henging i lysekrona før han mestret det, for å si det sånn.

[Ciara]

Jøss, hvordan har det seg at jeg først nå oppdaget dagboka di? Har tenkt mange ganger at du burde hatt dagbok, og etterlyst det også, tror jeg.

Vannkopper! Syns det mest strevsomme med å ha to, er enda mer sykdom. Men da har jeg ikke en gang tenkt på vannkoppene. Jaja, de kan bare få det den ene gangen, heldigvis. God bedring til lillemann!

Og han høres litt ut som min eldste. Ikke av de tidligste på å krabbe, gå og den type grovmotoriske ting, selv om vi så at han hadde balansen til det. Men du verden så praktisk. Ingen henging i lysekrona før han mestret det, for å si det sånn.

Hyggelig å se deg her Det er først nylig jeg fikset link i signaturen, så det er ikke så rart du ikke har sett det før.

Det går fortsatt fint med Softie. Litt flere prikker nå, kanskje 15 stykker, men han har ikke feber og er i fin form. Og det virker ikke som om han skjønner at han kan klø seg. Jeg passer på å smøre ham da, så han merker forhåpentligvis ikke så mye.

Ja, vi snakket om det i dag, hvor forskjellige guttene er. Eldstemann spiste på alt og kravlet på de utroligste steder. Jeg måtte følge med som en hauk, for han stappet steiner og gamle tyggiser i munnen hvis han fikk sjansen, raste inn i buskas, klatret der han kom til. Softie kan jeg knapt huske at har puttet noe i munnen, og han kan leke i evigheter på lekeplassen uten å finne på noe potensielt farlig. Definitivt veldig behagelig!

[Nótt]

*snikleser står frem* Nå har jeg lest hele dagboken din, her vil jeg følge med. Hvordan går det med prosjekt humlevennlig hage?

[Ciara]

Ja, dere, da er det mandag!

Dere vet, dagen da vi tar på oss drakten, den gjennomførte og diskrete jobbsminken, slenger designerveska over skulderen og tripper ut av huset på vei til jobb for å gjøre karriere, slik at vi kan kjøpe alle de fancy kaffemaskinene og Arne Jacobsen-lampene vi har lyst på mens ungene er i oppbevaringsinstitusjonen.

Hmpf. Skikkelig trøtt i trynet i dag. Sitter foran PCen på jobb og har mest lyst til å legge hodet ned i tastaturet og duppe av litt. Med andre ord - det føles ikke som mitt mest karrierefremmende øyeblikk, dette her

Fin helg! Til tross for vannkopper. Synes det har gått over all forventning. Softie er nok ganske mildt rammet, men han har fått en del flere blemmer siden sist. Men ikke i nærheten av "over hele kroppen". Og så tror jeg det er en fordel at han er liten - han har ikke et bevisst forhold til å klø seg, og får derfor ikke gjort det noe verre. Dessuten fikk vi et kjempebra middel på apoteket som heter PoxClin. Det er en mousse man smører på, og det virker helt klart ganske godt. Softie liker ikke å bli smurt med noe, og protesterer gjerne heftig. Men når jeg smører ham med denne, stilner protestene hans etter få sekunder, og hvis jeg stopper bare peker han på flasken. Stakkars liten!

Og Eldstemann er frisk. Jeg trodde han også hadde fått det, men det var falsk alarm.

Eldstemann kom med en typisk morsom uttalelse her i helga. Vi hadde jordbær med fløte til dessert, og jeg sa: "Det er så enkelt! Og så er det verdens beste dessert!" Eldstemann tenker litt og så sier han liksom henslengt: "Dette er bare SÅ lett å lage."

Det er utrolig komisk når gutter på fire sier ting som tanter på 70 kunne ha sagt, med verdens største selvfølgelighet.

Mange interessante samtaler har vi hatt også. Vi leser nemlig et par Elsa Beskow-klassikere, og der skjer det litt av hvert. Nå har vi lest om at Nissefar gir barna klaps.

Eldstemann: "Hva er klaps?"

Og da måtte jeg jo forklare, da, at i gamle dager hendte det at foreldre klapset barna sine, dvs slo dem, hvis de ikke kunne det de skulle eller ikke oppførte seg ordentlig. Men at det er det ingen mammaer eller pappaer som får lov til å gjøre i dag.

Så leser vi at nissebarna "får skjenn".

Eldstemann: "Hva er skjenn?"

Jeg: "Det betyr å få kjeft."

Eldstemann: "Hva er å få kjeft?"

Jeg: "Det er når man kanskje er litt sint og sier fra om noe man ikke liker at andre gjør."

Eldstemann: "Hvordan da?"

Jeg: "For eksempel når jeg sier - "Nei, nei, Eldstemann, du må ikke prompe ved matbordet!""

Eldstemann: (ler) "Du må kjefte mer på meg, mamma!"

Jeg: "Nei, nei, Eldstemann, du må ikke pille nese!"

Eldstemann: (ler)

Jeg: "Nå kan du prøve å kjefte litt på meg."

Eldstemann: "Nei, nei, Ciara, du må ikke hoppe i trappa! Du kan falle og slå deg!" (av en eller annen pussig grunn skulle jeg ikke hete "mamma" når han kjeftet )

Elsa Beskow, ass.

Det tar tid å lese en bok, altså, når man skal forklare og tulle litt underveis, men det er så koselig

*snikleser står frem* Nå har jeg lest hele dagboken din, her vil jeg følge med. Hvordan går det med prosjekt humlevennlig hage?

Velkommen hit! Alltid hyggelig med flere lesere

Det går veldig bra!

De aller fleste plantene våre er humlevennlige, og vi har ganske mange humler i hagen. Mye takket være en hekk (som stod der fra før) som tydeligvis er et humleeldorado - blank mispel tror jeg det er. Lavendelen er også veldig populær. Lavendel er en plante jeg er glad for har tatt sånn av de siste årene. Den er veldig pen, lett å få til, humlevennlig, lukter godt. Vi har et vennepar som har en stor balkong utelukkende med lavendel, og det ser helt fantastisk ut. Så man trenger ikke mange forskjellige sorter og å gjøre det så avansert. Og sånn som det summer der ute!

Men ferdige er vi ikke. Vi har ikke mye igjen, vi har plantet i alt av plantekasser, men det store bedet er vi ikke ferdige med. Det er 7x2 meter, og vi blir stadig overrasket over hvor mange planter det rommer. Vi har vært mange turer til Plantasjen og tatt med oss en del planter hver gang, og naboer har delt stauder med oss. Likevel er det fortsatt litt glissent. Og jeg er usikker på hvor mye mer vi egentlig bør plante - det ser for skrint ut der nå, men jeg aner jo ikke hvor mye plantene kommer til å dekke neste år. Så vi har blitt enige om å plante litt nå og da, og se det an. Det er jo ikke om å gjøre at hagen ser perfekt ut den første sommeren, tross alt!

Vi har plantet roser i kasser også, og de er helt nydelige og lukter fantastisk. Vi fikk lus på dem, men jeg sprayet dem med en hjemmemekket blanding som fungerte helt utmerket! (Og da møtte jeg på et humledilemma: Naboen vår har også roser, og jeg spurte hvordan de fjerner lus. Det viser seg at de sprayer med gift, og jeg kjenner at det plager meg litt. Våre hager er jo ikke separate økosystemer, akkurat. Men jeg nøyde meg med å fortelle at blandingen vår hadde fungert utmerket, og hun hadde tenkt å prøve, så jeg håper det). Uansett, da jeg fikk til å fjerne lus fra roser følte jeg at jeg fikk sånn ca 10 000 gartnerpoeng

Ellers er det klematisene som er min store stolthet. De har vokst helt enormt i forhold til å fjor. Den som kanskje var 1 meter høy i fjor, er tre meter høy i år og med masse store lilla blomster. Den har begynt å bre seg rundt stuevinduet så vi til og med ser den innenfra, og det er hyggelig. Den andre er mye større - vi har en stor skillevegg på terrassen som uten noe grønt ser temmelig massiv ut. Men denne klematisen dekker sikkert 1/3-del av veggen nå, så det ser veldig lunt og frodig ut. Mitt beste hagetips tror jeg må bli å plante klematis overalt hvor man har plass.

Mitt neste prosjekt nå blir å plante en klatrehortensia på framsiden av huset. Målet er at den skal klatre opp overbygget ved inngangspartiet. Jeg synes det er så fint med slike romantisk overgrodde inngangspartier Men klatrehortensia kan gjøre skade på panel og er ikke noe særlig å ha mot en husvegg, så ved inngangspartiet er perfekt - så gjelder det bare å holde den i sjakk etter hvert. Men jeg har lest at det tar noen år før den virkelig har fått satt seg og tar helt av, så vi får se.

(Sånn, Nott, det var vel mer informasjon enn du strengt tatt var interessert i, men jeg synes det var så morsomt å skrive om hagen igjen! )

Endret 23. juni 2014 av Ciara

[Mus-Katt]

Hmpf. Skikkelig trøtt i trynet i dag. Sitter foran PCen på jobb og har mest lyst til å legge hodet ned i tastaturet og duppe av litt. Med andre ord - det føles ikke som mitt mest karrierefremmende øyeblikk, dette her

Du får late som du må klø deg litt i hårfestet slik at hånden dekker over øynene, så du får lukket dem litt

[Vera Vinge]

Jeg, som i utgangspunktet er helt hageukyndig, men som har hatt en bratt læringskurve etter at vi gravde opp og anla hele hagen på nytt i fjor, syns hageinnlegg er helt topp. Må si jeg har et blandet forhold til klatreplanter, da jeg også fobinder det med noe ustelt og dårlig vedlikeholdt, som på gamle bygninger. Men liker det også veldig godt, og mer og mer. Vi har en lang, buet mur fra gårdsplassen og ned mot hagen, som vi prøver å dempe inntrykket av, så der har vi tatt litt av og plantet intet mindre enn fire kaprifolium (to rosa og to gule), en klematis og en bjørnebær. Jeg er veldig glad i kaprifolium og det er en videreføring av noe som var på huset her opprinnelig. Det gir meg også skikkelig barndomsvibber, siden min bestemor hadde det.

Så nå gleder jeg meg over hvor utrolig mye sånt vokser! Og akkurat det får meg til å tenke at vi kanskje har plantet for mye, at det blir pes å tøyle det etter hvert, men fristende å dekke muren raskt også. Så skjønner dilemmaet ditt med å vurdere glissenhet opp mot å tenke langsiktig. På en annen side, når man har mye å dekke ( i har flere skråninger bl.a.), stopper økonomien det litt også. For selv om vi også har fått en del avleggere, blir det dyrt med planter, ja.

[Nótt]

Synes ikke det var for mye hageimformasjon, moro å lese. Her er det lille bedet vårt litt i limbo akkurat nå, så da er det moro å lese om hva andre får til.

[Ciara]

Du får late som du må klø deg litt i hårfestet slik at hånden dekker over øynene, så du får lukket dem litt

Jeg kom meg gjennom dagen, men takk for tipset. Jeg har eget kontor og kunne lukket døren, men vinduet vender ut mot parkeringsplassen der kollegaer kommer og går, så jeg tror en liten dupp ville blitt fjernt.

Merker jeg har snev av feber, så det forklarer jo den uvanlige trøttheten. Satser på å komme meg tidlig i seng!

[Ciara]

Jeg, som i utgangspunktet er helt hageukyndig, men som har hatt en bratt læringskurve etter at vi gravde opp og anla hele hagen på nytt i fjor, syns hageinnlegg er helt topp. Må si jeg har et blandet forhold til klatreplanter, da jeg også fobinder det med noe ustelt og dårlig vedlikeholdt, som på gamle bygninger. Men liker det også veldig godt, og mer og mer. Vi har en lang, buet mur fra gårdsplassen og ned mot hagen, som vi prøver å dempe inntrykket av, så der har vi tatt litt av og plantet intet mindre enn fire kaprifolium (to rosa og to gule), en klematis og en bjørnebær. Jeg er veldig glad i kaprifolium og det er en videreføring av noe som var på huset her opprinnelig. Det gir meg også skikkelig barndomsvibber, siden min bestemor hadde det.

Så nå gleder jeg meg over hvor utrolig mye sånt vokser! Og akkurat det får meg til å tenke at vi kanskje har plantet for mye, at det blir pes å tøyle det etter hvert, men fristende å dekke muren raskt også. Så skjønner dilemmaet ditt med å vurdere glissenhet opp mot å tenke langsiktig. På en annen side, når man har mye å dekke ( i har flere skråninger bl.a.), stopper økonomien det litt også. For selv om vi også har fått en del avleggere, blir det dyrt med planter, ja.

Klatreplanter har den fordelen at de får hager til å se litt villere ut. Og det er ikke en fordel hvis det generelt er rufsete, det er jeg enig i. Men her er det veldig minimalistisk ute. Rette vinkler, rette linjer. Selv møblene er helt rette (plassbygde benker). Bedet er også avgrenset av en rett strek med kantstein. Så litt av målet mitt for hagen har vært å få den myket opp litt ved hjelp av plantene. I bedet er det derfor et kaos av forskjellige sorter i forskjellige høyder og farger. Og på terrassen har jeg krukker litt hist og her. Og ikke minst fungerer klatreplantene helt utmerket når noe skal mykes opp

Kaprifol er nydelig! Dufter godt gjør de også. Vet du om det blir bær på alle? For det er det som stopper meg å fra å kjøpe en, jeg vil ikke ha røde bær som faller ned på terrassen....

Synes ikke det var for mye hageimformasjon, moro å lese. Her er det lille bedet vårt litt i limbo akkurat nå, så da er det moro å lese om hva andre får til.

Ja, det er veldig inspirerende å se og høre om andres hager! Synes jeg NÅ. Før jeg fikk hage selv syntes jeg det var drepende kjedelig Er det lille bedet alt dere har, eller er det det eneste som er i limbo?