Monstrums Tenketank

[Gjest Verdande]

Glukosebelastningstesten er så ekkel! Bedre nå med de ferdige boksene som kan stå kaldt! Første gangen måtte de røre det ut i lunkent vann... Da var jeg virkelig klar for å spy

Hurra for 12 uker og at ting ser ut til å gå deres vei! Jeg er sååå nysgjerrig på hva dere driver med, men skjønner godt at du ikke deler siden det er et smalt felt!

Heia, heia!

[Monstrum]

-

Endret 19. august 2018 av Monstrum

[Monstrum]

-

Endret 19. august 2018 av Monstrum

[Monstrum]

-

Endret 19. august 2018 av Monstrum

[Monstrum]

-

Endret 19. august 2018 av Monstrum

[Gjest Verdande]

Ååh, så spennede! Masse lykke til med bedriften videre!

Jøss, det var ganske seint

14!

[Monstrum]

-

Endret 19. august 2018 av Monstrum

[Dr. A. Kula]

[Monstrum]

-

Endret 19. august 2018 av Monstrum

[Gjest Verdande]

Herregud, folk eier ikke skam!

Håper det gikk greit å ordne opp i det!  

[MarianneE]

Helt utrolig! Hvordan løste det seg?

[Monstrum]

-

Endret 19. august 2018 av Monstrum

[Monstrum]

--

Og i går var jeg hos jordmor for første gang! Jeg skal på ultralyd i august, men i går fikk jeg høre hjertelyden For en magisk følelse  

Endret 19. august 2018 av Monstrum

[Monstrum]

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om den lille ferien jeg nettopp hr hatt, om tid med venner og familie, om tantebarn og filmer, om latter og brettspill. Men det føles feil. Jeg venter.

Jeg regner med det er flere enn meg som har felt noen tårer i dag. Jeg vet vi var mange som fulgte @baremei sin siste reise, og det gjorde vondt å lese at hun sovnet inn i morges.  Så ung. Altfor ung.
Jeg er takknemlig for at hun lot oss få ett innblikk i tankene og refleksjonene sine, og ønsker famililen hennes alt mulig godt i tiden som kommer. I kveld tenner jeg ett lys  

[Monstrum]

-

Endret 19. august 2018 av Monstrum

[Monstrum]

Jeg er kommet halvveis i svangerskapet, og det begynner virkelig å slå meg nå. Jeg skal bli mamma. Vi skal bli foreldre.
Jeg er flyt med glede, med forventning, og jeg kjenner en ubeskrivelig kjærlighet til barnet i magen, det som vi enda ikke har fått en liten sniktitt på en gang.

Men samtidig kommer tvilen. Bekymringene.
Hva er det egentlig vi driver med? Hvem er vi til å ta oss av ett barn? Oppdra et? Vi kommer til å dra hjem fra sykehuset i slutten av året, og med oss har vi en liten, hjelpeløs, skjønn skapning som er ett hundre prosent avhengig av oss. Et menneske. Som skal vokse opp, med sine egne tanker, sine egne følelser, meninger og handlinger. En baby som blir ett barn som blir en tenåring. Som blir en voksen.
Hva om vi ikke får det til? Hva om noe går galt, at barnet ikke får det bra, og at det vår feil? Kommer vi til å bli gode foreldre? Til å kunne gi barnet alt det trenger, både av materialistiske ting, og av kjærlighet og nærhet?
Hva om vi får et barn som blir mobbet? Eller som mobber selv? Som blir rasistisk, eller kriminell? Hva om vi ikke greier å ilegge barnet de riktige verdiene som trengs for å bli et omtenksomt og empatisk menneske?

Jeg er redd for alt som kan gå galt. For sykdom og skade, for barnets velferd. Kommer det til å få venner? Kjærester?
Greier vi å følge opp skolearbeid, fritidsaktiviteter og fritid
Hva om vi ganske enkelt ikke er egnet som foreldre? Et barn har ikke bedt om å bli født, om å få komme til denne verden. Den avgjørelsen er det vi som har tatt. Er vi rett og slett litt egoistiske?

Sukk. Jeg vet at det er normalt å ha slike tanker, å bekymre seg.
Men denne tvilen, denne "second-guessingen" - den er tung altså.

Jeg gleder meg til fredag. Da skal vi på ultralyd, og få hilse på

Endret 19. august 2018 av Monstrum

[Dr. A. Kula]

Slik du har skrevet i denne tråden/dagboken og i andre her inne, er jeg ikke i tvil et øyeblikk om at dere er godt egnet til foreldreoppgaven. Dere (du) tar tak i utfordringer, løser oppgavene, spør om hjelp, finner ut av ting, får hjelp og har fokus på oppgaven foran dere. Dette klarer dere!

Godt å lese litt i tråden her igjen.

[Monstrum]

På 2.8.2017 den 23.50, Dr. A. Kula skrev:

Slik du har skrevet i denne tråden/dagboken og i andre her inne, er jeg ikke i tvil et øyeblikk om at dere er godt egnet til foreldreoppgaven. Dere (du) tar tak i utfordringer, løser oppgavene, spør om hjelp, finner ut av ting, får hjelp og har fokus på oppgaven foran dere. Dette klarer dere!

Godt å lese litt i tråden her igjen.

Tusen takk for gode ord

Det var veldig deilig å få "hilse på" baby på fredag! Frisk og rask, jordmor så ingenting galt. Var samarbeidsvillig og snudde på seg så jordmor fikk tatt alle målene hun skulle ta. Snudde seg og vinket til oss et par ganger også
Vi landet til slutt på å ikke vite kjønnet. Monstermannen vil ikke vite det, og jeg var litt 50/50, så da ble det overvekt på å ikke vite  
Vi var forberedt på at termin kom til å bli flyttet litt, men vi så for oss jul/romjula vi da.. Neida! Gikk fra --- til ------! Litt skuffet, for det har liksom kjentes som en slags milepæl å ha passert 20 uker, å ha kommet halvveis liksom, og nå er det fortsatt to uker til jeg er kommet dit. Men, det viktigste er at alt så bra ut, og at baby ser ut til å være frisk

. Vi forsøkte å trappe ned mer på medisinene, men det fungerte ikke i det hele tatt. Ble mer deprimert enn jeg har vært på snart to år, så gikk veldig raskt opp igjen til forrige dose. Det var fastlegen som foreslo nedtrapping, i forhold til dette med amming. Jeg ønsker jo selvfølgelig å kunne amme, vi vet jo at det er det som er best for barnet. Men jeg har snakket mye med jordmor, med familie, og med han som er medisinsk behandler for meg. Alle var enige i at jeg burde fortsette på normal dose. Som jordmor sa: "Det er mange barn som har fått flaske, og de har det gått helt fint med. Du er ingen dårlig mor om du ikke ammer. Du kommer til å oppleve store humørsvingninger fremover, og det å skulle møte dem når du allerede er ustabil, det tror jeg ikke er lurt"

Og behandler sa: "Det er viktigere at du er en stabil og trygg mamma. Mamming foran amming!"
Både samboer og familie støtter meg i det valget, så det er det vi lander på nå. Jeg fortsetter på de medisinene som tross alt har hatt så enormt god effekt for meg, og baby får morsmelkerstatning. Jeg blir ustabil uten medisiner, og baby kan ikke få melk med skumle stoffer i.

Nei, jeg må gjøre noe. Brette klær eller noe, noe fornuftig. Hodet mitt er ikke helt med føles det som.
Ha en fin dag!

Endret 19. august 2018 av Monstrum

[Monstrum]

-

Endret 19. august 2018 av Monstrum

[SPOCA]

Så koselig å lese Monstrum, til tross for litt nedtur!