Frustrert deltidspappa, heltidspappa og mann!

[Hverdagspappa]

The road to hell is paved with good intentions...

I det lange løp betyr dine gode intensjoner ingenting, det som betyr noe er hva du faktisk gjør og konsekvensene av det.

Anonymous poster hash: 63bf9...14b

Har du aldri gjort noe som du i ettertid ser ikke slo ut som du håpet? Hadde jeg derimot lyktes som vi håpet, så hadde det sett annerledes ut. Noen ganger er også en situasjon som har oppstått en serie av uheldige hendelser.

Og videre. Så handler det også om hvordan du takler konsekvensene av det du har gjort. Er det slik at har du gjort noe som ikke slo ut som du håpet, så skal man ikke kunne gjøre noe med det? Det handler jo også om å ta ansvar for sine handlinger.

[LedigNavn]

Ok. Jeg kan bare snakke for min sak. Og der er jeg per dags dato på en lavere ant netter enn hos NAV en hva jeg faktisk har. Altså jeg betaler mere. Men gidder ikke lage bråk med det, fordi jeg syntes det er greit at jeg betaler litt mer. Jeg kontaktet NAV om dette, og da fikk jeg beskjed om at moren måtte godta endringen. Og der er ikke jeg og moren enig. Så da fikk jeg tilbakemelding som nevnt tidligere. Mulig det er feil, som du sier.

NAV har ikke myndighet til å tvinge igjennom en endring som ikke begge foreldre er enige om. Det er det bare en domstol som kan.

Å holde barnet hjemme fra fastsatt samvær er ikke lov. Du har to muligheter dersom du og din eks ikke kan samarbeide. Du må bestille time til mekling hos familievernkontoret og håpe på at du og din eks kan bli enige om at samvær alltid skal gjennomføres som avtalt. Blir dere ikke enige, må du reise barnefordelingssak og få fastsatt samvær. Når det foreligger en rettsavgjørelse, kan din eks ilegges tvangsmulkt (bot) av namsmannen for hver dag hun holder barnet borte fra samvær.

Du sier du ikke vil lage styr og bråk. Det kan hende du må det dersom du er seriøs på at du vil at samvær skal gjennomføres. Det er selvfølgelig begge foreldres ansvar at barna skjermes fra konflikten, men du må ta et valg. Enten må du la situasjonen være som den er i dag, eller så må du ha baller nok til å gå til de skritt som er nødvendige for å endre den.

[AnonymBruker]

Helt enig at det handler om man er en god foreldre eller ikke. Og jeg mener ikke at jeg skal ha kudos for det. Men det sier noe om fordelingen.

Forøvrig er 60% av den tiden jeg har barna i helgen, og da er det ikke så mye fellesaktiviteter. Men det gjør noe med 35-65 prosent fordelingen. Kanskje den er 60-40.

Uansett så er vi da tydleligvis uenig på hva vi mener er desidert mest.

Ehm, nei, det har ingeting å si for fordelingen at du klarer å møte opp på aktiviteter i hennes samværsuker. Det er jo fortsatt hun som har omsorgen for barna og det er hos henne barna BOR, selv om du tilbringer et par timer på fotballtrening. Du får ikke tildelt samvær på timebasis...

Anonymous poster hash: 63bf9...14b

[Hverdagspappa]

Ehm, nei, det har ingeting å si for fordelingen at du klarer å møte opp på aktiviteter i hennes samværsuker. Det er jo fortsatt hun som har omsorgen for barna og det er hos henne barna BOR, selv om du tilbringer et par timer på fotballtrening. Du får ikke tildelt samvær på timebasis...

Anonymous poster hash: 63bf9...14b

Er ikke så opptatt av hva tallene betyr i forhold til fordelingen. Jeg er opptatt av hva tallene sier om hvor mye tid jeg er med de. Og det er jo det som betyr noe.

[Gjest Gjest]

Er ikke så opptatt av hva tallene betyr i forhold til fordelingen. Jeg er opptatt av hva tallene sier om hvor mye tid jeg er med de. Og det er jo det som betyr noe.

Jeg må innrømme jeg ble skeptisk til deg etter de siste innleggene dine her.

[Hverdagspappa]

Gjest, on 22 Jan 2014 - 20:34, said:

Jeg må innrømme jeg ble skeptisk til deg etter de siste innleggene dine her.

Åja. Trodde du var det stort sett hele tiden. Men er det ikke lov å være litt lett i tonen også? Eller hva ble du skeptisk til?

[Gjest Gjest]

Åja. Trodde du var det stort sett hele tiden. Men er det ikke lov å være litt lett i tonen også? Eller hva ble du skeptisk til?

At du mener du skal få med fotballtreningen og å stille opp på f.eks skoleforestillinger utenom samværshelgen opp som timer "hvor du har dem" og skal klappes på skulderen fordi du gjør din plikt å dukke opp, det er jo helt klart fra en manns synspunkt, som du så uelegant skrev i et tidligere innlegg. Sånn med et glimt i øyet...

[Hverdagspappa]

Gjest, on 22 Jan 2014 - 20:41, said:

At du mener du skal få med fotballtreningen og å stille opp på f.eks skoleforestillinger utenom samværshelgen opp som timer "hvor du har dem" og skal klappes på skulderen fordi du gjør din plikt å dukke opp, det er jo helt klart fra en manns synspunkt, som du så uelegant skrev i et tidligere innlegg. Sånn med et glimt i øyet...

Vel, jeg ble "angrepet" på at jeg hadde desidert minst tid med barna. Noe jeg ikke ville være enig om at var så veldig stor forskjell. Og da prøvde jeg å gi et bilde med hvor mye tid jeg er med barna, under den forutsetning at samværstiden er som forklart. Så jeg ville gi mitt motargument i forhold til en definering fra den som skrev posten. Jeg ville ikke ha kudos for å gjøre min plikt. Jeg ser også på det som en selvfølge at jeg er med barna med en hver mulighet. Altså jeg vil ikke ha noen klapp på skulderen. Bare kanskje en innrømmelse at f.eks. det ikke var så dramatisk forskjell som det fremkom i det innlegget. Men det er greit å være uenig om det. Jeg står fortsatt ved at det egentlig ikke er så stor forskjell.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg ble "angrepet" på at jeg hadde desidert minst tid med barna. Noe jeg ikke ville være enig om at var så veldig stor forskjell. Og da prøvde jeg å gi et bilde med hvor mye tid jeg er med barna, under den forutsetning at samværstiden er som forklart. Så jeg ville gi mitt motargument i forhold til en definering fra den som skrev posten. Jeg ville ikke ha kudos for å gjøre min plikt. Jeg ser også på det som en selvfølge at jeg er med barna med en hver mulighet. Altså jeg vil ikke ha noen klapp på skulderen. Bare kanskje en innrømmelse at f.eks. det ikke var så dramatisk forskjell som det fremkom i det innlegget. Men det er greit å være uenig om det. Jeg står fortsatt ved at det egentlig ikke er så stor forskjell.

Hvis du med å angripe mener at folk er uenige med deg og argumenterer i mot deg, så er vi nok sterkt uenig i hva åtak i diskusjoner er for noe, og jo 35% er langt unna 65%.....

´

Endret 22. januar 2014 av Gjest

[onyx]

Det handler faktisk ikke bare om å være MED barna, å ha barn handler om betydelig mye mer enn det. Det minner definitivt om en lekepappa å si at å være med på morro og fritidsaktviteter teller mer enn å være den som får logistikken til å gå rundt. Det er mye JOBB med barn, mye mer enn å bare leke med dem...

[Hverdagspappa]

LedigNavn, on 22 Jan 2014 - 19:50, said:

NAV har ikke myndighet til å tvinge igjennom en endring som ikke begge foreldre er enige om. Det er det bare en domstol som kan.

Å holde barnet hjemme fra fastsatt samvær er ikke lov. Du har to muligheter dersom du og din eks ikke kan samarbeide. Du må bestille time til mekling hos familievernkontoret og håpe på at du og din eks kan bli enige om at samvær alltid skal gjennomføres som avtalt. Blir dere ikke enige, må du reise barnefordelingssak og få fastsatt samvær. Når det foreligger en rettsavgjørelse, kan din eks ilegges tvangsmulkt (bot) av namsmannen for hver dag hun holder barnet borte fra samvær.

Du sier du ikke vil lage styr og bråk. Det kan hende du må det dersom du er seriøs på at du vil at samvær skal gjennomføres. Det er selvfølgelig begge foreldres ansvar at barna skjermes fra konflikten, men du må ta et valg. Enten må du la situasjonen være som den er i dag, eller så må du ha baller nok til å gå til de skritt som er nødvendige for å endre den.

Takk for input. Og input som jeg ser på som fakta som er relevant.

Det er ikke slik at jeg ikke vil lage styr og bråk. Men jeg har valgt å forhold meg rolig. Mest fordi jeg hadde lite kunnskap om lovverket og konsekvenser osv. Jeg vet en del mere nå, og kommer til å handle mere igjen. Man kan gjerne si at jeg mangler baller, men har vært inne på at jeg nok mister styrke når jeg ikke vet hvordan det påvirker mitt forhold til barna. Hvis det er mangel på baller, så skal jeg ikke krangle på det. For øvrig vet jeg mye mer nå, og har i et tidligere innlegg i dag sagt hva jeg kommer til å gjøre. Først og fremst etter input som jeg har fått fra familievernkontoret.

[Gjest Gjest]

Takk for input. Og input som jeg ser på som fakta som er relevant.

Det er ikke slik at jeg ikke vil lage styr og bråk. Men jeg har valgt å forhold meg rolig. Mest fordi jeg hadde lite kunnskap om lovverket og konsekvenser osv. Jeg vet en del mere nå, og kommer til å handle mere igjen. Man kan gjerne si at jeg mangler baller, men har vært inne på at jeg nok mister styrke når jeg ikke vet hvordan det påvirker mitt forhold til barna. Hvis det er mangel på baller, så skal jeg ikke krangle på det. For øvrig vet jeg mye mer nå, og har i et tidligere innlegg i dag sagt hva jeg kommer til å gjøre. Først og fremst etter input som jeg har fått fra familievernkontoret.

Hvorfor skal du bråke når det ut fra tråden din ser ut til at du ikke er interessert i å være annet enn en lekepappa?

[Hverdagspappa]

Det handler faktisk ikke bare om å være MED barna, å ha barn handler om betydelig mye mer enn det. Det minner definitivt om en lekepappa å si at å være med på morro og fritidsaktviteter teller mer enn å være den som får logistikken til å gå rundt. Det er mye JOBB med barn, mye mer enn å bare leke med dem...

Har jeg noe steder gitt inntrykk av at jeg ikke er med i logistikken? Selv om hun styrer, så betyr det ikke at jeg stiller opp.

[AnonymBruker]

Vel, jeg ble "angrepet" på at jeg hadde desidert minst tid med barna. Noe jeg ikke ville være enig om at var så veldig stor forskjell. Og da prøvde jeg å gi et bilde med hvor mye tid jeg er med barna, under den forutsetning at samværstiden er som forklart. Så jeg ville gi mitt motargument i forhold til en definering fra den som skrev posten. Jeg ville ikke ha kudos for å gjøre min plikt. Jeg ser også på det som en selvfølge at jeg er med barna med en hver mulighet. Altså jeg vil ikke ha noen klapp på skulderen. Bare kanskje en innrømmelse at f.eks. det ikke var så dramatisk forskjell som det fremkom i det innlegget. Men det er greit å være uenig om det. Jeg står fortsatt ved at det egentlig ikke er så stor forskjell.

Tegn opp et kakediagram med samværsfordelingen, da synes det at hun har barna desidert mest. Når det gjelder felles rammer for oppdragelsen vil det også da være naturlig at hun har siste ordet i hva disse rammene skal inneholde, da det er hun som oftest må håndheve det disse rammene innebærer. Hvordan forsøker du å ta det opp med henne? Eksempelvis: "Jeg synes barna skal legge seg kl. 20", eller "Vi har litt problemer med leggetiden, og tror kanskje det hadde vært lurt at leggetiden var lik oss hos begge, hva mener du om det/når legger de seg hos deg?" intensjonen er den samme, resultatet av samtalen kan være milevis unna hverandre. Det handler ikke om å være listig, det handler om å formulere seg klokt, åpent og ikke komme inn med en holdning om at "jeg vet/tror/føler best", der vil du automatisk komme i en underlegen situasjon når du har barna minst.

Ellers sier du svært lite om hva problemene egentlig går i, du informerer masse om bruddet og omstendigheter rundt det, og lite om hva de faktiske samarbeidsproblemene med din eks handler om. Dette fokuset på bruddet i en setting der det egentlig er irrelevant kan kanskje tyde på at du også har noe du ikke klarer å legge fra deg der, som også kan påvirke følelsene du har rundt "konflikten" du føler dere er oppe i. Å bli gått fra er vondt og vanskelig, men har lite med hvordan man skal håndtere hverdagen med barn med to ulike hjem, derfor forstår jeg ikke hvorfor det er viktigere for deg å poengtere det i denne tråden, fremfor å poengtere hva som er problemet akkurat nå.

Som skillsmissebarn vil jeg si at du må selv ta ansvar for kontakten med dine barn, ikke basere deg på hva du vet, tror og føler om barnas relasjon til eksen og hva hun sier og ikke sier til dem. Min pappa skygget banen for mamma, fordi vi "uansett var på lag", noe som ikke stemmer, dette var noe han hadde brygget på i sitt eget hode i år etter år med mangelfull kontakt med oss barna, og illusjonen vokste seg dermed veldig stor. Barna kan for eksempel like bedre å være "hjemme" enn hos deg, uten at det betyr at de liker mammaen sin bedre enn de liker deg, det er så mange nyanser. Stå opp for deg selv og barna dine, og sikre kontakten, å legge seg selv i bagasjerommet på bakgrunn av hva mor gjør og sier, og hva du tror mor mener og gjør, og spesielt hva du tror barna føler og tenker om hva mor tror, tenker og kommuniserer til dem, tjener ingen i lengden.

Anonymous poster hash: a16fe...a7c

[Hverdagspappa]

Hvis du med å angripe mener at folk er uenige med deg og argumenterer i mot deg, så er vi nok sterkt uenig i hva åtak i diskusjoner er for noe, og jo 35% er langt unna 65%..... ´

Når vi da er inne på tallet, så vil jeg si 60-40. Og jeg er ikke enig i at det er langt unna.

Vil jo kalle det angrep. Når kanskje 90% av innleggene direkte går ut på å fortelle om hvor feil jeg har. ER det en diskusjon? Kanskje. Men da er jeg nok fullstendig i undertallet og ikke representativ for virkeligheten.

[Hverdagspappa]

Hvorfor skal du bråke når det ut fra tråden din ser ut til at du ikke er interessert i å være annet enn en lekepappa?

Har ikke hørt uttrykket lekepappa før. Men jeg vil som indikert et par innlegg opp si at jeg er mer enn en lekepappa.

[Gjest Gjest]

Når vi da er inne på tallet, så vil jeg si 60-40. Og jeg er ikke enig i at det er langt unna.

Vil jo kalle det angrep. Når kanskje 90% av innleggene direkte går ut på å fortelle om hvor feil jeg har. ER det en diskusjon? Kanskje. Men da er jeg nok fullstendig i undertallet og ikke representativ for virkeligheten.

Vel, hvor kom de siste fem % fra?

[Hverdagspappa]

Tegn opp et kakediagram med samværsfordelingen, da synes det at hun har barna desidert mest. Når det gjelder felles rammer for oppdragelsen vil det også da være naturlig at hun har siste ordet i hva disse rammene skal inneholde, da det er hun som oftest må håndheve det disse rammene innebærer. Hvordan forsøker du å ta det opp med henne? Eksempelvis: "Jeg synes barna skal legge seg kl. 20", eller "Vi har litt problemer med leggetiden, og tror kanskje det hadde vært lurt at leggetiden var lik oss hos begge, hva mener du om det/når legger de seg hos deg?" intensjonen er den samme, resultatet av samtalen kan være milevis unna hverandre. Det handler ikke om å være listig, det handler om å formulere seg klokt, åpent og ikke komme inn med en holdning om at "jeg vet/tror/føler best", der vil du automatisk komme i en underlegen situasjon når du har barna minst.

Ellers sier du svært lite om hva problemene egentlig går i, du informerer masse om bruddet og omstendigheter rundt det, og lite om hva de faktiske samarbeidsproblemene med din eks handler om. Dette fokuset på bruddet i en setting der det egentlig er irrelevant kan kanskje tyde på at du også har noe du ikke klarer å legge fra deg der, som også kan påvirke følelsene du har rundt "konflikten" du føler dere er oppe i. Å bli gått fra er vondt og vanskelig, men har lite med hvordan man skal håndtere hverdagen med barn med to ulike hjem, derfor forstår jeg ikke hvorfor det er viktigere for deg å poengtere det i denne tråden, fremfor å poengtere hva som er problemet akkurat nå.

Som skillsmissebarn vil jeg si at du må selv ta ansvar for kontakten med dine barn, ikke basere deg på hva du vet, tror og føler om barnas relasjon til eksen og hva hun sier og ikke sier til dem. Min pappa skygget banen for mamma, fordi vi "uansett var på lag", noe som ikke stemmer, dette var noe han hadde brygget på i sitt eget hode i år etter år med mangelfull kontakt med oss barna, og illusjonen vokste seg dermed veldig stor. Barna kan for eksempel like bedre å være "hjemme" enn hos deg, uten at det betyr at de liker mammaen sin bedre enn de liker deg, det er så mange nyanser. Stå opp for deg selv og barna dine, og sikre kontakten, å legge seg selv i bagasjerommet på bakgrunn av hva mor gjør og sier, og hva du tror mor mener og gjør, og spesielt hva du tror barna føler og tenker om hva mor tror, tenker og kommuniserer til dem, tjener ingen i lengden.

Anonymous poster hash: a16fe...a7c

Bra innlegg! Jeg skal svare nærmere på denne. Nå skal jeg se en film med min kone og så er det kvelden.

[onyx]

Vel, hvor kom de siste fem % fra?

Det er tiden han bruker på å møte opp på barnas aktiviteter i mors samværsperiode...

[Hverdagspappa]

Vel, hvor kom de siste fem % fra?

Forklarte det litt tidligere i dag. Men jeg kommer tilbake til tråden i morgen kveld, forhåpentligvis.